R4-2024 Rettferdig grønn omstilling

På oppdrag fra Broen til Framtiden har SØA, i samarbeid med Fafo og THEMA Consulting, analysert en styrt omstilling med stans i leting etter nye petroleumsressurser i 2024 og avvikling av all petroleumsproduksjon i Norge i 2050 vil bety for sysselsetting og kompetanse i petroleumssektoren. Analysen er basert på en kombinasjon av litteraturstudie, statistiske analyser og intervjuer med representanter for berørte fagforbund, virksomheter og myndigheter.

SSBs ringvirkningsanalyser tilsier at i underkant av 100 000 sysselsatte jobber i petroleumsrettet virksomhet, når vi ser bort fra de som produserer alminnelige forretningsmessige tjenester som renhold, regnskap, catering og lignende. Forventninger om betydelig nedgang i petroleumsproduksjonen på norsk sokkel (uavhengig av strengere klimapolitikk), tilsier allerede et omstillingsbehov for sektoren. Omstillingsutfordringene dempes imidlertid av at mange av dagens sysselsatte vil gå av med alderspensjon innen 2050. Våre beregninger tilsier at rundt 27 000 personer må omstille seg til arbeid i andre næringer innen 2050. Samtidig er det et stort potensial for produksjons- og sysselsettingsvekst i grønne næringer, for eksempel havvind, produksjon av batterier og hydrogen og fangst og lagring av karbon.

I et nasjonalt perspektiv vil det sannsynligvis ikke være store sysselsettingsmessige omstillingsutfordringer som følge av letestans og senere avvikling av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Data om de sysselsattes utdanningsbakgrunn og våre intervjuer tilsier videre at mange av de sysselsatte i petroleumssektoren har kompetanse som etterspørres av andre arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor. Utfordringene kan likevel være betydelige i lokalsamfunn som blir mer negativt berørt enn andre, fordi arbeidsmuligheter i nye og grønne næringer ikke er like attraktive eller etableres på samme steder som dagens petroleumsrettede virksomheter og at veksten i nye næringer ikke skjer parallelt med redusert aktivitet i petroleumssektoren.

For at omstillingen skal være rettferdig, vil det være behov for tiltak overfor de som blir berørt. Vi har pekt på fire tiltak i rapporten:

1. En helhetlig og deltagende prosess for å nå klimamålene på en sosialt rettferdig måte.

2. Støtte til etter- og videreutdanning for personer som trenger det.

3. Bistand til å utvikle nye sysselsettingsmuligheter i lokalsamfunn som blir særlig sterkt berørt av omstillingen.

4. Legge til rette for vekst i et bredt utvalg av nye grønne næringer.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2024 Rettferdig grønn omstilling

R35-2023 Kunstig intelligens - nytte, muligheter og barrierer

NHO, sammen med Abelia, Nelfo og Finans Norge, har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse til å undersøke nytte, muligheter og barrierer forbundet med kunstig intelligens.

Rapporten omhandler nytten av kunstig intelligens, med særlig vekt på verdiskapingen som kan oppnås dersom virksomheter i offentlig og privat sektor nyttiggjør seg mulighetene. Rapporten drøfter også utfordringer og barrierer som samfunnet må være oppmerksomme på framover, for at virksomheter kan nyttiggjøre seg kunstig intelligens på en trygg og forsvarlig måte.

I rapporten bruker vi forkortelsen AI, som står for Artificial Intelligence. Sentralt i utredningen står en analyse av AIs betydning for produktivitetsvekst og verdiskaping. I beregningene gjør vi en særskilt analyse av betydningen av generativ AI. Det er særlig denne metodikken som har fått mye oppmerksomhet det siste året, spesielt på grunn av høy prestasjon fra store språkmodeller, som eksempelvis ChatGPT.

Datagrunnlaget er en omfattende litteraturstudie, en verdiskapingsanalyse basert på nasjonalregnskapstall, en spørreundersøkelse rettet mot virksomheter (totalt ca.5 300 respondenter), ca. 20 dybdeintervjuer med virksomheter og gjennomgang av sentrale rammebetingelser.

Hovedfunn er:

• Økt bruk av generativ AI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023-2040 fra ca. 0,6 % til 1,3 %

• Økt bruk av generativ AI øker verdiskapingen med 2000 mrd. kr. i perioden 2023-2040

• I tillegg kommer økt verdiskaping på 3600 mrd. kr fra bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig AI (ikke-generativ AI)

• Ovenstående forutsetter at vi kommer i gang med en gang. Dersom implementering av generativ AI utsettes i fem år, blir verdiskapingen kraftig redusert

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2023 Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer

Klikk her for å se resultatene fra spørreundersøkelsen.

R12-2023 Samfunnsnytten av NorgesGruppen

NorgesGruppen gir arbeid til om lag 22 000 årsverk i Norge, og ytterligere nesten 9 400 årsverk når vi tar hensyn til alle som leverer varer og tjenester til selve virksomheten. Mange ansatte arbeider deltid, slik at antall ansatte er nesten dobbelt så mange som antall årsverk.

Ingen andre markedsbaserte selskaper i Norge sysselsetter like mange som NorgesGruppen. Norsk Hydro sysselsetter flere globalt, men på langt nær så mange i Norge som NorgesGruppen. De statlige helseforetakene sysselsetter også flere, men blant privateide selskaper er NorgesGruppen største arbeidsgiver. NorgesGruppens butikker og logistikksentra finnes i hele 313 av landets 356 kommuner. Når vi tar hensyn til pendling, finner vi at det kun er 18 kommuner som ikke har bosatte som jobber i NorgesGruppen. Få, om noen, norske virksomheter har ansatte spredt på så stor del av norske kommuner.

Et viktig startpunkt for å forstå NorgesGruppens samfunnsmessige betydning, er å forstå at selskapets størrelse i seg selv gir mulighet til å øke husholdningens velferd. Et så stort selskap som NorgesGruppen har mulighet til å utvikle stordriftsfordeler innen både logistikk, og tjenesteyting og synergier mellom butikkjeder og logistikk. Effektivitet i logistikk og tjenesteyting er igjen viktig for kostnadene ved å bringe varer hele veien fra produsent til forbruker, og derigjennom viktig for prisutviklingen på alle typer dagligvarer.

I rapporten utdyper vi hvordan NorgesGruppen påvirker hverdagsliv og samfunnsutvikling gjennom seks kanaler, enten alene eller sammen med resten av norsk dagligvarehandel. NorgesGruppen:

1. Bidrar til å forenkle husholdningenes hverdag

2. Gir arbeidserfaring til unge og arbeidstakere med lav eller ingen formell utdanning

3. Bidrar aktivt til å styre kompetanseutviklingen i arbeidslivet

4. Tar aktivt samfunnsansvar innen prioriterte samfunnsutfordringer

5. Representerer et møtested for lokalbefolkningen

6. Har høy produktivitetsutvikling som løfter inntektsnivået i samfunnet

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2023 Samfunnsnytten av NorgesGruppen

R7-2023 IKT-næringens kompetansebehov

SØA har på oppdrag fra Abelia kartlagt behovet for IT-kompetanse. Rapporten bygger på en rapport fra 2021 som viser at det med dagens kapasitet i utdanningssystemet vil mangle rundt 40,000 med IT-relatert utdanning i 2030.

Mangelen på kompetent teknologiarbeidskraft er et veksthinder for norsk næringsliv, og teknologinæringslivet spesielt. Hovedfunnene i vår rapport er at:

1. Behovet for systemutviklere er størst i antall 👩‍💻

Det er stor og økende etterspørsel etter utviklerkompetanse på både bachelor- og masternivå. At utviklerne fyller flere roller og får flere oppgaver i virksomhetene underbygger behovet for å styrke både kort- og lang høyere utdanning.

2. Kompetanse om IT-sikkerhet er strategisk viktig for Norge 🔐

Den digitale infrastrukturen er kritisk for både virksomheter og samfunnet. Å dekke kompetansebehov innen IT- og datasikkerhet er derfor strategisk viktig for Norge. Det samlede behovet er likevel mindre enn for systemutviklere.

3. Kunstig intelligens og maskinlæring er sentralt for datadrevet næringsutvikling 📚

De siste årene har vist potensialet som ligger i kunstig intelligens og maskinlæring, senest med lanseringen av ChatGPT. Brukerpotensialet er stort, men i arbeidsstyrken utgjør gruppen likevel et mindre antall personer. Utvikling krever avansert kompetanse, og virksomhetene etterspør personer med utdanning på mastergradsnivå eller høyere.

Hele rapporten kan lastes ned her: R7-2023 IKT-næringens kompetansebehov

R3-2023 Fylkeskommunens utfordringer og muligheter i å utvikle et kompetansetilbud for voksne

Prosjektet omhandler hvilke faktorer som hemmer og fremmer fylkenes muligheter for å utvikle et utdannings- og kompetansetilbud for voksne. Parallelt med et økende behov for kompetanseutvikling i samfunnet, har det det siste tiåret vært gjennomført flere store reformer og endringer som påvirker utdannings- og kompetansepolitikken, og fylkeskommunens rolle i dette. Som del av leveransen har også vi utarbeidet en oversikt over omfanget av virkemidler i kompetansepolitikken. Rapporten er basert på dokumentstudier og kvalitative intervjuer.

Et hovedresultat er at fylkeskommunen muligheter for å utvikle et utdannings- og kompetansetilbud for voksne, avhenger av utdanningsnivå.

Når det gjelder videregående opplæring er fylkeskommunen også tilbyder av utdanning. En hovedutfordring i dagens videregående opplæring for voksne er at systemet i for liten grad er tilpasset den enkeltes behov, og det er krevende å kombinere opplæring med andre forpliktelser. Fullføringsreformen og modulstrukturert opplæring virker å være gode grep for å imøtekomme noen av utfordringene i dagens system, men det er fortsatt spørsmål knyttet til hvordan dette skal finansieres og organiseres praktisk.  Gode systemer for realkompetansevurdering står sentralt for at intensjonene med modulstrukturert opplæring skal innfris.

Når det gjelder høyere yrkesfaglig utdanning er en hovedutfordring at finansieringssystemet er sammensatt av mange tilskuddsordninger, med ulike formål. Fylkeskommunen har ansvar for driftstilskudd, mens Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter flere varianter av utviklingstilskudd. Det er uklart hvordan et tilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning skal finansieres etter en utviklingsperiode, ikke minst fordi midler til drift er begrenset, og fylkeskommunen har ansvar både for å sikre nasjonale tilbud, så vel som regionale.

Innen høyere utdanning har fylkeskommunen begrensede muligheter for å påvirke. Sektoren har en lovfestet rett til faglig frihet og ansvar for å innrette og utforme sine aktiviteter for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. De fleste fylkeskommuner har imidlertid etablert såkalte regionale kompetanseforum, som er en dialogarena mellom sentrale kompetansepolitiske aktører i regionen. Kompetanseforaene er fortsatt i en utviklingsprosess, men kan etter vår oppfatning være viktige verktøy å bygge videre på for å sikre god samhandling mellom behov og etterspørsel etter høyere utdanning i regionen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2023 Fylkeskommunens utfordringer og muligheter i å utvikle et kompetansetilbud for voksne

R32-2022 Fagarbeidere i jernbanesektoren

På oppdrag for Jernbanedirektoratet, Konnekt, Spekter og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg har SØA kartlagt tilførsel av fagarbeidere fra utdanningssystemet til og kjennetegn ved sysselsatte med utdanning som banemontør, signalmontør og energimontør i jernbanesektoren.

I analysen finner vi at i underkant av 100 personer årlig har oppnådd fagbrev som bane-, signal- eller energimontør etter læretid i jernbanesektoren de siste ti årene. Antall søkere med banefagene som førsteønske har vært relativt stabilt gjennom hele denne perioden. Inntaket av lærlinger kan på sin side variere betydelig fra år til år, avhengig av virksomhetenes prosjektinngang og opplæringskapasitet. I SSBs arbeidsmarkedsstatistikk er rundt 4 000 personer registrert med de tre fagbrevene som høyeste fullførte utdanning, om lag 1 000 av de jobber i jernbanesektoren. De øvrige er hovedsakelig energimontører som jobber i kraftnæringene.

Gjennomsnittsalderen for de med bane-, signal- og energimontør som høyeste fullførte utdanning i jernbanesektoren er relativt lav, og de fleste er i 30- og 40-årene. Når vi inkluderer alle sysselsatte i sektoren med grunnskole, videregående opplæring og fagskole som høyeste fullførte utdanningsnivå øker andelen av arbeidstakerne i 50- og 60-årene betydelig. Det bidrar til å øke den forventede avgangen til alderspensjon i sektoren, som kan øke behovet for inntak av lærlinger for å opprettholde produksjonskapasiteten i sektoren.

Representanter for virksomhetene i sektoren har blant annet pekt på tre mulige løsninger som kan bidra til å dekke behovet for fagarbeidere i dag og framover:

• Bedre forutsigbarhet i prosjekttilfang og mer fleksible kontrakter

• Økt kapasitet og fleksibilitet på Norsk jernbaneskole

• Utvikle overbygninger for å raskere kvalifisere utenlandske arbeidstakere

Hele rapporten kan lastes ned her: R32-2022 Fagarbeidere i jernbanesektoren

R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Verkstad for regional utvikling, som ble avholdt 9.-10. november 2022, hadde som tema grønn næringsutvikling/smart spesialisering i lys av fylkeskommunene som samfunnsutvikler, og kvalifisering og mobilisering av arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked.

I forbindelse med verkstedet har SØA utarbeidet et refleksjonsnotat som gjennomgår det kompetansepolitiske virkemiddelapparatet, og utfordringer som følger av kompleksiteten i dette.

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Klikk her for å lese mer om verkstedet på Kommunal- og distriktsdepartementets hjemmesider.

R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

Samfunnsøkonomisk analyse og Thema Consulting Group har analysert hvilke ringvirkninger tre konkrete industrietableringer vil ha for Vefsn kommune og Nordland fylkeskommune. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune ved Mosjøen og omegn næringsselskap (MON).

De tre industrietableringene vi analyserer ringvirkningene av er i regi av Bergen Carbon Solutions, Gen2 Energy og Norsk e-Fuel. Industriprosjektene vil for kommunen representere tilfang av både nye inntekter, nye arbeidsmuligheter og et mer mangfoldig lokalt næringsliv. 

Hovedvekten av analysen legges på virkninger for sysselsetting, bosetting og kompetansebehov i Vefsn. Videre drøfter vi om om tilgang på kraft, transportmuligheter eller bolig vil være en flaskehals for å realisere investeringene. Hovedresultater fra ringvirkningsanalysen av investerings- og driftsfasen er:

• I investeringsfasen vil de nye investeringene medføre en økning i sysselsetting i Vefsn på om lag 150 årsverk per år, hvorav de fleste i bygg- og anlegg.

• Når de nye industrietableringene kommer i drift vil sysselsettingen i Vefsn øke med om lag 300 årsverk, hvorav halvparten i industrien og resten innen privat og offentlig tjenesteyting.

• Ringvirkningene fra driften av de nye industrivirksomhetene vil øke sysselsettingen i Nordland utenom Vefsn med om lag 50 årsverk.

Våre beregninger tilsier økt netto tilflytting til Vefsn, anslagsvis med 450 personer som følge av investeringene. Det vil være spesielt behov for fagarbeidere, i tillegg til personer med høgskole- og universitetsutdanning i de nye virksomhetene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?

På oppdrag fra LO har SØA analysert hvordan virksomheter driver med kompetanseutvikling i praksis, og hvorvidt det er behov for mer kompetanseutvikling i utvalgte deler av arbeidslivet. Bakgrunnen for prosjektet er at arbeidsmarkedet blir mer og mer kunnskapsintensivt, at det stilles høyere krav til formell utdanning i flere yrker og at den teknologiske utviklingen bidrar til en endring i oppgaver for arbeidstakere. Det er derfor grunn til å tro at kompetanseutvikling vil bli enda viktigere framover.

I lys av at det både finnes faktorer som hemmer og fremmer kompetanseutvikling, drøfter vi i denne rapporten følgende spørsmål:

1. I hvilken grad er kompetanseutviklingen som foregår i arbeidslivet samfunnsøkonomisk optimal?

2. I hvilken grad og på hvilken måte foregår kompetanseutvikling i arbeidslivet i dag, særlig i næringer med lav formell utdannelse?

3. I hvilken grad oppstår det barrierer som forhindrer kompetanseutvikling?

Rapporten er basert på kvalitativ metode, med dokumentstudier og intervjuer med aktører i privat og offentlig sektor.

Hovedfunnet fra rapporten er at både arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av kompetanseutvikling, men det finnes fortsatt en rekke barrierer som trolig hindrer optimale investeringer i kompetanse.  Vi anser det derfor som svært viktig at kompetanseutvikling fortsetter å være et sentralt punkt i dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass.

Hele rapporten kan lastes ned her: R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?

R15-022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

På oppdrag for Kompetansebehovsutvalget har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) gjennomført et utredningsprosjekt om framtidens høyere yrkesfaglige utdanning. Noe av bakgrunnen for oppdraget er at fagskolesektoren har fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere. Kompetansebehovsutvalget setter fagskolene på dagsorden og la fram sin rapport 14. juni 2022. SØAs utredning inngår som kunnskapsgrunnlag til utvalgets arbeid.

I rapporten presenterer vi tre scenarioer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning og hvordan det former fagskolesektoren. Formålet med en scenariobasert tilnærming til analysen av alternative utviklingsbaner for høyere yrkesfaglig utdanning er å utforske mulighetsrommet for høyere yrkesfaglig utdanning og fagskoler i utdanningssystemet. Vi har valgt ut tre sentrale utdanningspolitiske behov der høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolene kan ha en rolle i framtidens norske utdanningssystem:

• Udekkede kompetansebehov i arbeidslivet

• Behov for yrkesrettet høyere utdanning

• Økt konkurranse om arbeidskraften og studentene med en stabil og fallende arbeidsstyrke over tid

I rapporten presenteres tre distinkte scenarioer, der vi rendyrker høyere yrkesfaglig utdannings rolle i utdanningssystemet:

1. Arbeidslivets etter- og videreutdanning

2. Den spesifikke høyere yrkesfaglige utdanningen

3. Høyere yrkesfaglig grunnutdanning

Utredningen er basert på kvalitativ metode, først og fremst dokumentstudier og et arbeidsverksted med deltakere fra Kompetansebehovsutvalget.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler

På oppdrag for Kompetansebehovsutvalget har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) gjennomført et utredningsprosjekt om fylkeskommunenes regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskolene. Bak-grunnen for prosjektet er at fylkeskommunene, gjennom kompetansereformen, fikk et større ansvar for regional kompetansepolitikk. Sentralt i dette ansvaret står det å koble tilbydere av utdanning med arbeidslivet, med tanke på å sørge for at utdanningstilbudene er tilpasset regionalt behov. Samtidig har fagskolesektoren fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere. Kompetansebehovsutvalget setter fagskolene på dagsorden og la fram sin rapport 14. juni 2022. SØAs utredning inngår som kunnskapsgrunnlag til utvalgets arbeid.

Et hovedfunn i rapporten er at fylkeskommunene synes å skille mellom strategisk og operativt arbeid med regional kompetansepolitikk. De offentlige fagskolene involveres tettere i det strategiske arbeidet sammenliknet med de private fagskolene, men behandles i prinsippet på lik linje når det gjelder tilskuddsforvaltning. Retningslinjene for driftsmidlene til høyere yrkesfaglig utdanning er formulert på en slik måte at de virker å begrense fylkeskommunens mulighet til mer strategisk utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning i egen region. Retningslinjene inneholder formuleringer knyttet til at fylkeskommunen skal bidra til et mangfold av private og offentlige tilbydere, og at fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med behov for kompetanse – ikke bare regionalt, men også lokalt og nasjonalt.

Utredningen er basert på kvalitativ metode, først og fremst intervjuer med ca. 20 respondenter fra departement, fylkeskommuner og fagskoler, samt dokumentstudier.

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler

R10-2022 Framtidens kompetansebehov i Østfold

På oppdrag fra Viken fylkeskommune har SØA gjennomført en analyse av utviklingstrekk og endringskrefter som påvirker arbeidslivets kompetansebehov i Østfold. Analysen bygger på eksisterende litteratur om samfunnsmessige endringskrefter kombinert med omfattende statistikk om utviklingen i arbeidslivet i Østfold. En regionalisert versjon av Samfunnsøkonomisk analyses nærings- og kompetansemodell er brukt til å framskrive endringer i den regionale næringsstrukturen og de sysselsattes kompetansesammensetning fram mot 2030.

I rapporten framheves demografiske endringer, det grønne skiftet og innføring av ny teknologi i form av digitalisering og automatisering som sentrale endringskrefter som vil påvirke kompetansebehovene i Østfold framover. Alle endringskreftene representerer en kombinasjon av muligheter og utfordringer for sysselsettingen i regionen.

Framover tilsier framskrivingene at det særlig er lokalnæringer, som helse- og omsorgstjenester, offentlig administrasjon, undervisning og bygg og anlegg som driver sysselsettingsveksten framover. I tillegg øker sysselsettingen i IKT-næringene og innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. I industrinæringene og detaljhandelen tilsier imidlertid framskrivingene en gradvis sysselsettingsnedgang.

Videre tilsier framskrivingene at det gjennomsnittlige utdanningsnivået blant de sysselsatte øker fram mot 2030. I framskrivingene øker andelen av de sysselsatte som har fullført høyere utdanning fra 35 prosent i 2021 til 41 prosent i 2030. Økningen i utdanningsnivået forklares i hovedsak av endrede kompetansebehov innad i næringsgrupper, men også endringer i næringsstrukturen trekker i retning av økt etterspørsel etter sysselsatte som har fullført høyere utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2022 Framtidige kompetansebehov i Østfold

R25-2021 Dimensjonering av utdanningstilbudet

På oppdrag for NHO har SØA gjennomført en helhetlig analyse av styringssystemer og insentivstrukturer for dimensjonering av utdanningstilbudet i Norge. Analysen omfatter dimensjoneringen av utdanningstilbudet i videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) og høyere utdanning. I prosjektet har vi kartlagt hvilken informasjon utdanningstilbyderne samler inn og hvilke faktorer som vektlegges i arbeidet med å dimensjonere utdanningstilbudet. Analysen er basert på litteratur- og dokumentstudier og intervjuer med et utvalg av representanter fra de ulike nivåene i utdanningssystemet.

Hovedresultatet fra kartleggingen er at arbeidslivets kompetansebehov vektlegges i arbeidet med å dimensjonere utdanningstilbudet på alle nivåer. Hensynet til arbeidslivets kompetansebehov må samtidig sees i sammenheng med flere andre faktorer. På alle nivåer har elevenes og studentenes ønsker om utdanningsprogram stor betydning, og er en forutsetning for en tilstrekkelig stor studentmasse. For dimensjoneringen av de yrkesfaglige programmene i videregående opplæring er forventet tilgang på læreplasser den viktigste indikatoren på næringslivets behov. I tillegg har strukturelle faktorer som de fagansattes kompetanse, godkjenning av tilbudet, tilgang på arealer og geografi betydning for hvor raskt utdanningstilbudet kan tilpasses endringer i behovet.

I rapporten drøfter vi mulige tiltak, som kan bidra til å øke samsvaret mellom næringslivets kompetansebehov og dimensjoneringen av utdanningstilbudet på alle tre nivåer. Samlet sett er vår vurdering at å styrke fagskolesektoren framstår som det viktigste tiltaket for å øke arbeidslivsrelevansen i arbeidslivet. Vurderingen er blant annet basert på fagskolesektorens arbeidsmarkedsrettede samfunnsoppdrag og fagskolenes rolle som brobygger mellom videregående opplæring og høyere utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R25-2021 Dimensjonering av utdanningstilbudet

R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av tilskuddsordningen Kompetansepiloter. Målet med ordningen er å identifisere og mobilisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak, samt koble og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge. Kompetansepiloter er et program som skal stimulere etterspørselssiden av kompetanseutvikling. Alle fylkeskommunene, med unntak av Oslo, omfattes av ordningen.

Fordi de fleste prosjektene under programmet nylig er startet opp, har denne rapporten til hovedhensikt å undersøke status og planlagt framgang i prosjektene. Videre beskriver vi kjennetegn ved pilotene, elementer ved pilotene som for oss framstår som en positiv tilnærming for å nå målet med ordningen, samt utfordringer som prosjektlederne opplever ved oppstart av prosjektet.

Vi benytter flere typer metoder i følgeevalueringen. Denne rapporten er den første av flere rapporteringer vi gjør i programperioden. Sluttrapporten leveres vinteren 2024. Funnene i denne rapporten baserer seg i hovedsak på intervjudata og litteraturstudie. Den innledende gjennomgangen er imidlertid viktig for en full forståelse av hvordan prosjektene er ment å virke (intervensjonslogikk) og som grunnlag for utvikling av indikatorer som måler aktiviteter, resultater og effekter av programmet. En formell analyse og rapportering av aktiviteter og resultater kommer i etterfølgende rapporter underveis i programperioden og ved programmets slutt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå

SØA har i oppdrag for Landsorganisasjonen i Norge (LO) gjennomført et prosjekt om den norske modellen på mikronivå. I prosjektet har vi undersøkt den norske modellen på virksomhetsnivå, mer spesifikt søker vi her å belyse hva som er betydningen av en tillitsbasert ledermodell for virksomhetens prestasjoner, spesielt med hensyn til produktivitet og lønnsomhet. Vi har vært spesielt interesserte i å få mer innsikt i dynamikken mellom ledelse og ansatte, og erfaringer med hvordan disse virker i norske virksomheter.

For å belyse forskningsspørsmålet har vi gjennomført en teori- og litteraturstudie, og en Case-analyse. I case-analysen tok vi utgangspunkt i hotellnæringen, og intervjuet ledelse, ansatte og tillitsvalgte ved fire hoteller i Norge. Vi har i tillegg intervjuet representanter i Fellesforbundet, som er sterkest representert blant hotellansatte. Intervjuobjektene fra hoteller og hvilke hoteller de jobber ved er behandlet anonymt, noe vi mener er avgjørende for at skulle prate fritt og åpent med oss.

Funn fra prosjektet peker mot at både ledelse og ansatte ønsker en tillitsbasert ledelse, og at dette kan være lønnsomt spesielt i serviceyrker. De positive virkningene kan blant annet være at ansatte som føler seg trygge på at de har ledelsens tillit, i større grad kan utføre arbeidsoppgaver selvstendig, noe som er effektiviserende. I møte med kunder kan det at problemer kan løses der og da også virke positivt for kundetilfredshet. Samtidig ser vi at virksomheter hvor partssamarbeidet og tillitskultur fungerer best og er mest robust mot eventuelle konflikter, er der det er strukturerte og ordnede rammer for dialog og etterlevelse av avtaleverket.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå

R12-2021 Hva kjennetegner regioner som vokser?

Foto: Dag Jensen

Bypakke Grenland har gitt SØA i oppdrag å oppsummere hva økonomisk litteratur om byvekst sier kjennetegner byer som vokser, og gi anbefalinger for byutvikling i Grenland. Rapporten framhever blant annet at: Kunnskapsbaserte næringer og helse- og omsorgstjenester vil vokse mest de kommende årene. Konkurransen om å tiltrekke seg unge voksne blir hardere.

Det er avgjørende at byene i Grenland klarer å tiltrekke seg både kunnskapsbaserte virksomheter og unge voksne. Boliger og tilrettelegging for næringsetablering i sentrum blir særlig viktig for å være attraktiv for både publikumsrettede virksomheter generelt og kunnskapsbaserte virksomheter spesielt.

Grenland har sterke industrielle tyngdepunkter og spisskompetanse. Investeringer knyttet til det grønne skiftet gir vekstmuligheter for Grenland. Nye industrietableringer vil naturlig lokaliseres utenfor sentrum, mens sentrumsområdene kan være mer aktuelle for tilknyttede tjenestevirksomheter.

Framkommelighet blir viktig, både til sentrum, innad i sentrum og mellom Skien og Porsgrunn sentrum.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2021 Hva kjennetegner regioner som vokser?

R10-2021 Legebarometeret

På oppdrag for Legeforeningen har SØA kartlagt mangelen på fastleger og sykehusleger i psykiatrien, og årsaker til rekrutteringsutfordringene. Overordnet indikerer våre funn at det er store utfordringer knyttet til mangel og rekrutteringen for både fastleger og sykehusleger i psykiatrien. Det er flere som rapporterer om utfordringer knyttet til rekruttering innen psykiatrien, sammenlignet med for fastlegene. Imidlertid er det flere kommuner som opplever at utfordringene har blitt større de siste tre årene. Dette kan indikere at rekrutteringsutfordringene når det gjelder fastlegene er økende, mens for psykiatrien har situasjonen vært presset i lengere tid. 30 prosent av kommunene oppgir at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere fastleger. Ytterligere 47 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Spørreundersøkelsen viser at kommunene vurderer et behov for rundt 230 nye avtalehjemler, for å tilby befolkningen en fastlegetjeneste av tilstrekkelig god kvalitet. Halvparten av lederne ved sykehusenheter i psykiatri svarer at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere psykiatere til sin enhet. Ytterligere nesten 40 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Vi anslår at det minimum er behov for 149 ekstra psykiaterstillinger totalt.

Sentrale årsaker til utfordringene er endringer i befolkningens behov for og forventninger til disse helsetjenestene, samt rammevilkår som påvirker legenes ansvarsområder og arbeidsmengde. For å sikre et godt helsetilbud der folk bor og unngå en overbelastning i spesialisthelsetjenesten er det avgjørende å ha en fastlegeordning som fungerer. Samfunnsøkonomisk er psykiske lidelser knyttet til de største kostnadene, sammenlignet med andre sykdommer, særlig på grunn av tapt arbeidsdeltakelse og helse. I analysen kartlegges også forslag til løsninger for å bedre rekrutteringssituasjonen. På én side er forslagene knyttet til å gjøre det mer attraktivt for unge leger å bli fastlege eller sykehuslege i psykiatri. Andre forslag er knyttet til å sikre tilstrekkelig antall utdanningsplasser og stillinger for å dekke behovene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2021 Legebarometeret

R1-2021 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

På oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet har SØA kartlagt behovet for og tilbudet av IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, i dag og fram mot 2030. IKT er en basisteknologi som blir stadig viktigere i alle deler av arbeidslivet, også utenfor IKT-næringene. Mye tyder også på at bruken og behovet har tiltatt de seneste årene, og ytterlige etter utbruddet av Covid-19-pandemien. Dette øker behovet for IKT-kompetanse i arbeidslivet. De siste ti årene har dette behovet gitt utslag i at henholdsvis sysselsettingen i IKT-næringene, sysselsatte med IKT-utdanning og lønnstakere som arbeider i IKT-yrker. Utviklingen i alle disse størrelsene gjenspeiler den samme underliggende trenden om et økende behov for IKT-kompetanse. Samtidig viser en rekke undersøkelser at norske arbeidsgivere melder om vedvarende mangel på IKT-kompetanse. Mangelen på personer med spisskompetanse innen IKT er særlig prekær. Mangel på IKT-kompetanse er et samfunnsøkonomisk tap for Norge, fordi IKT-oppgaver har relativt høy verdiskaping.

I 2019 var det 56 000 sysselsatte med IKT-utdanning i norsk arbeidsliv. Antallet med IKT-utdanning har økt fem ganger mer enn den generelle sysselsettingen de siste årene. Samfunnsøkonomisk analyse sin nærings- og kompetansemodell (SØNK) er brukt til å framskrive en realistisk utvikling i næringsstrukturen og arbeidslivets formelle kompetansebehov fram mot 2030. I framskrivingene øker antall sysselsatte med IKT-utdanning til nærmere 100 000 personer i 2030. Det er en økning på 40 000 personer, sammenlignet med 2019. Å dekke behovene for IKT-kompetanse er viktig for den langsiktige produktivitetsutviklingen i økonomien, som blant annet drives av utvikling og implementering av ny teknologi. Med relativt høy verdiskaping er også IKT et relevant område i omstillingen fra en forventet nedgang i petroleumssektoren på lang sikt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

R8-2020 Ringvirkningsanalyse av medisinutdanning i Stavanger

På oppdrag fra Greater Stavanger har SØA analysert økonomiske ringvirkninger av å etablere en selvstendig medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger. Analysen anslår at de samlede økonomiske ringvirkningene vil kunne skape 300 nye arbeidsplasser i regionen. I tillegg er det allerede etablert en rekke ulike initiativer, programmer og private virksomheter som tilbyr helse- og omsorgsrelaterte varer og tjenester i Stavangerregionen. Disse aktørene og andre faktorer i regionen kan potensielt fungere som katalysatorer for ytterligere ringvirkninger av å etablere medisinutdanningen i Stavanger. Disse virkningene er imidlertid usikre, og ikke tallfestet i analysen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2020 Ringsvirkningsanalyse av medisinutdanning i Stavanger

R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra NHO framskrevet endringer i kompetansesammensetningen i norsk arbeidsliv fram mot 2040. Teknologi, markedssituasjon og befolkningens preferanser for varer og tjenester skaper gradvise endringer i kompetansebehovet. De siste årene har en økende andel av de sysselsatte fullført utdanning på høyskole- og universitetsnivå. I 2040 anslår framskrivingene at 53 prosent av de sysselsatte har fullført høyere utdanning, mot 39 prosent i 2018. Andelen arbeidstakere med grunnskole eller allmennfaglig videregående opplæring som høyeste fullførte nivå faller i framskrivingene. Kompetansesammensetningen endres i hovedsak innad i næringer, som indikerer at endringer i den enkelte virksomhets kompetansebehov for å løse sine oppgaver er sentralt. Avslutningsvis drøfter vi hvilke konsekvenser framskrivingene har for offentlige og private investeringer i utdanning, samt hvilke utfordringer behov for en høy andel arbeidstakere med lang formell utdanning skaper for næringslivet og samfunnet.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040