Økende etterspørsel etter personer med doktorgrad, men også økende tilbud

Antall doktorgrader har økt med 60 prosent de siste fem årene. Ikke uproblematisk, mener
samfunnsøkonom. Charlotte B. Evensen (27) sjekket om drømmejobben krevde doktorgrad før hun tok steget.

Stadig flere tar doktorgrad. Mellom 2012 og 2017 ble det i overkant av 60 prosent
flere med doktorgrad, ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse. Fersk statistikk fra SSB
viser også at andelen av befolkningen med doktorgrad økte i samme periode fra 0,7
til én prosent.

I utgangspunktet viser flere analyser et økende behov for personer med lang høyere
utdannelse, både med master- og doktorgrad, ifølge Fernanda Winger Eggen,
samfunnsøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.

Samtidig mener hun at det ikke bare uproblematisk at antallet med doktorgrad øker
betraktelig.

– Det en fordel for samfunnet om personer kommer seg raskt ut i arbeid og tilegner
seg relevant kompetanse i jobb, fremfor å bruke flere år enn nødvendig på studier,
sier hun.

Dessuten mener Eggen at den bratte økningen i antallet doktorgrader gir en viss
risiko for at det blir for mange med doktorgrad på kort sikt i forhold til etterspørselen
i samfunnet.

– Det kan resultere i at det tar tid å finne relevant arbeid etter endt utdannelse, eller
at personer med doktorgrad får arbeidsoppgaver som kunne ha blitt gjort av
personer med mindre formell utdannelse, sier Eggen.

Sjekket etterspørselen

Charlotte B. Evensen (27) er snart ferdig med førsteåret på doktorgraden i
næringsøkonomi ved NHH i Bergen. Hun frykter ikke at det vil gå inflasjon i
doktorgrader, ei heller at hun ikke får igjen for sin egen forskerinnsats.

– Det var ingen selvfølge for meg å gå videre på doktorgraden, jeg vurderte lenge å
gå rett fra master og ut i arbeidslivet. Men da jeg først bestemte meg, var det heller
ikke tilfeldig, sier hun.

Før hun underskrev stipendiatkontrakt med NHH, sjekket hun arbeidsmarkedet for å
se hva og hvilke ekstramuligheter en doktorgrad ville gi henne.

– Jeg så fort at de som har stillinger som jeg ser for meg å ha i fremtiden, som for
eksempel analytisk rådgiver mot næringslivet eller myndighetene, ofte har
doktorgrad. Så for å være konkurransedyktig og relevant som fremtidig
arbeidstager, var det smart å fortsette utdannelsen. Dessuten skaffer doktorgraden
meg et godt nettverk, sier hun.

Evensen fordyper seg i konkurranseøkonomi og markedsreguleringer, tema hun
mener er brede og relevante og som gir gode muligheter både innen akademia og
næringslivet.

– De fleste av vennene mine var klare for å bli ferdig med utdannelsen etter
mastergrad og spør meg hvordan jeg orker å gå for doktorgraden. Men nå er jeg
veldig motivert. Jeg mottar jo lønn disse fire årene, så jeg taper ikke så mye på det
økonomisk.

Må være relevant

Samfunnsøkonom Eggen mener at det vil variere mellom ulike virksomheter og
næringer hvorvidt det er nødvendig med kompetanse på doktorgradsnivå for å løse
arbeidsoppgavene.

– Innen for eksempel energi, miljø og klima, fiskeri og havbruk og teknisk og
vitenskapelig tjenesteyting er det et relativt stort og økende behov for personer med
doktorgrad. I næringslivet generelt er det imidlertid relativt lite, men økende,
etterspørsel etter personer med doktorgrad, sier hun og estimerer at om lag 20
prosent av personer med doktorgrad jobber i det private næringslivet.

Eggen mener at en måte å gjøre forskningskompetansen så relevant som mulig for
næringslivet, er å ta såkalt nærings-ph.d. med støtte fra Forskningsrådet. Det er en
ordinær doktorgradsutdannelse som gjennomføres mens kandidaten er ansatt i en
bedrift.

– Denne ordningen øker kompetansenivået i næringslivet, samtidig som
utdannelsessektoren får bedre innsikt i næringslivets kompetansebehov.

Behovet vil øke, ikke falle

Steinar Holden, instituttleder for Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo er ikke
bekymret for at det utdannes for mange økonomer i Norge. Han tror det vil fortsette
å være slik at det kun er et lite mindretall som tar doktorgrad.

– Doktorander kan være relevante også utenfor forskningen. Det er veldig mange
arbeidsoppgaver i arbeidslivet hvor man får bruk for folk med forskningsbakgrunn
og doktorgrad. Men det forutsetter selvsagt at utdannelsen de har fått er relevant.
Våre doktorander får gode og relevante jobber – de aller fleste innen forskning, men
ikke bare der, sier han.

Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er det knapt
arbeidsledighet blant de doktorgradsutdannede.

– Og omfanget av doktorgradsutdannelsen i Norge er ikke spesielt høy i
internasjonal målestokk. For eksempel utdanner Danmark, Finland og Sverige langt
flere doktorander relativt til folketallet enn oss. Så nei, vi utdanner ikke for mange
med doktorgrad i Norge, sier hun.

Nybø synes det er vanskelig å si hvor grensen går for hvor mange doktorgrader vi
trenger her til lands.

– Grensen endrer seg hele tiden. Det vi vet er at satsing på kunnskap og
kompetanse vil bli stadig viktigere for at et høykostland som Norge skal kunne
opprettholde velstand og velferd. Det tilsier at behovet for doktorgradsutdannede
heller vil fortsette å øke enn å falle fremover.

 

Av Christine Gulbrandsen for Dagens Næringsliv