Integreringens utfordringer

For å lykkes med integreringen av flyktninger og bevare suksessoppskriften i det norske arbeidslivet, må de gis norsk kompetanse. Både myndigheter og partene i arbedislivet bør bidra.

Det er svært viktig å integrere flyktningene som kommer til Norge gjennom arbeid. For flyktningene selv er det trolig mer viktig enn i mange andre land. Det er begrenset med sosiale møteplasser der flyktningene møter nordmenn utenom gjennom det norske arbeidslivet. Mens for eksempel 65 prosent av befolkningen mellom 15 og 64 år er sysselsatte i euroområdet, er 75 prosent sysselsatte i Norge. 

Det er imidlertid en stor utfordring å skaffe flyktningene arbeid. Norge er blant de landene i verden med høyest lønnsnivå og minst lønnsforskjeller. Til sammen betyr dette at lønnsnivået for de med lavest kompetanse er svært høyt. Én konsekvens av dette er at både næringsliv og offentlig sektor har rasjonalisert bort lavkompetansearbeidsplasser i stort monn. Alle som har vært på reise til andre land merker hvor mange flere personer som jobber i serviceyrker enn i Norge. Men også hvor mye mer effektivt den norske servicebransjen er.

Kombinasjonen av få lavkompetansearbeidsplasser og en stor tilstrømming av, først, innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og, dernest, flyktninger fra utenfor EU, kan være mer enn det norske arbeidsmarkedet kan takle. Dette har vært skjult for oss under boomen i oljesektoren. Med oljebremsen vi nå er inne i, sliter vi med å skape nok arbeidsplasser til den store arbeidsstyrken vi har fått.

Blant tidligere flyktninger har 51 prosent fullført videregående opplæring og 23 prosent har høyere utdanning. Omtrent halvparten har utdanningen sin i Norge. I befolkningen totalt har 73 prosent fullført videregående og 31 prosent har høyere utdanning.

For å skape flere lavkompetansearbeidsplasser må vi gi opp ambisjonen om å opprettholde de små lønnsforskjellene og redusere produktivitetsveksten i økonomien. Da forlater vi to av Norges største suksessoppskrifter. Selv om vi har gått i den retningen siden den store innvandringen fra Øst-Europa tok til i 2004, er vi ikke villige til å gå særlig mye lenger. Vi har startet å allmenngjøre de nedre lønnsbestemmelsene i tariffavtaler og lavlønnsprofilene i lønnsoppgjørene er opprettholdt.

Når arbeidsoppgavene til de mange med lav kompetanse i den norske arbeidsstyrken ikke eksisterer, får disse heller ikke jobb. Sysselsettingen i den norske befolkningen har blitt redusert med fire prosentpoeng de siste åtte årene. Det skyldes ikke bare finanskrise og oljebrems, men også for få lavkompetansearbeidsplasser.

I et slikt perspektiv hjelper det lite med arbeidsmarkedstiltak for å få flyktningene i arbeid. LO og NHO har foreslått lønnstilskudd. Sammen med god opplæring i norsk språk og kultur, hjelper dette integreringen. Men det skapes trolig ikke særlig mange varige lavkompetansearbeidsplasser. Da kan konsekvensen blir at andre grupper med lav kompetanse presses ut av arbeidslivet og sysselsettingen faller videre.

Skal vi bevare den norske modellen, må vi opprettholde en høy andel sysselsatte, de små lønnsforskjellene og den høye produktiviteten. Med forventninger om fortsatt høy arbeidsinnvandring fra Øst-Europa og mange nye flyktninger, klarer vi dette kun ved å beholde det strengt tariffregulerte arbeidslivet og samtidig utdanne de som bosetter seg i Norge. Kompetansen i arbeidsstyrken må være tilpasset kompetansebehovet i arbeidslivet. 
I 2015 søkte i overkant av 31 000 personer om asyl i Norge. Om lag en tredjedel av disse var mindreårige barn. Det gir oss flere utfordringer. Blant annet hvordan vi skal klare å gi både de voksne og barna en utdanning som er relevant for det norske arbeidslivet. 

Barna trenger grunnopplæring. De voksne trenger yrkesrettet opplæring. Det koster mye, men bør prioriteres. Barna er utdanningsmyndighetenes ansvar. Men partene i arbeidslivet kan bidra mye for å heve kompetansen til de voksne flyktningene. Kanskje bør det settes av penger i lønnsoppgjørene til dét. Næringslivet kan opprette utdanningplasser i arbeidslivet. Lønnstakerne kan bidra med finansieringen ved å avstå lønnsvekst.