Boligmarkedet

Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken utarbeidet et notat om historisk og framtidig utvikling i kommunalt disponerte utleieboliger. Notatet er ment å bidra med kunnskap som kan sørge for at Husbanken framover kan innrette sine tilskudd slik at etterspørselen etter kommunale utleieboliger følger behovet, og at tilskuddsrammene er på størrelse med etterspørselen på nasjonalt nivå. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Klikk her for å laste ned hele notatet.

Innspill til boligsosial temperaturmåler

For å kunne hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet på en bedre måte ønsker Husbanken å utvikle et verktøy for å monitorere disse gruppenes situasjon på boligmarkedet. På oppdrag fra Husbanken har SØA utarbeidet et innspill med relevante indikatorer til dette verktøyet. Klikk her for å lese notatet.

Verktøyet, som skal utvikles av Husbanken, skal både monitorere og kunne predikere utviklingen for vanskeligstilte, både på gruppenivå og for ulike geografiske områder. Vårt forslag til indikator sammenstiller en rekke faktorer, som i seg selv er interessante å følge utviklingen til; utlånsrente, boligpriser, husholdningenes inntekt mv. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Har vi et digitalisert eiendomsmarked?

På oppdag fra Ambita har SØA gjennomført en undersøkelse rettet mot kommunene for å belyse i hvilken grad de har kommet i gang med digitalisering av eiendomsdata, hva slags målsettinger de har, hva som må gjøres for å oppfylle dem og hva som er de største barrierene. Hele rapporten kan lastes ned ved å klikke her.

I analysen er det benyttet intervjuer og spørreundersøkelser som kilder til informasjon. Spørreundersøkelsen er sendt ut til alle kommuner og er benyttet til å innhente informasjon om en rekke forhold knyttet til deres arbeid med digitalisering av eiendomsdata. I tillegg har vi gjennomført dybdeintervjuer med fem utvalgte kommuner med ulike karakteristika for å innhente ytterligere detaljert informasjon.

 Resultatene indikerer at de aller fleste kommuner benytter seg av en form for digitalisering av eiendomsdata. Imidlertid svarer hele 65 prosent av respondentene på spørreundersøkelsen at digitaliseringen består i å scanne eiendomsinformasjonen til PDF-filer. 21 prosent oppgir at de i hovedsak håndterer eiendomsinformasjon manuelt. Kun 9 prosent har automatisert store deler av prosessene rundt kjøp, salg og forvaltning av eiendom.  

Ny indeks for bokostnader

SØA har utviklet en bokostnadsindeks for norske husholdninger på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund.

Den norske boligmodellen innebærer at de aller fleste eier egen bolig i Norge. Det betyr også at husholdningene tar på seg en rekke utgifter. De fleste har et lån som må betjenes og er dermed utsatt for svingninger i rentenivået. Flertallet av norske kommuner har innført eiendomsskatt på bolig, mens alle kommunene krever inn gebyrer for tjenester som vann, avløp, renovasjon og feiing. En husholdning har også behov for energi til både oppvarming av boligen, matlaging og andre husholdningssysler samt forsikring. Å eie og ta vare på egen bolig innebære dessuten kostnader både til vedlikehold og oppgraderinger i takt med velstandsøkningen i samfunnet.

Vi har beregnet bokostnadene for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm. Formålet er å få bedre oversikt over hvordan bokostnadene utvikler seg over tid, både de samlede kostnadene og underkomponenter på et relativt detaljert nivå. Kostnadene beregnes på kommunalt nivå, som muliggjør sammenlikninger på tvers av regioner.

 Vi finner at bokostnadene samlet sett har variert noe over tid. Nominelt var de på om lag samme nivå i 2016 som i 2010. Både justert for konsumprisutviklingen og som andel av disponibel inntekt gikk de dermed noe ned i den samme perioden. Fra 2016 til 2017 økte imidlertid bokostnadene både nominelt og reelt. Bokostnadene varierer betydelig på tvers av landet, både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som påvirker husholdningenes lån og rentebelastning. Et annet interessant skille går mellom markedsbestemte kostnader og myndighetsbestemte kostnader. Førstnevnte har de siste årene vært preget av lave renter og lave strømpriser, mens myndighetsbestemte bokostnader har økt gjennom hele dataperioden fra 2010 – 2017 som følge av at alle hovedkomponentene har gått opp, både myndighetsbestemte energikostnader, eiendomsskatt og kommunale avgifter.

Lavt rentenivå har sammen med lave strømpriser bidratt til å holde husholdningenes totale bokostnader stabile gjennom perioden. Økningen i bokostnader fra 2016 til 2017 kan imidlertid bli forsterket de neste årene. Varslede renteøkninger, økning i nettleie og strømpriser, vekst i gebyrer for vann- og avløp og en økning i eiendomsskatten innebærer risiko for at husholdningenes totale bokostnader vil øke utover forventet reallønnsvekst.

Klikk her for å laste ned hele rapporten.

Mulighetsstudie for en langsiktig plan for samlet infrastruktur

Oslo har vært blant hovedstedene i Europa med sterkest befolkningsvekst de siste ti årene. Dette har gitt et økt behov for boliger, men boligbyggingen har så langt ikke klart å holde tritt med veksten i etterspørselen. Befolkningsvekst og boligbygging krever store investeringer i teknisk og sosial infrastruktur. Slike investeringer krever igjen langsiktig planlegging og finansiering.

Samfunnsøkonomisk analyse har derfor fått i oppdrag av Eiendoms- og byfornyelsesetaten (Oslo kommune) å gjennomføre en mulighetsstudie for en langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling. En viktig del av studien vil være bruk av ulike former for grunneierbidrag som finansieringskilde. Denne rapporten er prosjektets første fase en og belyser internasjonale erfaringer med infrastrukturplaner og grunneierbidrag, juridiske utfordringer og potensiale for kostnadsreduksjon gjennom bedre tverrsektoriell samhandling. Andre fase av prosjektet vil fullføres innen utgangen av 2017.

Klikk her for å lese hele rapporten.