Analyseoppdragene våre ender typisk med en rapport som på en lettfattelig måte presenterer funnene og redegjør for metodevalgene. Oppdragsgiver kan velge å enten la være å publisere analysene, eller å publisere dem i sin helhet.

Vi publiserer også faste analyse- og statistikkrapporter som Norsk økonomi, konjunkturrapporten med regionale boligprisprognoser, og nyboligstatistikken ECON Nye boliger.

Når oppdragsgivere velger å offentliggjøre rapporter, legger vi de ut her. Dersom du har problemer med å leste ned rapportene, kan de bestilles ved å sende oss en e-post.


Velg tema:

 

Eller søk etter prosjekt:


2019


Innspill til boligsosial temperaturmåler

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken gitt innspill til mulige indikatorer til et verktøy som gir Husbanken mulighet til å monitorere situasjonen for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Verktøyet, som skal utvikles av Husbanken, skal også kunne predikere utviklingen for vanskeligstilte, både på gruppenivå og for ulike geografiske områder. Vårt forslag til indikator sammenstiller en rekke faktorer, som i seg selv er interessante å følge utviklingen til; utlånsrente, boligpriser, husholdningenes inntekt mv.). Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Innspill til boligsosial temperaturmåler.

Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken utarbeidet et notat om historisk og framtidig utvikling i kommunalt disponerte utleieboliger. Notatet er ment å bidra med kunnskap som kan sørge for at Husbanken framover kan innrette sine tilskudd slik at etterspørselen etter kommunale utleieboliger følger behovet, og at tilskuddsrammene er på størrelse med etterspørselen på nasjonalt nivå. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger.

R22-2019 Har vi et digitalisert eiendomsmarked?

På oppdag fra Ambita har SØA gjennomført en undersøkelse rettet mot kommunene for å belyse i hvilken grad de har kommet i gang med digitalisering av eiendomsdata, hva slags målsettinger de har, hva som må gjøres for å oppfylle dem og hva som er de største barrierene. I analysen er det benyttet intervjuer og spørreundersøkelser som kilder til informasjon. Spørreundersøkelsen er sendt ut til alle kommuner og er benyttet til å innhente informasjon om en rekke forhold knyttet til deres arbeid med digitalisering av eiendomsdata. I tillegg har vi gjennomført dybdeintervjuer med fem utvalgte kommuner med ulike karakteristika for å innhente ytterligere detaljert informasjon. Resultatene indikerer at de aller fleste kommuner benytter seg av en form for digitalisering av eiendomsdata. Imidlertid svarer hele 65 prosent av respondentene på spørreundersøkelsen at digitaliseringen består i å scanne eiendomsinformasjonen til PDF-filer. 21 prosent oppgir at de i hovedsak håndterer eiendomsinformasjon manuelt. Kun 9 prosent av har automatisert store deler av prosessene rundt kjøp, salg og forvaltning av eiendom.

Rapporten kan lastes ned her: R22-2019 Har vi et digitalisert eiendomsmarked?

Den kunnskapsintensive plattformøkonomien i de nordiske landene

Digitale plattformer er en ny måte å organisere arbeid på. SØA og Fafo har analysert drivere og barrierer, samt muligheter for innovasjon og økonomisk vekst, knyttet til digitale plattformer for formidling av kunnskapsintensive tjenester i de nordiske landene. Fleksibilitet, samt mer kontroll over egen arbeidshverdag og -oppgaver er viktige drivere for at personer ønsker å jobbe gjennom digitale plattformer. Inntektsusikkerhet og mer administrativt ansvar er viktige barrierer for arbeidstakerne. Det fremste kjennetegnet ved digitale plattformer er at de effektiviserer transaksjoner i arbeidsmarkedet, en egenskap som bidrar til økonomisk vekst. Organisering av kunnskapsintensivt arbeid i plattformøkonomien kan også stimulere innovasjon, ved å bidra til økt kunnskapsflyt mellom virksomheter. Kun en liten andel av det kunnskapsintensive arbeidet i de nordiske landene organiseres i plattformøkonomien i dag, men preferanser for selvstendig arbeid indikerer at omfanget kan bli betydelig større i framtiden.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordic Innovation, Akademikerne Danmark, Akademikerne Norge, Akava Finland, BHM Island og Saco Sverige. Rapporten kan lastes ned her: Den kunnskapsintensive plattformøkonomien i de nordiske landene

R18-2019 Næringsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane

SØA har på oppdrag for Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune studert næringsstrukturen i regionen. Kartleggingen er en del av kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for utviklingen av en smart spesialiseringsstrategi for nye Vestland fylkeskommune. Rapporten studerer næringene fiskeri, havbruk, leverandører til havbruk, maritim, verftsindustri, ikke-fornybar energiproduksjon, fornybar energiproduksjon, reiseliv og medienæringen.

Regionale næringsmessige styrkepunkter drøftes ved å se på hvor stor andel av sysselsetting og verdiskaping utvalgte næringer utgjør av økonomien i regionen sammenlignet med andelene næringen utgjør på landsbasis. I tillegg drøftes framveksten av nisjenæringer i de to fylkene mer spesifikt. Alle analyser er basert på SØAs regnskapsdatabase SAFE.

Rapporten kan lastes ned her: R18-2019 Næringsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane

R19-2019 Nullpunktsmåling av regionreformen

SØA har på vegne av kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2019 gjennomført en nullpunktmåling av regionreformen. Regjeringens overordnede målsetting med regionreformen er at den skal gi en positiv samfunnsutvikling i hele landet, basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer. Mer spesifikt har reformen fire mål:

  • Styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler

  • Større fylkeskommuner som kan samhandle bedre med regional stat

  • Gi økt kompetanse for å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og kunne påta seg nye oppgaver

  • Styrke fylkeskommunen som en demokratisk arena

Nullpunktmålingen legger grunnlaget for å evaluere reformens måloppnåelse på et senere tidspunkt, ved at vi har identifisert en rekke indikatorer som sier noe om måloppnåelse mot reformens fire mål. Rapporten gir også et bilde av status i fylkeskommunen per 2019 for de utvalgte indikatorer.

Klikk her for å lese KMDs omtale av rapporten. Rapporten kan lastes ned her: R19-2019 Nullpunktsmåling av regionreformen.

R16-2019 Regionalisering av næringsrettede virkemidler

Fylkeskommunene fremmer i dag næringsutvikling gjennom å igangsette og delfinansiere utviklingsarbeid, samhandlingsprosjekter, nettverkstiltak og kompetansetiltak – enten i egen regi eller ved å være oppdragsgiver for virkemidler som forvaltes av Innovasjon Norge. Med regionreformen skal fylkeskommunene strykes som utviklingsaktører gjennom strukturendringer og overføring av oppgaver fra og med 2020. KS har bedt samfunnsøkonomisk analyse om en drøfting av muligheter og utfordringer ved økt regionalisering av næringsrettede virkemidler. Hva konsekvensene av økt regionalisering blir, vil imidlertid avhenge av hva som regionaliseres, og også omfanget av regionalisering. Implikasjoner er drøftet med utgangspunkt i fire hypotetiske modeller basert på en kombinasjon av overføring av oppdragsgiveransvar og oppdragsgiveransvar og søknadsbehandling på den ene siden og moderat og offensiv regionalisering av bedriftsrettede virkemidler på den andre siden.

Rapporten kan lastes ned her: R16-2019 Regionalisering av næringsrettede virkemidler

R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

SØA og Fafo har i dette prosjektet analysert hvordan ny teknologi og endrede markedsstrukturer påvirker arbeidskraft- og kompetansebehov i varehandelen, herunder konsekvenser for personer som jobber i varehandelen gjennom arbeidsmarkedsrettede tiltak i regi av NAV. I prosjektet kombineres en statistisk analyse med seks casestudier av virksomheter fra ulike segmenter i varehandelen. Framskrivingen basert på historisk sysselsettingsutvikling finner at antall årsverk i varehandelen kan bli redusert med nærmere 10 prosent i 2040, sammenlignet med dagens nivå. Endringene drives av arbeidsbesparende teknologi, som selvbetjeningskasser og mer effektive logistikkløsninger. Det er behov for et minimum av digital kompetanse, men salgsevne og annen sosial kompetanse er fortsatt de viktigste egenskapene for de som skal jobbe i næringen. Varehandelen vil fortsatt fungere som en inkluderingsarena i arbeidslivet, men større konkurranse om jobbene styrker behovet for alternative arenaer for personer som deltar på arbeidsmarkedsrettede tiltak gjennom NAV.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

R13-2019 Finansiering av EVU i kommunesektoren

På oppdrag for KS har SØA kartlagt bruken av og erfaringer med finansieringsordninger for etter- og videreutdanning (EVU) i kommuner og fylkeskommuner, samt dagens og framtidig ressursbruk til EVU. Vi finner at kommunesektoren nyttiggjør seg av et bredt utvalg virkemidler for å stimulere EVU – både målrettede ordninger og virkemidler på tvers av tjenesteområder. Erfaringen med varierer imidlertid mellom tjenesteområder. Mens det i undervisningstjenestene finnes et bredt utvalg av virkemidler som bidrar til å dekke kompetansebehovet, etterspør flere av de øvrige tjenesteområdene flere virkemidler. Dette gjelder særlig innen helse- og omsorgstjenester, hvor gapet mellom de ansattes kompetanse og kompetansebehovet oppleves størst. Dagens utgifter til EVU i kommunesektoren er beregnet til 4,7 mrd. kr og er anslått å utgjøre 6,1 mrd. kr i 2040. Undersøkelsene våre viser at kommunesektorens økonomiske handlingsrom er den største barrieren for investeringer i kompetanse. Evnen til å finansiere tilstrekkelige investeringer i kompetanse for å holde tritt med den teknologiske utviklingen vil derfor være avhengig av statlige tilskudd. Blant potensielle nye ordninger er sektoren selv mest positiv til en ordning med øremerkede kompetansemidler gjennom inntektssystemet, tett etterfulgt av en utvidelse av dagens trepartssamarbeid for lærere til andre tjenesteområder, samt økt bruk av utdanningsstillinger.

Rapporten kan lastes ned her: R13-2019 Finansiering av EVU i kommunesektoren

Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Ideelle og kommersielle leverandører spiller en sentral rolle i velferdspolitikken i Norge og i våre naboland Danmark og Sverige. SØA og Fafo har skrevet en rapport som skal gi et bredt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Rapporten undersøker:

  • Endringer i omfanget av, og balansen mellom, offentlige og private leverandører

  • Forskjeller mellom private og offentlige aktørers lønns- og arbeidsvilkår og de økonomiske virkningene av privat tjenesteproduksjon

  • De politiske konfliktlinjene i synet på den private velferden

  • Mulige politiske styringsstrategier for private velferdsløsninger

Rapporten konkluderer med at det er et behov for å utvikle nye politiske virkemidler hvis man ønsker sterkere styring av velferdsmarkedene, blant annet kan det være nødvendig med endringer i lovverk og tariffavtaler. I rapporten har SØA sett på omfang og fordeling av offentlige, kommersiell og ideelle aktører innen utvalgte tjenester i dag og over tid, i tillegg til å analysere de økonomiske virkningene av økt kommersialisering.

Rapporten kan lastes ned her: Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

Fafo og SØA har, oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, undersøkt hvordan og med hvilke konsekvenser det kan oppnås likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos offentlige og private aktører i barnevernet. Vi har kartlagt omfanget av offentlige, ideelle og kommersielle leverandører og hvilke vilkår de ansatte har i dag. Kartleggingen viser at det til dels er store ulikheter. Det er en politisk utfordring å regulere barnevernet slik at det blir like vilkår på alle områder. Vår vurdering er at det er mulig å sikre likere vilkår, og dermed også likere konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. I rapporten foreslår vi tre alternative tiltakspakker. Tiltakene vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad, da tjenestene blir dyrere, men de kan til gjengjeld føre til økt kvalitet, og dessuten ha fordelingsmessige virkninger ved at vilkårene bedres for enkelte arbeidstakergrupper.

Rapporten kan lastes ned her: Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

R12-2019 Kartlegging av norske FoI-virkemidler

Technopolis og SØA har utarbeidet rapporten “Behov for en mer ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk” (“Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy”) på vegne av Forskningsrådet. I rapporten drøftes erfaringer og mulige tiltak for hvordan det kan legges til rette for en mer strategisk og koordinert bruk av eksisterende og nye næringsrettede virkemidler for forskning og innovasjon for å løse det OECD i sin landgjennomgang av Norge peker på som “the triple transition imperative”:

  • Et skifte mot en mer diversifisert og robust økonomi

  • Bevegelse mot mer konkurransedyktig og effektivt innovasjonssystem

  • Evne til å oppnå disse strukturelle endringene og samtidig støtte forskning og utvikling for å møte en rekke sosiale utfordringer.

Hovedrapporten kan lastes ned her: Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy. SØAs underlagsrapport kan lastes ned her: Mapping of the Norwegian R&I measures, agencies and beneficiaries.

R11-2019 Lønnsomhet i varehandelen 2003-2017

Vi ser på lønnsomheten i detaljhandelen, grossistnæringen og næringsmiddelindustrien i perioden 2003 – 2017. Analysen finner at driftsresultatet har økt klart gjennom perioden i alle delene av varehandelen. Driftsmarginene er imidlertid lavere i alle varehandelsnæringene enn i industrien for øvrig, og detaljhandelen har de laveste marginene. Lønnsomheten i næringen drives av de store virksomhetene, som har klart høyere driftsmargin enn resten.

Rapporten kan lastes ned her: R11-2019 Lønnsomhet i varehandelen 2003-2017

R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

I denne rapporten drøfter vi hvilke sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell egnet til å analysere finans- og inntektspolitikkenes betydning for makroøko-nomisk måloppnåelse i norsk økonomi. Videre vil vi drøfte hvorvidt modellene som er i bruk i Norge i dag innehar disse egenskapene.

Arbeidet er delt i tre hovedkomponenter:

  • Identifikasjon av sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell for å reflektere Den norske modellen for lønnsdannelse.

  • Empirisk forskning som dokumenterer om det er disse egenskapene eller eventuelt andre, konkurrerende teorier som best beskriver de reelle mekanismene i norsk økonomi.

  • Gjennomgang av i hvilken grad Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås nye og gamle modeller innehar disse mekanismene.

Rapporten kan lastes ned her: R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

R7-2019 Framtidens muligheter på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte innvandrere

SØA har framskrevet fremtidig arbeidskraftforsyning fra innvandrergrupper ved å kombinere SSBs prognoser for fremtidig innvandring og Wittgenstein-senterets prognoser for utdanningsnivå i 201 land. Under visse forutsetninger om deltakelse i arbeidskraften finner vi at 74 prosent av innvandrerne i den norske arbeidsstyrken i 2040 vil være lavtkvalifiserte og 26 prosent høyt utdannet. Innvandrernes muligheter i fremtiden norsk arbeidsmarked vil avhenge av antall ledige stillinger og konkurransen fra norskfødte arbeidssøkere. Våre framskrivinger anslår at etterspørselen etter lavtkvalifiserte arbeidstakere vil bli betydelig lavere framover, særlig i de næringene der store deler av lavt kvalifiserte innvandrere er ansatt i dag, som for eksempel innen detaljhandel og transport. I tillegg til de som ikke deltar i arbeidsstyrken, vil 19 prosent av alle lavt kvalifiserte arbeidere være ute av arbeid innen 2040, med mindre de får mer relevante ferdigheter. Dette vil legge press på offentlige finanser.

Gitt et ønske om å beholde det sammenpressede lønnsnivået i Norge foreslår SØA økt offentlig innsats rettet mot å fremme livslang læring i næringslivet generelt, arbeid rettet mot å gjøre innvandreres kompetanse mer relevant for framtidens arbeidsmarked og prioritering av oppholdstillatelse for yngre kvinner og menn.

Rapporten kan lastes ned her: Report 7-2019 Possibilities for low-skilled immigrants in the Norwegian labour market of tomorrow

R6-2019 Evaluering av Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver

Innovasjon Norge forvalter en meget stor andel av landets offentlige virkemidler for å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv og har tett kontakt med norske virksomheter. Selskapet har fått i oppgave å bruke sin kunnskapsbase og kontaktnett som grunnlag for råd til eiere og oppdragsgivere.

I evalueringen vurderes Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver. Evalueringen dekker årene 2012-2018. I evalueringen peker vi på at Innovasjon Norge har viet oppgaven oppmerksomhet og tatt flere grep for å bli en bedre rådgiver, men at Innovasjon Norge og deres eiere og oppdragsgivere har ulik forståelse av hva som ligger i rådgivningsoppgaven. Evalueringen har avdekket at det er behov for dialog mellom Innovasjon Norge og eiere og oppdragsgivere om hvilken kunnskap og type råd ulike myndigheter forventer fra Innovasjon Norge og på hvilken form rådene skal gis.

Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS i samarbeid med Kristin Rogge Pran (IPSOS, Oslo) og Theresa Norn (DEA, Danmark).

Rapporten kan lastes ned her: R6-2019 Evaluering av Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver

R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

På oppdrag for NHO og Abelia har SØA analysert virkninger av ulike innretninger for innføring av en skatteinsentivordning med formål om å øke norske virksomheters investeringer i kunnskap og kompetanse. Ordningen omtales som «Kompetansefunn». I rapporten analyseres provenytap og potensielle virkninger av fem ulike innretninger av Kompetansefunn, alle avgrenset til å gjelde organisert kursaktivitet (både interne og eksterne kurs): 1) Generell Kompetansefunn; 2) Formell videreutdanning; 3A) Støtte opp til et terskelnivå; 3B) Støtte over et terskelnivå; 4) Ekstern etter- og videreutdanning. Vår vurdering er at ordning 2 svarer best på seks kriterier en ny Kompetansefunn-ordning bør oppfylle. Provenytapet for ordning 2 er anslått til nærmere 700 millioner kroner. Samtidig vurderes ordning 2 å støtte kompetanseutviklingen i næringslivet som har størst positive eksterne effekter og samtidig bidrar til positive dynamiske effekter i markedet for kompetanseutviklingstjenester.

Rapporten kan lastes ned her: R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

R4-2019 Regionale ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport

På oppdrag for Andøya Spaceport har Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet en analyse av de regionale ringvirkningene av å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya. Dette omfatter en vurdering av direkte og indirekte virkninger av etableringen, samt en vurdering av hvilke andre typer virksomheter som kan tenke seg å etablere seg i tilknytning til Andøya Spaceport, såkalte katalytiske virkninger. I tillegg inneholder analysen vurderinger av hva etableringen av Andøya Spaceport kan bety for romvirksomhet og -industri i Norge. Analysen finner at etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter vil gi etterspørsel etter arbeidskraft lokalisert på Andøya. Ved full drift i 2024 er det forventet at Andøya Spaceport vil ha 108 fulltidsansatte. Videre har vi beregnet ringvirkningene (indirekte og induserte virkninger) av aktiviteten på Andøya Spaceport til 88 årsverk. Ringvirkningene gjelder for hele Nord-Norge samlet.

Rapporten kan lastes ned her: R4-2019 Regionale ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport

R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring

photo-1517061391662-b09454c10462.jpg

På oppdrag fra Skatteetaten har SØA gjort en analyse av eksterne faktorer som kan påvirke omfanget av arbeidslivskriminalitet og en økonometrisk analyse av faktorer som påvirker arbeidsinnvandringen til Norge. Faktorer som holdninger til arbeidslivskriminalitet, organisasjonsgrad og skattekiler vurderes i analysen. Funnene indikerer at norsk arbeidsliv i hovedsak er kjennetegnet av ryddige forhold og lovlydige aktører, men at det er betydelige variasjoner på tvers av næringer. Indikatorene peker blant annet på bygg og anlegg, servering, renhold og transport som næringer med betydelige utfordringer. Disee næringene har også et betydelig innslag av arbeidsinnvandrere, selv om arbeidsinnvandring ikke er ensbetydende med arbeidslivskriminalitet. Den økonmetriske analysen finner at arbeidsinnvandringen avhenger av både konjunkturer og forskjeller i levestandard, målt ved arbeidsledighet og lønnsforskjeller.

Rapporten kan lastes ned her: R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring