Kostnader ved forsinkelser i boligprosjekter i Oslo

På oppdrag for NBBL og Spekter har SØA beregnet kostnadene samfunnet opplever når boligbyggingen i Oslo forsinkes ett år, for eksempel på grunn av lang saksbehandlingstid. To sentrale oppgaver for boligmarkedet er å sørge for at husholdningene har hjem de trives i og å hjelpe arbeidsmarkedet ved å legge til rette for at arbeidskraften er mobil. Disse oppgavene løses best om boligene ligger på et geografisk sted som er tidsmessig tilpasset samfunnets behov og ønsker. Klikk her for å lese hele rapporten.

Kostnader ved forsinkelser

De senere årene har det vært en markant økning i saksbehandlingstiden til reguleringsplaner mange steder i Norge. Økningen har vært størst i de største kommunene. Særlig Oslo skiller seg ut med lang saksbehandlingstid og med en økning fra 1 436 dager i 2016 til 1 908 dager i 2022. Når saksbehandlingstiden øker, fører det til at det blir færre ferdigregulerte boliger og boligreserven med byggeklare tomter reduseres. I hvilken grad lenger saksbehandlingstid påvirker boligbyggingen avhenger imidlertid av størrelsen på boligreserven. Dersom boligreserven i en kommune er stor fra før (mange byggeklare tomter), vil ikke ett år med forsinket saksbehandlingstid nødvendigvis påvirke boligbyggingen. Dersom en kommune derimot har en liten boligreserve i utgangspunktet, vil ett år med forsinket saksbehandlingstid kunne slå direkte ut i lavere boligbygging. Dette er i høy grad tilfelle for Oslo i dag. I tillegg kompliseres bildet av at en endring i saksbehandlingstiden kan være ulik for ulike områder innad i samme by og at boligreserven kan ha ulik størrelse for ulike områder innad i samme by. I vår analyse forenkler vi og ser på byen under ett. Vi bruker Oslo kommune som case ettersom utfordringene i boligmarkedet er størst der. Imidlertid vil resultatene i høy grad være generaliserbare. Dette vil vi drøfte nærmere i rapporten, og kapittel 8 inneholder blant annet en beregninger for Bergen og relevante tall fra Rogaland og Troms. Vi viser der at utbyggers kostnader er betydelige også i Bergen og at produktivitetskostnader kan påløpe i Rogaland og Troms.

Det kan være flere årsaker til at boligbyggingen forsinkes; for eksempel lenger saksbehandlingstid i kommunen eller lav etterspørsel (og sviktende salg). De siste årene har begge disse forholdene slått til samtidig. Salget av nye boliger falt klart i Oslo allerede på våren i 2021, mens det har vært lavt i resten av landet siden forsommeren 2022. Siden gode boliger er en forutsetning for høy livskvalitet, og et velfungerende boligmarked er en forutsetning for et velfungerende arbeidsmarked, setter vi i denne rapporten fokus på hvilke kostnader samfunnet påføres når boligbyggingen i Oslo forsinkes med ett år.

Hovedfunnet vårt er at når boligbyggingen i Oslo forsinkes med ett år midlertidig (boligbyggingen ett år rammes av forsinkelse for deretter å normaliseres, for eksempel ved at saksbehandlingstiden midlertidig blir ett år lenger), innebærer det en estimert kostnad på 1,2 milliarder kroner. Hvis forsinkelsen er permanent (prosessen i alle framtidige år er lengre enn før slik at en økning fra for eksempel tre til fire år innebærer at det deretter blir fire år i alle framtidige år), betyr det at samfunnet påføres kostnader som beløper seg til 23 milliarder kroner. Vi skal i dette sammendraget forklare kort hvordan vi resonnerer og tallfester kostnadene.

Måten beregningene utføres på

Vi starter med den observasjonen at det i Oslo normalt bygges om lag 3 500 boliger årlig. I våre stiliserte beregninger tar vi utgangspunkt i at disse blir ett år forsinket, for eksempel som følge av at saksbehandlingstiden øker med ett år.  Dermed blir boligmassen hvert år framover liggende på et lavere nivå – 3 500 færre boliger (om lag 1 prosent) – sammenliknet med situasjonen uten forsinkelse. Den enkleste måten å se det på, er å forestille seg at det i utgangspunktet finnes planer for 3 500 boliger som straks skal påbegynnes, og som da kan flyttes inn i om to år. En forsinkelse på ett år innebærer at oppstart (og ferdigstilling) utsettes med ett år slik at de da ikke kan flytte inn om to år, men om tre år. Hvis dette er en permanent forsinkelse, vil de boligene som om ett år skulle ha blitt påbegynt, og som da skulle ha vært ferdigstilte om tre år, da først være ferdige om fire år. De som skulle ha blitt påbegynt om to år og ha vært ferdige om fire år, vil med forsinkelsen først være ferdigstilte om fem år og så videre. Dermed vil en permanent forsinkelse endre innflyttingsmulighetene inn i framtiden.

Vi ser både på tilfellet der forsinkelsen er midlertidig (altså at saksbehandlingstiden går tilbake til det som var normalen etter ett år) og permanent. I tillegg vil vi for utbyggere se på ulike scenarioer for når i prosessen forsinkelsen kommer. Vi skal se på tilfellet der forsinkelsen kommer før alle kostnader og på flere tilfeller der forsinkelsen kommer underveis i prosjektet. Vi vil vise at det påvirker utbyggers kostnader.

Ulike typer forsinkelseskostnader

Vi identifiserer fire typer forsinkelseskostnader:

  • Utbyggers kostnader

  • Arbeidsmarkedets reisekostnader

  • Arbeidsmarkedets produktivitetskostnader 

  • Husholdningens kostnader knyttet til ikke å få ta del i et ønsket steds tjenester (stedsattributter)  

Vi gir estimater på alle fire kategoriene, og peker på at kategori b) og c) henger sammen slik at det i visse sammenhenger kan være nyttig å se på dem parallelt. Videre vil kategori c) og d) kunne henge sammen, og vi diskuterer dette i rapporten.

Avgrensninger og metode

Problemstillingen avgrenses slik at vi ikke estimerer i) gevinster knyttet til husholdninger som allerede bor i Oslo når Oslo vokser og ii) kostnader for husholdninger som allerede bor i Oslo når Oslo vokser. De første vil være dem som på fagspråket kalles agglomerasjonsgevinster, og som vi her kan kalle samlokaliseringsgevinster. De siste vil være trengselskostnader, altså slike som kødannelser, parkeringsplassmangler og eksosutslipp.

For å gjøre framstillingen enkel starter vi med et prosjekt på 1 000 boliger. Det er et stort prosjekt, men ikke urealistisk stort. Deretter skalerer vi de estimerte kostnadene opp til et normalt byggeår i Oslo, på 3 500 boliger, og videre til kostnaden dersom forsinkelsen er permanent. Fordelen med denne trinnvise framstillingen, er at lesere enklere kan se hvilke forutsetninger vi gjør. For eksempel vil det være avgjørende for reisekostnader og arbeidsmarkedets kostnader hvor innflytterne flytter fra. Vi starter med et forsiktig anslag der 1 000 boliger lar 800 husholdninger flytte inn fra Oslos nærområder. Tanken er at de resterende 200 kan komme fra andre steder i Norge eller fra utlandet. Det er også mulig at flytting innad i Oslo og inn-og-ut av Oslo i ulik grad påvirker hvor mange pendlerhusholdninger 1 000 boliger gir plass til.

Til slutt i sammendraget presenterer vi resultatene i en tabell, og der ser vi både på tilfellet der forsinkelsen er midlertidig og der den er permanent.

Utbyggers kostnader

Vi lar ordet «utbygger» omfatte tomteeier og bygger. Vi beregner at utbyggers kostnader ved en forsinkelse på ett år i Oslo er på 591 millioner kroner (= 169 000 kr pr bolig). Ved en permanent forsinkelse øker den estimerte kostnaden til 11,8 milliarder kroner. Se tabellen nederst i sammendraget for en oppsummering av hovedresultater. I Kapittel 10 er det detaljerte tabeller med scenariodrøfting for lave og høye kostnader.

Størrelsen på estimatene er et resultat av flere forutsetninger. For eksempel antar vi at inntektene kommer i de siste to årene. Den aller største delen av inntektene kommer det siste året. Noe av kostnadene kommer før det har kommet noen inntekter. Vi lar kostnadene fordele seg relativt jevnt utover i de tre årene vårt eksempelprosjekt varer. Vi bruker en kalkulasjonsrente for et treårig prosjekt på åtte prosent, men vil i et vedlegg også beregne tall basert på en rente på fem prosent. Siden resultatene er følsomme for disse antakelsene, beregner vi kostnader for flere rentenivåer og for flere tidsprofiler. Vi har tatt utgangspunkt i en salgsverdi for boligene som er i tråd med markedet p.t. og lagt til grunn kostnader som er lavere enn inntektene. Ett års forsinkelse øker prosjektomfanget fra tre år til fire år.

Arbeidsmarkedets reisekostnader

Vi estimerer reisekostnadene ved arbeidsreiser (pendling) til å ligge på 82 millioner kroner per år. Ved en permanent forsinkelse er den beregnede kostnaden 1,6 milliarder kroner.

Tallene er gjennomsnittet mellom nedre og øvre grense. Den nedre grensen på 42 millioner ved en midlertidig forsinkelse framkommer når vi bruker verditall for en reisetime slik Transportøkonomisk institutt angir og den øvre grensen på 123 millioner framkommer når vi bruker den verdien som boligmarkedet selv setter på en times reisevei. I metoden gjør vi antakelser om hvor ofte en person reiser per år og vi innhenter tall for pendlehyppighet for ulike områder rundt Oslo.

Vi velger å presentere arbeidsmarkedets reisekostnader som en egen kategori selv om det er mulig å argumentere for at det – sammen med kategorien arbeidsmarkedets produktivitetskostnader – hører inn under en samlekategori som vi kunne ha kalt «arbeidsmarkedskostnader». Dette har to grunner. Den ene grunnen er at kostnader knyttet til pendling både rammer fritid og arbeidstid, og at det ikke er avklart i forskningen hvordan fordelingen mellom fritid og arbeidstid er. Det er lett å forestille seg at pendletid er en del av avtalen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og trolig også en del av planleggingen til arbeidstakere og arbeidsgivere. Dette har blitt aktualisert i spørsmålet om bruk av hjemmekontor.

Den andre grunnen er at det ikke er avklart i forskningen hva som skjer med produktiviteten til dem som tidligere pendlet når de flytter inn til en bolig som er nær det arbeidsstedet de pendlet til. De kan enten beholde jobben og være upåvirket av flyttingen eller de kan ha mulighet til å arbeide mer, annerledes eller bytte jobb. I denne rapporten skal vi se på ytterpunktene, og da er det fordelaktig å ha en egen kategori for reisekostnader og produktivitetskostnader ettersom vi setter de siste lik null i det ene ytterpunktet.

Arbeidsmarkedets produktivitetskostnader

Vi estimerer arbeidsmarkedets produktivitetskostnader ved en midlertidig forsinkelse til 106 millioner kroner. Ved en permanent forsinkelse er den beregnede kostnaden 2,1 milliarder kroner.

Anslaget for en midlertidig utsettelse er gjennomsnittet av en nedre grense på 0 og en øvre grense på 212 millioner kroner. Den nedre grensen framkommer om det ikke er noen produktivitetsgevinster når pendlere flytter mens den øvre grensen framkommer som det høyeste tallet blant de tre metodene vi bruker.

I dette tilfellet lager vi tre anslag. Det første anslaget på 164 millioner kroner stammer fra en egen beregning for Østlandet. Der studerer vi fordelingen av inntekter i hele Østlandsområdet og lager en modell som fanger opp det at inntektene stiger jo nærmere området er sentrum i Oslo. Det andre anslaget på 212 millioner kroner framkommer ved å benytte en studie av Carlsen, Rattsø og Stokke (2016) der de anslår at en typisk lønnsøkning mellom en ikke-storby og Oslo ligger på sju prosent – når det kontrolleres for en rekke forhold. Den studien bygger på teorien om samlokaliseringsgevinster, der arbeidstakere kan hente ut mer av sine evner og kapasitet når de omgis av mange mennesker og store arbeidsmarkedsmuligheter. I begge tallene har vi antatt at en pendlerhusholdning som flytter, faktisk vil ta del i disse samlokaliseringsgevinstene. Imidlertid finnes det et ytterpunkt der de som flytter kun sparer reisekostnader, og dette ytterpunktet synliggjøres med den nedre grense på 0.

For seks andre store byer i Norge, beregner Carlsen et al. (2016) en økning i forhold til småbyer og rurale strøk på fem prosent. Det betyr at tilsvarende effekter kunne ha blitt beregnet for Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg, Drammen og Porsgrunn/Skien. I denne rapporter ser vi på Oslo som en case-studie, men ved riktig skalering, gjelder funnene alle regionale sentra. På slutten av rapporten gir vi eksempler på hvordan vår metode kan anvendes på Stavanger og Tromsø.

Husholdningens kostnader knyttet til ikke å få ta del i et ønsket steds tjenestetilbud (stedsattributter) 

Kostnadene anslås til 375 millioner kroner ved en midlertidig forsinkelse. Ved en permanent forsinkelse er den beregnede kostnaden 7,5 milliarder kroner.

Den største utfordringen ligger i å beregne verdien av stedsattributter, altså verdien som mennesker legger i å bo et bestemt sted. Den verdien inkluderer alt fra økte arbeidsmarkedsmuligheter og utdanningsvalg til økt tjenestetilbud og større bekjentskapskrets. Vi bruker en egen modell til å anslå stedverdier for Oslo. Vi anslår først gevinstene som hentes når vi både ser arbeidsmarkedsmuligheter og tjenestetilbudet til 455 millioner per år. Men siden dette anslaget inkluderer arbeidsmarkedets produktivitet, fjerner vi så den delen som hører til arbeidsmarkedet. Vi sier videre at en utsettelse av en gevinst er en kostnad, og begrunner dette med samfunnsøkonomisk teori. Tanken er enkel: Hvis en husholdning har betalingsvillighet på 10 millioner kroner for en bolig, men må betale 9 millioner kroner, opplever den husholdningen et konsumentoverskudd på 1 million kroner. For den millionen kan de kjøpe andre ting. Hvis dette kjøpet blir forsinket et år, sier vi at det da er en samfunnsøkonomisk kostnad. Den er annerledes enn for eksempel utbyggers kostnader siden store deler av utbyggers kostnad er direkte observerbare renteutgifter. En husholdnings konsumentoverskudd er ikke observerbar, men må estimeres.

Kapitaliseringsfaktor og framtidige kostnader

Når vi beregner hva samfunnets kostnader blir for en utgiftspost som kommer hvert år, benytter vi en kapitaliseringsfaktor på 20. Det tilsvarer en diskonteringsrente på om lag fem prosent. Det betyr at om samfunnet opplever en årlig kostnad på 1,2 milliarder i alle framtidige år, så summerer vi ikke en uendelig sum av 1,2 milliarder. Vi neddiskonterer slik at 1,2 milliarder til neste år verdsettes lavere enn årets kostnad (til 1,2/diskonteringsrenten), 1,2 milliarder om to år verdsettes enda litt lavere (til 1,2/(diskonteringsrenten opphøyd i annen potens)) og så videre. Da finner vi ganske enkelt totalkostnaden ved å multiplisere årlig kostnad med 20.  

Legg merke til at vi her skiller mellom den bedriftsøkonomiske kalkulasjonsrenten for et treårig prosjekt (8 prosent, i forrige avsnitt) og den samfunnsøkonomiske diskonteringsrenten for en kostnad som varer i all framtid (5 prosent).

Vi unngår dobbelttelling av kostnader

Vi ønsker å unngå dobbelttelling av kostnader. Siden stedsattributtsmodellen og arbeidsmarkedsmodellen kan innebære overlappende tall, gjør vi et forsøk på å fordele kostnadene på en slik måte at de ikke telles to ganger. Vi bruker SSBs faktorandelsestimater til å fordele kostnader. Faktorandelsestimater sier hvordan samfunnet fordeler inntekter på produksjonsfaktoren arbeidskraft og kapital. SSB anslår i Nasjonalregnskapet at arbeidskraften får om lag ¾ av inntektene og at kapitalen får om lag ¼. For oss betyr det at hvis det foreligger en produktivitetsgevinst på 1 million, så sier vi at 750 000 tas ut i lønn og 250 000 tas ut i profitt hos kapitaleierne. Når vi da i kategori c i tabellen under estimerer produktivitetsendringer må vi passe på at de ikke også gjenfinnes i kategori d som beskriver husholdningenes gevinster ved å flytte. I det siste kan det nemlig ligge en forventning om økt lønn. Når Kari vurderer å flytte fra Larvik til Oslo, og skal by på en bolig, vil budet på boligen reflektere det at hun tror hun kan øke sin Larvikslønn på 650 000 til en Oslo-lønn på 720 000. Det vil den metoden vi bruker i kategori d fange opp som en verdsetting av stedsattributter. Da må den enten telles i kategori c eller i kategori d. Den må telles kun en gang. Vi plasserer den i kategori c ved å fjerne den fra den beregning vi gjør for kategori d. I hovedkapitlene for hver kostnadskategori og til det siste kapitlet beskriver vi i detalj hvordan vi sikrer oss mot dobbelttelling.

Estimatintervaller

Vi lager intervaller for kostnader som er usikre. For eksempel vet vi ikke om en pendler fra Hamar beholder eller bytter jobb når hun flytter fra Hamar til Oslo. Om hun beholder sin jobb, er det rimelig i beregningene kun å fokusere på pendlekostnaden. Om hun skifter jobb, er det rimelig også å ta med en antatt økning i lønn. Det foreligger ingen anslag på hvor mange pendlere som bytter jobb når de bytter bosted. Det finnes heller ingen forskning som viser i hvilken grad en pendlerhusholdning med to arbeidstakere kan øke arbeidstimene sine ved for eksempel å gå fra fulltid pluss deltid til begge i fulltid. Vårt løsningsforslag blir da å si at en nedre grense for summen av arbeidsmarkedets reisekostnad og arbeidsmarkedets produktivitetskostnad består kun av det laveste tallet for den første kostnaden (reise). En øvre grense for summen vil bestå at det høyeste tallet for den første kostnaden (reise) pluss det høyeste tallet for den andre kostnaden (produktivitet).

I tabellen nedenfor stiller vi opp gjennomsnittet av den nedre og øvre grensen vi har beregnet for hver kategori, med henholdsvis midlertidig og permanent forsinkelse. Ved en midlertidig forsinkelse summeres kostnadene til om lag 1,2 milliarder kroner. I tilfellet med en permanent forsinkelse summeres kostnadene til omtrent 23 milliarder.

Resten av landet

Selv om vi har valgt Oslo som case, gjelder metodikken for hele landet. I alle regioner finnes den et regionssenter, og til det sentret er det etterspørsel for å komme til. Prisnivået i Tromsø ligger høyt selv om Tromsø ikke er en stor by. Likevel er Tromsø et viktig sentrum i den nordlige regionen, Vi gir eksempler på de fire kategoriene i ulike byer. Vi har beregnet utbyggers kostnad for ett års forsinkelse med Bergens boligproduksjon på 1400 enheter per år, og vi tallfester kostnaden til 165 millioner — når vi bruker samme tidsprofil som i Oslo, men nedjusterer alle inntekter og kostnader til 70 prosent av Oslo (etter boligproduksjonsjusteringen). Vi nevner videre eksempler på pendling Stavanger, og produktivitet i Stavanger og Tromsø og stedsattributter i Tromsø. Hvis vi bruker funnene til Ahlfeldt og Pietrostefani (2019) vil vi forvente at lønningene til noen som flytter fra Haugesund til Stavanger øker med om lag åtte prosent. Fra Harstad til Tromsø blir tallet fire prosent.

Tiltak

Stabil boligforsyning er et fellesgode. Samtidig er det vanskelig for kommunen overskue fellesskapets velferdsgevinster. Det er enklere å forholde seg til foreliggende planskisser. Dette skaper et problem som er kjent i økonomifaget, et prinsipal-agent-problem.  Vi drøfter ulike tiltak for å redusere misforholdet mellom det som er enkelt for en saksbehandler og det som er gunstig for landet. Stikkord er lønn, incentiver og praksis.

Rettferdig grønn omstilling

På oppdrag fra Broen til Framtiden har SØA, i samarbeid med Fafo og THEMA Consulting, analysert en styrt omstilling med stans i leting etter nye petroleumsressurser i 2024 og avvikling av all petroleumsproduksjon i Norge i 2050 vil bety for sysselsetting og kompetanse i petroleumssektoren. Analysen er basert på en kombinasjon av litteraturstudie, statistiske analyser og intervjuer med representanter for berørte fagforbund, virksomheter og myndigheter. Klikk her for å lese hele rapporten.

SSBs ringvirkningsanalyser tilsier at i underkant av 100 000 sysselsatte jobber i petroleumsrettet virksomhet, når vi ser bort fra de som produserer alminnelige forretningsmessige tjenester som renhold, regnskap, catering og lignende. Forventninger om betydelig nedgang i petroleumsproduksjonen på norsk sokkel (uavhengig av strengere klimapolitikk), tilsier allerede et omstillingsbehov for sektoren. Omstillingsutfordringene dempes imidlertid av at mange av dagens sysselsatte vil gå av med alderspensjon innen 2050. Våre beregninger tilsier at rundt 27 000 personer må omstille seg til arbeid i andre næringer innen 2050. Samtidig er det et stort potensial for produksjons- og sysselsettingsvekst i grønne næringer, for eksempel havvind, produksjon av batterier og hydrogen og fangst og lagring av karbon.

I et nasjonalt perspektiv vil det sannsynligvis ikke være store sysselsettingsmessige omstillingsutfordringer som følge av letestans og senere avvikling av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Data om de sysselsattes utdanningsbakgrunn og våre intervjuer tilsier videre at mange av de sysselsatte i petroleumssektoren har kompetanse som etterspørres av andre arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor. Utfordringene kan likevel være betydelige i lokalsamfunn som blir mer negativt berørt enn andre, fordi arbeidsmuligheter i nye og grønne næringer ikke er like attraktive eller etableres på samme steder som dagens petroleumsrettede virksomheter og at veksten i nye næringer ikke skjer parallelt med redusert aktivitet i petroleumssektoren.

For at omstillingen skal være rettferdig, vil det være behov for tiltak overfor de som blir berørt. Vi har pekt på fire tiltak i rapporten:

  1. En helhetlig og deltagende prosess for å nå klimamålene på en sosialt rettferdig måte.

  2. Støtte til etter- og videreutdanning for personer som trenger det.

  3. Bistand til å utvikle nye sysselsettingsmuligheter i lokalsamfunn som blir særlig sterkt berørt av omstillingen.

  4. Legge til rette for vekst i et bredt utvalg av nye grønne næringer.

Verdien av kulturlivet for Voss

SØA har gjennomført en analyse av verdien kultur og musikalske hendelser har for et lokalsamfunn. Vi har konkretisert det ved å se på verdien av Vossa Jazz og kulturlivet for Voss. Klikk her for å lese hele rapporten.

Voss herad har et rikt tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter som inkluderer flere store årlige arrangementer. Intervju vi har gjennomført underbygger at Vossa Jazz er viktig for både innhold og omfang av fritidstilbud i Voss herad. Gjennom den omfattende aktiviteten til Vossa Jazz, blir det et større mangfold av aktiviteter som folk i heradet kan delta i.

I rapporten har vi sett på hva som er verdien av Vossa Jazz og kulturlivet fra flere vinkler. Vår samla vurdering er at Vossa Jazz og andre kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet gjør Voss til et bedre sted å bo og leve, sammenlignet med en situasjon uten slike arrangement.

Kunnskapsgrunnlag om leie til eie og deleie

Samfunnsøkonomisk analyse AS har kartlagt de vanligste modellene for leie til eie og deleie. Rapporten gir regneeksempler med utgangspunkt i forskjellige husholdnings sammensetninger og sentraliteter, og ser på økonomiske konsekvenser av leie til eie, deleie og kjøp av samme bolig med startlån. Eksemplene viser oppsummert at startlån er en mer fordelaktig løsning enn de eksisterende modellene for leie til eie og deleie for husholdningene vi ser på.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Norsk økonomi - boligmarkedet nr. 1-2024

Kraftig fall i boliginvesteringene bremser norsk økonomi – boligprisene skyter fart

Klikk her for å lese hele rapporten.

Norsk økonomi – konjunkturnedgang og lavere renter

  • Norsk økonomi er i en klar konjunkturnedgang

  • Inflasjon og høye renter trekker inn kjøpekraft

  • Husholdningenes konsum har falt

  • Boliginvesteringene stuper (ned 32 pst 2022-2024).

  • Klar nedgang også i næringsinvesteringer

  • Oljeinvesteringer (høye oljepriser) og eksport (svak krone) øker, og demper nedturen i Norsk økonomi

  • Svak BNP-vekst i 2024, som i 2023. Arbeidsledigheten øker

  • Renten ned fra høsten.

  • Fra 2025 øker husholdningenes konsum, næringsinvesteringer og etter hvert boliginvesteringer og bidrar til økt vekst i norsk økonomi.

Boligmarkedet fra kaldt til varmt: Boligprisene øker klart

Renteoppgang og høye levekostnader har kjølt ned boligmarkedet etter pandemien. Fremover gir rentenedgang kombinert med høy nominell lønnsvekst, befolkningsvekst og lav boligbygging utsikter til høy boligprisvekst.

I nyboligmarkedet falt salget kraftig gjennom 2022, og er nå rundt 65 prosent lavere enn det høye salget under pandemien på landsbasis. I Oslo har nyboligsalget vært svakt i snart tre år.

Det svake nyboligsalg vil vise seg i form av ferdigstilling av få nye boliger de nærmeste årene. Samtidig er befolkningsveksten høy, blant annet som følge av høy innvandring fra Ukraina. Det bidrar til at boligprisveksten bli høy framover, og særlig i pressområder.

  • Boligprisene har økt klart siden årsskiftet

    • Utsikter til rentenedgang, høy nominell lønnsvekst, høy befolkningsvekst og en kraftig nedgang i boligbyggingen bidrar til høy boligprisvekst gjennom prognoseperioden

  • Prisoppgangen blir særlig sterk i sentrale strøk:

    • Nasjonalt venter vi at boligprisene skal øke med rundt 7 prosent årlig i 2025, 2026 og 2027. Dette gir en samlet prisvekst over prognoseperioden på 25 prosent.

    • Den sterkeste prisveksten venter vi i Oslo, med en prisvekst på 8-10 prosent årlig fra 2025 til 2027, og en samlet prisvekst over prognoseperioden på 33 prosent.

      • Der har nyboligsalget vært særlig svakt (falt mer og vært lavt lengre), slik at ferdigstillingen av nye boliger faller relativt mye fremover. I tillegg har det vært bygget for lite over tid i Oslo.

 

Usikkerhet knyttet til boligmarkedet:

  • Hvor lenge vil det svake nyboligsalget vare? Vi legger til grunn at det tar seg opp i løpet av høsten. Tar det lenger tid vil boligunderskuddet bli større

  • Ukraina: kommer det flere flyktninger enn antatt øker boligbehovet og boligunderskuddet blir større

Kronekursen: Vi forutsetter at den holder seg om lag på dagens nivå. Svekker den seg ytterligere kan det gi høyere inflasjon og kanskje høyere renter enn vi har lagt til grunn. Kan bremse boligprisveksten eller gi prisnedgang på kort sikt og utsette friskmeldingen av nyboligmarkedet og dermed kanskje sterkere prisvekst på lang sikt.

Studiestøttens kjøpekraft

På oppdrag for Akademikerne har vi sammenlignet utviklingen i studiestøtten siden år 2000, med utviklingen i studentenes levekostnader. Klikk her for å lese hele rapporten.

Studiestøtten har til formål å skape likere muligheter til å ta utdanning, uavhengig av bakgrunn, samt tilrettelegge for at studenter kan fokusere mer på studier og mindre på jobb i studietiden. I de senere årene har mange studenter opplevd en dårligere økonomi, og undersøkelser av studentenes levevilkår viser at det er mange studenter som sliter med å få endende til å møtes.

Studiestøtten justeres med utviklingen i KPI, som speiler utgiftene til en gjennomsnittlig nordmann. Studentene har imidlertid en annen sammensetning av sine levekostnader, hvor bl.a. boutgiftene utgjør en vesentlig større andel enn for gjennomsnittet. Boutgiftene har i den aktuelle perioden steget vesentlig mer enn KPI. Gjennom flere eksempler på boendeformer og studiesteder viser vi at kjøpekraften for studentene, målt som andel av utgiftene som dekkes av studiestøtten, har blitt redusert fra 2000 frem til nå. For å beregne utgiftene har vi utgått fra et nøkternt budsjett, som for eksempel ikke inkluderer alkohol og uteliv. Et alternativ til oppjustering med KPI er å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. En studiestøtte lik 1,5G ville gitt en økt dekning av de budsjetterte kostnadene, og dekningen hadde vært omtrent den samme i 2023 som i 2002. For 2 studenter som deler en bolig med 2 rom ville dekningen i 2023 ligget mellom 93 prosent (Oslo og Bærum) og 104 prosent (Bergen og Stavanger). Dette er en vesentlig forskjell fra faktisk dekning i 2023 som var på 72 prosent i Oslo og 80 prosent i Bergen og Stavanger.

Evaluering av samarbeidet mellom arbeidstilsynene i Norge og Litauen

På oppdrag fra arbeidstilsynene i Litauen og Norge har SØA og Fafo evaluert måloppnåelsen i det bilaterale samarbeidet mellom de to arbeidstilsynene i perioden 2019–2024. Evalueringen er basert på dybdeintervjuer med personer som har deltatt i prosjektet. Klikk her for å lese hele rapporten.

Samarbeidet har vært finansiert gjennom EØS-midlene har bestått av flere aktiviteter som vi har kategorisert i fem grupper:

  • Seminarer for å dele kunnskap og beste praksis om trepartssamarbeid og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

  • Utveksling av inspektører for læring og samarbeid

  • Nasjonalt og bilateralt tverretatlig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet

  • Informasjonskampanjen Know Your Rights

  • Administrasjon av samarbeidsprosjektet

Samlet sett finner vi at prosjektet i stor grad har oppnådd målsetningene for hver enkelt aktivitet. Informanter fra begge land beskriver stort læringsutbytte og inspirasjon til hvordan de kan forbedre egne metoder. Samtidig indikerer våre funn at faktiske endringer i metoder og praksis i større grad er implementert i Litauen enn i Norge. Praktisk samarbeid om etterretning og inspeksjoner har gitt resultater, men likevel ble ikke alle ambisjoner for prosjektet oppnådd.

Det viktigste resultatet fra prosjektet har vært etableringen av en pilot for et nytt a-krimsenter i Vilnius, inspirert av modellen for a-krimsentrene i Norge. A-krimsenteret i Vilnius har vært operativt fra februar 2024, og det er behov for å la senteret drive tilstrekkelig lenge, før resultater og effekter kan vurderes.

Vår vurdering er at samarbeidsprosjektet har vist at arbeidstilsynene og andre myndigheter i begge land har nytte av tverretatlig og bilateralt samarbeid. For å skape bredere virkninger er det samtidig viktig at potensialet i og mulighetene for samarbeid forankres bedre i de relevante organisasjonene.

Oppfølging av evalueringen av Know Your Rights

På oppdrag fra Arbeidstilsynet har SØA fulgt opp evalueringen av informasjonskampenjen Know Your Rights, som vi gjennomførte i 2021. Kampanjen har hatt som mål å informere utenlandske arbeidstakere om deres rettigheter og sette dem i stand til å oppfylle sine plikter i det norske arbeidsmarkedet. I oppfølgingsstudien har vi kontaktet de samme respondentene for å kartlegge hvilke virkninger Know Your Rights har hatt. Klikk her for å lese hele rapporten.

Resultatene i oppfølgingsstudien underbygger våre konklusjoner fra evalueringen, om at kampanjen gir relevant og forståelig informasjon til målgruppen, og at den virker å mobilisere arbeidstakere til å agere dersom de oppdager brudd på lover og regler i sitt arbeidsforhold. Det vanligste tiltaket respondentene bruker er å snakke med sin overordnede. For noen blir avvikene utbedret, mens andre sier at de har opplevd både motstand og trusler fra sine arbeidsgivere. Dette funne understreker behovet for bruk av andre tiltak enn informasjonskampanjer, for å motvirke useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

 

Våre data tyder samtidig på at å bytte jobb, enten det er på grunn av kampanjen eller andre årsaker, gir arbeidstakerne bedre arbeidsforhold enn i den gamle jobben. Noen av våre informanter har vært i kontakt med fagforeninger og med Arbeidstilsynet. Informantene virker å ha bedre erfaringer med støtte fra fagforeningene, noe som sannsynligvis henger sammen med Arbeidstilsynets ikke tar en rolle i saker om privatrettslige forhold. Informantene etterspør mer informasjon om hvordan de kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

 

Våre anbefalinger fra oppfølgingsstudien er:

·         En ny seksjon på Know Your Rights-nettsiden om hvordan arbeidstakerne kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

·         Mer informasjon om ulike aktørers roller, særlig om Arbeidstilsynet og fagforeningene.

·         Informasjonskampanjer må understøttes og suppleres av andre tiltak for å bekjempe useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

Samfunnsøkonomisk analyse av å oppgradere og utvikle Notodden lufthavn

Notodden lufthavn ble etablert på 1950-tallet, og hadde frem til 2019 regulære flygninger til Bergen. Det pågår et arbeid for å oppgradere og utvikle Notodden lufthavn, herunder å re-etablere et tilbud med rutefly til Bergen. For å oppfylle myndighetskrav og legge til rette for større fly ble det i 2022 søkt om investeringsmidler fra Samferdselsdepartementet. Denne rapporten er et supplement til søknaden.

Et sentralt spørsmål i analysen har vært å vurdere trafikkgrunnlaget fra Notodden lufthavn. Analysen vår tyder på at reiser fra Notodden lufthavn vil være attraktivt for tjenestereiser fra næringslivet (spesielt for industrien i Kongsberg) og for pendlere (spesielt de som arbeider på sokkelen), og i tillegg mener turistnæringen i regionen at det er aktuelt å etablere charter-trafikk fra utlandet. Vår vurdering er at det i liten grad vil være aktuelt for (nasjonale) fritidsreiser, men dette vil avhenge av blant annet priser på flybilletter. Som utgangspunkt for den samfunnsøkonomiske analysen har vi lagt til grunn fire scenarioer for trafikkgrunnlaget, fra 10 000 til 47 500 tur-retur reiser årlig.

Analysen vår viser at det er sannsynlig at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Hovedgrunnen til dette er at både investerings- og driftskostnadene er relativt lave ettersom det er aktivitet ved Notodden lufthavn også i dag, og mange av de nødvendige funksjonene for flytrafikk er allerede på plass.

Beregningene våre viser videre at reiser via Notodden lufthavn gir en positiv nyttegevinst for befolkningen i nærområdet. Dette gjelder spesielt for personer som skal på tjenestereiser til Bergen, men det er også nyttegevinster for pendlere.

Samfunnsøkonomiske analyser er heftet med betydelig usikkerhet. I vår rapport gjelder dette spesielt størrelsen på trafikkgrunnlaget som blir overført til Notodden lufthavn (og nyskapt trafikk), og hvor stor trafikantnytten blir (per passasjer). Vi gjennomfører sensitivtetsberegninger for å illustrere usikkerheten i beregningene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R03-2024 Samfunnsøkonomisk analyse av å oppgradere og utvikle Notodden lufthavn

Notat: Verdiskaping og innovasjon i norsk reiseliv

Reiseopplevelser er et viktig gode for moderne mennesker. Det er grunn til å regne med at betydningen også vil øke i årene framover, avhengig av konjunkturer og inntektsutvikling.

I dette notatet går vi gjennom data for å beskrive omfang, verdiskaping, lokalisering og innovasjonsaktivitet i norsk reiseliv. Vi ser på reiselivet i Norge samlet og på ulike reiselivsnæringer. Mange reiselivsaktiviteter er knyttet til andre behov enn opplevelser og adspredelser i fritiden, slik som forretningsreiser. Vi kommenterer denne forskjellen når det er naturlig. Vi kommenterer også endringene som fulgte i kjølvannet av pandemiperioden 2020-22, og opphentingen etter de mest omfattende reiserestriksjonene.

Hele notatet kan lastes ned her: Verdiskaping og innovasjon i norsk reiseliv - hva sier offisielle data?

Kunstig intelligens - nytte, muligheter og barrierer

NHO, sammen med Abelia, Nelfo og Finans Norge, har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse til å undersøke nytte, muligheter og barrierer forbundet med kunstig intelligens.

Rapporten omhandler nytten av kunstig intelligens, med særlig vekt på verdiskapingen som kan oppnås dersom virksomheter i offentlig og privat sektor nyttiggjør seg mulighetene. Rapporten drøfter også utfordringer og barrierer som samfunnet må være oppmerksomme på framover, for at virksomheter kan nyttiggjøre seg kunstig intelligens på en trygg og forsvarlig måte.

I rapporten bruker vi forkortelsen AI, som står for Artificial Intelligence. Sentralt i utredningen står en analyse av AIs betydning for produktivitetsvekst og verdiskaping. I beregningene gjør vi en særskilt analyse av betydningen av generativ AI. Det er særlig denne metodikken som har fått mye oppmerksomhet det siste året, spesielt på grunn av høy prestasjon fra store språkmodeller, som eksempelvis ChatGPT.

Datagrunnlaget er en omfattende litteraturstudie, en verdiskapingsanalyse basert på nasjonalregnskapstall, en spørreundersøkelse rettet mot virksomheter (totalt ca.5 300 respondenter), ca. 20 dybdeintervjuer med virksomheter og gjennomgang av sentrale rammebetingelser.

Hovedfunn er:

  • Økt bruk av generativ AI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023-2040 fra ca. 0,6 % til 1,3 %

  • Økt bruk av generativ AI øker verdiskapingen med 2000 mrd. kr. i perioden 2023-2040

  • I tillegg kommer økt verdiskaping på 3600 mrd. kr fra bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig AI (ikke-generativ AI)

  • Ovenstående forutsetter at vi kommer i gang med en gang. Dersom implementering av generativ AI utsettes i fem år, blir verdiskapingen kraftig redusert

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2023 Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer

Klikk her for å se resultatene fra spørreundersøkelsen.

Boligpriseffekter av bygging i Oslo

Rapporten studerer effekten på Oslos boligpriser av å øke Oslos boligbeholdning med tre prosent. Tre ulike metoder benyttes. Den ene metoden gir en prisreduksjon på 10,5 prosent; den andre på 16,1 prosent og den tredje på 9,1 prosent. Det er usikkerhet knyttet til tallene, og de kan ikke tolkes som framkommet av en årsak-virkning-modell. Tallene representerer statistisk samvariasjon.

Klikk her for å lese hele rapporten: R32-2023 Boligpriseffekter av bygging i Oslo

LOs boligindeks

I denne rapporten beregner vi kjøpekraft i boligmarkedet for tre ulike husholdninger: (I) en husholdning med to voksne og to barn, (II) en husholdning med to voksne uten barn og (III) en singelhusholdning. I de to første husholdningene er de to voksne en helsefagarbeider i deltidsstilling (75 prosent) og en tømrer i heltidsstilling. Den siste husholdningen består av en helsefagarbeider, i samme deltidsstilling.

Med kjøpekraft i boligmarkedet mener vi hvor stor andel av omsatte boliger i et bestemt år og/eller område husholdningene har råd til, for et gitt boligbudsjett. Boligbudsjettet bestemmes av hvor mye husholdningen kan låne samt eventuelle oppsparte midler. Vi har i denne rapporten beregnet hva husholdningenes boligbudsjett er hvis hele boligen lånefinansieres (ingen oppspart egenkapital).

I 2023 har paret med to barn råd til 16 prosent av de omsatte boligene i Norge. Til sammenlikning er 62 prosent av de omsatte boligene innenfor boligbudsjettet til paret uten barn. Utgifter forbundet med to barn reduserer dermed kjøpekraften til en firedel av hva den er med samme inntekt, men ingen barn. En enslig helsefagarbeider i deltidsstilling har råd til 8 prosent av omsatte boliger.

Alle husholdningstypene har opplevd fall i kjøpekraften, sammenliknet med 2015 (året boliglånsforskriften ble innført). Reduksjonen er størst for husholdningen med to voksne og to barn. Forbruks- og boutgifter har økt mer enn inntektene, og husholdningene sitter igjen med mindre til å betjene gjeld nå enn hva de gjorde før. På toppen kommer økte renter, som reduserer hvor stor gjeld husholdningene klarer å betjene. Svakere betjeningsevne og høyere boligpriser gir svakere kjøpekraft i boligmarkedet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R34-2023 LOs boligindeks

Evaluering av HMS-kortordningen

Det er krav om at arbeidstakere bærer synlig HMS-kort på jobb i bransjene bygg og anlegg, renhold og bilpleie, hjulskift og hjullagring. HMS-kortet viser hvem arbeidstakeren er, og hvilket foretak vedkommende arbeider for. Kortet bekrefter at foretaket og arbeidstakeren er registrert i nødvendige offentlige registre. SØA og Fafo har på oppdrag for Arbeidstilsynet evaluert ordningen med HMS-kort. Oppdragets formål er å gi ny og oppdatert kunnskap om hvordan HMS-kortordningen virker i praksis, og hvilke barrierer som eventuelt gjør at ordningen ikke virker hensiktsmessig. Rapporten presenterer også tiltak som kan iverksettes for å øke HMS-kortordningens måloppnåelse. Klikk her for å lese hele rapporten.

Basert på innsikt fra registerdata, intervjuer og arbeidsverksted med Arbeidstilsynet, foretak og partene i arbeidslivet, og svar fra spørreundersøkelser til inspektører i Arbeidstilsynet og representanter for foretak som er omfattet av HMS-kortordningene, konkluderer vi med at ordningen i all hovedsak virker etter intensjonen om å bidra til økt registrering og effektivisere tilsynsarbeid. Resultatene indikerer at store foretak etterlever krav til HMS-kort i større grad enn små foretak. Videre finner vi at etterlevelsen av regelverket er høyere og bruddene færre, for bransjene som har hatt HMS-kort lengre. Det er imidlertid viktige bransjemessige forhold som begrenser mulighetene til å sammenligne på tvers av bransjene.

Selv om ordningen fungerer, er det forbedringspotensial, med tanke på innretning, utforming, etterlevelse og bruk av HMS-kortene. Vi har vurdert flere mulige tiltak. Overordnet kan tiltakene deles inn: 1) som bidrar til å øke den eksisterende HMS-kortordningens måloppnåelse, og 2) som i større grad endrer HMS-kortordningen. Vår vurdering er at tiltak som gir bedre mulighet for å identifisere arbeidstakere på en sikker måte og å sikre at det er færre kort i omløp som de mest hensiktsmessige.

Boligvennlighet i norske kommuner 2022

Boligvennlighetskåringen rangerer norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging, og inkluderer 119 kommuner - alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere samt enkelte mindre kommuner hvor boligbyggelag opererer. SØA utarbeider indeksen på oppdrag for NBBL. Klikk her for å lese hele rapporten.

Stavanger er den mest boligvennlige kommunen i 2022 i storkommune-kåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, foran henholdsvis Kristiansand og Sandefjord. Når vi ser på temakåringene, er Drammen også årets tilrettelegger mens Kristiansand er årets boligbygger. Drammen er årets klatrer blant storkommunene, med en forbedring på hele 10 plasser på hovedindeksen fra 2021 til 2022.

I Norges-kåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi Levanger på førsteplass, etterfulgt av Vestre Toten og Ringsaker på henholdsvis andre og tredjeplass. I Norges-kåringen stikker Modum av med tittelen årets tilrettelegger, mens Verdal er årets boligbygger.

Samfunnsøkonomisk vurdering av å samlokalisere utenlandsfergene i Oslo

SØA har på oppdrag for HAV Eiendom foretatt en samfunnsøkonomisk vurdering av samlokalisering av utenlandsfergene i Oslo. Klikk her for å lese hele rapporten.

Per i dag finnes det to utenlandsfergeterminaler i Oslo. Colorline som opererer Kielferga holder til på Hjortnes, og DFDS som opererer ferga til København holder til på Vippetangen. I forbindelse med at leiemålet for Colorline på Hjortnes utløper i 2036 har det oppstått debatt om hvorvidt dagens ordning skal videreføres eller om lokasjonen til fergeterminalene skal endres. Rapporten tar for seg tre alternativer: samlokalisering på Vippetangen, samlokalisering på Hjortnes og samlokalisering på Kongshavn og sammenligner netto nytte fra hvert av disse med nullalternativet som er en videreføring av dagens delte løsning. Analysen viser at en samlokalisering på Vippetangen er forbundet med størst netto samfunnsøkonomisk nytte med en gevinst på over 6 milliarder kroner sammenlignet med dagens løsning. Gevinsten kommer primært fra utbygging av sentralt beliggende boliger på Hjortnes. Utbygging på Hjortnes muliggjøres dersom Color Line sin fergeterminal flyttes og areal på Hjortnes frigjøres til andre formål enn fergeterminal. Boliger sentralt i Oslo representerer en stor samfunnsøkonomisk verdi, i stor grad grunnet knapphet på boliger i Oslo samt en stor etterspørsel i befolkningen etter å bo i Oslo.

I sammenligningen mellom netto nytte ved samlokalisering på Vippetangen og på Kongshavn viser analysen størst netto nytte av samlokalisering på Vippetangen, grunnet en samfunnsøkonomisk kostnad knyttet til klimagassutslipp ved samlokalisering på Kongshavn.

Bygges det nok boliger i Drammen?

Nasjonalt har boligbyggingen over tid trolig korrespondert relativt godt med etterspørselen som følger av befolkningstilveksten. Enkelte steder skiller seg imidlertid ut med lav boligbygging. Oslo er ett slikt sted, Drammen et annet. Disse to byene har over tid hatt den høyeste boligprisveksten blant de større byene i Norge. Kristiansand holdes gjerne frem som et eksempel på en by der boligbyggingen har holdt bedre tritt med befolkningsveksten og der har boligprisveksten vært moderat. I denne rapporten ser vi nærmere på sammenhengen mellom boligbygging, befolkningsvekst og boligpriser, med særlig fokus på Drammen. Vi sammenlikner med andre byer og nasjonalt. Klikk her for å lese hele rapporten.

Etter en periode med høyt nyboligsalg under pandemien, har nyboligsalget nå falt kraftig. Nasjonalt har salget vært lavt siden sommeren 2022. I Oslo og Drammen var det høye salget under pandemien mer kortvarig. Det betyr at vi står foran en periode med lav ferdigstilling av nye boliger, og mer markant i Oslo og Drammen. Samtidig er befolkningsveksten høy. Dette kan til sammen bidra til at boligprisene vil stige mer markert på litt sikt også i Drammen. Rapporten viser at det er akkumulert en betydelig boligmanko i Drammen, som trolig vil øke fremover.

Felteksperiment om omfanget av etnisk diskriminering i leiemarkedet

På oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet har SØA gjennomført et felteksperiment i det norske leiemarkedet for å kartlegge omfanget av etnisk diskriminering. Vi har søkt på annonserte utleieboliger på Finn.no med tre fiktive mannlige profiler, en med arabiskklingende navn som jobber på lager (Mohammed Rashid), en med norskklingende navn som jobber på lager (Håvard Jørgensen) og en med norskklingende navn, som er arbeidsledig (Håvard Jørgensen). Klikk her for å lese hele rapporten.

Vi finner at søkeren med arabiskklingende navn blir diskriminert i det norske leiemarkedet, og vi finner ingen tegn til at det er mindre diskriminering nå enn det var for drøyt ti år siden. Videre finner vi at søkeren med arabiskklingende navn har lik sannsynlighet for å få et positivt svar på sine henvendelser til utleiere, som den arbeidsledige søkeren med norskklingende navn. Vi finner at det er større grad av diskriminering i mer sentrale boligmarkeder, og særlig i Oslo. Betydelig høyere etterspørsel etter utleieboliger enn tilbud, gir utleiere større mulighet til å være selektive i hvem som får tildelt bolig.

På bakgrunn av funnene i analysen kan det tenkes at tiltak for å motvirke press i boligmarkedet, vil kunne motvirke omfanget av diskriminering. Samtidig er det trolig behov for økt bevisstgjøring blant utleiere. Mulige tiltak er også å motivere til mer profesjonalisert formidling og tildeling av utleieboliger gjennom godkjenninger eller merkeordninger.

Resultatanalyse for Forskningsrådet

Forskningsrådet har engasjert SØA og Møreforsking for å innhente, sammenstille og analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Den sentrale datakilden er gjennomføring av årlige spørreundersøkelser til ansvarlige for prosjekter som ble avsluttet for ett og fire år siden. Spørreundersøkelsesdata knyttes til andre datakilder og suppleres med intervju. Klikk her for å lese hele rapporten.

Årets resultatanalyse dekker prosjekter som ble avsluttet i 2018 eller 2022 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2023 Resultatanalyse 2023

Klikk her for tilgang til data fra spørreundersøkelsene.

Dette er den tredje rapporten som SØA og Møreforsking har utarbeidet i samarbeid. De to foregående rapportene er tilgjengelig her:

Sykefravær i omsorgstjenesten

Samfunnsøkonomisk analyse skal sammen med Fafo utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021-2025. Høyt sykefravær og lav heltidsandel er to av de største utfordringene norske kommuner har som arbeidsgiver. Helse- og sosialtjenestene har betydelig høyere sykefraværsprosent enn samtlige andre næringer. Samtidig er helse- og sosialtjenestene av næringene med høyest andel deltidsansatte.

Dette notatet inngår som en del av et statistisk underlagsmateriale til Helsedirektoratets årlige rapport om personell og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester. Notatet inneholder statistikk på sykefravær i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, på tvers av kjennetegn ved lønnstakeren i de nevnte tjenestene, samt utvalgte kjennetegn ved virksomhetene.

Klikk her for å lese hele notatet.