Er sysselsettingen bærekraftig?

Petroleumsvirksomheten, renta og offentlig utgifter står for nær sagt all sysselsettingsvekst siden 2003. Hvor lenge kan vi holde på disse arbeidsplassene?

Siden 2003 har sysselsettingen økt med hele 450.000 personer. En formidabel økning. Antall arbeidsplasser har vokst med 20 prosent. Med oljebremsen har de gode tidene for norsk økonomi snudd. Ledigheten øker. 

Det er viktig å sette i verk tiltak for å begrense nedgangstidene. Hvor mye avhenger imidlertid av hvor robuste de nye arbeidsplassene er. Vil de stå seg gjennom nedgangen? Da blir veksten i arbeidsledighet moderat. Ledigheten kan derimot bli svært høy, dersom alle som har fått jobb mister den like raskt.

De nye arbeidsplassene har kun kommet blant innvandrere. Innvandringen har gjort sysselsettingsveksten mulig, men forteller ikke hvordan arbeidsplassene har blitt skapt. Det gir imidlertid en pekepinn. Det viser blant annet hvilke kvalifikasjoner som har vært etterspurt, og til hvilken pris. 

Innvandringen har hatt en klart dempende effekt på lønnsveksten i typiske lavlønnsyrker i privat sektor. Konsekvensen av dette er tydelig i den første figuren. Denne fordeler sysselsettingsveksten på innvandrere og nordmenn. Tallene eksisterer kun for perioden 2008-2014. Statistikken viser en tredelt utvikling i arbeidsmarkedet:

  1. Utskifting av norsk arbeidskraft med innvandrere i private næringer som industri, bygg, anlegg, transport, varehandel, servering og overnatting.
  2. Sterk vekst i innvandrersysselsettingen uten at denne har erstattet nordmenn i næringer som forretningsmessig-, finansiell- og teknisk tjenesteyting.
  3. Sterk sysselsettingsvekst både blant nordmenn og innvandrere i typiske offentlige næringer.

Lavlønnspresset i deler av privat sektor ser altså ikke ut til å ha skapt økt sysselsetting der, men har sammen med lav produktivitetsvekst hindret sysselsettingsnedgang fra finanskrise og oljebrems. Billige innvandrere har erstattet kostbare nordmenn. 
For norske sysselsatte i disse bransjene, har arbeidsmarkedet vært krevende. Hadde det ikke vært for veksten i offentlig sektor, hadde sysselsettingen av nordmenn totalt sett falt markant gjennom perioden.

Veksten i antall arbeidsplasser kommer fra økt etterspørsel. Antar vi at normal veksttakt i norsk økonomi er 1,5 prosent per år uten økt sysselsetting, ville den vært 20 prosent høyere i 2015 enn i 2003. I virkeligheten har økonomien vokst med det dobbelte – 3 prosent årlig. Den sterke veksten har kommet fra både økt konsum og investeringer i offentlig og privat sektor. Det er særlig husholdningenes konsum og investeringer i petroleum, annen næringsvirksomhet og boliger som har vokst mye. Importveksten har dempet utslaget.

Dette betyr at det er høy aktivitet i petroleumsnæringen, rentenedgangen og veksten i offentlig budsjetter som på hver sitt vis forklarer mye av sysselsettingsveksten vi har opplevd. Betydningen kan vi spørre Samfunnsøkonomisk analyses makroøkonomiske modell NAM om. Den figuren under oppsummerer resultatet. 

figur 2.JPG

Mens økningen i offentlig konsum og investeringer har gitt 87.000 ekstra sysselsatte, kommer 113.000 fra økte petroleumsinvesteringer og hele 180.000 som følge av de lave rentene. Til sammen er dette nesten hele sysselsettingsveksten. Det er «kun» 70.000 arbeidsplasser som gjenstår å forklare.

Dersom vi betrakter oljeinvesteringene som noe myndighetene kunne hatt en viss kontroll over, er det altså i all hovedsak virkemidler norske myndigheter rår over som har skapt sysselsettingsveksten i Norge siden utvidelsen av EU østover i 2004. 
Vi er ikke gjennom oljebremsen ennå. Nye anslag tyder på investeringsfall også neste år. For å hindre rask økning i ledigheten er både penge- og finanspolitikken «tvunget» til å fortsette stimulansene. 

Men rentene er nær et gulv. Og veksten i uttaket fra oljefondet kan ikke fortsette alt for lenge. Fortsetter nedgangen i norsk økonomi, blir også vi etter hvert nødt til å redusere lønnsveksten og på den måten skape ny sysselsettingsvekst gjennom å bedre konkurranseevnen mot andre land. 

Kanskje hadde vi vært bedre stilt i dag om vi holdt litt mer igjen på petroleumsutbyggingen, rentenedgangen og offentlige utgifter gjennom oppgangstidene. Veksten i antall arbeidsplasser ville i så fall vært lavere, men det ville trolig også innvandringen vært.