Samfunnsøkonomisk analyse

Analyse av styrket håndtering av overvann i plan- og bygningsloven

Overvann er avrenning fra nedbør og vann fra snøsmelting på overflaten. Dersom overvannet ikke håndteres på en sikker måte kan det føre til problemer og skader på bygninger og annen infrastruktur, utfordringene er spesielt store i tettbygde strøk. Klimaendringer og fortsatt sentralisering og fortetting tilsier at utfordringene vil øke over tid. Overvannsutvalget foreslår i NOU 2015:16, Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs, en rekke lovendringer for å styrke overvannshåndteringen. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Miljødirektoratet har SØA, Advokatfirmaet Hjort og Rambøll Water gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse og juridisk vurdering av et utvalg av de foreslåtte endringene for styrket overvannshåndtering i plan- og bygningsloven. Analysen vurderer forslag til endringer i plan- og bygningslovens §§ 18-1, 27-6, 28-3, 28-6 og 28-9 og 29-4.

I analysen finner vi at lovforslagene legger opp til at det gjennomføres samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i overvannshåndteringen, men at noen av forslagene er juridisk utfordrende å innføre. Store lokale forskjeller medfører at det må gjøres individuelle vurderinger av hvilke tiltak som er hensiktsmessige i hver enkelt utbygging. Samlet sett fører forslagene til at en større andel av kostnadene for overvannshåndteringen overføres fra kommunen til private aktører. Den juridiske analysen finner imidlertid at noen av forslagene bryter med andre rettslige prinsipper og/eller faller inn under ekspropriasjonsretten. Det betyr at det kan være vanskelig å implementere disse slik de er formulert i NOU 2015:16. Det er derfor behov for å komplettere lovendringene enten med egne forskrifter eller med kompensasjonsordninger.

Klikk her for å lese hele rapporten

Beregning av kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet

På oppdrag for Akan Kompetansesenter har vi gjennomført en kartlegging og beregning av virksomhetenes og samfunnets kostnader ved alkoholrelatert fravær og ineffektivitet. Basert på egnerapportert fravær og ineffektivitet grunnet alkoholkonsum finner vi at dette koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner pr. år. For en enkelt virksomhet kan kostnadene for en ansatt med alkoholproblemer, herunder fravær, en eventuell oppsigelse og negativ påvirkning av arbeidsmiljøet, bli svært høye. Å arbeide forebyggende for å redusere risikoen for at noen utvikler et problematisk bruk og å ha kompetanse og verktøy for å håndtere problemet hvis det oppstår kan spare virksomheten for en del av disse kostnadene, og er i tillegg en måte å ta vare på de ansatte. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved alkoholbruk, som bl.a. omfatter offentlige utgifter til pleie og omsorg, kriminalitet og redusert livskvalitet og for tidlig død både hos misbruker og pårørende, er svært mye høyere enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet.

Rapporten kan lastes ned her: R9-2018 Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet

Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen

Tvistenivået i anleggsnæringen er høyt, og samlet omtvistet beløp mellom entreprenører og byggherrer utgjør trolig flere milliarder kroner til enhver tid. Samtidig har konfliktnivået vært økende de siste årene. Uenigheter er som regel knyttet til sluttoppgjør på grunn av uforutsette hendelser som har oppstått i løpet av prosjektperioden. Entreprenørenes arbeidsplikt ved omtvistede krav («hoppeplikten»), medfører at tvister gjerne hoper seg opp mot slutten av anleggsperioden. Tvistesaker kan pågå over flere år, og store anleggsentreprenører og offentlige byggherrer har etablert egne juridiske avdelinger for å håndtere sakene.

På oppdrag for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av tvistesaker i den norske anleggsbransjen. Våre bereg-ninger viser at samfunnet påføres en årlig kostnad tilsvarende 2,2 milliarder kroner som følge av slike saker. Beregningene er basert på innspill og tallmateriale fra syv utvalgte anleggsentreprenører. Kostnadene inkluderer kostnader til medgåtte ressurser i arbeidet med tvistesakene hos både entreprenør, byggherre og domstolene, samt kostnader av tapt avkastning på kapital. Utover de tallfestede kostnadene vil tvistesaker i tillegg kunne ha betydning for konkurransen i anleggsnæringen og fremdriften i samferdselsprosjekter.

Det påpekes at det er stor usikkerhet knyttet til anslaget, og at resultatene derfor må brukes med varsomhet. Usikkerheten er først og fremst knyttet til i hvilken grad utvalget av anleggsentreprenører representerer anleggsnæringen på en god måte. De utvalgte entreprenørene er alle medlemmer av og utvalgt av EBA, som først og fremst representerer de største anleggsentreprenørene. Den minste entreprenøren i utvalget har til sammenligning en omsetning som er langt høyere enn gjennomsnittlig omsetning blant anleggsentreprenører. Det er naturlig å legge til grunn at omfanget av tvistesaker er større blant store entreprenører, som gjerne utfører større oppdrag for det offentlige, enn for små anleggsentreprenører. Vi vurderer derfor sannsynligheten for at vårt anslag overvurderer kostnadene som større enn at kostnadene er undervurdert.

Trolig gir utvalget en bedre representasjon av entreprenører som utfører samferdselsprosjekter. Hvis vi kun betrakter tvistesaker i slike prosjekter, og skalerer opp resultatene for offentlige investeringer i samferdselsinfrastruktur, viser våre beregninger en årlig kostnad på 1,4 milliarder kroner.

Klikk her for å lese hele notatet.

Virkninger av omregistrering av Kiel-ferger fra NOR til NIS

På oppdrag for Norsk Sjømannsforbund har vi analysert de samfunnsmessige virkningene av å omregistrere Kiel-fergen til Color Line fra norsk ordinært skipsregister (NOR) til norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Dette omfatter en vurdering av rederienes tilpasning, samt utslaget omregistreringen får for de ansatte på skipene og hvordan dette videre virker inn på offentlige inntekter og utgifter. Klikk her for å lese hele rapporten.

I nullalternativet i analysen forutsetter vi en videreføring av dagens situasjon, med gjeldende lover og regler. I endringsalternativet forutsetter vi en omregistrering av Color Lines Kiel-ferger (Color Magic og Color Fantasy) til NIS, mens den resterende flåten forblir registrert i NOR.

Få insentiver til endret organisasjonsstruktur
Sammenlignet med nullalternativet er det ikke ventet at omregistrering til NIS vil ha konsekvenser for den overordnende organisasjonen av konsernet. Registrering i NIS krever at skipene hovedsakelig administreres og driftes fra Norge, som er tilsvarende hvordan Color Line er organisert i dag.

Utskifting av deler av mannskapene
I NIS står rederiene i stor grad fritt til å velge hvor de ønsker å rekruttere arbeidskraft fra, så lenge de oppfyller sikkerhetskravene til stillingene. NIS-loven krever at alle ansattforhold skal dekkes av tariffavtaler, men åpner for at avtaler kan inngås med lokale lønns- og arbeidsvilkår med arbeidstakerorganisasjoner fra den ansattes hjemland. 
Lavere offentlige overføringer
De offentlige budsjettene vil i hovedsak bli påvirket på to måter. På den ene siden vil de offentlige overføringene over refusjonsordningen reduseres, noe som isolert sett vil redusere statens utgifter. På den andre siden vil ansatte som blir arbeidsløse (eller andre som ikke får jobber de Color Line ansatte får) påføre det offentlige utgifter til arbeidsledighetstrygd og andre overføringer. 

Samfunnsøkonomiske virkninger
Vi har beregnet at de prissatte virkningene gir en netto negativ nåverdi på 399 millioner kroner over analyseperioden ved omregistrering til NIS. 

Det er først og fremst verdiskapingstapet som følger av inntektstapet til de norske ansatte som blir oppsagt i Color Line som drar ned den samfunnsøkonomiske nytten. Dette blir moderert noe av at lønnskostnadene til rederiet blir redusert som igjen vil gi enten økt overskudd i rederiet eller økt konsumentoverskudd dersom prisene reduseres. Samtidig vil omregistrering til NIS gi lavere skattefinansieringskostnad knyttet til de offentlige overføringer gjennom nettolønnsordningen.

På den andre siden vil en nedbemanningsprosess berøre samfunnet gjennom at humankapital forvitrer, den enkelte gjennom potensielle fysiske og psykiske helseproblemer, samt pårørende som blir berørt av at et familiemedlem mister jobben. 
Begge de ikke-prissatte virkningene trekker ned den samfunnsøkonomiske lønnsomheten sammenlignet med nullalternativet.
 

Samfunnsanalyse av framtidig sykehus på Hamar

På oppdrag for Hamar kommune har vi gjennomført en samfunnsanalyse av å lokalisere hovedsykehuset i Sykehuset Innlandet på Hamar sammenlignet med en lokalisering ved Mjøsbrua. Klikk her for å lese hele rapporten.

Analysen består av to deler. I analysens første trinn har vi gjennomført en overordnet vurdering av hvordan lokaliseringen av sykehuset kan tenke seg å påvirke bosettingsmønsteret i Innlandet, samt en vurdering av potensiell næringsutvikling som kan skje rundt sykehuset og hvorvidt dette vil være forskjellige i de to alternativene vi vurderer. Tilsvarende har vi vurdert hvordan lokaliseringen kan få konsekvenser for overordnet by- og regionsutvikling. I analysens andre trinn har vi gjennomført beregninger av de samfunnsmessige konsekvensene av å plassere hovedsykehuset i Hamar, og vi har vurdert konsekvensene for befolkningsutvikling, transportarbeid og kompetanse og rekruttering. Alle beregningene er gjennomført for analyseåret 2040.

Beregningene våre viser at en lokalisering av hovedsykehuset i Hamar vil dreie befolkningen i 2040 mot Hamarregionen. Samtidig vil befolkningen i Lillehammerregionen og Gjøvikregionen reduseres tilsvarende. Virkningen av lokaliseringen vil også være svakt positivt for bosettingen i Elverum-, Tynset- og Kongsvingerregionen, og svakt negativt for de andre arbeidsmarkedsmarkedsregionene i Oppland.

Videre viser beregningene våre at det samlede klimagassutslippet knyttet til transportarbeid for ansatte, pasient- og pårørendereiser er lavere ved en lokalisering på Hamar sammenlignet med Mjøsbrua. Isolert sett vil en lokalisering av hovedsykehuset på Hamar gi noe høyere transportarbeid for pasient- og pårørendereiser. Dette henger sammen med at Mjøsbrua er lokalisert noe «nærmere» befolkningen som sogner til sykehuset. Når det gjelder transportarbeidet knyttet til arbeidsreiser, er dette lavere for alternativet med lokalisering av hovedsykehuset på Hamar. Dette følger av at de ansatte i dette alternativet i større grad er bosatt i nærheten av arbeidsplassen sammenlignet med ved en lokalisering ved Mjøsbrua hvor de ansatte er forutsatt bosatt mer spredd i hele Mjøsregionen. Når det gjelder valg av reisemiddel, har vi lagt til grunn lik kollektivandel ved de to alternativene, men vi har lagt til grunn noe høyere bruk av gange og sykkel til jobb ved en lokalisering på Hamar. Dette kan ansees som en konservativ antakelse ettersom kollektivtilbudet i og inn til Hamar trolig er og vil være bedre enn det som er tilfelle ved Mjøsbrua.

Et hovedsykehus med flere tusen ansatte, og relativt høy andel med spesialisert kompetanse, er avhengig av å ha et bredt rekrutteringsgrunnlag i befolkningen som bor i rimelig pendleravstand til sykehuset. I vår analyse finner vi at lokalisering på Hamar, kontra ved Mjøsbrua, har relativt liten effekt på størrelse på rekrutteringsgrunnlaget, når vi antar maksimal pendlertid på 45 minutter. Rekrutteringsgrunnlaget øker imidlertid vesentlig i favør av Hamar dersom maksimal pendlertid økes til 60 minutter.
 

Utredning om avvikling av taxfree ordningen

På oppdrag for Framtiden i våre hender har vi sett på konsekvensene av å fjerne ordningen med avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk. Hele rapporten kan lastes ned ved å klikke her.

Taxfree-ordningen bidrar til at flyreiser utenlands blir billigere enn det prisen på flybilletten tilsier, da man kan spare opptil 350 kroner i avgifter ved å kjøpe full kvote for avgiftsfri innførsel til Norge. Dette øker etterspørsel etter flyreiser og dermed øker utslippene av klimagasser. I tillegg øker det konsumet av alkohol og tobakk og dermed de helsemessige og andre samfunnsøkonomiske kostnadene dette konsumet medfører. Samtidig bidrar inntektene Avinor får fra det avgiftsfrie salget til å finansiere flyplasser som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, og til å opprettholde et tilbud av flyplasser over hele landet.

Det å ta vekk all mulighet til avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk til Norge, gir et inntektstap for Avinor, økt proveny til statskassen på grunn av økt avgiftsbelagt salg innenlands, reduserte utslipp av klimagasser og positive helseeffekter. Det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på disse effektene. Det er blant annet usikkert hva som skjer med salg av andre varer og tjenester på flyplassene, altså hvor mye av det avgiftsfrie salget som blir erstattet med annet salg, hvor mye av dagens innførsel av avgiftsfri alkohol og tobakk som blir erstattet med innenlandsk salg og hvor mye totalt konsum påvirkes.

Basert på tidligere analyser av taxfree-ordningen beregner vi en netto inntekt, det vil si tap i Avinor minus økt proveny, på -0,8 milliarder kroner (i et intervall fra 0,6 til -2,2 milliarder kroner).

Det er imidlertid viktig å være klar over at tapet hos Avinor ligger i intervallet 1,4–2,4 milliarder kroner. Tapet kan erstattes gjennom reduserte avkastningskrav (staten som eier tar ut mindre utbytte), økte overføringer fra staten til Avinor, økning i avgiftene som Avinor pålegger flyselskapene og/eller at Avinor reduserer sine kostnader. Aktuelle tiltak avhenger blant annet av om Avinor fortsatt skal være selvfinansierende.

Økt pris på flyreisen ved at man ikke lenger kan innføre avgiftsfri alkohol og tobakk er konservativt beregnet å gi en reduksjon i klimagassutslippene på omtrent 55 000 tonn. Dette tilsvarer omtrent fire prosent av utslippene fra flyreiser i dag. Hvis Avinor øker andre avgifter for å kompensere for bortfall av taxfree-inntekter vil reduksjonen i klimagassutslipp bli marginalt høyere.

Redusert alkoholforbruk kan gi mellom 50 og 130 færre dødsfall per år. Beregnet med verdien av et statistisk liv tilsvarer dette en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,5–4 milliarder kroner. I tillegg er det flere andre samfunnsmessige positive virkninger av redusert alkohol- og tobakkskonsum som vi ikke har beregnet.

Virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

På oppdrag for Senterpartiet har Samfunnsøkonomisk analyse gjennomført en analyse av de prissatte virkningene av lokaliseringsvalg av fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase. I analysen har vi sammenlignet kostnader ved de to alternativene Enebase på Evenes og Delt løsning mellom Evenes og Andøya. I alternativet Enebase på Evenes samlokaliseres fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase på Evenes, mens i alternativ Delt løsning lokaliseres fremskutt kampflybase på Evenes, mens base for overvåkingsfly forblir på Andøya. 

Alternativer medfører ulike investeringskostnader knyttet til eiendomsinvesteringer, bygg og anlegg (EBA), sikringstiltak, støydrevne tiltak, opprydning, fornyelse og gjenanskaffelse og innredning. Vi har beregnet investeringskostnadene for Staten i hvert alternativ. Videre har vi beregnet i hvilken grad alternativene medfører ulike driftskostnader knyttet til drift av EBA, materiell, personell og flyplassdrift. I tillegg har vi beregnet kostnadene av å opprettholde nødvendige fasiliteter på Andøya for å tilrettelegge for videre drift av Andøya Test Center. VI har også beregnet omstillingskostnader knyttet til å nedskalere aktiviteten på Andøya som følge av nedbemanning, flytting og pendling.

Sammenstillingen av de prissatte virkningene viser at alternativ 1 (Enebase på Evenes) gir noe lavere neddiskonterte kostnader. Samlet for hele analyseperioden på 30 år har vi beregnet at de neddiskonterte kostnadene knyttet til Enebase på Evenes (alternativ 1) er 3,4 prosent lavere enn Delt løsning (alternativ 3). Kostnadene er beregnet til henholdsvis til 24 348 millioner kroner i alternativ 1 og 25 206 millioner kroner i alternativ 3. 
Det er knyttet usikkerhet til om det er andre kostnadselementer som er utelatt fra analysen, men som vi ikke har hatt tilstrekkelig faktagrunnlag til å inkludere i hovedanalysen. Disse har vi inkludert i det vi kaller «Alternativ 1b – Enebase Evenes – Mulige tilleggskostnader». De mulige tilleggskostnadene er oppdatering av ammunisjonsområde, kapasitetsutvidelse av drivstoffanlegg, oppgradering av banesystemet, økte offentlige kostnader knyttet til omstillingen og utvidelse av flyoperative arealer på Evenes tilsvarende det som er på Andøya i dag for å kunne ta imot allierte flystyrker. Dersom det stemmer at disse elementene påløper ved en etablering av enebase på Evenes, vil de neddiskonterte kostnadene øke med drøyt 7 milliarder kroner, og vil i så fall snu konklusjonen om at alternativ 1 (Enebase på Evenes) har lavere kostnad enn alternativ 3 (Delt løsning).

Basert på vår gjennomgang av kostnadselementer er det vanskelig å konkludere med at det ene alternativet har lavere kostnader enn det andre. Dette betyr at det må være andre fagmilitære eller regionaløkonomiske argumenter som begrunner lokaliseringen av henholdsvis overvåkingsbase og fremskutt kampflyebase. Vurdering av slike forhold ligger utenfor rammen av dette prosjektet.

Prosjektet omtales blant annet av Andøyposten, VG, Dagbladet og NRK. Klikk her for å lese hele rapporten.
 

Kost-nytteanalyse av ulike alternativer for å oppgradere og bygge ut nye tunnelløp

På oppdrag for Nye Veier har vi gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for å oppgradere og bygge ut nye tunnelløp i Kjørholt- og Bambletunnelen.

I prosjektet har vi beregnet netto samfunnsøkonomisk nytte av å gjennomføre utbedring av eksisterende tunneler og utsprengning av nye tunneler samtidig (tiltaket), sammenlignet med at disse arbeidene gjøres uavhengig av hverandre og utbedringen gjennomføres august 2017-juni 2018 og utsprengningen i 2019 (nullalternativet). 

Gjennomføring av samtidig utbedring og utsprengning gir en netto positiv prissatt samfunnsøkonomisk nytte på 54,2 millioner 2017-kroner over analyseperioden sammenlignet med at disse arbeidene gjøres i to operasjoner. Begge de to prissatte virkningene bidrar til positiv samfunnsøkonomisk nytte i tiltaksalternativet. Investeringskostnadene er lavere når oppgradering og utsprengning av nye tunnelløp gjøres samtidig, og trafikantene får økt nytte gjennom at E18 er stengt over en kortere tidsperiode. 

Tiltaket vil i tillegg gi lavere støynivåer og lavere utslipp til luft, i tillegg til at det er færre som blir eksponert for disse virkningene. Videre gir tiltaket færre andre ulemper som en stengning vil medføre, f.eks. mindre utrygghet for syklende og gående. Høyere historisk ulykkesfrekvens langs omkjøringen taler også for at ulykkeskostnadene vil være lavere i tiltaket enn i nullalternativet.

Klikk her for å lese rapporten.
 

Analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata

Analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foreslått å lovfeste tre tiltak knyttet til rutiner for registrering og utveksling av stedfestingsopplysninger om ledninger i grunnen:

1.    Krav om registrering av ledningsdata
2.    Krav om utveksling av ledningsdata
3.    Opprettelse av et ledningseierregister (LER)

Bakgrunnen for forslaget er store samfunnsøkonomiske kostnader som særlig knytter seg til utfordringer med upresis, mangelfull og upålitelig informasjon om ledningers beliggenhet i grunnen.

Vår vurdering er at nesten alle nyttegevinster av forslaget realiseres gjennom innføring av krav til standardisert innmåling og arkivføring av ledningers beliggenhet i grunnen. Tiltaket vil på lang sikt bedre kvaliteten på den samlede informasjonen om ledningers beliggenhet i grunnen, og derigjennom redusere samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til gravearbeider, graveskader og håndteringen av krise- og beredskapssituasjoner. Vår vurdering er derfor at tiltak 1 vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og vi anbefaler implementering av tiltaket.

Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

Samfunnsøkonomisk analyse har vi avlevert en rapport til Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) om gevinster og kostnader ved ulike oppdelingsalternativ av veikontrakter. Vår vurdering er at det sannsynligvis hadde oppstått samfunnsøkonomiske gevinster dersom E18 Arendal – Tvedestrand hadde blitt utlyst som to totalentrepriser framfor én dersom prosjektets kompleksitet og risiko vurderes sammen med markedsituasjonen.

Størrelse og entrepriseform påvirker kostnader og gevinster knyttet til samferdselsprosjekter. I dette prosjektet har vi analysert ulike kontraktsalternativer for utbyggingen av strekningen E18 Arendal – Tvedestrand.

Større prosjekter øker mulighetene for å utnytte stordriftsfordeler, men store totalentrepriser øker også risikoen for entreprenørene. Etterhvert vil risikoen motvirke kostnads- besparelser som følge av stordriftsfordeler. Dette tilsier at det eksisterer en optimal kontraktstørrelse for å sikre konkurranser hvor norske entreprenører deltar.

Vår vurdering er at det sannsynligvis hadde oppstått samfunnsøkonomiske gevinster dersom E18 Arendal – Tvedestrand hadde blitt utlyst som to totalentrepriser framfor én.

Et mangfold av ulike prosjekter av forskjellig størrelse og entrepriseform vil være hensiktsmessig også i årene som kommer. Størrelsen og entrepriseformen bør være tilpasset prosjektet som skal gjennomføres. Her må prosjektets kompleksitet og risiko vurderes sammen med markedsituasjonen.

Analysen legges fram av Rolf Røtnes på Arendalsuka og kan leses her. Analysen har blant annet blitt omtalt av NRK og Dagens Næringsliv.

To konsekvens​analyser ​av nedleggelse av militærbaser

Regjeringen foreslår å legge ned Forsvarets base på Andøya og opprettholde den på Sortland. Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet kostnadene for Forsvaret ved å legge ned Andøya flystasjon og kystvaktbasen på Sortland. I tillegg har vi beregnet de regionale ringvirkningene som følge av nedleggelsene. Nedleggelsene medfører store konsekvenser for befolkningen og øvrig næringsliv gjennom bortfall av arbeidsplasser. 

Klikk her for å lese vår rapport om Andøya og her for å lese vår rapport om Sortland. Problemstillingen har også vært dekket av media, eksempelvis i Aftenposten.

Hva er kostnadene ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn?

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn med innvandrerbakgrunn får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. Momenter som tallfestes beløper seg til om lag 2,6 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per barn. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati.

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt av blant annet NRK

Rapporten kan lastes ned her: R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn