Analyseoppdragene ender typisk med en rapport som på en lettfattelig måte presenterer funnene og redegjør for metodevalgene. Oppdragsgiver kan velge å enten la være å publisere analysene, eller å publisere dem i sin helhet.

Vi publiserer også faste analyse- og statistikkrapporter som Norsk økonomi, konjunkturrapporten med regionale boligprisprognoser, og nyboligstatistikken ECON Nye boliger.

Når oppdragsgivere velger å offentliggjøre rapporter, legger vi de ut her. Dersom du har problemer med å leste ned rapportene, kan de bestilles ved å sende oss en e-post.


R66-2017 Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av E18 Kørholt-Bambletunnelen

På oppdrag for Nye Veier har vi gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for å oppgradere og bygge ut nye tunnelløp i Kjørholt- og Bambletunnelen.

I prosjektet har vi beregnet netto samfunnsøkonomisk nytte av å gjennomføre utbedring av eksisterende tunneler og utsprengning av nye tunneler samtidig (tiltaket), sammenlignet med at disse arbeidene gjøres uavhengig av hverandre og utbedringen gjennomføres august 2017 til juni 2018 og utsprengningen i 2019 (nullalternativet). 

Gjennomføring av samtidig utbedring og utsprengning gir en netto positiv prissatt samfunnsøkonomisk nytte på 54,2 millioner 2017-kroner over analyseperioden sammenlignet med at disse arbeidene gjøres i to operasjoner. Begge de to prissatte virkningene bidrar til positiv samfunnsøkonomisk nytte i tiltaksalternativet. Investeringskostnadene er lavere når oppgradering og utsprengning av nye tunnelløp gjøres samtidig, og trafikantene får økt nytte gjennom at E18 er stengt over en kortere tidsperiode. 
Tiltaket vil i tillegg gi lavere støynivåer og lavere utslipp til luft, føre til at færre blir eksponert for disse virkningene. Høyere historisk ulykkesfrekvens langs omkjøringen taler også for at ulykkeskostnadene vil være lavere i tiltaket enn i nullalternativet.

Rapporten kan lastes ned her: R66-2017 Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av E18 Kørholt-Bambletunnelen


R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus

Samfunnsøkonomisk analyse har, på oppdrag for Akershus fylkeskommune, laget denne analysen om utviklingstrekk og utfordringer som påvirker etterspørsel etter og tilbud av utdanning og kompetanse. Analysen er ment som et underlag for Akershus fylkeskommunes videre arbeid med det regionale planprogrammet for kompetanse. Å utforme regionale kompetansestrategier skal bidra til balanse mellom tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft og etterspørselen fra arbeidslivet. Vår analyse peker på at inkludering av de som står utenfor arbeidslivet og økt tilgang på yrkesfaglig kompetanse vil være de største utfordringene for Akershus framover. I tillegg er det et stort behov for bedre samspill mellom utdanning og arbeidsliv, dette gjelder for alle utdanningsnivåer.

Rapporten kan lastes ned her: R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus


R63-2017 100 000 Klimajobber

En forsert utfasing av petroleumsvirksomheten kan være en effektiv politikk for å redusere norske og globale utslipp av klimagasser. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Broen til framtiden utarbeidet en rapport som viser sysselsettingsmessige konsekvenser av å fase ut petroleumsvirksomheten i et raskere tempo enn dagens politikk legger opp til, enten gjennom å stoppe all leteaktivitet eller gjennom å kun stoppe leting etter hit inntil uoppdagede ressurser. Begge alternativene vil gi redusert sysselsetting i petroleumsvirksomheten, men i forskjellig omfang. De sysselsettingsmessige konsekvensene kan motvirkes gjennom offentlige investeringer. Det finnes også mange analyser som viser at den frigjorte arbeidskraften kan sysselsettes i klimajobber, dvs. jobber som bidrar til å utvikle alternativer til fossile ressurser. En vridning av sysselsettingen i favør klimajobber kan gi ytterligere reduksjoner i utslippene av klimagasser. En forsert utfasing innebærer likevel et inntektstap for Norge ved at vi lar være å hente ut den ekstra-avkastning som petroleumsvirksomheten gir, den såkalte grunnrenten. Dette inntektstapet må imidlertid ses i relasjon til kostnadene av mulige klimaendringer hvis utslippene av klimagasser ikke reduseres tilstrekkelig.

Rapporten kan lastes ned her: R63-2017 100 000 Klimajobber


Nullpunktsmåling av kommunereformen

Samfunnsøkonomisk analyse har sammen med NTNU (SØF), Nivi, Handelshøyskolen BI og Telemarksforsking gjennomført en nullpunktsmåling av kommunereformen på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet har definert indikatorer for kommunereformens fire hovedmål: gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, bærekraftige og økonomisk solide kommuner, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati. Rapporten gir et situasjonsbilde av indikatorene i dag og utviklingen de siste årene. Hensikten med rapporten er å ha et grunnlag for å evaluere effektene av reformen på et senere tidspunkt.

Nullpunktsmålingen består av en hovedrapport, fire delrapporter og en database. I hovedrapporten gjengis data for et utvalg av indikatorer som er valgt for de fire målene med kommunereformen. Delrapportene tar for seg interkommunalt samarbeid, en spørreundersøkelse til folkevalgte, en spørreundersøkelse til rådmenn og en dokumentasjon av dagens kommuneinndeling med vekt på geografiske typeinndelinger.

Rapporten kan lastes ned her: Nullpunktsmåling av kommunereformen

R59-2017 Arbeidslivets reelle kompetansebehov

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra LO framskrevet behovet for yrker fram til og med 2030. Det har tidligere vært vanlig å framskrive arbeidskraftbehov basert på utdanning alene. Yrkesbehovet er et bedre mål for arbeidslivets reelle kompetansebehov, og vi har derfor gjennomført våre framskrivinger basert på en kobling av yrkes- og utdannelsesframskrivinger. En slik tilnærming kan kaste et nytt lys over framtidens kompetansebehov sammenliknet med tidligere framskrivinger. Resultatene tyder på et økt fokus på oppgaver som krever høyere kompetansenivåer enn tidligere. Framskrivingene tyder også på at generelle kompetanser som erverves blant annet gjennom universitets- og høgskoleutdanning vil bli stadig mer etterspurt, for eksempel fordi det relative fokuset på kognitive og sosiale kompetanser øker.

Kompetansebehovet vil imidlertid bare delvis kunne møtes gjennom å etterspørre individer med høyere utdannelse. Kompetanser som utvikles gjennom opplæring og arbeidserfaring i de enkelte bransjene vil også være høyt etterspurt i framtiden. Desto mer bransjespesifikk en kompetanse er, desto større vil sannsynligvis behovet for intern opplæring og kompetanseutvikling være.

Framskrivingene tyder således på at framtiden kanskje i større grad vil innebære at kompetanseutviklingen skjer i arbeidslivet, muligens i kombinasjon med læringsinstitusjoner, enn tidligere, selv om behovet for høyere utdannelser også vil være voksende. 

Rapporten kan lastes ned her: R59-2017 Arbeidslivets reelle kompetansebehov

R57-2017 Resultat- og effektmålingsverktøy for Områdeløft

Samfunnsøkonomisk analyse har de siste tre årene utviklet er resultat- og effektmålingsverktøy, samt gjennomført målinger, for Husbankens program for Områdeløft. Program for Områdeløft har fram til i dag omfattet totalt fjorten områdeløftområder, fordelt på ni i Oslo, tre i Bergen, ett i Trondheim og ett i Drammen. Denne rapporten presenterer et omfattende verktøy for å måle resultater og måloppnåelse langs mange parametere. 

De demografiske variablene for hvert område har i hovedsak hatt samme utvikling de to årene etter den første målingen ble gjennomført i 2014, som før. Samlet sett synes områdeløftområdeområdene å ha en utvikling om lag som Norge samlet, men med svakere befolkningsvekst enn i byene de er en del av.
 

Rapporten kan lastes ned her: R57-2017 Resultat- og effektmålingsverktøy for Områdeløft


R56-2017 Evaluering av Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFFMIDT) evaluert forskningsfondet for perioden 2010-2016. RFFMIDT er et av syv regionale forskningsfond. Fondsregionen omfatter Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. RFFMIDT skal, som alle regionale forskningsfond, mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling.

Gjennomgangen av prosjektporteføljen for evalueringsperioden viser at det er god geografisk spredning på mottakerne av støtte fra RFFMIDT og at forskningsfondet har oppnådd å mobilisere en rekke nye forskningsaktører til forskning, både bedrifter og kommuner. Evalueringen viser at prosjektene har i stor grad vært avhengig av støtte fra RFFMIDT for å bli realisert (høy addisjonalitet) og at de har medført økt kompetanse, flere innovasjoner og mer forskningssamarbeid.

Rapporten kan lastes ned her: R56-2017 Evaluering av Regionalt forskningsfond Midt-Norge


R55-2017 Mulighetsstude for en langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten (Oslo kommune) gjennomført en mulighetsstudie for å utvikle en langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling i Oslo. En viktig del av studien vil være bruk av ulike former for grunneierbidrag som finansieringskilde. Denne rapporten er prosjektets første fase en og belyser internasjonale erfaringer med infrastrukturplaner og grunneierbidrag, juridiske utfordringer og potensiale for kostnadsreduksjon gjennom bedre tverrsektoriell samhandling. Andre fase av prosjektet vil fullføres innen utgangen av 2017.

Rapporten kan lastes ned her: R55-2017 Mulighetsstude for en langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling


SFL R9-2017 Pengepolitikk med sterkt koordinert lønnsdannelse

Teorier om pengepolitikk tar i liten grad hensyn til særskilte forhold i ulike land. Dette til tross for store, vedvarende ulikheter i den økonomiske utviklingen i verden.

Norge har løst økonomiske utfordringer bedre enn de fleste andre land. Dette kan i stor grad tilskrives den norske lønnsdannelsen som legger vekt på å sikre en god konkurranseevne og høy sysselsetting, samtidig som den gir et «ankerfeste» for prisutviklingen.

Pengepolitikken har hatt målsetninger om de samme størrelsene. I denne rapporten diskuteres om mulige målkonflikter bør få konsekvenser for utøvelsen av pengepolitikken. Vi konkluderer med at pengepolitikken bør ta hensyn til at Norge har en sterkt koordinert lønnsdannelse der partene i arbeidslivet tar ansvar for sentrale forhold i norsk økonomi.

Les rapporten: SFL9-2017 Pengepolitikk med sterkt koordinert lønnsdannelse


SFL R7-2017 Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller maktforskyvning?

I mange vestlige land har arbeidstakernes andel av inntektene falt de siste 40 årene. Årsaken er ifølge Piketty at kapitalavkastningen er høyere enn den økonomiske veksten. Han trekker fram teknologisk utvikling og endret maktbalanse i lønnsforhandlingene som mulige forklaringer.

I denne rapporten utforsker vi disse to hypotesene videre. Ved hjelp av empiriske analyser av lønnsdannelsen i Fastlands-Norge, norsk industri og for et panel av land fra OECD, viser vi at fallende lønnskostnadsandeler ikke ser ut til å kunne tilskrives teknologiske endringer.

Det er derfor nærliggende å peke på maktendringer som forklaring, og bør derfor være gjenstand for videre arbeid.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R7-2017 Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller maktforskyvning?


Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?

På oppdrag fra KS har Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse kartlagt kommunesektorens arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Med innkjøp av varer og tjenester for 183 milliarder kroner årlig, har det stor betydning at leverandører og underleverandører til kommunesektoren følger lover og regler. Denne rapporten viser at de tiltakene som er satt i verk i hovedsak er knyttet til kommunens rolle som innkjøper. Mange er med i et innkjøpssamarbeid, noe som gjør det enklere å unngå useriøse aktører. Det største problemet er mangel på kompetanse og ressurser for å drive tilsyn og kontroll med leverandører. Det er spesielt krevende å sjekke lønns- og arbeidsvilkår. Dessuten blir ressurser til kontrollarbeid ofte veid opp mot andre presserende lovpålagte oppgaver.

Rapporten kan lastes ned her: Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?


2016


R54-2016 Samlet vurdering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Det har blitt rettet stadig større oppmerksomhet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i det norske arbeidsmarkedet. Både tidligere og sittende regjering har utarbeidet handlingsplaner og strategier, og iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette for å hindre at fellesskapet opplever inntektstap, enkeltnæringers omdømme svekkes og at konkurranseforhold for seriøse aktører, både på innkjøps- og tilbydersiden, blir vanskelige og urettferdige.

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet gjennomgått tidligere gjennomførte evalueringer av ulike tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Samlet sett er konklusjonen at det fortsatt er behov for en bred og styrket innsats. I tillegg mener vi det er et behov for flere evalueringer som analyserer tiltakenes effekt.

Rapporten kan lastes ned her: R54-2016 Samlet vurdering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet


R53-2016 Samfunnsøkonomisk analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata

Vi har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av tre nylig foreslåtte tiltak knyttet til rutiner for registrering og utveksling av ledningsdata:

  1. Krav om registrering av ledningsdata
  2. Krav om utveksling av ledningsdata
  3. Opprettelse av et ledningseierregister (LER)

Vår vurdering er at nesten alle nyttegevinster av forslaget realiseres gjennom innføring av tiltak 1. Tiltaket vil på lang sikt bedre kvaliteten på den samlede informasjonen om ledningers beliggenhet i grunnen, og derigjennom redusere samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til gravearbeider, graveskader og håndteringen av krise- og beredskapssituasjoner. Tiltak 2 vil kun tilføre marginale nyttegevinster utover tiltak 1, og innebærer en forskriftsfesting av allerede etablert praksis. Tiltak 3, som innebærer opprettelse av et statlig, sentralt ledningseierregister (LER), vil trolig ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Vår anbefaling basert på analysen er at man implementerer tiltak 1, men ikke tiltak 2 eller 3.

Rapporten kan lastes ned her: R53-2016 Samfunnsøkonomisk analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata


SFL R8-2016 Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?

De lavest lønnede i privat sektor har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn resten av privat sektor. Denne rapporten retter søkelyset på lønnsutviklingen til de lavest lønnede i privat sektor. Hensikten har vært å få økt kunnskap om hvem de er lavest lønnede er, hvor gamle de er, i hvilke yrker og næringer vi finner dem, og i hvilken grad de er født i Norge eller er kommet hit i voksen alder. Videre er vi interessert i å vite om disse lønnstakerne forblir lavtlønnede eller om de etter hvert beveger oppover i lønnsfordelingen.

Les rapporten: SFL R8-2016 Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?


SFL R6-2016 Hvilke indikatorer for arbeidsmarkedet er viktigst for lønnsdannelsen?

Hvilke forhold i arbeidsmarkedet er viktigst for lønnsdannelsen? Rapporten viser at det er langtidsledigheten fra NAV som har vært viktigst i den lønnsledende industrien. Korttidsledighet og arbeids-innvandring har kun kortsiktige effekter.

AKU-ledigheten, ledige stillinger, arbeidsmarkedstiltak, sysselsettingsraten og BNP-avviket fra trendnivå er ikke viktige. I Fastlands-Norge har det vært den totale ledigheten fra NAV som forklarer mest.

Til tross for relativt stabil ledighet og samtidig sterk vekst i innvandringen og fallende yrkesdeltakelse, er det altså NAV-ledigheten som i hovedsak avgjør lønnsveksten.

Les rapporten: SFL R6-2016 Hvilke indikatorer for arbeidsmarkedet er viktigst for lønnsdannelsen?


R51-2016 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger2016-2035

Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2016-2035. Lønnsveksten ved starten av prognoseperioden er historisk lav. Renten er også svært lav, og nettorenten er derfor negativ, slik den har vært i flere år. I begynnelsen av prognose-perioden vokser lønnsveksten raskere en rentenivået, slik at nettorenta blir enda mer negativ enn den er i dag. Dette forandrer seg utover i prognoseperioden. Fra og med 2025 er nettorenten igjen positiv i denne prognosebanen. 

Rapporten kan lastes ned her: R51-2016 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger


R50-2016 Seniorers mobilitet på arbeidsmarkedet

Rapporten presenterer Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo sin analyse av mobilitet blant seniorer. Hovedbildet er at mobiliteten (dvs. skifte mellom arbeidsgiver) faller med stigende alder og at seniormobiliteten har falt de senere år. Vi finner ikke grunnlag for å hevde at mobilitetsnivået er for lavt er eller at det er nødvendig med særskilte tiltak. Mange faktorer har betydning for mobilitetsnivået. 

Rapporten kan lastes ned her: R-50 Seniorers mobilitet på arbeidsmarkedet


R49-2016 Scenarioanalyse - framtidig kompetanseetterspørsel i Norge

Rapporten beskriver prosess og resultater av et scenarioprosjekt om framtidens kompetanseetterspørsel. Fire scenariofortellinger er laget med utgangspunkt i utfallet av to sentrale usikkerheter:

  • Vil den norske arbeidslivs-modellen styrkes eller svekkes?
  • Vil verdens land inngå og følge opp en ambisiøs og forpliktende internasjonal klimaavtale?

De fire scenarioene har fått navnene Grønt mangfold, Forpliktende Norge, Produktive Norge og Frie Norge. Etterspørsel etter kompetanse (studieretning, utdanningsnivå og yrke) framskrives til 2030 for de fire scenarioene.

Rapporten kan lastes ned her: R49-2016 Scenarioanalyse - framtidig kompetanseetterspørsel i Norge


SFL R5-2016 Innvandrersysselsetting og konsekvenser for norske arbeidere

450 000 flere sysselsatte siden 2003 har vært mulig på grunn av økt etterspørsel i norsk økonomi. Innvandrersysselsettingen har i tillegg erstattet norskfødte. I typiske innvandrernæringer forklarer et lavere lønnsnivå om lag 60 prosent av utskiftningen. 12 prosent av norskfødte som var sysselsatt i 2008, var uten jobb i 2012. Av de som fortsatt var sysselsatt, jobbet inntil 50 prosent i andre næringer. En rekrutteringskanal for innvandrere har vært gjennom bemanningsbransjen. Lave lønninger der har hatt en kraftig negativ, men likevel bare kortsiktig effekt på den direkte sysselsettingen i næringene. Det er imidlertid fare for at midlertidig ansatte og innleide blir værende i midlertidighet.

Les rapporten: R5-2016 Innvandrersysselsetting og konsekvenser for norske arbeidere


SFL R4-2016 Hva gir riktigst bilde av næringslivets lønnsomhet - regnskapsstatistikk eller nasjonalregnskapet?

Det endelige nasjonalregn-skapet foreligger normalt først to år etter statistikkåret. I denne rapporten testes det hvilken statistikk som på et tidligere tidspunkt gir best anslag på næringslivets lønnsomhet: Foreløpige nasjonalregnskapstall, foreløpige tall fra regnskapsstatistikken til SSB eller SAFE (Samfunnsøkonomisk analyses foretaks- og enhetsregister).

Testen danner grunnlaget for et opplegg for å «nowcaste», eller å lage en «nåprognose» på lønnskostnadsandelen i industrien og i Fastlands-Norge. Resultatene viser at en kombinasjon av regnskapsstatistikken og SAFE kan gi et bedre anslag på lønnsom-heten enn foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tilgangen på tilbakegående tall fra foreløpig regnskapsstatistikk er begrenset. Konklusjonene er derfor usikre, men kan likevel være nyttige for beslutninger som skal tas før endelige tall foreligger.

Les rapporten: SFL R4-2016 Hva gir riktigst bilde av næringslivets lønnsomhet - regnskapsstatistikk eller nasjonalregnskapet?


R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien

Gjennom lønnsdannelsen fordeles inntektene fra verdiskapingen mellom arbeidstakere og eiere, og mellom ulike grupper av arbeidstakere. Lønnsdannelsen skal videre sikre samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, og bidra til at arbeidskraften anvendes der den har høyest samfunnsøkonomisk avkastning. I dette notatet vurderer vi om grunnlaget for allmenngjøringen fortsatt er gjeldende ved å betrakte utviklingen i bakenforliggende årsaker til at utenlandske arbeidstakere i så fall skulle fått dårligere lønnsvilkår enn norske arbeidstakere. Det er vår vurdering at dersom Tariffnemnda vedtar å avslutte allmenngjøringen, vil det være en stor sannsynlighet for at utenlandske arbeidstakere igjen vil oppleve en svekkelse av lønns- og arbeidsvilkårene sammenliknet med utviklingen blant norske arbeidstakere.

Notatet kan lastes ned her: R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien


R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud

Rapporten oppsummerer scenarioanalyse om FoU i Buskerud. Fire scenariofortellinger er laget med utgangspunkt i utfallet av to sentrale usikkerheter:

  • Vil næringslivet i Buskerud og landet for øvrig klare å omstille seg fra petroleumsbasert aktivitet til annen framtidsrettet aktivitet?
  • Vil mellomstore byer vil opprettholde sin attraktivitet framover?

De fire scenarioene har fått navnene Arbeidsomme roboter, Urbant mangfold, En reise verdt og Flittige ingeniører.

Rapporten kan lastes ned her: R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud


R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud

Offentlig FoU-data viser at Buskerud er et av landets ledende fylker når vi ser på næringsrettet forskning og korrigerer for næringslivets størrelse. Forskningsaktiviteten i næringslivet er konsentrert om aktører på Kongsberg og i Drammensregionen, og det er teknologisk forskning som dominerer. Rapporten skal utgjøre et kunnskapsgrunnlag for Buskerud fylkeskommunes arbeid med ny forsknings- og innovasjonsstrategi.

Rapporten kan lastes ned her: R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud


R44-2016 Økonomiske effekter av nytt kapitalkrav

På oppdrag av Pensjonskasseforeningen med flere har Samfunnsøkonomisk analyse i samarbeid med Lillevold & Partners, Thore Johnsen (NHH) og Jon M. Hippe (Fafo) gjennomført en analyse av hvilke virkninger nye kapitalkrav for pensjonskasser kan få for kapitalforvaltning og pensjonsrettigheter og de samfunnsøkonomiske virkningene dette kan medføre. Finanstilsynet foreslår at pensjonskassers kapitalkrav skal reguleres i tråd med Solvens II-regelverket for livsforsikringsselskapene. Nye kapitalkrav for pensjonskassene vil få konsekvenser for pensjonskassenes medlemmer, markedet for risikokapital og samfunnets samlede verdiskaping. Dette prosjektet belyser disse konsekvensene. Konklusjonen er at reguleringsendringen vil gi vesentlig samfunnsøkonomisk tap, som må veies opp mot eventuelle gevinster ved reguleringsendringen. Gevinster av reguleringsendringen er ikke beregnet.

Rapporten kan lastes ned her: R44-2016 Økonomiske effekter av strengere kapitalkrav for pensjonskasser


R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Kompetansesenter for distriktsutvikling, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennomført en empirisk analyse av lokale samfunnsutviklingstiltak. Oppgaven har primært bestått i å undersøke om det er mulig å identifisere empiriske sammenhenger mellom bruk av midler til lokal samfunnsutvikling og målene med slik utvikling.

Hovedkonklusjonen er at vi ikke finner statistisk signifikante sammen-henger mellom bruk av 13.50-midler til lokale samfunnsutviklingstiltak og befolkningsutviklingen, og vi finner i liten grad statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av midlene og de resultatene vi forventet. Det er imidlertid statistisk sammenheng mellom resultatindikatorene og effektindikatorene.

Rapporten kan lastes ned her: R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling


R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter 

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Maskinentreprenørenes forbund gjennomført en analyse av effekten av ulike oppdelingsalternativer på veikontrakter. Størrelse og entrepriseform påvirker kostnader og gevinster knyttet til samferdselsprosjekter. Større prosjekter øker mulighetene for å utnytte stordriftsfordeler, men store totalentrepriser øker også risikoen for entreprenørene. I dette prosjektet har vi analysert ulike kontraktsalternativer for utbyggingen av strekningen E18 Arendal – Tvedestrand. Vår vurdering er at det sannsynligvis hadde oppstått samfunnsøkonomiske gevinster dersom E18 Arendal – Tvedestrand hadde blitt utlyst som to totalentrepriser framfor én. dersom prosjektets kompleksitet og risiko vurderes sammen med markedsituasjonen.

Rapporten kan lastes ned her: R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter


R38-2016 Kvalitetssikring og utvikling av metode for beregning av fremtidig boligbygging

Plan- og bygningsetaten lager årlige framskrivinger av boligbyggingen i Oslo kommune. I denne rapporten gir vi en grundig gjennomgang og evaluering av de metodene som benyttes. Rapporten tegner et overordnet positivt bilde av metoden etaten benytter til framskrivingene, men peker på områder der metodene kan forbedres. Disse områdene er alle knyttet til beregningen av historiske tidsforløp mellom byggesakers status i Matrikkelen og når boligene tas i bruk. Det gis videre en anbefaling om å utnytte informasjon fra nyboligstatistikken ECON Nye boliger for å supplere dagens metoder. Dette vil kunne bidra til mer presise framskrivinger på kort sikt.

Rapporten kan lastes ned her: R38-2016 Kvalitetssikring og utvikling av metode for beregning av framtidig boligbygging


R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

Kunnskapsdepartementet har bedt Samfunnsøkonomisk analyse om å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom den norske arbeidslivsmodellen og det høye produktivitetsnivået.  Nå er rapporten publisert. I rapporten pekes det på særlig to forhold. For det første bidrar den norske arbeidslivsmodellen til en høy grad av tillit på både virksomhets- og samfunnsnivå. For det andre gir den svært små lønnsforskjeller, noe som bidrar til investeringer i kapital, teknologi og kompetanse – både i arbeidslivet og i utdanningssektoren. Teknologi, innvandring og mer midlertidighet kan utfordre modellen framover.

Rapporten kan lastes ned her: R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen


R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn med innvandrerbakgrunn får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. Momenter som tallfestes beløper seg til om lag 2,6 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per barn. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati.

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt av blant annet NRK

Rapporten kan lastes ned her: R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn


R34-2016 Regionale ringvirkninger av Ahus – Betydningen for sysselsetting, nyskaping og næringsutvikling på sentrale Romerike

Ringvirkningsanalyse

Ringvirkningsanalyse

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt ringvirkninger fra Akershus universitetssykehus (Ahus). På sysselsetting beregnes de til knapt 12.000 personer. Selv om forskningsaktiviteten er betydelig og økende, kommersialiseres den i liten grad. Vi finner derfor at ringvirkninger av forskning og innovasjonsaktiviteter ved Ahus er relativt små, men har et betydelig potensiale for økning.

Rapporten kan lastes ned her: R34-2016 Regionale ringvirkninger av Ahus


R33-2016 Strategiske høgskoleprosjekter øker FoU-aktiviteten og -kompetansen ved norske høgskole

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Forskningsrådet evaluert satsingen Strategiske høgskoleprosjekter (SHP). Evalueringen konkluderer med at satsingen har bidratt til å heve FoU-aktiviteten og at institusjonene har utnyttet midlene til å bygge og videreutvikle fagmiljøene og til å styrke institusjonenes FoU-profil. Evalueringen viser også at SHP-prosjektene har bidratt til økt samarbeid innenfor de relevante fagmiljøene i Norge, men også med miljøer i utlandet. Samfunnsøkonomisk analyse finner at programmet synes å ha virket etter hensikten, men at behovet for et program som SHP vurderes som mindre framover. 

Rapporten kan lastes ned her: R33-2016 Evaluering av Strategiske høyskoleprosjekter


R32-2016 Samfunnsøkonomiske kostnader ved mangelfull utdanning av asylsøkere og flyktninger

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn og unge som kommer til Norge som asylsøkere eller flyktninger får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. omenter som tallfestes beløper seg til om lag 3,8 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per individ. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati. Videre fremmer analysen forslag til tiltak i skolen som kan legge til rette for at elever skal lykkes videre i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Denne delen er gjennomført av Fafo (underleverandør). Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt i Aftenposten.

Rapporten kan lastes ned her: 
R32-2016 Samfunnsøkonomiske kostnader ved at asylsøkere og flyktninger får mangelfull grunnopplæring.pdf


R31-2016 Profilering og rekruttering gjennom sosiale medier

Samfunnsøkonomisk analyse har analysert mulighetene knyttet til bruk av sosiale medier til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere i kommunene. Hovedkonklusjonen er at sosiale medier har fått økende betydning i profilerings- og rekrutteringsprosesser, men kommunene har i liten grad nyttiggjort seg verktøyet. Å følge med på datatrafikken på sosiale medier og samle inn data om hvor aktuelle kandidater får informasjon om stillingen, vil gi viktig informasjon som kommunene kan bruke til bedre målretting av rekrutteringskampanjer.

Studien er kvalitativ og er basert på dokumentstudier, intervjuer, fokusgrupper og casestudier.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2016 Profilering og rekruttering gjennom sosiale medier


2015


R30-2015 Bidraget fra IKT til produktivitetsveksten i Norge

Samfunnsøkonomisk analyse har for Telenor gjennomført et prosjekt hvor vi kvantifiserer vekstbidrage fra IKT-næringene i Norge. Resultatet av analysen er at IKT er svært viktig, og blir stadig viktigere, for produktivitetsutviklingen i Norge. IKT-næringene stod for nesten 30 prosent av produktivitets-utviklingen i Norge mellom 1995 og 2005, og dette økte til 50 prosent i perioden 2006–2013. 

Gjennom å dekomponere makroøkonomiske størrelser kvantifiserte vi bidraget fra IKT-næringene selv, og bidraget fra IKT-investeringer i det øvrige markedsrettede næringslivet i fastlands-Norge.

For å kunne sammenlikne hvor godt Norge har nyttiggjort seg av IKT over denne tidsperioden har vi gjennomført tilsvarende beregninger for Sverige, Danmar og Finland.

Rapporten kan lastes ned her: R30-2015 Bidraget fra IKT til produktivitetsveksten i Norge


R29-2015 Konsekvenser av å legge ned Kystvaktbasen på Sortland

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt og beregnet kostnadene for Forsvaret ved å legge ned Kystvaktbasen på Sortland. I tillegg beregnes de regionale ringvirkningene. Vi har beregnet de kortsiktige kostnadene for Forsvaret knyttet til nedleggelse og flytting av personell og materiell til Haakonsvern og Ramsund til 38 millioner kroner, men med innsparinger på lang sikt.

For hele analyseperioden på 40 år har vi beregnet en positiv lønnsomhet for Forsvaret til 80 millioner kroner.

Rapporten kan lastes ned her: R29-2016 Konsekvenser av å legge ned Kystvaktbasen på Sortland


R28-2015 Framskriving av valutakurs i samfunnsøkonomiske analyser av kraftrelaterte investeringsprosjekter

I samfunnsøkonomiske analyser av kraftrelaterte investeringsprosjekter møter Statnett stadig på utfordringer med å sammenstille inntekter og utgifter i utenlandsk valuta med inntekter og utgifter målt i norske kroner. Samfunnsøkonomiske analyse har utarbeidet en samler-apport om fordeler og ulemper ved ulike framskrivingsmetoder for valutakursen i samfunnsøkonomiske analyser av kraftrelaterte investeringsprosjekter. 

Arbeidet omfatter estimering av en rekke økonometriske modeller, der resultatene ses i lys av hvordan usikkerhet behandles i veilederne for samfunnsøkonomiske analyser.

Rapporten kan lastes ned her: R28-2016 Valutakursframskrivinger i samfunnsøkonomiske analyser.pdf


R27-2015 Boligprosjekters betydning for byliv

Samfunnsøkonomisk analyse og Dark arkitekter har gjennom seks casestudier undersøkt kvaliteter og utformingstrekk ved boligprosjekter som er viktige for å generere byliv. På bakgrunn av casene kommer vi med anbefalinger om virkemiddel og tiltak på ulike forvaltningsnivå som kan bidra til å fremme utviklingen av boligprosjekter som har positive virkninger på byliv. En tverrgående erkjennelse i prosjektet er at feilgrep kan gi store konsekvenser for bylivet. Dette er særlig problematisk i mindre byer, der det ikke kommer nye muligheter særlig ofte. 

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er omtalt  i Dagsavisen

Rapporten kan lastes ned her: R27-2015 Boligprosjekters betydning for byliv


R26-2015 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2015-2035

Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2015-2035. Ved starten av perioden er det lave lønnstillegg. Men rentenivået er også på vei ned, fra et allerede lavt nivå. Prognosen tilsier dermed at nettorenten blir negativ i de første årene. Framskrivningen gir imidlertid en punktprognose for femårsrenten på 4,2 prosent ved slutten av prognoseperioden. Lønnsveksten blir da predikert til 3,8 prosent, og inflasjonen til 2,0 prosent. 

Rapporten kan lastes ned her: R26-2015 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger


R25-2015 Kostnadene av å legge ned Andøya flystasjon

I Forsvarsjefens fagmilitære råd foreslås Andøya flystasjon nedlagt. Andøya flystasjon sysselsetter en betydelig andel av befolkningen i Andøy kommune. En nedleggelse av denne aktiviteten medfører store konsekvenser for befolkningen og øvrig næringsliv gjennom bortfall av arbeidsplasser. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Andøy kommune beregnet de samlede regionale ringvirkningene ved en nedleggelse til en reduksjon i sysselsettingen på hele 21 prosent. Nedleggelsen innebærer også betydelige kostnader for Forsvaret på kort sikt. På lengre sikt vil effektiviseringsgevinster bidra til å gjøre nedleggelsen mer lønnsom.

Rapporten kan lastes ned her: R25-2015 Konsekvenser av å legge ned Andøya flystasjon


R24-2015 Korrelasjonsanalyse av boligprisvekst og endring i boligdekning i bo- og arbeidsmarkedsregioner

Vi studerer sammenhengen mellom endringer i boligpriser og forholdet mellom befolkningsvekst og boligbygging, for perioden 2004-2014 ved hjelp av flere korrelasjonsanalyser. Resultatene viser sterkest korrelasjon i femårsperioden 2010-2014. Boligprisveksten er sterkest korrelert med endring i boligdekningen det foregående året, men korrelasjonen er fortsatt til stede selv 3-4 år etter endret boligdekning.

Rapporten kan lastes ned her: R24-2015 Korrelasjonsanalyse av boligprisvekst og endring i boligdekning i bo- og ar-beidsmarkedsregioner


R23-2015 Mulighetsstudie for evalueringen av SkatteFUNN-ordningen

Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført en mulighetsstudie av metoder for å evaluere SkatteFUNN-ordningen. Prosjektet innebar en teoretisk og metodisk gjennomgang av hvordan ordningen påvirker bedrifters insentiv til å investere i FoU, og forslag til hvordan ordningen kan evalueres i henhold til ESAs krav. Prosjektet innebar også en spesifisering av de empiriske sammenhengene, samt gjennomgang av hvilke data evalueringen trenger, hvor de kan hentes fra og hva de koster. Prosjektgruppen anbefalte at evalueringen av ordningen bør gjennomføres innenfor et økonometrisk rammeverk kalt Difference-in-Differences. Videre anbefaler vi å suppelere med forskjellige økonometriske matchingmetoder og utnytte ordningens naturlige grenseverdier i et regression discontinuity design-rammeverk.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2015 Evaluering av SkatteFUNN - Mulighetsstudie


R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetanseutvalgte

Vox tildeler et tilskudd som går til opprettelse og gjennomføring av opplæring for kompetansetillitsvalgte. Opplæringen skal styrke de kompetansetillitsvalgtes arbeid med å fremme yrkesrettet kompetanseheving på norske arbeidsplasser. Tilskuddsordningen ser til en viss grad ut til å føre til økt kompetanseheving av ansatte. Organisering og innretning bidrar imidlertid til at ordningen ikke treffer alle deler av arbeidslivet likt, og det er heller ikke nødvendigvis slik at arbeidstakere som trenger det mest drar nytte av ordningen. Utfordringene kan sees i sammenheng med at ordningen mang-ler støtte hos arbeidsgiversiden i arbeidslivet, samt at LO og AOF er sterkt representert i prosjektgruppene.

Rapporten kan lastes ned her: R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetansetillitsvalgte


R20-2015 Samfunnsøkonomisk analyse av informasjonsutveksling om ledninger i grunnen

Det er knyttet store samfunnsøkonomiske kostnader til gravearbeider og graveskader. Det er to hovedårsaker; dårlig og utilgjengelig informasjon om ledningers beliggenhet. Dagens løsning er at Geomatikk, som dekker 70 prosent av ledningsnettet, gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilken informasjon som kan gis ut på oppdrag fra ledningseierne. Det gir store samfunnsgevinster.
Vår vurdering er at fore-slåtte alternativer for informasjonsutveksling ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, særlig ikke når allerede vedtatte forbedringer blir implementert i 2015.

Rapporten kan lastes ned her: R20-2015 Samfunnsøkonomisk analyse av informasjonsutveksling om ledninger i grunnen


SFL R2-2015 Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler

Økningen i innvandringen etter EU- utvidelsene siden 2004, har gitt et tilbudssjokk i deler av det norske arbeidsmarkedet. Lønns- og prisdannelsen og arbeids- markedets virkemåte er endret. Produktivitetsveksten har falt. Allmenngjøring av deler av tariffavtaler har kun i begrenset grad motvirket endringene. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Forskere fra Fafo, Statistisk sentralbyrå og Samfunnsøkonomisk analyse har samarbeidet om analysene.

Les rapporten: R2-2015 Virkninger av allmenngjøring.pdf


R19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov

Vil vi fortsette å utnytte kompetansen fra petroleumsvirksomheten når aktiviteten reduseres? Hvordan vil roboter påvirke produksjonsprosessen i personrettede tjenester? Dette er to viktige og usikre faktorer for å kunne forutsi kompetansebehov fram mot 2030. Usikkerhetene har gitt opphav til fire scenarioer om framtidens kompetansebehov. Scenarioene har fått navnene Grønn indu-stri, Helseinnovasjon, Techlandet og Smarte byer. I Grønn industri er ingeniørene helter, men utgjør relativt få. I Helseinnovasjon og Techlandet er kompetansebehovet størst for å betjene og nyttiggjøre seg av roboter og avansert teknologi. I Smarte byer har Norge gjennomgått kostbare om-stillinger og innsparinger. Behovet for høy kompetanse er da ikke like stort.

Rapporten kan lastes ned her: R19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov


R18-2015 Hvordan kan boligpolitikken i Kristiansand bidra til å dempe trafikkveksten?

Befolkningsveksten i Kristiansand har vært langt høyere enn antatt. Dermed har trafikk-veksten og utslippene av klimagasser også økt. 2020-målet i klimapolitikken ser nå urealistisk ut. Det innebærer i så fall en reduksjon på 30 prosent fra anslått utslippsnivå i 2012. I stedet har trafikk-veksten tiltatt siden da.
Det er altså behov for sterkere virkemiddelbruk. Boligpolitikken kan brukes mer aktivt. Det er relativt mange arbeidsplasser øst i Kristiansand. Mange av de som jobber der bor imidlertid i vest eller i nabokommuner. Videre er det forventet ytterligere vekst i antall arbeids-plasser i øst. Pendlingen kan altså reduseres ved å bygge flere boliger øst i Kristiansand.

Rapporten kan lastes ned her: R18-2015 Hvordan kan boligpolitikken i Kristiansand bidra til å dempe trafikkveksten?


R17-2015 Modellbaserte prognoser for kommunelønn 2015-2019

Rapporten benytter den makroøkonomiske modellen NAM til framskrivninger av lønnsveksten i den private delen av Fast-lands-Norge og i statlig og kommunal forvaltningen. Rapporten inneholder prognoser for årene 2015-2019. Prognosene viser en lønnsvekst på 17 prosent i disse fem årene sett under ett, eller 3,4 prosent årlig.

Rapporten kan lastes ned her: R17-2015 Modellbaserte prognoser for kommunelønn 2015-2019

En tidligere rapport om prognoser for kommunelønn kan lastes ned her: R12-2014 Utvikling av NAM til prognosemodell for kommunelønn


R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study

This report proposes a comprehensive methodology for evaluating the Norwegian regionally differrentiated social security contribution scheme (RDSSC scheme). We recommend using Difference-in-Differences modelling on a full population both at an aggregated and municipality level. The evaluation should be supplemented by Regression Discontinuity Design and a matching procedure to identify proper, yet synthetic control groups. Once the evaluator has identified the effect of the RDSSC scheme on imp-ortant evaluation criteria, we recommend using existing regional models to study “ripple effects” of the scheme’s main effects. We estimate the total cost of the evaluation at NOK 6,600,000 including VAT.

The report can be downloaded from this link: R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study


SFL R1-2015 Frontfagsmodellen i fortid, nåtid og framtid

Hovedtrekkene ved den norske frontfagsmodellen er utviklet gjennom fleksible tilpasninger til endringer i økonomi og samfunn. Dens suksess skyldes at lønn fjernes som konkurransevirkemiddel, både mellom bedrifter og arbeidstakere. En aktiv finans- og pengepolitikk kan da oppnå full sysselsetting.

Virkemiddelet er koordinerte tarifforhandlinger på tvers av grupper og sektorer. Trues tariffavtalenes rolle og partenes koordineringsvilje, trues også frontfagsmodellen.

Dette er utgangspunktet når denne rapporten fokuserer på modellens utfordringer fra innvandring, næringsendringer, teknologiske endringer, inntektsskjevheter og utøvelsen av pengepolitikken.

Les rapporten: R1-2015 Frontfagsmodellen i fortid, nåtid og framtid


2014


R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2014-2035

Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2014-2035. Ved starten av prognoseperioden er det nominelle rentenivået svært lavt både i Norge og internasjonalt. Derfor tilsier prognosen at nettorenten blir negativ i de første årene. Framskrivningen gir imidlertid en punktprognose for femårsrenten på 4,2 prosent ved slutten av prognoseperioden. Lønnsveksten blir da predikert til 3,3 prosent, og inflasjonen til 2,2 prosent.

Rapporten kan lastes ned her: R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2014-2035


R14-2014 Samfunnsøkonomisk analyse av nytt fengsel i Mosjøen

Mosjøen fengsel har for lav kapasitet og standard. Det innebærer at fanger må sone andre steder. Nærhetsprinsippet brytes. Helgeland politidistrikt bruker mye ressurser på fangetransport og reiser. Det koster samfunnet 1,6 millioner kroner årlig. Vi har vurdert samfunnsøkonomiske konsekvenser av å utvide eller bygge et nytt fengsel. Utvidelsesalternativet har minst kostnader til investeringer og drift, og løser noe av kapasitetsproblemene. Dessuten bedres soning og arbeidsforhold noe. Nybyggingsalternativet er det mest kostbare. Det løser imidlertid alle kapasitetsutfordringer, og standarden på soning og arbeidsforhold blir best blant alle alternativene.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2014 Samfunnsøkonomisk analyse av nytt fengsel i Mosjøen


R10-2014 Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen

Boligbehovet i Stavangerregionen er beregnet til å øke med 74.000 boliger fram til 2040. Veksten er blant annet knyttet til forventet høy økonomisk aktivitet. Det skaper økt sysselsetting og høy innflytting.
I tillegg kommer dagens underdekning. Den av-henger av ambisjonene i boligpolitikken, men kan tallfestes til knapt 17.000 boliger. På Jæren er det et godt samsvar mellom potensiale for boligbygging og boligbehovet framover. Dagens underdekning er det ikke potensiale for med mindre det åpnes nye områder for bygging. På Ryfylkeøyene og Fastland Ryfylke er potensialet for boligbyggingen lavere.

Rapporten kan lastes ned her: R10-2014 Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen


2013


R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen

Siden 2000 har verdiskapingen i finansnæringen økt med 187 prosent. Lønnstakernes andel av inntektene har gått fra 53 til 39 prosent. Også enkelte lønnstakergrupper har fått markert økte inntekter sammenliknet med frontfaget i industrien, men det gjelder ikke de regulativlønte. For å sikre frontfagsmodellens framtid bør myndighetene hindre «gratispassasjerer». Vil de ikke det, bør verdiskapingen fordeles jevnt til alle for at modellen likevel skal være bærekraftig. 

Rapporten kan lastes ned her: R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen