Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) er et uavhengig analysemiljø som tar oppdrag i skjæringspunktet mellom næringers og samfunnets interesser, mellom makroøkonomiske konjunkturer og markeders respons, mellom individ og samfunn og i tilknytning til samfunnets institusjoner. Analysene har sterk forankring i økonomisk teori og vitenskapelige, empiriske metoder. Vi gjennomfører både kvantitative og kvalitative analyser og forskning, med tyngdepunkt på kvantitative metoder. Vi har flere medarbeidere med høy kompetanse på økonometri og erfaring med håndtering av store datamengder. I tillegg til å gjennomføre analyseoppdragene innenfor fastsatt budsjett og tidsfrist, tilbyr våre erfarne medarbeidere å hjelpe til med å kommunisere resultatene til organisasjonen, allmennheten og media.

SØA ble utskilt fra Econ Pöyry (tidligere Econ) i mars 2013, og i september 2015 ble DAMVAD Norge fusjonert inn i selskapet. Siden april 2017 eies selskapet av Stiftelsen Fafo. Vi er 15 samfunnsøkonomer med høy akademisk kompetanse på samfunnsanalyse. Vi har også nært samarbeid med akademia og eksperter på mange fagfelt som vi kan trekke på ved behov.

SØA har seks spesialfelt; boligmarked, makroøkonomi, lønnsdannelse, nytte-kostnadsanalyser, næringsanalyser, indikatorutvikling og analyser av forskning og kompetanse. SØA har også over tid utviklet kompetanse på stedsutvikling og attraktive lokalsamfunn og byer. Gjennom den eiermessige tilknytningen til Stiftelsen Fafo, samarbeider vi også med forskerne der på tema knyttet til arbeidsliv og velferdsforskning.

SØA har lang erfaring med boligmarkedsanalyser. ECON Nye boliger er en nyboligstatistikk som dekker hele landet. Statistikken produseres annen hver måned. Den gir en unik oversikt over pris- og salgsutviklingen i boligprosjekter; hva som bygges, hvor det bygges, hvem utbyggerne er og hvem som er prosjektmeglere. Rapportene gir detaljert informasjon om hvert enkelt prosjekt og makroøkonomiske analyser av status for markedet som helhet. Resultater fra statistikken kombineres med vår makroøkonomiske forståelse om norsk og internasjonal økonomi i konjunkturrapporten Norsk økonomi som presenteres på en stor boligkonferanse som arrangeres i samarbeid med Norges Eiendomsmeglerforbund to ganger årlig. Vi publiserer også rapportene Bokostnadsindeksen for norske husholdninger årlig i samarbeid med Huseiernes Landsforbund og Førstegangskjøpere og sekundærboliger fire ganger i året for Norsk Eiendomsmeglerforbund. I 2019 var SØA med å etablere Housing Lab – Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning, som er et trepartssamarbeid mellom OsloMet, SØA og Eiendomsverdi. I tillegg gjør vi en rekke andre boligrelaterte analyser, som å beregne boligbehov, pendlertrafikk og i forbindelse med kommuners planarbeid.

Den makroøkonometriske modellen for Norsk økonomi, NAM (Norwegian Aggregate Model), står sentralt i våre prosjekter med makroøkonomiske problemstillinger. Modellen brukes i dag både til forsknings¬formål, undervisning og å lage prognoser for norsk økonomi.

Vi har gjennomført en rekke analyser av arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen. Lønnsdannelsen og systemet for arbeidslivsregulering står sentralt i moderne samfunnsliv, ikke minst på grunn av betydningen for sosial rettferdighet. Lønnsutviklingen er samtidig en av de viktigste faktorene som påvirker aktivitetsnivået i økonomien. Lønnsdannelsen er således avgjørende for om samfunnets ressurser (arbeidstid, kapital og råstoff) blir fullt og effektivt aktivisert, eller om det blir arbeidsledighet og undersysselsetting. SØA har også et nært samarbeid med Ragnar Nymoen (UiO) om analyser av arbeidsmarked og lønnsdannelse.

SØA har bred og solid erfaring med gjennomføring av nytte-kostnads¬analyser. Analysene gjennomføres alltid i henhold til gjeldende veileder for samfunnsøkonomiske analyser (Direktoratet for økonomistyring, 2014) og Finansdepartementets rundskriv R-109/14. Vi har erfaring med å gjennomføre nytte-kostnadsanalyser av et bredt spekter av problemstillinger, fra kostnader av å gi mangelfull utdanning til asylsøkere og flyktninger til konsekvenser av ulike endringer i plan- og bygningslovgivningen. Vi har også medarbeidere som har arbeidet med metodeutvikling og utarbeiding av veiledere for nytte-kostnadsanalyser.

Ringvirkningsanalyser inngår også her, dvs. utredninger som belyser konsekvenser for næringslivet (og regionen generelt) ved store eksogene endringer, det være seg infrastrukturinvesteringer eller flytting av offentlige arbeidsplasser. SØA har utviklet en egen database som inneholder all prosjektstøtte fra de største virkemiddelaktørene . Denne «Samspillsdatabasen» benyttes for å analyse virkemiddelapparatet på tvers. SØA gjør også nytte av en database som samler all regnskapsinformasjon om de regnskapspliktige foretakene i Norge, der det er relevant. Vi har også forskere som er tilknyttet Nasjonalt senter for kulturelle næringer, Kunnskapsverket, som forsker på tema knyttet til utvikling av disse næringene.

Innen forsknings-, utdannings- og kompetanseområdet gjør SØA analyser knyttet til ulike forskningsprogrammers betydning for verdiskapingen. Dette innebærer kartlegginger av ulike offentlige og private aktørers forskningsinnsats, samt vurderinger av resultater og effekter av innsatsen av ulike forskningsprogrammer. SØA vurderer også relevansen av utdanning for næringslivet, både høyere utdanning, men også fagskoler og yrkesskoler. I de senere år har vi også arbeidet mye med scenarier og framskrivninger av kompetansebehov, sektorvis og/eller geografisk.

Over flere år har vi utviklet kompetanse på stedsutvikling, herunder attraktive lokalsamfunn og attraktive og effektive byregioner. I distrikts - Norge omhandler problemstillingene hvordan ulike lokalsamfunn skal jobbe for å tiltrekke seg arbeidskraft, mens i byregionene omhandler problemstillingene hvordan det skal tilrettelegges best mulig for veksten som kommer.

SØA analyserer effekter av virkemiddelbruk på samfunnet innenfor en rekke områder. I tillegg til teoretisk og empirisk analyse, benytter vi regelmessig et rammeverk for identifisering av relevante indikatorer kalt intervensjonslogikk. Rammeverket tar utgangspunkt i en gjennomgang av den logiske sammenhengen mellom virkemiddelbruk og antatte effekter.

føtter.jpg