Evaluering av Regional-økonomisk modellering og årsaker til bostedsvalg

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert Regionaløkonomisk modellering og årsaker til bostedsvalg (REGMODELL) som er en satsing i Forskningsrådet, finansiert og initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Satsingen har vært 5-årig, med start i 2012 og avslutning i 2017. Målene med REGMODELL har vært å videreutvikle regional­økonomiske modeller, styrke kunnskapen om årsaker til bostedsvalg, øke kompetansen på bruk av det regionaløkonomiske modellapparatet og analyse av bostedsvalg og å støtte formidling av forsknings­resultater, primært fra norsk regionalforskning, men også internasjonal forskning.

REGMODELL har blitt gjennomført som en strategisk instituttsatsing hvor NIBR og SINTEF har sam­arbeidet. Det har kort sagt bestått i videreutvikling av PANDA-modellen til å håndtere flere regioner, utvikling av den regionale likevektsmodellen REM og strukturering av data om flyttebevegelser og analyser av disse data.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Utredning om avvikling av taxfree ordningen

På oppdrag for Framtiden i våre hender har vi sett på konsekvensene av å fjerne ordningen med avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk. Hele rapporten kan lastes ned ved å klikke her.

Taxfree-ordningen bidrar til at flyreiser utenlands blir billigere enn det prisen på flybilletten tilsier, da man kan spare opptil 350 kroner i avgifter ved å kjøpe full kvote for avgiftsfri innførsel til Norge. Dette øker etterspørsel etter flyreiser og dermed øker utslippene av klimagasser. I tillegg øker det konsumet av alkohol og tobakk og dermed de helsemessige og andre samfunnsøkonomiske kostnadene dette konsumet medfører. Samtidig bidrar inntektene Avinor får fra det avgiftsfrie salget til å finansiere flyplasser som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, og til å opprettholde et tilbud av flyplasser over hele landet.

Det å ta vekk all mulighet til avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk til Norge, gir et inntektstap for Avinor, økt proveny til statskassen på grunn av økt avgiftsbelagt salg innenlands, reduserte utslipp av klimagasser og positive helseeffekter. Det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på disse effektene. Det er blant annet usikkert hva som skjer med salg av andre varer og tjenester på flyplassene, altså hvor mye av det avgiftsfrie salget som blir erstattet med annet salg, hvor mye av dagens innførsel av avgiftsfri alkohol og tobakk som blir erstattet med innenlandsk salg og hvor mye totalt konsum påvirkes.

Basert på tidligere analyser av taxfree-ordningen beregner vi en netto inntekt, det vil si tap i Avinor minus økt proveny, på -0,8 milliarder kroner (i et intervall fra 0,6 til -2,2 milliarder kroner).

Det er imidlertid viktig å være klar over at tapet hos Avinor ligger i intervallet 1,4–2,4 milliarder kroner. Tapet kan erstattes gjennom reduserte avkastningskrav (staten som eier tar ut mindre utbytte), økte overføringer fra staten til Avinor, økning i avgiftene som Avinor pålegger flyselskapene og/eller at Avinor reduserer sine kostnader. Aktuelle tiltak avhenger blant annet av om Avinor fortsatt skal være selvfinansierende.

Økt pris på flyreisen ved at man ikke lenger kan innføre avgiftsfri alkohol og tobakk er konservativt beregnet å gi en reduksjon i klimagassutslippene på omtrent 55 000 tonn. Dette tilsvarer omtrent fire prosent av utslippene fra flyreiser i dag. Hvis Avinor øker andre avgifter for å kompensere for bortfall av taxfree-inntekter vil reduksjonen i klimagassutslipp bli marginalt høyere.

Redusert alkoholforbruk kan gi mellom 50 og 130 færre dødsfall per år. Beregnet med verdien av et statistisk liv tilsvarer dette en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,5–4 milliarder kroner. I tillegg er det flere andre samfunnsmessige positive virkninger av redusert alkohol- og tobakkskonsum som vi ikke har beregnet.

Evaluering av BIA

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et av Forskningsrådets største forskningsprogram med et budsjett på 670 mill. kroner i 2016. BIA har, i sin nåværende form, vært operativ i vel 10 år. 

Forskningsrådet satte ned et internasjonalt ekspertpanel for å evaluere BIA. Ekspertpanelet benyttet ulike kunnskapsgrunnlag i evalueringen, og Samfunnsøkonomisk analyse ble valgt til å levere en virkemiddelanalyse av BIA. 

Virkemiddelanalysen vår har vist at:

  • BIA skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet, gjennom forskningsbasert innovasjon. 
  • Programmet har vokst mer enn Forskningsrådets samlede bevilgninger og nesten halvparten av Forskningsrådets såkalte «Innovasjonsprosjekt i næringslivet»-prosjekter (IPN-prosjekter) går nå gjennom BIA. 
  • Prosessindustri er viktigste mottaker av støtte fra BIA, men IKT og bygg og anlegg er med i økende grad
  • De fleste BIA-virksomheter benytter SkatteFUNN, men ikke alle
  • BIA rekrutterer til deltagelse i Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
  • Det har vært en økende nyrekruttering til forskning gjennom programperioden
  • BIA har lave administrasjonskostnader

Rapporten, som du kan lese her, oppsummerer virkemiddelanalysen. 

Klikk her for å lese NFRs nettsidesak om evalueringen.

Framtidens behov for akademikere

Samfunnsøkonomisk analyse har framskrevet behovet for sysselsatte med lang høyere utdanning fram til 2035. Oppsummert finner vi et økende behov for akademikere, særlig med helsefaglig og ingeniør- og realfaglig kompetanse. Framskrivingsbanene bygger på forutsetningene om rask teknologisk utvikling, en overgang til mer miljøvennlige næringer, fortsatt svakt fallende sysselsettingsandel og lavere innvandring. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Akademikerne. Klikk her for å lese hele rapporten.

De siste tiårene har etterspørselen etter akademikere økt i alle deler av arbeidsmarkedet. I 2000 hadde 5,7 prosent av alle sysselsatte mer enn fire års utdanning fra høyskole eller universitet. I 2015 hadde akademikerandelen vokst til 10,4 prosent. I samme periode vokste antall sysselsatte i Norge med 14 prosent.

Hovedforklaringen på den sterke veksten i antall akademikere er at næringsliv og offentlig sektor må løse stadig mer kompliserte oppgaver. Kravet til så vel dybdekunnskap som systemforståelse øker. I tillegg har Norge komparativt fortrinn i salg av akademisk kompetanse, rett og slett som følge av at det norske lønnssystemet gir relativt lave akademikierlønninger og relativt høye lønninger for personer med lite utdanning.

Norges kompetanseetterspørsel i årene framover vil dels følge av hvilke samfunnsoppgaver som skal løses og dels av andre lands etterspørsel etter norske varer og tjenester. Kompleksiteten i oppgavene som skal løses og global konkurranse bidrar til at det vil stilles sterkere krav til at vi har tilstrekkelig tilgang til relevant kompetanse av høy kvalitet.

I dette prosjektet har vi framskrevet behovet for akademisk arbeidskraft, basert på oppdatert kunnskap om dagens arbeidskraftbehov og SSBs modellapparat for framskriving av framtidig behov, fordelt på ulike utdannings- og yrkesgrupper, se Dapi mfl. (2016) og Cappelen mfl. (2013).

Samfunnsøkonomisk analyse har for egen del endret enkelte av forutsetningene som ligger til grunn for SSBs framskrivninger. Vi har spesielt lagt til grunn en raskere innfasing av ny teknologi i alle deler av det norske arbeidsmarkedet. Dette følger av en antakelse om mindre arbeidsinnvandring i årene som kommer, og at arbeidskraft med lav kompetanse fortsetter å være relativt høyt lønnet. I tillegg forutsettes en raskere overgang til næringsvirksomhet som er forenlig med en mer aktiv klimapolitikk.

Teknologiske løsninger vil føre til at noen av dagens oppgaver og yrker blir redusert i omfang eller til og med forsvinner. Selv om sannsynligheten for å bli utkonkurrert av digitale løsninger varierer mellom yrker, er det all grunn til å regne med størst effekt i yrker preget av rutinebaserte arbeidsoppgaver. I praksis er dette typisk innen yrker som krever lav formell utdanning. Vi forutsetter at andelen sysselsatte med lite formell utdanning vil fortsette å falle.
Alle endringene trekker i retning av at akademikerandelen i arbeidsstyrken vil vokse raskere enn hva som hittil har vært lagt til grunn.

Vi finner en utvikling i retning av økt bruk av akademisk kompetanse i hele næringslivet, samtidig som akademiske utdanninger sprer seg på flere næringer enn tidligere. Eksempelvis øker etterspørselen etter samfunnsvitenskapelig utdanning, mens etterspørselen etter sysselsatte i samfunnsvitenskaplige yrker faller. Dette tilsier at personer med samfunnsvitenskaplig utdanning benyttes i andre yrker.

Næringspolitisk tilsier poengene over at det er en robust strategi og fortsatt stimulere utvikling av kunnskapsintensive næringer, uavhengig av sektor.

Det er lite som tyder på Norge er mer attraktivt for akademisk arbeidskraft enn andre Vest-europeiske land, blant annet som følge av at det norske lønns-systemet med relativt små lønnsforskjeller mellom høyt og lavt utdannet arbeidskraft. Vår vurdering er derfor at framtidig behov for akademisk arbeidskraft er en nasjonal utfordring som må møtes gjennom nasjonale investeringer i høyere utdanningsinstitusjoner.

Arbeidet omtales blant annet i Dagens Næringsliv, klikk her for å lese artikkelen.

Virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

På oppdrag for Senterpartiet har Samfunnsøkonomisk analyse gjennomført en analyse av de prissatte virkningene av lokaliseringsvalg av fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase. I analysen har vi sammenlignet kostnader ved de to alternativene Enebase på Evenes og Delt løsning mellom Evenes og Andøya. I alternativet Enebase på Evenes samlokaliseres fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase på Evenes, mens i alternativ Delt løsning lokaliseres fremskutt kampflybase på Evenes, mens base for overvåkingsfly forblir på Andøya. 

Alternativer medfører ulike investeringskostnader knyttet til eiendomsinvesteringer, bygg og anlegg (EBA), sikringstiltak, støydrevne tiltak, opprydning, fornyelse og gjenanskaffelse og innredning. Vi har beregnet investeringskostnadene for Staten i hvert alternativ. Videre har vi beregnet i hvilken grad alternativene medfører ulike driftskostnader knyttet til drift av EBA, materiell, personell og flyplassdrift. I tillegg har vi beregnet kostnadene av å opprettholde nødvendige fasiliteter på Andøya for å tilrettelegge for videre drift av Andøya Test Center. VI har også beregnet omstillingskostnader knyttet til å nedskalere aktiviteten på Andøya som følge av nedbemanning, flytting og pendling.

Sammenstillingen av de prissatte virkningene viser at alternativ 1 (Enebase på Evenes) gir noe lavere neddiskonterte kostnader. Samlet for hele analyseperioden på 30 år har vi beregnet at de neddiskonterte kostnadene knyttet til Enebase på Evenes (alternativ 1) er 3,4 prosent lavere enn Delt løsning (alternativ 3). Kostnadene er beregnet til henholdsvis til 24 348 millioner kroner i alternativ 1 og 25 206 millioner kroner i alternativ 3. 
Det er knyttet usikkerhet til om det er andre kostnadselementer som er utelatt fra analysen, men som vi ikke har hatt tilstrekkelig faktagrunnlag til å inkludere i hovedanalysen. Disse har vi inkludert i det vi kaller «Alternativ 1b – Enebase Evenes – Mulige tilleggskostnader». De mulige tilleggskostnadene er oppdatering av ammunisjonsområde, kapasitetsutvidelse av drivstoffanlegg, oppgradering av banesystemet, økte offentlige kostnader knyttet til omstillingen og utvidelse av flyoperative arealer på Evenes tilsvarende det som er på Andøya i dag for å kunne ta imot allierte flystyrker. Dersom det stemmer at disse elementene påløper ved en etablering av enebase på Evenes, vil de neddiskonterte kostnadene øke med drøyt 7 milliarder kroner, og vil i så fall snu konklusjonen om at alternativ 1 (Enebase på Evenes) har lavere kostnad enn alternativ 3 (Delt løsning).

Basert på vår gjennomgang av kostnadselementer er det vanskelig å konkludere med at det ene alternativet har lavere kostnader enn det andre. Dette betyr at det må være andre fagmilitære eller regionaløkonomiske argumenter som begrunner lokaliseringen av henholdsvis overvåkingsbase og fremskutt kampflyebase. Vurdering av slike forhold ligger utenfor rammen av dette prosjektet.

Prosjektet omtales blant annet av Andøyposten, VG, Dagbladet og NRK. Klikk her for å lese hele rapporten.
 

Analyse av former, omfang og utvikling av akrim

Analyse av former, omfang og utvikling av akrim

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet omfanget av arbeidslivskriminaliteten i Norge. Fenomenet er sammensatt og omfatter mange ulike former for lovbrudd. I vårt arbeid har vi særlig sett på unndragelser av skatt og avgift, trygdesvindel og brudd på arbeidsmiljøloven. For å beregne omfanget er det nødvendig å bruke spesielle estimeringsmetoder. Overordnet kan metodene deles inn i direkte tilnærminger (når en har tilgang til tall som beskriver kriminaliteten) og indirekte tilnærminger (når en ikke har slike tall). I vårt arbeid har vi fått tilgang til data for avslørte arbeidslivsrelaterte skatte- og avgiftsunndragelser. Dermed hadde vi muligheten til å benytte både direkte og indirekte tilnærminger. Den direkte tilnærmingen ga oss nivået på arbeidslivskriminaliteten i Norge som andel av BNP, mens den indirekte ga oss utviklingen over tid.

Analysen viser at omfanget var økende på begynnelsen av 2000-tallet, men ser ut til å ha stabilisert seg over de siste årene. Vårt hovedanslag for skjult aktivitet knyttet til arbeidslivskriminalitet ligger på om lag 28 milliarder for 2015.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Ringvirkninger av TINEs virksomhet

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I regnskapet beregnes TINEs fotavtrykk i den norske økonomien målt ved sysselsetting, verdiskaping og beregnede skatteinntekter. 

Beregningene er basert på årsregnskapet til TINE for 2016, og med tallgrunnlag om TINEs utbetalinger til bønder ved innkjøp av melk, samt innkjøp fra andre vare- og tjenesteleverandører.

Funnene er sammenstilt i en presentasjon som kan leses ved å klikke her. I tillegg har samfunnsregnskapet blitt brukt som grunnlag for en ny promoteringsvideo. Klikk her for å se denne.

Nøkkeltall for fire næringer på Vestlandet

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har utarbeidet nøkkeltall for fire sentrale næringer på Vestlandet i perioden 2003-2015 på oppdrag for Vestlandsrådet. Maritim, marin, petroleum og fornybar energiproduksjon defineres basert på tidligere nøkkeltallsrapporter og en kvalitativ vurdering av over tusen virksomheter på Vestlandet. Næringene defineres entydig og uten overlapp. 

Rapporten presenterer en rekke nøkkeltall som belyser næringenes omfang, lønnsomhet, vareeksport og bruk av forsknings- og innovasjonsrettede virkemidler. Næringene på Vestlandet sammenlignes med tilsvarende næringer i landet for øvrig. Nøkkeltallene bygges opp fra virksomhetsnivå, og benytter SØAs regnskapsdatabase SAFE og vår egen database over offentlig virkemiddelbruk SSDB.

De fire næringene som studeres er alle relativt sterkt til stede på Vestlandet sammenlignet med i landet for øvrig. Samtidig er det regionale forskjeller. Møre og Romsdal er tydelig spesialisert mot marin næring, selv om de også har mye aktivitet rettet mot maritim sektor. Petroleum er en av de største enkeltnæringene i Rogaland og utgjør fem ganger mer av næringslivet i regionen sammenlignet med i landet for øvrig. Hordaland har betydelig aktivitet innenfor både marin og maritim næring, mens Sogn og Fjordane retter seg mer mot marin og fornybar energiproduksjon.
 

Klikk her for å lese hele rapporten og her for å se tallgrunnlaget på Hordaland fylkeskommune sin hjemmeside.

Kost-nytteanalyse av ulike alternativer for å oppgradere og bygge ut nye tunnelløp

På oppdrag for Nye Veier har vi gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for å oppgradere og bygge ut nye tunnelløp i Kjørholt- og Bambletunnelen.

I prosjektet har vi beregnet netto samfunnsøkonomisk nytte av å gjennomføre utbedring av eksisterende tunneler og utsprengning av nye tunneler samtidig (tiltaket), sammenlignet med at disse arbeidene gjøres uavhengig av hverandre og utbedringen gjennomføres august 2017-juni 2018 og utsprengningen i 2019 (nullalternativet). 

Gjennomføring av samtidig utbedring og utsprengning gir en netto positiv prissatt samfunnsøkonomisk nytte på 54,2 millioner 2017-kroner over analyseperioden sammenlignet med at disse arbeidene gjøres i to operasjoner. Begge de to prissatte virkningene bidrar til positiv samfunnsøkonomisk nytte i tiltaksalternativet. Investeringskostnadene er lavere når oppgradering og utsprengning av nye tunnelløp gjøres samtidig, og trafikantene får økt nytte gjennom at E18 er stengt over en kortere tidsperiode. 

Tiltaket vil i tillegg gi lavere støynivåer og lavere utslipp til luft, i tillegg til at det er færre som blir eksponert for disse virkningene. Videre gir tiltaket færre andre ulemper som en stengning vil medføre, f.eks. mindre utrygghet for syklende og gående. Høyere historisk ulykkesfrekvens langs omkjøringen taler også for at ulykkeskostnadene vil være lavere i tiltaket enn i nullalternativet.

Klikk her for å lese rapporten.
 

Ringvirkninger av drift og investeringer i samferdsel

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Fremskrittspartiets stortingsgruppe beregnet ringvirkningene av drift og investeringer i samferdselsinfrastruktur. I prosjektet kartlegges de statlige overføringene til drift, vedlikehold og investeringer i samferdselsinfrastruktur i perioden 2014 til 2017. Vi ser spesielt på hvor mye økningen i den statlige finansieringen i perioden har bidratt med i form av økt sysselsetting og verdiskaping sammenlignet med budsjettåret 2013.

Det har de siste årene vært en økning i overføringer over Statsbudsjettet til disse formålene. Sysselsettingsvirkningene har økt i takt med økte overføringer til de ulike formålene. I 2013 har vi beregnet de direkte og indirekte ringvirkningene til 13 800 årsverk som er knyttet til drift og 21 100 årsverk som er knyttet til vedlikehold og investeringer. For 2017 har vi beregnet de direkte og indirekte ringvirkningene til 15 400 årsverk som er knyttet til drift, noe som gir en økning på 12 prosent sammenlignet med 2013. Ringvirkningene knyttet til vedlikehold og investeringer er beregnet til 27 300 årsverk i 2017, som gir en økning på 29 prosent sammenlignet med 2013.,

Klikk her for å lese en omtale av rapporten fra DN, og her for å lese hele rapporten.

100 000 klimajobber

En forsert utfasing av petroleumsvirksomheten kan være en effektiv politikk for å redusere norske og globale utslipp av klimagasser. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Broen til framtiden utarbeidet en rapport som viser sysselsettingsmessige konsekvenser av å fase ut petroleumsvirksomheten i et raskere tempo enn dagens politikk legger opp til, enten gjennom å stoppe all leteaktivitet eller gjennom å kun stoppe leting etter hit inntil uoppdagede ressurser. Begge alternativene vil gi redusert sysselsetting i petroleumsvirksomheten, men i forskjellig omfang. De sysselsettingsmessige konsekvensene kan motvirkes gjennom offentlige investeringer. Det finnes også mange analyser som viser at den frigjorte arbeidskraften kan sysselsettes i klimajobber, dvs. jobber som bidrar til å utvikle alternativer til fossile ressurser. En vridning av sysselsettingen i favør klimajobber kan gi ytterligere reduksjoner i utslippene av klimagasser. En forsert utfasing innebærer likevel et inntektstap for Norge ved at vi lar være å hente ut den ekstra-avkastning som petroleumsvirksomheten gir, den såkalte grunnrenten. Dette inntektstapet må imidlertid ses i relasjon til kostnadene av mulige klimaendringer hvis utslippene av klimagasser ikke reduseres tilstrekkelig.

Klikk her for å lese en omtale av rapporten fra Dagbladet, og her for å lese selve rapporten.

Status for kommune-Norge

Samfunnsøkonomisk analyse har sammen med NTNU (SØF), Nivi, Handelshøyskolen BI og Telemarksforsking gjennomført en nullpunktsmåling av kommunereformen på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet har definert indikatorer for kommunereformens fire hovedmål: gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, bærekraftige og økonomisk solide kommuner, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati. Rapporten gir et situasjonsbilde av indikatorene i dag og utviklingen de siste årene. Hensikten med rapporten er å ha et grunnlag for å evaluere effektene av reformen på et senere tidspunkt.

Rapporten er ingen årsaksanalyse, og gir med dette ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om hvordan sammenslåing påvirker kommunenes virksomhet eller samfunnsutvikling. Når forskjeller beskrives etter folketall sier ikke dette noe om hvilke faktorer som bestemmer forskjellene. 

Nullpunktsmålingen består av en hovedrapport, fire delrapporter og en database. I hovedrapporten gjengis data for et utvalg av indikatorer som er valgt for de fire målene med kommunereformen. Delrapportene tar for seg interkommunalt samarbeid, en spørreundersøkelse til folkevalgte, en spørreundersøkelse til rådmenn og en dokumentasjon av dagens kommuneinndeling med vekt på geografiske typeinndelinger.

Databasen kan du finne her og rapporten kan lastes ned her.

Arbeidslivets reelle behov for kompetanse framover

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra LO framskrevet behovet for yrker fram til og med 2030. Det har tidligere vært vanlig å framskrive arbeidskraftbehov basert på utdanning alene. Yrkesbehovet er et bedre mål for arbeidslivets reelle kompetansebehov, og vi har derfor gjennomført våre framskrivinger basert på en kobling av yrkes- og utdannelsesframskrivinger. En slik tilnærming kan kaste et nytt lys over framtidens kompetansebehov sammenliknet med tidligere framskrivinger. Resultatene tyder på et økt fokus på oppgaver som krever høyere kompetansenivåer enn tidligere. Framskrivingene tyder også på at generelle kompetanser som erverves blant annet gjennom universitets- og høgskoleutdanning vil bli stadig mer etterspurt, for eksempel fordi det relative fokuset på kognitive og sosiale kompetanser øker.

Kompetansebehovet vil imidlertid bare delvis kunne møtes gjennom å etterspørre individer med høyere utdannelse. Kompetanser som utvikles gjennom opplæring og arbeidserfaring i de enkelte bransjene vil også være høyt etterspurt i framtiden. Desto mer bransjespesifikk en kompetanse er, desto større vil sannsynligvis behovet for intern opplæring og kompetanseutvikling være.

Framskrivingene tyder således på at framtiden kanskje i større grad vil innebære at kompetanseutviklingen skjer i arbeidslivet, muligens i kombinasjon med læringsinstitusjoner, enn tidligere, selv om behovet for høyere utdannelser også vil være voksende. 

Rapporten kan lastes ned her: R59-2017 Arbeidslivets reelle kompetansebehov

Pengepolitikk med sterkt koordinert lønnsdannelse

Til tross for store forskjeller i den økonomiske utviklingen mellom land, i størrelser som økonomisk vekst, arbeidsledighet og inntektsfordeling, har moderne pengepolitikk vært motivert ut fra universelle, teoretiske betraktninger. De store forskjellene har ikke vært knyttet til ulik utøvelse av pengepolitikken, men snarere til institusjonelle forskjeller i arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen. Norges relative suksess har for eksempel delvis vært forklart med frontfagsmodellen og den sterkt koordinerte lønnsdannelsen.

I denne rapporten diskuteres imidlertid hvordan utøvelsen av pengepolitikken har betydning for mulighetene for en koordinert lønnsdannelse. Den koordinerte lønnsdannelsen er et resultat av et tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, der hver part har ansvarsområder som er viktige for de andre partene. På den måten rår partene over maktmidler som, for å nå egne mål, kan ramme de andre. Benyttes de på en slik måte, vil imidlertid samarbeidet bryte sammen og i «neste trekk» vil dette hindre egen måloppnåelse.

Slik er det også med pengepolitikken. Renta har stor betydning for den enkelte arbeidstakers økonomi og trygghet til arbeidsplasser. Samtidig er rentas effekt på kronekursen av særlig viktighet for lønnsomheten til konkurranseutsatt næringsliv. Brukes renta aktivt for å nå andre målsetninger og skape store negative endringer på disse områdene, kan partene i arbeidslivet oppfatte det som at myndighetene har brutt sin del av forpliktelsene. I neste runde kan det skape spørsmål om hvorfor de da skal videreføre egne forpliktelser.

På den annen side finnes det intet optimalt pengepolitisk regime. Utøvelsen av pengepolitikken krever helhetstenkning. Hva som er optimalt er situasjonsbetinget og man må veie ulike hensyn. Man snakker ofte om at det finnes et trilemma i den økonomiske politikken, der man kun har virkemidler til å nå to av de tre målene om stabilisering av økonomien, stabile valutakurser og frie kapitalbevegelser. Det har vært et fast mønster opp gjennom historien om hvilket av de tre målene man har oppgitt til ulike tider. I dag, etter flere år med store økonomiske problemer i kjølvannet av den globale finanskrisen, framstår for eksempel mer kapitalkontroll som mer attraktivt enn før finanskrisen.

Vi har hatt samtaler med sentrale aktører hos partene i den norske lønnsdannelsen. Disse viser tydelig at de forstår hvilke vanskelige avveininger som Norges Bank står overfor. Tilliten er stor til at Norges Banks rentebeslutninger er gode. Samtidig finnes det unntak som våre intervjuobjekter også framhever. En streng inflasjonsstyring, slik det ble praktisert i 2002 er for eksempel ikke akseptabelt. Når partene i arbeidslivet gjennom frontfagsmodellen skal ha ansvaret for å bringe norsk lønnsvekst (og derigjennom inflasjon) på linje med hos konkurrentlandene, må også partene ha tilstrekkelig tillit til faktisk å bestemme lønnsveksten. Får de ikke den tillitten er det krefter i organisasjonene som da heller ønsker å mer nærsynt jobbe for medlemmenes interesser.

Slike krefter finner støtte i faglitteraturen om hvordan ulike pengepolitiske regimer påvirker lønnsdannelsen. Litteraturen viser at forskjeller i hvordan et land organiserer lønnsdannelsen bør ha betydning for hvordan pengepolitikken gjennomføres. I land som Norge, med høy grad av koordinering- og sentralisering i lønnsdannelsen, kan en streng pengepolitikk ha uheldige økonomiske konsekvenser og føre til høyere arbeidsledighet sammenlignet med et ikke-strengt pengepolitisk regime fordi det fører til en fragmentering av frontfagsmodellen.

Den moderne pengepolitiske teorien framhever imidlertid, uavhengig av institusjonene i arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen, at en streng inflasjonsstyring er egnet for å forankre inflasjonsforventninger og derigjennom å faktisk bidra til både nominell og reell økonomisk stabilitet. Derfor var det før finanskrisen en trend i tiden at inflasjonsstyringen praktiseres strengt. Vi viser derimot at denne teorien har problemer med å finne støtte i empirisk forskning. Når vi samtidig har fått en dyp og alvorlig jobbkrise i store deler av verden etter finanskrisen, har fokus blitt noe mer dreiet i retning av å utøve en viss fleksibilitet i inflasjonsstyringen og heller legge vekt på å få fart i den økonomiske veksten og sysselsettingen. I Norge har det gitt seg utslag i at Norges Bank har gått fra å ville nå inflasjonsmålet innen to år til å ikke nødvendigvis å nå det selv etter 4-5 år.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Resultat- og effektmålingsverktøy for Områdeløft

Samfunnsøkonomisk analyse har de siste tre årene utviklet er resultat- og effektmålingsverktøy, samt gjennomført målinger, for Husbankens program for Områdeløft. Program for Områdeløft har fram til i dag omfattet totalt fjorten områdeløftområder, fordelt på ni i Oslo, tre i Bergen, ett i Trondheim og ett i Drammen. Denne rapporten presenterer et omfattende verktøy for å måle resultater og måloppnåelse langs mange parametere. 

De demografiske variablene for hvert område har i hovedsak hatt samme utvikling de to årene etter den første målingen ble gjennomført i 2014, som før. Samlet sett synes områdeløftområdeområdene å ha en utvikling om lag som Norge samlet, men med svakere befolkningsvekst enn i byene de er en del av.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Mulighetsstudie for en langsiktig plan for samlet infrastruktur

Oslo har vært blant hovedstedene i Europa med sterkest befolkningsvekst de siste ti årene. Dette har gitt et økt behov for boliger, men boligbyggingen har så langt ikke klart å holde tritt med veksten i etterspørselen. Befolkningsvekst og boligbygging krever store investeringer i teknisk og sosial infrastruktur. Slike investeringer krever igjen langsiktig planlegging og finansiering.

Samfunnsøkonomisk analyse har derfor fått i oppdrag av Eiendoms- og byfornyelsesetaten (Oslo kommune) å gjennomføre en mulighetsstudie for en langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling. En viktig del av studien vil være bruk av ulike former for grunneierbidrag som finansieringskilde. Denne rapporten er prosjektets første fase en og belyser internasjonale erfaringer med infrastrukturplaner og grunneierbidrag, juridiske utfordringer og potensiale for kostnadsreduksjon gjennom bedre tverrsektoriell samhandling. Andre fase av prosjektet vil fullføres innen utgangen av 2017.

Klikk her for å lese hele rapporten.
 

Samlet vurdering av innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskrim

Det har blitt rettet stadig større oppmerksomhet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i det norske arbeidsmarkedet. Både tidligere og sittende regjering har utarbeidet handlingsplaner og strategier, og iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette for å hindre at fellesskapet opplever inntektstap, enkeltnæringers omdømme svekkes og at konkurranseforhold for seriøse aktører, både på innkjøps- og tilbydersiden, blir vanskelige og urettferdige.

Mange av tiltakene for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping har enten allerede blitt evaluert, eller er i ferd med å evalueres. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet gjennomgått tidligere gjennomførte evalueringer av ulike tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Vi finner at flere av evalueringene har den svakheten at de ikke vurderer effekter av tiltakene som er innført.Fordi så mange ulike tiltak er implementert og fordi utredning-ene i liten grad påviser effekter, er det ikke mulig å konkludere sikkert om tiltakene gir den ønskede effekten, og hvorvidt en eventuell effekt kan tilskrives et spesifikt tiltak, eller kombinasjonen av tiltak. Det utredningene imidlertid tyder på er at det er nødvendig med en bred vifte av tiltak for å bekjempe en så stor samfunnsutfordring som arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og at innføring av nye tiltak uten tilstrekkelig ressurser til å gjøre dem kjent og håndheve dem ikke kan ventes å lede til ønskede resultater og effekter.

Samlet sett er konklusjonen at det fortsatt er behov for en bred og styrket innsats. Dette følger regjeringen opp blant annet gjennom revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller forskyvning av makt?

I mange vestlige land har arbeidstakernes andel av inntektene falt de siste 40 årene. Årsaken er ifølge Piketty at kapitalavkastningen er høyere enn den økonomiske veksten. Han trekker fram teknologisk utvikling og endret maktbalanse i lønnsforhandlingene som mulige forklaringer.

I denne rapporten utforsker vi disse to hypotesene videre. Ved hjelp av empiriske analyser av lønnsdannelsen i Fastlands-Norge, norsk industri og for et panel av land fra OECD, viser vi at fallende lønnskostnadsandeler ikke ser ut til å kunne tilskrives teknologiske endringer.

Det er derfor nærliggende å peke på maktendringer som forklaring, og bør derfor være gjenstand for videre arbeid.

Rapporten vil bli framlagt av Roger Bjørnstad på Samfunnsøkonomenes valutaseminar 1. februar 2017.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Evaluering av Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFFMIDT) evaluert forskningsfondet for perioden 2010-2016. RFFMIDT er et av syv regionale forskningsfond. Fondsregionen omfatter Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. RFFMIDT skal, som alle regionale forskningsfond, mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling.

Gjennomgangen av prosjektporteføljen for evalueringsperioden viser at det er god geografisk spredning på mottakerne av støtte fra RFFMIDT og at forskningsfondet har oppnådd å mobilisere en rekke nye forskningsaktører til forskning, både bedrifter og kommuner. Evalueringen viser at prosjektene har i stor grad vært avhengig av støtte fra RFFMIDT for å bli realisert (høy addisjonalitet) og at de har medført økt kompetanse, flere innovasjoner og mer forskningssamarbeid.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Empirisk analyse av sammenhenger mellom innsats og resultater av arbeid med lokal samfunnsutvikling

Empirisk analyse av sammenhenger mellom innsats og resultater av arbeid med lokal samfunnsutvikling

Oppgaven har primært bestått i å undersøke om det er mulig å identifisere empiriske sammenhenger mellom bruk av midler til lokale samfunnsutvikling og målene med slik utvikling.

Hovedkonklusjonen er at vi ikke finner statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av 13.50-midler til lokale samfunnsutviklingstiltak og befolkningsutviklingen, og vi finner i liten grad statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av midlene og de resultatene vi forventet. Det er imidlertid statistisk sammenheng mellom resultatindikatorene og effektindikatorene.