Fordeling

Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken utarbeidet et notat om historisk og framtidig utvikling i kommunalt disponerte utleieboliger. Notatet er ment å bidra med kunnskap som kan sørge for at Husbanken framover kan innrette sine tilskudd slik at etterspørselen etter kommunale utleieboliger følger behovet, og at tilskuddsrammene er på størrelse med etterspørselen på nasjonalt nivå. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Klikk her for å laste ned hele notatet.

Innspill til boligsosial temperaturmåler

For å kunne hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet på en bedre måte ønsker Husbanken å utvikle et verktøy for å monitorere disse gruppenes situasjon på boligmarkedet. På oppdrag fra Husbanken har SØA utarbeidet et innspill med relevante indikatorer til dette verktøyet. Klikk her for å lese notatet.

Verktøyet, som skal utvikles av Husbanken, skal både monitorere og kunne predikere utviklingen for vanskeligstilte, både på gruppenivå og for ulike geografiske områder. Vårt forslag til indikator sammenstiller en rekke faktorer, som i seg selv er interessante å følge utviklingen til; utlånsrente, boligpriser, husholdningenes inntekt mv. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferd

Fafo og SØA har i dag lansert rapporten «Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester» på et frokostseminar. Klikk her for å lese hele rapporten.

Ideelle og kommersielle leverandører spiller en sentral rolle i velferdspolitikken i Norge og i våre naboland Danmark og Sverige. Ambisjonen med denne rapporten er å gi et bredt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming, og en rekke temaer blir analysert:

  • Endringer i omfanget av, og balansen mellom, offentlige og private leverandører

  • Forskjeller mellom private og offentlige aktørers lønns- og arbeidsvilkår og de økonomiske virkningene av privat tjenesteproduksjon

  • De politiske konfliktlinjene i synet på den private velferden

  • Mulige politiske styringsstrategier for private velferdsløsninger

Rapporten konkluderer med at det er et behov for å utvikle nye politiske virkemidler hvis man ønsker sterkere styring av velferdsmarkedene, blant annet kan det være nødvendig med endringer i lovverk og tariffavtaler.

I rapporten har SØA sett på omfang og fordeling av offentlige, kommersiell og ideelle aktører innen utvalgte tjenester i dag og over tid, i tillegg til å analysere de økonomiske virkningene av økt kommersialisering.

Arbeidet har blant annet blitt omtalt av Dagsavisen.

Framtidens muligheter på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte innvandrere

SØA har framskrevet fremtidig arbeidskraftforsyning fra innvandrergrupper ved å kombinere SSBs prognoser for fremtidig innvandring og Wittgenstein-senterets prognoser for utdanningsnivå i 201 land. Under visse forutsetninger om deltakelse i arbeidskraften finner vi at 74 prosent av innvandrerne i den norske arbeidsstyrken i 2040 vil være lavtkvalifiserte og 26 prosent høyt utdannet. Innvandrernes muligheter i fremtiden norsk arbeidsmarked vil avhenge av antall ledige stillinger og konkurransen fra norskfødte arbeidssøkere. Våre framskrivinger anslår at etterspørselen etter lavtkvalifiserte arbeidstakere vil bli betydelig lavere framover, særlig i de næringene der store deler av lavt kvalifiserte innvandrere er ansatt i dag, som for eksempel innen detaljhandel og transport. I tillegg til de som ikke deltar i arbeidsstyrken, vil 19 prosent av alle lavt kvalifiserte arbeidere være ute av arbeid innen 2040, med mindre de får mer relevante ferdigheter. Dette vil legge press på offentlige finanser.

Gitt et ønske om å beholde det sammenpressede lønnsnivået i Norge foreslår SØA økt offentlig innsats rettet mot å fremme livslang læring i næringslivet generelt, arbeid rettet mot å gjøre innvandreres kompetanse mer relevant for framtidens arbeidsmarked og prioritering av oppholdstillatelse for yngre kvinner og menn.

Hele rapporten kan lastes ned her: Report 7-2019 Possibilities for low-skilled immigrants in the Norwegian labour market of tomorrow

Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge

I et samfunn med høy sosial mobilitet vil barns sosiale og økonomisk muligheter være mindre avhengig av foreldrenes inntekt og sosiale status enn i et samfunn med lav sosial mobilitet. Graden av sosial mobilitet måles ofte som sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt. Vi bruker i denne analysen registerbasert inntektsstatistikk for å beskrive tre trekk ved inntektsmobiliteten i Norge: (i) sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt på nasjonalt nivå, (ii) geografiske forskjeller i mobilitet på tvers av kommuner, (iii) faktorer som kan tenkes å henge sammen med forventet utfall for barn fra lavinntektsfamilier.

Rapporten dokumenterer og beskriver estimater på inntektsmobilitet for kommuner i Norge, samt bydeler i de fire storbykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Som et tillegg til rapporten er det tilgjengeliggjort et regneark med alle estimatene og et utvalg kovariater.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Det tilhørende regnearket finner du her.