Her er de mest utsatte yrkene

Rutinebasert kontorarbeid spås en dyster fremtid i en fersk analyse. For Maria Sandtorv Møller (26) innebærer stillingen som førstekonsulent på juridisk fakultet ved Universitet i Bergen langt mindre flytting av papir enn før. Siden april 2015 er alle juseksamener blitt gjennomført digitalt. Det betyr at de ansatte ikke lenger må kopiere, pakke, sende, transportere eller på annen måte fysisk behandle eksamensbesvarelsene.

– Det bidrar til å gjøre både arbeidsoppgaver og studiesituasjoner enklere, sier Møller.

– Det lå mye jobb i å behandle eksamensbesvarelsene fysisk, både for oss og for sensorene. Så det at det er heldigitalt nå, er både mer tidseffektivt, sikrere og minsker risikoen for feil, siden mye informasjon går rett inn i de digitale systemene, sier Møllers kollega, rådgiver Kjersti Bakke Sørensen (42).

Møller sier hun har inntrykk av at digitale eksamener også er en fordel for studentene.

– De er vant til å studere og ta notater digitalt, og mange synes derfor det er slitsomt å skrive for hånd i fire-fem timer i strekk på eksamen. Dessuten er det positivt at de slipper å spare på en kopi av eksamen selv. Nå blir alt lagret digitalt, noe som gjør det lettere å finne tilbake til dersom det blir nødvendig, sier hun.

Tar i bruk roboter

Endringen er bare starten på et stort prosjekt ved Universitetet i Bergen.

– Innen jul skal roboter utføre noen av de enkle, rutinepregede oppgavene vi nå har ansatte til å gjøre, forteller Kjell Bernstrøm, universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen.

Han mener at de driver med for mye flytting av papir i dag.

– Bare i administrasjonen har vi mål om å redusere med 60 årsverk innen fire år – gjennom organisatoriske tilpasninger og digitalisering, sier direktøren.

Dyster fremtid for noen yrker

Fernanda Eggen, samfunnsøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, anser det som sannsynlig at mange rutinebaserte arbeidsoppgaver, som i dag gjøres av personer i stillinger der det typisk kreves lite utdannelse, vil bli utkonkurrert av teknologiske løsninger i fremtiden.

– Det vil føre til at noen av dagens oppgaver og yrker blir redusert i omfang, eller til og med forsvinner, sier hun.

Sammen med kollega Rolf Røtnes har hun nylig skrevet en rapport på vegne av Akademikerne, som viser at noen yrker ser ut til å gå en dyster fremtid i møte.

– Vi anser det som sannsynlig at teknologisk utvikling og utnyttelse av nye løsninger vil gjøre at etterspørselen etter særlig kontor- og kundeserviceyrker, som for eksempel resepsjonister, inkassomedarbeidere og kundebehandlere reduseres, sier Eggen.

Det er all grunn til å regne med at den største faren er i yrker preget av rutinebaserte oppgaver, ifølge rapporten.

– Regnskapsførere og lønningsmedarbeidere, finans- og eiendomsmeglere, innkjøpere, sekretærer og logistikkmedarbeidere, er eksempler på utsatte yrker. Dette taler for at økonomiske- og administrative utdannelser ikke lenger sikrer deg en trygg jobbfremtid, sier Eggen og fortsetter:

– Jobbfremtiden er imidlertid mest dyster ut for dem med lavest kompetanse.

«Ting tar tid»

– Det vi vet, er at de enkleste og mest repeterte operasjonene blir tatt først, sier seniorrådgiver Anders Ekeland i Statistisk sentralbyrå.

Han peker på at det er mest å tjene på å fjerne disse samt at disse oppgavene er de enkleste å programmere og få datamaskiner eller roboter til å gjøre.

Ekeland understreker at selv om maskiner overtar noen oppgaver betyr det ikke nødvendigvis at jobben forsvinner. Han advarer mot de dystre, bastante spådommene og minner om at debatten om fremtidens jobbmarked slettes ikke er et nytt fenomen.

– Det har vært snakket om papirløse kontor siden 1970-tallet, men det har fortsatt ikke blitt en realitet, fordi skjermene ennå ikke er så gode som papir. Ting tar tid, sier Ekeland.

Også Samfunnsøkonomisk analyse understreker at utkonkurreringen av rutinebaserte arbeidsoppgaver skjer gradvis.

– Over de siste årene har trenden tiltatt, og vi ser nå merkbare sysselsettingseffekter i noen næringer. Et eksempel er varehandelen, hvor økende innslag av netthandel og teknologiske løsninger som selvbetjente kasser reduserer behovet for arbeidskraft, sier Eggen.

– Selv om vi vet at rutinepregede jobber forsvinner, nyanserer nyere forskning bildet av utviklingen. Så vi forventer ikke at et ras av jobber forsvinner over natten, sier forbundsleder Trine Lise Sundnes i LO-forbundet Handel og Kontor (HK).

Hun mener at partene i arbeidslivet er gode på omstillinger og sier at de, sammen med utdannelsesinstitusjonene, fortsatt må bidra til at arbeidstagerne får relevant utdannelse og kompetanse.

Rutineoppgaver til roboter

Det er oppgaver innen hr, økonomi eller studieadministrasjon som skal robotiseres ved Universitetet i Bergen, forteller universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.

Målet er å starte tre ulike robotiserte arbeidsprosesser før jul, og ytterligere tre nye etter jul. I løpet av fire år skal de fleste transaksjons- og rutinepregede arbeidsoppgavene utføres av robotteknologi, som i realiteten er datamaskiner med bestemt programvare.

I administrasjonen skal reiseregninger automatiseres og i studieadministrasjonen vil kontorbaserte studieveiledere, som i dag svarer på de samme spørsmålene igjen og igjen, bli erstattet av interaktive, digitale løsninger. Veiledere skal få frigjort tid til å drive med mer individuell tilpasset veiledning.

– Robotene kommer aldri til å erstatte mennesker fullt ut, men vi kommer til å se at vi trenger folk til å jobbe høyere opp i verdikjeden vår, sier Bernstrøm.

Hvor mye universitetet vil spare på å bruke slik robotteknologi, kan Bernstrøm si lite om.

– Det er noe vi skal måle fortløpende i testperioden vi når går inn i. Gevinstrealisering er et sentralt punkt i alle prosesser, sier han.