Rentehoppet kommer, men ikke før i høst

Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse holdt i mai døren forsiktig på gløtt for en renteheving allerede i juni. Men nå er døren lukket, og han venter uendret styringsrente på 0,5 prosent fra sentralbanken kommende torsdag.

– Renteøkningen kommer først til høsten. Basert på signalene Norges Bank har gitt, virker september sannsynlig. Det har ikke skjedd noe den siste tiden som endrer på det, sier Benedictow til NTB.

Han venter heller ingen særlig nye signaler i pengepolitisk rapport.

Økonomisk opptur

Norges Bank har lenge hatt en første renteheving i september som sitt mest sannsynlige scenario. Årsaken er først og fremst at norsk økonomi for lengst er ute av oljekrisen.

– Realøkonomien går godt, sysselsettingen øker og ledigheten nærmer seg normale nivåer. Oljeprisen har økt klart og bidrar til høyere aktivitet, sier Benedictow.

– Dessuten har det kommet en rekyl i boligmarkedet siden i vinter. Boligprisene har steget klart, men oppgangen vil trolig dempes utover høsten og særlig i 2019, når mange nye boliger ferdigstilles, forklarer han.

Også økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo peker på flere årsaker til at renten trolig settes opp i høst.

– Norsk økonomi er i en forsiktig konjunkturoppgang, og arbeidsledigheten faller. I det regionale nettverket til Norges Bank melder bedriftene om litt svakere produksjonsvekst enn de gjorde i januar, men de regner med veksten vil tilta fremover, sier han til NTB.

Lav inflasjon

Men selv om høye boligpriser og økt aktivitet i norsk økonomi isolert sett skulle tale for renteøkning, ser Norges Bank minst ett skjær i sjøen, nemlig oppsiktsvekkende svak prisvekst.

– Inflasjonen ligger fortsatt mye lavere enn Norges Bank ventet. Vi har fortsatt tro på at styringsrenten skal settes opp i september, men er i større tvil om det kommer til å skje, sa sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets nylig.

Samtidig peker flere trekk mot at renteoppgangen fra høsten av blir forsiktig.

– Finanspolitikken går fra å være ekspansiv til å bli nøytral. Det stadig dårligere handelsklimaet internasjonalt kan svekke investeringslysten og dempe eksporten. Høy gjeld har dessuten økt husholdningenes sårbarhet og følsomhet for en renteoppgang, sier Benedictow.

Han minner også om at kredittpolitikken, gjennom boliglånsforskriften, i tillegg er tatt mer aktivt i bruk og avlaster pengepolitikken for å hindre overoppheting i boligmarkedet.

Europa og USA

Norge er heller ikke upåvirket av det som skjer utenlands. USAs sentralbank satte opp styringsrenten tre ganger i fjor, og Federal Reserve varslet at det ligger an til ytterligere to renteøkninger før nyttår.

Samtidig holdt Den europeiske sentralbanken renten uendret på 0 prosent sist uke, men varslet at den vil innstille sine støtteoppkjøp av statsobligasjoner ved årsskiftet. Bankens prognose er at det lave rentenivået vil holde seg fram til sommeren 2019.

– Rentene i euroområdet vil ikke øke på lenge og demper således mulighetene for Norges Bank til å sette opp renten uten at kronen styrkes, sier Benedictow.

Ifølge prognosene til Samfunnsøkonomisk analyse vil styringsrenten i Norge øke med til sammen 1 prosentpoeng fra i høst og til og med 2020.