Infrastruktur

Analyse av styrket håndtering av overvann i plan- og bygningsloven

Overvann er avrenning fra nedbør og vann fra snøsmelting på overflaten. Dersom overvannet ikke håndteres på en sikker måte kan det føre til problemer og skader på bygninger og annen infrastruktur, utfordringene er spesielt store i tettbygde strøk. Klimaendringer og fortsatt sentralisering og fortetting tilsier at utfordringene vil øke over tid. Overvannsutvalget foreslår i NOU 2015:16, Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs, en rekke lovendringer for å styrke overvannshåndteringen. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Miljødirektoratet har SØA, Advokatfirmaet Hjort og Rambøll Water gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse og juridisk vurdering av et utvalg av de foreslåtte endringene for styrket overvannshåndtering i plan- og bygningsloven. Analysen vurderer forslag til endringer i plan- og bygningslovens §§ 18-1, 27-6, 28-3, 28-6 og 28-9 og 29-4.

I analysen finner vi at lovforslagene legger opp til at det gjennomføres samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i overvannshåndteringen, men at noen av forslagene er juridisk utfordrende å innføre. Store lokale forskjeller medfører at det må gjøres individuelle vurderinger av hvilke tiltak som er hensiktsmessige i hver enkelt utbygging. Samlet sett fører forslagene til at en større andel av kostnadene for overvannshåndteringen overføres fra kommunen til private aktører. Den juridiske analysen finner imidlertid at noen av forslagene bryter med andre rettslige prinsipper og/eller faller inn under ekspropriasjonsretten. Det betyr at det kan være vanskelig å implementere disse slik de er formulert i NOU 2015:16. Det er derfor behov for å komplettere lovendringene enten med egne forskrifter eller med kompensasjonsordninger.

Klikk her for å lese hele rapporten

Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen

Tvistenivået i anleggsnæringen er høyt, og samlet omtvistet beløp mellom entreprenører og byggherrer utgjør trolig flere milliarder kroner til enhver tid. Samtidig har konfliktnivået vært økende de siste årene. Uenigheter er som regel knyttet til sluttoppgjør på grunn av uforutsette hendelser som har oppstått i løpet av prosjektperioden. Entreprenørenes arbeidsplikt ved omtvistede krav («hoppeplikten»), medfører at tvister gjerne hoper seg opp mot slutten av anleggsperioden. Tvistesaker kan pågå over flere år, og store anleggsentreprenører og offentlige byggherrer har etablert egne juridiske avdelinger for å håndtere sakene.

På oppdrag for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av tvistesaker i den norske anleggsbransjen. Våre bereg-ninger viser at samfunnet påføres en årlig kostnad tilsvarende 2,2 milliarder kroner som følge av slike saker. Beregningene er basert på innspill og tallmateriale fra syv utvalgte anleggsentreprenører. Kostnadene inkluderer kostnader til medgåtte ressurser i arbeidet med tvistesakene hos både entreprenør, byggherre og domstolene, samt kostnader av tapt avkastning på kapital. Utover de tallfestede kostnadene vil tvistesaker i tillegg kunne ha betydning for konkurransen i anleggsnæringen og fremdriften i samferdselsprosjekter.

Det påpekes at det er stor usikkerhet knyttet til anslaget, og at resultatene derfor må brukes med varsomhet. Usikkerheten er først og fremst knyttet til i hvilken grad utvalget av anleggsentreprenører representerer anleggsnæringen på en god måte. De utvalgte entreprenørene er alle medlemmer av og utvalgt av EBA, som først og fremst representerer de største anleggsentreprenørene. Den minste entreprenøren i utvalget har til sammenligning en omsetning som er langt høyere enn gjennomsnittlig omsetning blant anleggsentreprenører. Det er naturlig å legge til grunn at omfanget av tvistesaker er større blant store entreprenører, som gjerne utfører større oppdrag for det offentlige, enn for små anleggsentreprenører. Vi vurderer derfor sannsynligheten for at vårt anslag overvurderer kostnadene som større enn at kostnadene er undervurdert.

Trolig gir utvalget en bedre representasjon av entreprenører som utfører samferdselsprosjekter. Hvis vi kun betrakter tvistesaker i slike prosjekter, og skalerer opp resultatene for offentlige investeringer i samferdselsinfrastruktur, viser våre beregninger en årlig kostnad på 1,4 milliarder kroner.

Klikk her for å lese hele notatet.

Virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

På oppdrag for Senterpartiet har Samfunnsøkonomisk analyse gjennomført en analyse av de prissatte virkningene av lokaliseringsvalg av fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase. I analysen har vi sammenlignet kostnader ved de to alternativene Enebase på Evenes og Delt løsning mellom Evenes og Andøya. I alternativet Enebase på Evenes samlokaliseres fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase på Evenes, mens i alternativ Delt løsning lokaliseres fremskutt kampflybase på Evenes, mens base for overvåkingsfly forblir på Andøya. 

Alternativer medfører ulike investeringskostnader knyttet til eiendomsinvesteringer, bygg og anlegg (EBA), sikringstiltak, støydrevne tiltak, opprydning, fornyelse og gjenanskaffelse og innredning. Vi har beregnet investeringskostnadene for Staten i hvert alternativ. Videre har vi beregnet i hvilken grad alternativene medfører ulike driftskostnader knyttet til drift av EBA, materiell, personell og flyplassdrift. I tillegg har vi beregnet kostnadene av å opprettholde nødvendige fasiliteter på Andøya for å tilrettelegge for videre drift av Andøya Test Center. VI har også beregnet omstillingskostnader knyttet til å nedskalere aktiviteten på Andøya som følge av nedbemanning, flytting og pendling.

Sammenstillingen av de prissatte virkningene viser at alternativ 1 (Enebase på Evenes) gir noe lavere neddiskonterte kostnader. Samlet for hele analyseperioden på 30 år har vi beregnet at de neddiskonterte kostnadene knyttet til Enebase på Evenes (alternativ 1) er 3,4 prosent lavere enn Delt løsning (alternativ 3). Kostnadene er beregnet til henholdsvis til 24 348 millioner kroner i alternativ 1 og 25 206 millioner kroner i alternativ 3. 
Det er knyttet usikkerhet til om det er andre kostnadselementer som er utelatt fra analysen, men som vi ikke har hatt tilstrekkelig faktagrunnlag til å inkludere i hovedanalysen. Disse har vi inkludert i det vi kaller «Alternativ 1b – Enebase Evenes – Mulige tilleggskostnader». De mulige tilleggskostnadene er oppdatering av ammunisjonsområde, kapasitetsutvidelse av drivstoffanlegg, oppgradering av banesystemet, økte offentlige kostnader knyttet til omstillingen og utvidelse av flyoperative arealer på Evenes tilsvarende det som er på Andøya i dag for å kunne ta imot allierte flystyrker. Dersom det stemmer at disse elementene påløper ved en etablering av enebase på Evenes, vil de neddiskonterte kostnadene øke med drøyt 7 milliarder kroner, og vil i så fall snu konklusjonen om at alternativ 1 (Enebase på Evenes) har lavere kostnad enn alternativ 3 (Delt løsning).

Basert på vår gjennomgang av kostnadselementer er det vanskelig å konkludere med at det ene alternativet har lavere kostnader enn det andre. Dette betyr at det må være andre fagmilitære eller regionaløkonomiske argumenter som begrunner lokaliseringen av henholdsvis overvåkingsbase og fremskutt kampflyebase. Vurdering av slike forhold ligger utenfor rammen av dette prosjektet.

Prosjektet omtales blant annet av Andøyposten, VG, Dagbladet og NRK. Klikk her for å lese hele rapporten.
 

Kost-nytteanalyse av ulike alternativer for å oppgradere og bygge ut nye tunnelløp

På oppdrag for Nye Veier har vi gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for å oppgradere og bygge ut nye tunnelløp i Kjørholt- og Bambletunnelen.

I prosjektet har vi beregnet netto samfunnsøkonomisk nytte av å gjennomføre utbedring av eksisterende tunneler og utsprengning av nye tunneler samtidig (tiltaket), sammenlignet med at disse arbeidene gjøres uavhengig av hverandre og utbedringen gjennomføres august 2017-juni 2018 og utsprengningen i 2019 (nullalternativet). 

Gjennomføring av samtidig utbedring og utsprengning gir en netto positiv prissatt samfunnsøkonomisk nytte på 54,2 millioner 2017-kroner over analyseperioden sammenlignet med at disse arbeidene gjøres i to operasjoner. Begge de to prissatte virkningene bidrar til positiv samfunnsøkonomisk nytte i tiltaksalternativet. Investeringskostnadene er lavere når oppgradering og utsprengning av nye tunnelløp gjøres samtidig, og trafikantene får økt nytte gjennom at E18 er stengt over en kortere tidsperiode. 

Tiltaket vil i tillegg gi lavere støynivåer og lavere utslipp til luft, i tillegg til at det er færre som blir eksponert for disse virkningene. Videre gir tiltaket færre andre ulemper som en stengning vil medføre, f.eks. mindre utrygghet for syklende og gående. Høyere historisk ulykkesfrekvens langs omkjøringen taler også for at ulykkeskostnadene vil være lavere i tiltaket enn i nullalternativet.

Klikk her for å lese rapporten.
 

Ringvirkninger av drift og investeringer i samferdsel

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Fremskrittspartiets stortingsgruppe beregnet ringvirkningene av drift og investeringer i samferdselsinfrastruktur. I prosjektet kartlegges de statlige overføringene til drift, vedlikehold og investeringer i samferdselsinfrastruktur i perioden 2014 til 2017. Vi ser spesielt på hvor mye økningen i den statlige finansieringen i perioden har bidratt med i form av økt sysselsetting og verdiskaping sammenlignet med budsjettåret 2013.

Det har de siste årene vært en økning i overføringer over Statsbudsjettet til disse formålene. Sysselsettingsvirkningene har økt i takt med økte overføringer til de ulike formålene. I 2013 har vi beregnet de direkte og indirekte ringvirkningene til 13 800 årsverk som er knyttet til drift og 21 100 årsverk som er knyttet til vedlikehold og investeringer. For 2017 har vi beregnet de direkte og indirekte ringvirkningene til 15 400 årsverk som er knyttet til drift, noe som gir en økning på 12 prosent sammenlignet med 2013. Ringvirkningene knyttet til vedlikehold og investeringer er beregnet til 27 300 årsverk i 2017, som gir en økning på 29 prosent sammenlignet med 2013.,

Klikk her for å lese en omtale av rapporten fra DN, og her for å lese hele rapporten.

Mulighetsstudie for en langsiktig plan for samlet infrastruktur

Oslo har vært blant hovedstedene i Europa med sterkest befolkningsvekst de siste ti årene. Dette har gitt et økt behov for boliger, men boligbyggingen har så langt ikke klart å holde tritt med veksten i etterspørselen. Befolkningsvekst og boligbygging krever store investeringer i teknisk og sosial infrastruktur. Slike investeringer krever igjen langsiktig planlegging og finansiering.

Samfunnsøkonomisk analyse har derfor fått i oppdrag av Eiendoms- og byfornyelsesetaten (Oslo kommune) å gjennomføre en mulighetsstudie for en langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling. En viktig del av studien vil være bruk av ulike former for grunneierbidrag som finansieringskilde. Denne rapporten er prosjektets første fase en og belyser internasjonale erfaringer med infrastrukturplaner og grunneierbidrag, juridiske utfordringer og potensiale for kostnadsreduksjon gjennom bedre tverrsektoriell samhandling. Andre fase av prosjektet vil fullføres innen utgangen av 2017.

Klikk her for å lese hele rapporten.
 

Analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata

Analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foreslått å lovfeste tre tiltak knyttet til rutiner for registrering og utveksling av stedfestingsopplysninger om ledninger i grunnen:

1.    Krav om registrering av ledningsdata
2.    Krav om utveksling av ledningsdata
3.    Opprettelse av et ledningseierregister (LER)

Bakgrunnen for forslaget er store samfunnsøkonomiske kostnader som særlig knytter seg til utfordringer med upresis, mangelfull og upålitelig informasjon om ledningers beliggenhet i grunnen.

Vår vurdering er at nesten alle nyttegevinster av forslaget realiseres gjennom innføring av krav til standardisert innmåling og arkivføring av ledningers beliggenhet i grunnen. Tiltaket vil på lang sikt bedre kvaliteten på den samlede informasjonen om ledningers beliggenhet i grunnen, og derigjennom redusere samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til gravearbeider, graveskader og håndteringen av krise- og beredskapssituasjoner. Vår vurdering er derfor at tiltak 1 vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og vi anbefaler implementering av tiltaket.

Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

Samfunnsøkonomisk analyse har vi avlevert en rapport til Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) om gevinster og kostnader ved ulike oppdelingsalternativ av veikontrakter. Vår vurdering er at det sannsynligvis hadde oppstått samfunnsøkonomiske gevinster dersom E18 Arendal – Tvedestrand hadde blitt utlyst som to totalentrepriser framfor én dersom prosjektets kompleksitet og risiko vurderes sammen med markedsituasjonen.

Størrelse og entrepriseform påvirker kostnader og gevinster knyttet til samferdselsprosjekter. I dette prosjektet har vi analysert ulike kontraktsalternativer for utbyggingen av strekningen E18 Arendal – Tvedestrand.

Større prosjekter øker mulighetene for å utnytte stordriftsfordeler, men store totalentrepriser øker også risikoen for entreprenørene. Etterhvert vil risikoen motvirke kostnads- besparelser som følge av stordriftsfordeler. Dette tilsier at det eksisterer en optimal kontraktstørrelse for å sikre konkurranser hvor norske entreprenører deltar.

Vår vurdering er at det sannsynligvis hadde oppstått samfunnsøkonomiske gevinster dersom E18 Arendal – Tvedestrand hadde blitt utlyst som to totalentrepriser framfor én.

Et mangfold av ulike prosjekter av forskjellig størrelse og entrepriseform vil være hensiktsmessig også i årene som kommer. Størrelsen og entrepriseformen bør være tilpasset prosjektet som skal gjennomføres. Her må prosjektets kompleksitet og risiko vurderes sammen med markedsituasjonen.

Analysen legges fram av Rolf Røtnes på Arendalsuka og kan leses her. Analysen har blant annet blitt omtalt av NRK og Dagens Næringsliv.

To konsekvens​analyser ​av nedleggelse av militærbaser

Regjeringen foreslår å legge ned Forsvarets base på Andøya og opprettholde den på Sortland. Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet kostnadene for Forsvaret ved å legge ned Andøya flystasjon og kystvaktbasen på Sortland. I tillegg har vi beregnet de regionale ringvirkningene som følge av nedleggelsene. Nedleggelsene medfører store konsekvenser for befolkningen og øvrig næringsliv gjennom bortfall av arbeidsplasser. 

Klikk her for å lese vår rapport om Andøya og her for å lese vår rapport om Sortland. Problemstillingen har også vært dekket av media, eksempelvis i Aftenposten.