FoU

Kartlegging av norske FoI-virkemidler

The Norwegian research and policy portfolio cover a wide range of measures addressing various explanatory factors for what hinders and promotes economic growth.

Innovation Norway (IN) and Research Council of Norway (RCN) are the two main agencies, but SkatteFUNN is by far the most important single measure. Grants (incl. advisory services) aimed at fostering research, innovation, and business development totalled to about 20 billion NOK in 2017, whereas industry relevant measures aimed at fostering research and innovation totalled to 10,5 billion NOK. The remainder includes funding for basic research and research infrastructure (corresponding to about 60 percent of the RCN portfolio, but also parts of H2020 and RFF portfolio) as well as business development measures (corresponding to about 60 percent of Innovation Norway portfolio and all measures administrated by regional authorities).

Funding for industry relevant R&I measures1. By primary goal2 and recipient sector.3 Grants and advisory services only. 2017. In billion NOK.

figur_edited.jpg

Source: Samfunnsøkonomisk analyse AS (samspillsdatabase)

There has been a steady growth in public funding for measures to stimulate R&I over the past decade (measured in total grant-based funding) with a particularly strong growth/development during period from 2013 to 2016. During this period, growth was stronger for industry relevant R&I measures than for measures for basic research and business development. The growth is largely driven by growth in funding from SkatteFUNN, but also funding from Enova, EU programs and FHF (marine research). Industry relevant R&I funding through the main agencies Innovation Norway and RCN has remained relatively unchanged during this period.

Total industry R&I-funding to private sector is estimated to 7,3 billion NOK in 2017 (out of 10,5 billion NOK in total). The remainder is channelled to HEI sector and research institutes and others (public organisation and international recipients). Since 2013, the vast majority of the increase in R&I funding has been channelled to the private sector due to the strong growth in predominantly SkatteFUNN, but also Enova and FHF.

In monetary terms, SkatteFUNN is by far the most important single measure. In 2017, the budgeted tax deduction for the scheme was estimated to 5,6 billion NOK, which is over four times that of 2010. Actual costs/expenditure the same year is estimated to some 3,7 million NOK , corresponding to 35 percent of all industry related R&I grants. Other important measures are BIA (RCN), Environmental technology program (IN), Innovation Contracts (IN), basic funding for industry relevant research institutes (RCN), and cluster and centre programs. SkatteFUNN and the 19 largest grant-based measures and programs make up about 85 percent of all industry relevant R&I-grants during the period of 2016 and 2017. The remaining funding comes from a variety of measures, thematic or not.

The various measures play different roles in the R&I policy portfolio. SkatteFUNN is particularly suited for smaller R&I projects due to the simple application procedures and thus particularly relevant for SMBs and young firms. RCN-programs, Enova and H2020 measures are particularly suitable for larger and more complex R&I projects. The differences can be observed in private sector beneficiaries’ characteristics; beneficiaries of SkatteFUNN and IN are relatively speaking younger and smaller than those of RCN, Enova and EU programs. However, the share of more mature firms in SkatteFUNN has increased over the last years. One possible explanation is the increase in the threshold for R&D tax credit , making the measure more suitable for larger R&D projects.

With regards to recipients’ cross measures, we observe that the same recipient uses different R&I programs simultaneously and over time. It is reasonable to see the interactions between agencies and measure because programs play different roles in the companies' R&I work. However, it cannot be ruled out that certain programs overlap in objectives and scope. Here, it is conceivable that companies can "shop" between programs. To avoid "program shopping", there is a need for good coordination between program owners, as well as coordination between the policy agencies of what challenges the various programs are meant to face.

In economic terms, instruments that are sector and theme neutral, such as SkatteFUNN, BIA, SFI and Innovation contracts, made up about two thirds of all industry relevant R&I-funding in 2017. Over the past five years funding for open instruments has increased faster than that of thematic instruments. There has been a strong growth in funding for measures related to renewable energy, climate and environment, but a decline in funding for other thematic programs, resulting in modest growth in funding for all thematic programs.

Given the increase in funding for open programs, is seems as if open programs no longer complement the thematic programs, but that thematic programs complement the open programs. This shift in relative importance raises the question about what role thematic programs should play in the future. Thematic program allows for a strategic channelling of resources and long-term competence building and technology development, but how many thematic programs do Norway need? As a small country Norway can most likely not develop world class competences in all areas (meaning that the number of thematic programs should be lower). Clear delineation and strategic coordination are important to ensure an efficient and competitive research and innovation system.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Hovedrapporten fra Technopolis finner du her.

Evaluering av Innovasjon Norge som innovasjonspolitisk rådgiver

Innovasjon Norge forvalter en meget stor andel av landets offentlige virkemidler for å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv og har tett kontakt med norske virksomheter. Selskapet har fått i oppgave å bruke sin kunnskapsbase og kontaktnett som grunnlag for råd til eiere og oppdragsgivere.

I evalueringen vurderes Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver. Evalueringen dekker årene 2012-2018. I evalueringen peker vi på at Innovasjon Norge har viet oppgaven oppmerksomhet og tatt flere grep for å bli en bedre rådgiver, men at Innovasjon Norge og deres eiere og oppdragsgivere har ulik forståelse av hva som ligger i rådgivningsoppgaven. Evalueringen har avdekket at det er behov for dialog mellom Innovasjon Norge og eiere og oppdragsgivere om hvilken kunnskap og type råd ulike myndigheter forventer fra Innovasjon Norge og på hvilken form rådene skal gis.

Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS i samarbeid med Kristin Rogge (IPSOS, Oslo) og Theresa Norn (DEA, Danmark).

Klikk her for å lese hele rapporten.

 

Evaluering av SkatteFUNN

Samfunnsøkonomisk analyse AS har evaluert SkatteFUNN på oppdrag fra Finansdepartementet. I evalueringsrapporten gir vi en klar anbefaling om å videreføre ordningen.

SkatteFUNN ble introdusert i 2002 som et tiltak for å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU), og har vokst til å bli et av de viktigste politiske virkemidlene for dette formålet. Evalueringen konkluderer med at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i FoU, og at dette bidrar til mer nyskaping og økt produktivitet.

Vi foreslår imidlertid flere justeringer av ordningen, herunder forenklinger og økt stimulering av samarbeid og deltakelse, særlig for mindre FoU-prosjekter som utløser relativt høye investeringer per krone i støtte. Anbefalingene er basert på resultatene i rapporten og med tanke på både bruk av skattepenger og administrativ byrde, samt at SkatteFUNN fortsatt bør være en bred ordning som stimulerer FoU i mange bedrifter og dermed supplerer andre eksisterende støtteordninger for FoU.

Evalueringen har også sett på misbruk av SkatteFUNN, blant annet med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten. Rapporten slår fast at det skjer misbruk av ordningen, og foreslår flere tiltak som begrenser dette, inkludert flere kontroller og strengere sanksjoner. Etter vår vurdering har misbruket ikke hatt et omfang som endrer anbefalingen om å videreføre SkatteFUNN.

Klikk her for å lese hele evalueringen.

Kartlegging av framtidig behov for kompetanse i Buskerud

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt framtidig kompetansebehov i Buskerud. Kompetanse kan forståes som menneskers formelle utdanning og uformelle kompetanse (evner, erfaring, ferdigheter mv). I rapporten har vi lagt denne brede forståelsen av kompetansebegrepet til grunn. Kartleggingen drøfter endringer i kompetansebehov som følge av sentrale endringskrefter som befolkningsvekst, aldring, sentralisering og digitalisering, men legger særlig vekt på de fire strategiske satsingsområdene definert i gjeldende FoUoI-strategi: 

  1. Eksisterende teknologi i nye anvendelser
  2. Energi, klima og miljø 
  3. Helse og omsorg 
  4. Opplevelsesindustri 

Analysen er utarbeidet på bakgrunn av tilgjengelig litteratur, sysselsettingsstatistikk og intervju med bedriftsledere, NHO og regionale kompetansemeglere. 

Kartleggingen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Fylkeskommunens oppfølging av FoUoI-strategien, men kartleggingen er også relevant for samfunnsaktører utenfor Buskerud da mange av landets regioner står ovenfor sammenfallende endringskrefter og kompetansebehov.

Klikk her for å lese hele rapporten.
 

Analyse av fagarbeideres og -opplæringens betydning for innovasjon

Fafo og SØA har undersøkt fag- og yrkesopplæringenes og fagarbeideres betydning for innovasjon i norske bedrifter, herunder hvordan fagarbeidere i det daglige bidrar til en forbedring av prosesser og produkter. Et relatert spørsmål er hvilke konsekvenser digitalisering og automatisering kan få for fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon. Problemstillingene ble undersøkt gjennom en systematisk gjennomgang av foreliggende forskningslitteratur, åpent tilgjengelige statistiske data samt casestudier basert på kvalitative dybdeintervjuer i tre norske bedrifter. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som ønsket å belyse dette temaet.

Rapporten gir innledningsvis en gjennomgang av statistikk om innovasjonsaktivitet i norske bedrifter og fagarbeideres betydning for innovasjon basert på analyser av data fra SSBs innovasjonsundersøkelse og foreliggende forskning. Det er store variasjoner i oppgitt innovasjonsaktivitet mellom næringer, og aktiviteten i næringer med en høy andel fagarbeidere er gjerne lavere enn gjennomsnittet. Samtidig oppgir en betydelig andel fagarbeidere å ha vært involvert i utviklingsarbeid, herunder særlig prosesser som innebærer ny eller forbedret organisering av arbeidet. I sum gir åpne tilgjengelige datakilder likevel begrensede muligheter til å måle fagarbeidernes betydning for innovasjon.

Litteraturgjennomgangen viser at det til tross for at innovasjonsforskningen i økende grad benytter et bredt innovasjonsbegrepet, og legger til grunn at ulike kompetansetyper bidrar til ulike former for innovasjon, er det gjerne innovasjonsprosesser blant ulike grupper høyt utdannet arbeidskraft som vektlegges og studeres. Fagarbeidere har dels blitt oversett eller understudert i innovasjonsforskning.

Foreliggende forskning belyser likevel hvordan fagarbeidere kan bidra til innovasjon på ulike måter; direkte, f. eks. gjennom gradvise forbedringer av produkter og prosesser i det daglige, gjennom medarbeiderdrevet innovasjon (altså innovasjoner skapt gjennom åpne og inkluderende innovasjonsprosesser og systematisk anvendelse av medarbeidernes ideer, kunnskap og erfaring, eller indirekte, som en del av bedriftens totale kompetanse. En riktig kompetanseprofil, kan styrke virksomhetenes innovasjonsevne og kapasitet til å gjenkjenne verdien av ny informasjon, integrere den og anvende den forretningsmessig.

Både våre casestudier og tidligere forskning tyder på at høy kompetanse i fagarbeiderleddet muliggjør hyppigere forbedringer av produkter og produksjonsprosesser, sammenliknet med virksomheter som baserer seg på ren bedriftsintern opplæring.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Evaluering av Norwegian Innovation Clusters

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Klyngeprogrammet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Norge har siden begynnelsen av 2000-tallet hatt en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et nasjonalt klyngeprogram. Klyngeprogrammet har i dag tre nivåer: Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE). Norwegian Innovation Clusters skal bidra til verdiskaping ved å utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter, som igjen skal øke den enkelte bedrifts innovasjonsevne.

Evalueringen viser at det har vært en betydelig økning i FoU-samarbeidet både mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-institusjoner i klyngen etter at de ble med i et klyngeprosjekt. Når vi sammenlikner klyngemedlemmene med sammenliknbare bedrifter som ikke er med i et klyngeprosjekt, finner vi signifikante positive effekter på sysselsetting, salgsinntekter og verdiskaping de tre første årene etter at bedriftene ble med i et klyngeprosjekt. Dette er i tråd med klyngeteori, så vel som rasjonale for klyngeprogrammet og tidligere evalueringer av deltakelse i et klyngeprosjekt.

Basert på funnene i evalueringen er det vår anbefaling at Norwegian Innovation Clusters fortsetter å støtte både nye og eksisterende klyngeprosjekter. Vi anbefaler imidlertid at programmet begrenses til færre år med offentlig støtte.

Hele evalueringen finner du her. Innovasjon Norges omtale finner du her.

Evaluering av BIA

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et av Forskningsrådets største forskningsprogram med et budsjett på 670 mill. kroner i 2016. BIA har, i sin nåværende form, vært operativ i vel 10 år. 

Forskningsrådet satte ned et internasjonalt ekspertpanel for å evaluere BIA. Ekspertpanelet benyttet ulike kunnskapsgrunnlag i evalueringen, og Samfunnsøkonomisk analyse ble valgt til å levere en virkemiddelanalyse av BIA. 

Virkemiddelanalysen vår har vist at:

  • BIA skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet, gjennom forskningsbasert innovasjon. 
  • Programmet har vokst mer enn Forskningsrådets samlede bevilgninger og nesten halvparten av Forskningsrådets såkalte «Innovasjonsprosjekt i næringslivet»-prosjekter (IPN-prosjekter) går nå gjennom BIA. 
  • Prosessindustri er viktigste mottaker av støtte fra BIA, men IKT og bygg og anlegg er med i økende grad
  • De fleste BIA-virksomheter benytter SkatteFUNN, men ikke alle
  • BIA rekrutterer til deltagelse i Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
  • Det har vært en økende nyrekruttering til forskning gjennom programperioden
  • BIA har lave administrasjonskostnader

Rapporten, som du kan lese her, oppsummerer virkemiddelanalysen. 

Klikk her for å lese NFRs nettsidesak om evalueringen.

Nøkkeltall for fire næringer på Vestlandet

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har utarbeidet nøkkeltall for fire sentrale næringer på Vestlandet i perioden 2003-2015 på oppdrag for Vestlandsrådet. Maritim, marin, petroleum og fornybar energiproduksjon defineres basert på tidligere nøkkeltallsrapporter og en kvalitativ vurdering av over tusen virksomheter på Vestlandet. Næringene defineres entydig og uten overlapp. 

Rapporten presenterer en rekke nøkkeltall som belyser næringenes omfang, lønnsomhet, vareeksport og bruk av forsknings- og innovasjonsrettede virkemidler. Næringene på Vestlandet sammenlignes med tilsvarende næringer i landet for øvrig. Nøkkeltallene bygges opp fra virksomhetsnivå, og benytter SØAs regnskapsdatabase SAFE og vår egen database over offentlig virkemiddelbruk SSDB.

De fire næringene som studeres er alle relativt sterkt til stede på Vestlandet sammenlignet med i landet for øvrig. Samtidig er det regionale forskjeller. Møre og Romsdal er tydelig spesialisert mot marin næring, selv om de også har mye aktivitet rettet mot maritim sektor. Petroleum er en av de største enkeltnæringene i Rogaland og utgjør fem ganger mer av næringslivet i regionen sammenlignet med i landet for øvrig. Hordaland har betydelig aktivitet innenfor både marin og maritim næring, mens Sogn og Fjordane retter seg mer mot marin og fornybar energiproduksjon.
 

Klikk her for å lese hele rapporten og her for å se tallgrunnlaget på Hordaland fylkeskommune sin hjemmeside.

Evaluering av Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFFMIDT) evaluert forskningsfondet for perioden 2010-2016. RFFMIDT er et av syv regionale forskningsfond. Fondsregionen omfatter Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. RFFMIDT skal, som alle regionale forskningsfond, mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling.

Gjennomgangen av prosjektporteføljen for evalueringsperioden viser at det er god geografisk spredning på mottakerne av støtte fra RFFMIDT og at forskningsfondet har oppnådd å mobilisere en rekke nye forskningsaktører til forskning, både bedrifter og kommuner. Evalueringen viser at prosjektene har i stor grad vært avhengig av støtte fra RFFMIDT for å bli realisert (høy addisjonalitet) og at de har medført økt kompetanse, flere innovasjoner og mer forskningssamarbeid.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Strategiske høgskoleprosjekter øker FoU-aktiviteten og -kompetansen ved norske høgskoler​

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Forskningsrådet evaluert satsingen Strategiske høgskoleprosjekter (SHP). Evalueringen konkluderer med at satsingen har bidratt til å heve FoU-aktiviteten og at institusjonene har utnyttet midlene til å bygge og videreutvikle fagmiljøene og til å styrke institusjonenes FoU-profil. Evalueringen viser også at SHP-prosjektene har bidratt til økt samarbeid innenfor de relevante fagmiljøene i Norge, men også med miljøer i utlandet. Samfunnsøkonomisk analyse finner at programmet synes å ha virket etter hensikten, men at behovet for et program som SHP vurderes som mindre framover.

Rapporten kan lastes ned her: R33-2016 Evaluering av Strategiske Høyskoleprosjekter