Nye prognoser: Boligen din blir mindre verd de neste årene

Bare Oslo og Akershus får en realoppgang i boligprisene.

Et rekkehus i Oslo som i dag er verdt rundt ti millioner kroner kan stige over én million kroner i verdi de neste fire årene, ifølge nye prognoser. Men slik blir det neppe alle steder i landet, mener sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse.

– Vi venter ikke at boligprisene skal stikke av gårde de neste årene, sier Benedictow.

Fra årsskiftet frem til utgangen av 2022 ventes det at boligprisene samlet stiger 6,5 prosent nominelt i Norge og 11,1 prosent i Oslo, ifølge de ferske boligprisprognosene som Benedictow legger frem på en boligkonferanse i regi av Norges Eiendomsmeglerforbund og Selvaag Bolig mandag.

– Dette innebærer at vi fortsatt venter en realprisnedgang på et par prosent for landet, sier Benedictow.

Det betyr at han venter at boligprisene i perioden 2019–2022 stiger mindre enn inflasjonen, slik at de ikke vil holde tritt med den øvrige prisstigningen, som han venter vil være på drøye åtte prosent.

Men i motsetning til forrige rapport tror han nå at to regioner vil skille seg ut:

– I Oslo og Akershus får vi en realprisvekst på to-tre prosent, anslår Benedictow.

Tror ikke på kraftig prisvekst

Flere eiendomsaktører har advart om at boligprisene i Oslo snart vil skyte i været igjen som følge av lavere boligbygging

Benedictow tror ikke det blir noen kraftig prisvekst.

– Det blir høyere prisvekst i Oslo mot slutten av prognoseperioden som følge av at vi får en periode med lavere boligbygging og en klar nedgang i antall nye boliger ut i markedet, men vi tror ikke på en ny runde med tosifret årlig boligprisvekst, sier Benedictow.

Akershus skiller seg også ut med brukbar boligprisvekst, og vil få en prisstigning på 10,5 prosent frem til og med 2022, ifølge rapporten.

– Det er en sterk flytting fra Oslo til Akershus. Grunnet nærhet til Oslo og langt lavere priser er dette et alternativ for mange, påpeker Benedictow.

Tredje høyest prisvekst får Stavanger med en økning på 8,6 prosent, ifølge prognosene.

Flere grunner til slapp boligprisvekst

Sjeføkonomen peker på de samme driverne som i forrige rapport som begrunnelse for prognosene om en meget moderat utvikling i boligprisene fremover:

  • Boligprisene må fortsatt sies å være på et høyt nivå flere steder.

  • Mange nye boliger kommer ut i markedet, særlig i 2019.

  • Befolkningsveksten har avtatt betydelig.

  • En forsiktig renteoppgang.

  • Boliglånsforskriften videreføres.

Samfunnsøkonomisk analyse anslår at de gjennomsnittlige boligprisene på landsplan ender med en oppgang på 2,0 prosent i år målt mot gjennomsnittsprisen for 2018, og at de vil stige enda mindre de neste årene frem til og med 2022. Dermed er hans prognoser hårfint mer optimistiske enn siste boligprognoser fra Statistisk sentralbyrå, men mer forsiktige enn de siste anslagene fra Norges Bank.

Benedictow venter at de gjennomsnittlige boligprisene i Oslo i 2019 blir 1,9 prosent høyere enn gjennomsnittprisen for 2018. De neste tre årene venter han en forsiktig økning i prisveksten, men tror likevel ikke prisene skal opp mer enn 3,2 prosent i 2022.

En leilighet som kostet tre millioner kroner ved årsskiftet, vil dermed koste 3,33 millioner kroner ved utgangen av 2022, hvis prognosene slår til.

Boligprisene i Norge hentet seg relativt raskt inn igjen etter perioden med prisfall, og nådde ny pristopp i mai 2018. Siden har det gått litt tregere, og prisene ligger nå 0,3 prosent under pristoppen, ifølge Eiendom Norges landsomfattende bruktboligstatistikk.

Samme statistikk viser at prisene i Oslo fortsatt ligger 4,5 prosent lavere enn ved toppen i februar 2017.

– Vi benytter kvartalstall i vår modell. Når vi sammenligner 1. kvartal 2017 og vårt anslag for 1. kvartal 2019, ligger det an til at den gamle toppen passeres ganske snart, sier Benedictow.

– Veksten i norsk økonomi avtar klart

Allerede fra neste år ventes at veksten i oljeinvesteringene stopper opp, uten at vi får noen ny vekstimpuls fra boliginvesteringene, påpeker sjeføkonomen.

– Det bidrar til at veksten i norsk økonomi avtar klart fra og med neste år. Arbeidsledigheten vil flate ut om lag på dagens nivå. Derfor venter vi også at rentene blir værende på lave nivåer også i årene som kommer.

Han tror styringsrenten er på 1,5 prosent i 2022, og at pengemarkedsrenten flater ut på i underkant av 2 prosent i 2022. Bankenes utlånsrente ender på rundt 3,4 prosent, tror Benedictow.

Fremover venter han ytterligere noe nedgang i boliginvesteringene før de flater ut, men tross alt på relativt høye nivåer.

– I makrobildet ellers skapes det økt usikkerhet gjennom økende proteksjonisme, som blant annet har manifestert seg i handelskonflikten mellom USA og Kina. Det samme gjør gjeldskrisen i Tyrkia, brexit og bobletendenser i kinesisk økonomi, sier Benedictow.

Med lavere vekst hos våre handelspartnere og en noe sterkere krone mener Benedictow man kan vente en moderat vekst i etterspørselen fra Norges handelspartnere fremover.

Kilde: Dagens Næringsliv.

Byggetvister mellom stat og entreprenører kan koste samfunnet 2,2 mrd. i året

Byggetvister mellom stat og entreprenører kan koste samfunnet 2,2 mrd. i året

Tvistenivået i anleggsnæringen er høy, og samlet omtvistet beløp mellom entreprenører og byggherrer utgjør trolig flere milliarder kroner til enhver tid. SØAs beregninger viser at samfunnet påføres en årlig kostnad tilsvarende 2,2 milliarder kroner som følge av slike saker.

Økende etterspørsel etter personer med doktorgrad, men også økende tilbud

Økende etterspørsel etter personer med doktorgrad, men også økende tilbud

Behovet for personer med doktorgrad i næringslivet øker med de stadig mer komplekse oppgavene som skal løses. På kort sikt kan likevel rask vekst i tilbudet av doktorgradsstipendiater overstige behovet. Dette kan resultere i at personer med doktorgrad får arbeidsoppgaver som kunne ha blitt gjort av personer med mindre formell utdanning.

Rentehoppet kommer, men ikke før i høst

Rentehoppet kommer, men ikke før i høst

Renteøkningen kommer først til høsten. Basert på signalene Norges Bank har gitt, virker september sannsynlig. Det har ikke skjedd noe den siste tiden som endrer på det. Realøkonomien går godt, sysselsettingen øker og ledigheten nærmer seg normale nivåer. Oljeprisen har økt klart og bidrar til høyere aktivitet.

Bruker millioner på å hindre fastlege-kollaps

Bruker millioner på å hindre fastlege-kollaps

Vi har sammen med Ipsos gjennomført en nasjonal kartlegging av omfang og innretning av kommuners egenfinansiering av fastlegeordningen. Utfordringer knyttet til opprettelse og videreføring av fastlegetilbudet gjør at kommuner på ulike måter yter bidrag ut over det som er hovedmodellen for finansiering av fastlegene. Syv av ti kommuner anslås å ha denne typen tiltak, og kostnadene estimeres til å være på 378 millioner kroner.

Det å drive butikk kan friste mer en studier

Det å drive butikk kan friste mer en studier

For mange unge arbeidstakere med lite formell kompetanse har varehandelen lenge vært en viktig rekrutteringskanal. Større samfunnsmessige endringer knyttet til blant annet teknologi, urbanisering og demografi påvirker hele næringslivet, også varehandelen. Intern kompetanseutvikling i bedriftene blir da enda viktigere for å sikre varehandelen relevant kompetanse og for arbeidsinkludering.

Salget er fortsatt veldig lavt i Oslo

Salget er fortsatt veldig lavt i Oslo

Nyboligsalget i hovedstaden har ligget og vaket på de samme bunnivåene siden oktober. Salgstallene viser at fallet har stoppet opp, men selv om det er små tegn til bedring er det ikke noen voldsomme bevegelser. Salget er fortsatt veldig lavt i Oslo. Totalt ble det solgt 233 nye boliger i Oslo fra februar til april i år, mens tallet på landsbasis var på 2.787. For landet totalt sett er det en oppgang på 5 prosent fra samme periode i fjor.

Kan tape 400 millioner på å la Color Line flagge ut

Kan tape 400 millioner på å la Color Line flagge ut

Dersom regjeringen lar Color Line flagge ut Kiel-ferjene, kan det påføre samfunnet et verdiskapningstap på 400 millioner kroner. Det er først og fremst verdiskapingstapet som følger av inntektstapet til de norske ansatte som blir oppsagt i Color Line som drar ned den samfunnsøkonomiske nytten. Samtidig vil Color Line kunne øke egen gevinst med en milliard. 

Mulighetsstudie for plassering av nytt storsykehus

Mulighetsstudie for plassering av nytt storsykehus

På oppdrag for Hamar kommune har vi gjennomført en samfunnsanalyse av å lokalisere hovedsykehuset i Sykehuset Innlandet på Hamar sammenlignet med en lokalisering ved Mjøsbrua. Analysen peker blant annet på at togforbindelsene til Oslo er en stor fordel ved lokalisering på Hamar. Jo nærmere man kommer arbeidsmarkedet, jo lettere er det å få tak på fagfolk på midlertidig og langvarig basis. Snittet av pasient- og pårørendereiser vil imidlertid bli noen kilometer lengre ved et sykehus i Hamar, men tar vi med de ansattes pendling så vil det totale CO₂-utslippet bli høyere med sykehus ved Mjøsbrua.