Plan B for papirfabrikken på Skogn

Treforedlingskonsernet var en gang et lokomotiv i norsk økonomi, med en verdi på godt over 20 milliarder kroner. I dag er børsverdien omlag 120 millioner kroner. Det er overhengende risiko for at Norske Skog går konkurs. Konsernets problem er stor gjeld og at de har satset ensidig på produksjon av avis- og magasinpapir. I mai var den rentebærende gjelden på 6,4 milliarder kroner.

Norske Skog eier åtte fabrikker, to av dem i Norge; på Skogn og i Halden. Papirfabrikken på Fiborgtangen på Skogn i Levanger hadde i 2016 et overskudd på 141 millioner kroner. Alle de tre maskinene som produserer avispapir gikk for fullt i fjor. Spørsmålet som ansatte, skogeiere og mange andre stiller seg akkurat nå er hva som blir fremtiden for papirfabrikken på Skogn, hvis Norske Skog går konkurs. 

Hvis Norske Skog går konkurs, står likevel fabrikkene der. Eventuelle nye eiere kan overta fabrikkene uten å slite med gjelden til Norske Skog. Fortsatt drift vil naturligvis være bra for både ansatte og skogeierne som leverer massevirke. Skogeiere kan eksportere tømmer for eksempel Sverige og Tyskland, men det vil utløse høyere transportkostnader som til syvende og sist må betales av skogeierne.

Videre drift vil på en aller annen måte vil kreve omstilling av deler av produksjonen, og omstilling er dyrt. Prosessindustri, treforedling inkludert, er mer kapitalintensiv per arbeidsplass enn noen annen næringsvirksomhet. Dette vil gjøre omstilling for Norske Skogs fabrikker mer kapitalkrevende enn for mer arbeidsintensiv virksomhet.

Det globale forbruket av tre og papir øker. Problemet for Norske Skog er at de lager avispapir av treet. Derfor blir konsernet utfordret av den digitale revolusjonen. Selv om salget av avispapir øker i noen land, for eksempel i India, men det hjelper ikke Norske Skog som har tyngden av sine kunder i Europa der forbruket av avispapir går ned. Derfor kan det hende at fabrikkene bør satse på flere produkter enn avispapir. Det er et vell av bruksmuligheter for tre. Der Norske Skog satset ensidig på avis- og magasinpapir, valgte de svenske og finske aktørene innen treforedling å satse på flere produkter. Selv om ikke andre produsenter var mer forutseende, medførte likevel produktvalget at de ikke har blitt like hardt rammet av den digitale mediarevolusjonen. Alt som plast brukes til i dag, kan erstattes av treprodukter. Spørsmålet er bare hva det vil koste å omstille til nye produkter.