Bruker millioner på å hindre fastlege-kollaps

Kommunene spytter inn 400 millioner kroner for å holde fastlegeordningen i gang i krisekommuner over hele landet, viser KS-rapport. Nå krever kommunenes organisasjon at helseministeren våkner.

Dette er såpass heftig at nå bør alle våkne. Helseminister Bent Høie er en nøkkelperson her. Men det er også regjeringen og Stortinget, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Det er en rapport om finansieringen av fastlegeordningen som viser at kommunene bruker store summer for å opprettholde legedekningen. Rapporten er bestilt av KS og lagd av IPSOS og Samfunnsøkonmisk Institutt. 57 prosent av kommunene har svart. 7 av 10 svarer at de finansierer ordningen utover det de er forpliktet til. Formålet er å beholde og rekruttere fastleger.

KS-rapporten er den tredje i år som bekrefter utfordringene i fastlegeordningen. Den er beskrevet som grunnmuren i helsevesenet og portvokteren inn mot sykehusene.

Helsedirektoratets undersøkelse viste at fastlegene i gjennomsnitt jobber 55 timer i uken og at det ikke er uvanlig med 70-timers arbeidsukers. Arbeidsbelastningen har økt kraftig, blant annet på grunn av oppgaveoverføring fra sykehusene til kommunehelsetjenesten.

I en undersøkelse utført av den nasjonale fastlegeaksjonen «Trønderopprøret» og NTNU viser at bare 15 prosent av legene er sikre på at de er i yrket om fem år.

Dokumentert krise
VG har det siste året dokumentert fastlegekrisen over hele landet. I kartleggingen i fjor høst meldte 198 av 425 kommuner at de hadde problemer med å rekruttere fastleger.

I februar satte helseledelsen i Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø varsellampene på. Sist ute til å melde rekrutteringsproblemer er Harstad. Denne uken meldte Harstad Tidende at 900 harstadværinger står uten fastlege og at tallet kan øke til mange tusen til høsten når flere leger slutter.

– Alle stillinger er per i dag besatt, men flere av legene skal flytte eller blir pensjonister i løpet av høsten og rekruttering er en utfordring, sier kommuneoverlege Frode Risdal til VG.

Selvstendig næringsdrivende
Fastlegeordningen fra 2001 er finansiert i tre deler:

* Legene får 451 kroner i året i basistilskudd pr. pasient de har på sin liste, uavhengig av hvor ofte pasienten bruker legen. Basistilskuddet betaler kommunen etter overføring fra Staten gjennom den såkalte Statsavtalen. 95 prosent av fastlegene er selvstendig næringsdrivende og drifter selv legesenteret. En undersøkelse som fastlegene i Trondheim har gjennomført, viser at basistilskuddet dekker mindre enn 60 prosent av utgiftene til ansattes lønn, kontorleie, laboratorieutstyr og andre driftskostnader.

* Pasientene betaler egenandel.

* folketrygden betaler fastsatte takster for arbeidet legen utfører.

Viktig velferdsgode
For å holde på fastlegene går mange kommuner inn med store beløp for blant annet å dekke driftsutgifter.

– Mange ble overrasket over at kommunene bruker så mye som 400 millioner kroner ekstra på å sørge for at befolkningen har fastlege. Kommunene må ta ansvar for tjenesten uansett kostnad. Ekstrautgiftene er penger kommunene tar fra andre sektorer. Fastlegeordningen er en av de viktigste velferdsgodene vi har. Kollapser den, vil det gå ut over andre sektorer som skole og veibygging, sier Helgesen i KS.– KS har ønsket fakta om ordningen, det er slik vi ønsker å jobbe. Vi hverken skriker eller krisemaksimerer. Stortinget vedtok i høst å evaluere ordningen. Helseministeren har blant annet fått en rapport om legenes tidsbruk. Vi ønsket å få fram fakta om finansieringen av ordningen. Derfor fikk vi lagd denne rapporten. Den viser at ordningen slik den fungerer i dag, ikke er bærekraftig. Det haster å finne en modell som fungerer fordi dette en av de viktigste velferdstjenestene vi yter, sier KS-lederen.

– Til landsstyremøtet i Legeforeningen sa helseminister Bent Høie at han burde ha tatt grep om fastlegesituasjonen i kommunene tidligere, men at det ikke bare er han som har våknet. Hva tenker du om det?

– Når helseministeren sier det, er det håp. Det er det når vi erkjenner at vi har et problem. Legeforeningen har sagt at ordningen ikke fungerer og vi er ganske på linje med dem i denne saken. Det er viktig at samarbeidet mellom KS, Legeforeningen og staten fungerer og at vi finner løsninger.

Høie: – Snur det på hodet
Helseminister Bent Hølie sier til VG at det er flere som sitter med nøkkelen for å gi innbyggerne et godt fastlegetilbud.

– Jeg skal gjøre min del av jobben, og KS og kommunene må gjøre sin del. Vi har nå reetablert trepartssamarbeidet, mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen, der vi diskuterer hvordan vi skal ruste fastlegeordningen for fremtiden, sier Høie.

Han reagerer på KS-lederens beskrivelse av «subsidiering» av fastlegeordningen.

– Den er en del den kommunale helsetjenesten. Det blir derfor å snu det helt på hodet å fremstille kommunens pengebruk på denne tjenesten som subsidiering. Det er positivt at kommunen gjør seg attraktiv både som bokommune og som arbeidsplass for fastleger. En stabil legetjeneste er også lønnsomt for kommunen på lang sikt, og viktig for at innbyggerne skal få et godt tilbud, sier Høie.