Analyseoppdragene våre ender typisk med en rapport som på en lettfattelig måte presenterer funnene og redegjør for metodevalgene. Oppdragsgiver kan velge å enten la være å publisere analysene, eller å publisere dem i sin helhet.

Vi publiserer også faste analyse- og statistikkrapporter som Norsk økonomi, konjunkturrapporten med regionale boligprisprognoser, og nyboligstatistikken ECON Nye boliger.

Når oppdragsgivere velger å offentliggjøre rapporter, legger vi de ut her. Dersom du har problemer med å leste ned rapportene, kan de bestilles ved å sende oss en e-post.


Velg tema:

 

Eller søk etter prosjekt:


2018


R26-2018 Evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift

SØA har evaluert ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og finner at redusert arbeidsgiveravgift øker sysselsettingen direkte på grunn av reduserte lønnskostnader. Ordningen bidrar også indirekte til økt sysselsetting ved at noe av skattereduksjonen tilfaller arbeidstakere gjennom høyere lønninger, som i sin tur øker husholdningenes etterspørsel etter lokalt produserte varer og tjenester. I tillegg til positive effekter på sysselsetting i eksisterende virksomheter, indikerer en deskriptiv analyse at sysselsettingen også øker gjennom etableringen av nye virksomheter. Våre funn indikerer at ordningen gir et viktig bidrag til å opprettholde aktivitet og sysselsetting i distriktene, spesielt i avgiftssoner der satsene er lave eller null. Evalueringen viser at differensiert arbeidsgiveravgift virker etter hensikten, og vi gir en anbefaling om å videreføre ordningen. Vi åpner imidlertid for at lavere arbeidsgiveravgift ikke virker like godt i alle kommuner. Det kan eksempelvis være kommuner der det er ledige arbeidsplasser, men ikke tilgjengelig arbeidskraft og hvor høy lønn ikke er en flaskehals. Da kan det være mer formålstjenlig at kommunen får disponerer midler til lokalt tilpassede tiltak for å øke sin attraktivitet på andre vis og således tiltrekke arbeidskraft. Vi foreslår derfor at det vurderes å prøve ut en ordning der utvalgte kommuner kan velge bort lavere arbeidsgiveravgift til fordel for tilsvarende støtte i form av en direkte overføring til kommunen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2018 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme

R25-2018 Sykefravær og sykepengeutgifter – kostnader og besparelser siden 2001

SØA har, på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), beregnet hvordan kostnadene ved sykelønn (for Folketrygden og for virksomheter) ville ha utviklet seg siden 2001 om aldersfordelingen og næringsfordelingen hadde holdt seg konstant. Utviklingen er påvirket av at både aldersfordelingen og næringsutviklingen har endret seg. Vi finner at staten over folketrygden har spart om lag 128 mrd. kroner i perioden 2001-2017 på at den faktiske sykefraværsutviklingen har vært gunstigere enn dersom sykefraværet hadde holdt seg på 2001-nivået. Samtidig har sykelønnsutgiftene innenfor arbeidsgiverperioden disse årene vært 4,6 mrd. kroner høyere enn dersom i sykefraværet hadde holdt seg på 2001-nivået. Imidlertid har sykelønnsutgiftene innenfor arbeidsgiverperioden vært lavere enn den kontrafaktiske 2001-nivåbanen fra og med 2013. Arbeidsgiverne har dermed også fått del i det reduserte sykefraværet siden 2001, men først og fremst mot slutten av perioden.

Hele rapporten kan lastes ned her: R25-2018 Sykefravær og sykepengeutgifter – kostnader og besparelser siden 2001

R24-2018 Ringvirkninger av pelsdyrnæringen

landskap3.jpg

På oppdrag fra Norges Pelsdyralsalg har SØA og Fafo kartlagt kjennetegn ved aktørene i pelsdyrnæringen og ringvirkninger av deres økonomiske aktivitet i 2017. I første del av rapporten kartlegges kjennetegn ved gårdene og menneskene som deltar i pelsdyrnæringen. Vi finner at aktørene har relativt høy gjennomsnittsalder (50 år) og at de fleste har relativt lite formell utdanning. Dette kan indikere relativt svak omstillingsevne, dersom næringen avvikles i henhold til Regjeringens politiske plattform. I andre del rapporteres resultatene fra den økonomiske ringvirkningsanalysen, basert på data fra driftsåret 2017. Analysen tar inn over seg de direkte virkningene, som følger av aktiviteten på pelsdyrgårdene, og indirekte virkninger som omhandler meraktiviteten pelsdyrnæringen medfører som følge av at pelsdyrbøndene etterspør varer og tjenester fra underleverandører eller andre næringsaktører. Vi finner at den økonomiske aktiviteten i pelsdyrnæringen, inkludert direkte og indirekte virkninger, stod for 275 millioner kroner i verdiskaping og 487 årsverk i 2017.

Hele rapporten kan lastes ned her: R24-2018 Ringvirkninger av pelsdyrnæringen

R23-2018 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

SØA har utviklet en bokostnadsindeks for norske husholdninger på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund. Vi finner at bokostnadene samlet sett har variert noe over tid. Nominelt var de på om lag samme nivå i 2016 som i 2010. Både justert for konsumprisutviklingen og som andel av disponibel inntekt gikk de dermed noe ned i den samme perioden. Fra 2016 til 2017 økte imidlertid bokostnadene både nominelt og reelt. Bokostnadene varierer betydelig på tvers av landet, både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som påvirker husholdningenes lån og rentebelastning. Et annet interessant skille går mellom markedsbestemte kostnader og myndighetsbestemte kostnader. Førstnevnte har de siste årene vært preget av lave renter og lave strømpriser, mens myndighetsbestemte bokostnader har økt gjennom hele dataperioden fra 2010 – 2017 som følge av at alle hovedkomponentene har gått opp, både myndighetsbestemte energikostnader, eiendomsskatt og kommunale avgifter.

Hele rapporten kan lastes ned her: R23-2018 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

R18-2018 Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

Bilde1.png

Sigdal er en av landets største hyttekommuner, og en viktig innfallsport til høyfjellet Norefjell og naturreservatet Trillemarka. Kommunen har imidlertid få arbeidsplasser innen tradisjonelt reiseliv og personrettede tjenester som varehandel og servering tatt folketall og antall hytter i betraktning. SØA har estimert effekter av en forsterket satsing på reiselivet. Analysen tar utgangspunkt i to utviklingsbaner for sysselsetting og bosetting fram mot 2040; basisscenarioet som følger kjente nasjonale og internasjonale utviklingstrekk og allerede planlagte prosjekter for lokal reiselivsinfrastruktur, og utviklingsscenarioet, som representerer samme videreføring, men med en forsterket satsing på reiseliv. I basisscenarioet er folketallet er ventet å falle fra 3 488 i 2018 til 3 007 personer i 2040. I utviklingsscenarioet er folketallet estimert til 3 362 i 2040, 355 flere enn i basisscenarioet i samme år. Selv om beregningene er forbundet med usikkerhet, anskueliggjør de likevel at en reiselivssatsing kan bidra til folketall utover hva det ellers ville vært og motvirke den ventede befolkningsnedgangen. I rapporten drøftes usikkerhet, effekter på næringssammensetning og alternative utviklingsbaner.

Hele rapporten kan lastes ned her: R18-2018 Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN

SØA har evaluert SkatteFUNN på oppdrag fra Finansdepartementet. Evalueringen gir en klar anbefaling om å videreføre ordningen. SkatteFUNN er et av de viktigste politiske virkemidlene for å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU). Evalueringen konkluderer med at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i FoU, og bidrar til mer nyskaping og økt produktivitet. Vi foreslår imidlertid flere justeringer av ordningen, herunder forenklinger og økt stimulering av samarbeid og deltakelse, særlig for mindre FoU-prosjekter som utløser relativt høye investeringer per krone i støtte. Anbefalingene er basert på resultatene i rapporten og med tanke på både bruk av skattepenger og administrativ byrde. I tillegg til at SkatteFUNN fortsatt bør være en bred ordning som stimulerer FoU i mange bedrifter og dermed supplerer andre eksisterende støtteordninger. Evalueringen har også sett på misbruk av SkatteFUNN, blant annet med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten. Rapporten slår fast at det skjer misbruk av ordningen, og foreslår flere tiltak som begrenser dette. Tiltakene inkludert flere kontroller og strengere sanksjoner. Etter vår vurdering har misbruket ikke hatt et omfang som endrer anbefalingen om å videreføre SkatteFUNN.

Hele rapporten kan lastes ned her: R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN.

R14-2018 Medienæringen i Norge

SØA har på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune kartlagt medienæringen. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med NCE Media i Bergen. Prosjektet bidro hovedsakelig med to ting: For det første ble medienæringen definert på tvers av tradisjonelle næringsgrupperinger. Definisjonsarbeidet besto av delvis kvalitativ vurdering av eksisterende NACE-koder, medlemslister fra NCE Media i Bergen og delvis på kvalitative vurderinger av store medieaktører i Norge. For det andre presenterer rapporten et utvalg nøkkeltall for å belyse næringens størrelse og lønnsomhet samt geografiske tyngdepunkt. Nøkkeltallene produseres basert på SØAs regnskapsdatabase SAFE. I rapporten sammenlignes utviklingen i medienæringen med sammenlignbare næringer. Medienæringen besto per 2016 av 3 800 virksomheter, syselsatte 31 300 årsverk og hadde en verdiskaping på 30 milliarder kroner. Næringen er til stede i hele landet, men har tyngdepunkter særlig i Oslo og Bergen, men også i de andre større byene. 

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2018 Medienæringen i Norge

R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

learn.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt framtidig kompetansebehov i Buskerud. Kompetanse kan forståes som menneskers formelle utdanning og uformelle kompetanse (evner, erfaring, ferdigheter mv). I rapporten har vi lagt denne brede forståelsen av kompetansebegrepet til grunn. Kartleggingen drøfter endringer i kompetansebehov som følge av sentrale endringskrefter som befolkningsvekst, aldring, sentralisering og digitalisering, men legger særlig vekt på de fire strategiske satsingsområdene definert i gjeldende FoUoI-strategi (Buskerud Fylkeskommune, 2017) eksisterende teknologi i nye anvendelser, energi, klima og miljø, helse og omsorg og opplevelsesindustri. 

Analysen er utarbeidet på bakgrunn av tilgjengelig litteratur, sysselsettingsstatistikk og intervju med bedriftsledere, NHO og regionale kompetansemeglere. Kartleggingen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Fylkeskommunens oppfølging av FoUoI-strategien, men kartleggingen er også relevant for samfunnsaktører utenfor Buskerud da mange av landets regioner står ovenfor sammenfallende endringskrefter og kompetansebehov.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen

Tvistenivået i anleggsnæringen er høyt, og samlet omtvistet beløp mellom entreprenører og byggherrer utgjør trolig flere milliarder kroner til enhver tid. Samtidig har konfliktnivået vært økende de siste årene. På oppdrag for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), har SØA beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av tvistesaker i den norske anleggsbransjen. Våre beregninger viser at samfunnet påføres en årlig kostnad tilsvarende 2,2 milliarder kroner som følge av slike saker. Kostnadene inkluderer kostnader til medgåtte ressurser i arbeidet med tvistesakene hos både entreprenør, byggherre og domstolene, samt kostnader av tapt avkastning på kapital. Utover de tallfestede kostnadene vil tvistesaker i tillegg kunne ha betydning for konkurransen i anleggsnæringen og fremdriften i samferdselsprosjekter. Det påpekes at det er stor usikkerhet knyttet til anslaget, da utvalget i undersøkelsen ikke nødvendigvis er representativt for hele anleggsnæringen. Resultatene derfor må brukes med varsomhet.

Hele notatet kan lastes ned her: Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen.

R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

På oppdrag for Nordland fylkeskommune har SØA vurdert og framskrevet Nordlands framtidige kompetansebehov. Våre konklusjoner framkommer ved å kombinere framskrivinger av arbeidskraftbehov i ulike næringer og yrkesgrupper med framskrivinger av utdanninger i ulike yrkesgrupper. Funnene sees deretter opp mot typiske arbeidsoppgaver i yrkene. En slik kobling gjør det mulig å si mer om arbeidslivets reelle kompetansebehov enn det en framskriving av utdanninger eller sysselsetting alene ville ha gjort. Framskrivingene peker på økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere formelle kompetanser generelt, og fag- og yrkesutdanning spesielt. Framskrivingene viser imidlertid at det fortsatt vil være rom for ufaglært arbeidskraft og opplæring i arbeidslivet, men i et mindre omfang enn i dag. Vi har grunn til å tro at de ufaglærtes arbeidsoppgaver er under endring, bl.a. grunnet ny teknologi. Det tydeliggjør behovet for kontinuerlig oppgradering og oppdatering av kompetanse i arbeidslivet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Vi har sammen med Ipsos gjennomført en nasjonal kartlegging av omfang og innretning av kommuners egenfinansiering/subsidiering av fastlegeordningen, det vil si subsidiering utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen) på oppdrag fra KS. Utfordringer knyttet til opprettelse og videreføring av fastlegetilbudet gjør at kommuner på ulike måter yter bidrag ut over det som er hovedmodellen for finansiering av fastlegene. Slike ordninger kan være fastlønn, billige kontorlokaler mv. Syv av ti kommuner anslås å ha denne typen tiltak, og kostnadene estimeres til å være på 378 millioner kroner. En større andel av de mindre folkerike og mindre sentrale kommunene har subsidieringsordninger. Rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer er de hyppigst rapporterte årsakene til subsidieringsløsninger ut over hovedmodellen for drift. 

Hele rapporten kan lastes ned her: Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon

Fafo og SØA har undersøkt fag- og yrkesopplæringenes og fagarbeideres betydning for innovasjon i norske bedrifter, herunder hvordan fagarbeidere i det daglige bidrar til en forbedring av prosesser og produkter. Et relatert spørsmål er hvilke konsekvenser digitalisering og automatisering kan få for fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon. Både våre casestudier og tidligere forskning tyder på at høy kompetanse i fagarbeiderleddet muliggjør hyppigere forbedringer av produkter og produksjonsprosesser, sammenliknet med virksomheter som baserer seg på ren bedriftsintern opplæring.

Hele rapporten kan lastes ned her: Fagopplæringens og fagarbeidernes betydning for innovasjon

R11-2018 Betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata

SØA har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av å forskriftsfeste eventuelle betalingsmodeller for utlevering av opplysninger, påvisning og dokumentasjon av ledningers beliggenhet i grunnen etter plan- og bygningsloven § 2-3. Gitt usikkerheten i den samfunnsøkonomiske analysen, små forskjeller mellom de ulike alternativene og fordelingsmessige hensyn, anbefaler vi en innføring av en modell som åpner for begrenset brukerbetaling. Med denne modellen gis ledningseiere anledning til å kreve brukerbetaling for påvisning utført innenfor en gitt tidsfrist, men entreprenøren kan velge å kreve vederlagsfri påvisning etter fristens utløp. Denne tidsfristen er i analysen satt til 14 dager. Med en slik modell gis ledningseiere en mulighet til å få dekket en del av sine kostnader ved utføring av påvisning, mens graveentreprenører og tiltakshavere gis en mulighet til å få gjennomført dette kostnadsfritt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2018 Betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata

R10-2018 Tap av næringsinntekt og kapital ved avvikling av pelsdyrnæringen

I Regjeringens politiske plattform fra 2018 (Jeløya-plattformen) er det en intensjon om en styrt avvikling av pelsdyrnæringen fram mot årsskiftet 2024/2025. I plattformen legges det også opp til at eksisterende aktører pr. 15.1.2018 skal få en økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold. På oppdrag fra Norges Pelsdyralslag har vi anslått gjennomsnittlig næringsinntekt (før skatt) i perioden 2010-2016 og restverdien av kapitalen som er investert i næringen. Analysen vurderer ikke hvordan en eventuell kompensasjonsordning burde se ut. Det er imidlertid laget to regneeksempler på hva kostnadene for samfunnet kan bli dersom aktørene kompenseres full ut for tap av næringsinntekt og investert realkapital i to scenarioer.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2018 Tap av næringsinntekt og kapital ved avvikling av pelsdyrnæringen

R9-2018 Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet

På oppdrag for Akan Kompetansesenter har vi gjennomført en kartlegging og beregning av virksomhetenes og samfunnets kostnader ved alkoholrelatert fravær og ineffektivitet. Basert på egnerapportert fravær og ineffektivitet grunnet alkoholkonsum finner vi at dette koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner pr. år. For en enkelt virksomhet kan kostnadene for en ansatt med alkoholproblemer, herunder fravær, en eventuell oppsigelse og negativ påvirkning av arbeidsmiljøet, bli svært høye. Å arbeide forebyggende for å redusere risikoen for at noen utvikler et problematisk bruk og å ha kompetanse og verktøy for å håndtere problemet hvis det oppstår kan spare virksomheten for en del av disse kostnadene, og er i tillegg en måte å ta vare på de ansatte. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved alkoholbruk, som bl.a. omfatter offentlige utgifter til pleie og omsorg, kriminalitet og redusert livskvalitet og for tidlig død både hos misbruker og pårørende, er svært mye høyere enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet.

Rapporten kan lastes ned her: R9-2018 Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet

R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

På oppdrag for NITO har SØA drøftet sammenhengene mellom virksomheters investeringer i ulike former for etter- og videreutdanninger og arbeidstakerens gevinster fra disse. Vi så særlig på gevinster i form av økt evne til omstilling og mobilitet på arbeidsmarkedet. Resultater fra en tilknyttet spørreundersøkelse tyder på at etter- og videreutdanning styrker ansattes produktivitet, evne til nyskaping og omstillingsevne. Flere funn tyder på at ansatte får nye ferdigheter og kunnskaper som lar dem løse sine arbeidsoppgaver mer effektivt enn tidligere, kan sette seg enklere inn i nye arbeidsoppgaver, og dermed også nye arbeidsforhold på en bedre måte enn tidligere. Slike gevinster har ikke bare en stor verdi for den enkelte virksomhet eller det enkelte individ, men også for samfunnet ellers gjennom økte bidrag til fellesøkonomien og en redusert sannsynlighet for langvarig arbeidsledighet ved eventuelt jobbtap.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

R7-2018 Virkninger av omregistrering av Kiel-ferger fra NOR til NIS

static1.squarespace.com.jpg

SØA har gjennomført en analyse av de samfunnsmessige virkningene av å omregistrere Kiel-fergen til Color Line fra norsk ordinært skipsregister (NOR) til norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Samlet over analyseperioden har vi beregnet de prissatte virkningene til en netto negativ nåverdi på 399 millioner kroner ved omregistrering til NIS. Det er først og fremst verdiskapingstapet som følger av inntektstapet til de norske ansatte som blir oppsagt i Color Line som drar ned den samfunnsøkonomiske nytten. Dette blir moderert noe av at lønnskostnadene blir redusert som igjen vil gi enten økt overskudd i rederiet eller økt konsumentoverskudd dersom prisene reduseres. Samtidig vil omregistrering til NIS gi lavere skattefinansieringskostnad knyttet til de offentlige overføringer gjennom nettolønnsordningen. På den andre siden vil en nedbemanningsprosess berøre samfunnet gjennom at humankapital forvitrer, den enkelte gjennom potensielle fysiske og psykiske helseproblemer, samt pårørende som blir berørt av at et familiemedlem mister jobben. 

Rapporten kan lastes ned her: R7-2018 Virkninger av omregistrering av Kiel-ferger fra NOR til NIS

R6-2018 Samfunnsanalyse av framtidig hovedsykehus i Hamar

forside.jpg

På oppdrag for Hamar kommune har vi gjennomført en samfunnsanalyse av å lokalisere hovedsykehuset i Sykehuset Innlandet på Hamar sammenlignet med en lokalisering ved Mjøsbrua. I analysen ser vi på konsekvensene for befolkningsutvikling, by- og regionsutvikling, transportarbeid og klimagassutslipp knyttet til dette, samt konsekvenser for kompetanse og rekruttering. Beregningene våre viser at en lokalisering av hovedsykehuset i Hamar vil dreie befolkningensutvikling i Innlandet i 2040 mot Hamarregionen. Samtidig vil befolkningen i Lillehammerregionen og Gjøvikregionen påvirkes tilsvarende negativt. Videre viser beregningene våre at det samlede klimagassutslippet knyttet til transportarbeid for ansatte, pasient- og pårørendereiser er lavere ved en lokalisering på Hamar. Når det gjelder kompetanse og rekruttering finner vi i vår analyse at en lokalisering på Hamar har relativt liten effekt på størrelse på rekrutteringsgrunnlaget, når vi antar maksimal pendlertid på 45 minutter. Rekrutteringsgrunnlaget øker imidlertid vesentlig i favør av Hamar dersom maksimal pendlertid økes til 60 minutter.

Rapporten kan lastes ned her: R6-2018 Samfunnsanalyse av framtidig hovedsykehus i Hamar

R5-2018 Nøkkeltall Vestlandet

OljeplattformSkip.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har oppdatert nøkkeltallsrapporten for fire utvalgte næringer på Vestlandet i perioden 2003-2016. Fjorårets nøkkeltallsrapport definerte de fire næringene marin og maritim næring samt fornybar og ikke-fornybar energiproduksjon entydig og uten overlapp. Tallgrunnlaget består av flere tusen regnskap for virksomheter lokalisert på Vestlandet.  Årets nøkkeltallsrapport er den andre av potensielt fire i en rammeavtale med Vestlandsrådet. Rapporten presenterer en rekke nøkkeltall som belyser næringenes omfang, lønnsomhet, vareeksport og bruk av forsknings- og innovasjonsrettede virkemidler. Næringene på Vestlandet sammenlignes med tilsvarende næringer i landet for øvrig. Nøkkeltallene bygges opp fra virksomhetsnivå, og benytter SØAs regnskapsdatabase SAFE og vår egen database over offentlig virkemiddelbruk SSDB. Det siste årets utvikling kan tyde på at oljebremsen har nådd leverandørindustrien og kanskje særlig gjennom den negative utviklingen i maritim sektor i Møre og Romsdal siste regnskapsår.   

Klikk her for å lese hele rapporten og her for å se tallgrunnlaget på Hordaland fylkeskommune sin hjemmeside. Rapporten kan lastes ned her: R5-2018 Nøkkeltall Vestlandet