Kompetanse

R33-2018 Scenarioanalyse av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse

Arbeidstakernes kompetanse er en avgjørende innsatsfaktor for all verdiskaping og humankapitalen utgjør den klart største delen av Norges nasjonalformue. SØA har på oppdrag fra Kompetansebehovsutvalget (KBU) gjennomført en scenarioanalyse med tallfesting av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse. Analysen bygger på fem usikkerheter knyttet til bruk og utvikling av ny teknologi, globalisering og befolkningens preferanser for fritid og klima- og miljøvennlige løsninger som påvirker det samlede sysselsettingsbehovet og kompetansesammensetningen i samfunnet. Ulike kombinasjoner av de fem usikkerhetene omtales som Teknologilandet, Digitale Norge og Nyt Norge.

Hele rapporten kan lastes ned her: R33-2018 Scenarioanalyse av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse

R30-2018 Insentiver for investering i humankapital

SØA har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vurdert hvordan norske rammebetingelser legger til rette for at personer og virksomheter skal investere i humankapital, samt hvilke justeringer og nye ordninger som kan øke investeringene. Vår vurdering er at det er sannsynlig at samfunnet er inne i en periode med raskere forvitring av eksisterende humankapital. Det tilsier at det bør legges mer vekt på å stimulere etter- og videreutdanning i arbeidslivet. De siste årene har imidlertid deltakelsen i etter- og videreutdanning falt. I rapporten drøftes flere ordninger som kan styrke insentivene til å investere i humankapital, blant annet skatteinsentivordningen Kompetansefunn (etter modell av Skattefunn), rett til dagpenger ved utdanning og en potensiell utvidelse av dagens ordning for Bedriftsintern opplæring.

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2018 Insentiver for investering i humankapital.

R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

learn.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt framtidig kompetansebehov i Buskerud. Kompetanse kan forståes som menneskers formelle utdanning og uformelle kompetanse (evner, erfaring, ferdigheter mv). I rapporten har vi lagt denne brede forståelsen av kompetansebegrepet til grunn. Kartleggingen drøfter endringer i kompetansebehov som følge av sentrale endringskrefter som befolkningsvekst, aldring, sentralisering og digitalisering, men legger særlig vekt på de fire strategiske satsingsområdene definert i gjeldende FoUoI-strategi (Buskerud Fylkeskommune, 2017) eksisterende teknologi i nye anvendelser, energi, klima og miljø, helse og omsorg og opplevelsesindustri. 

Analysen er utarbeidet på bakgrunn av tilgjengelig litteratur, sysselsettingsstatistikk og intervju med bedriftsledere, NHO og regionale kompetansemeglere. Kartleggingen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Fylkeskommunens oppfølging av FoUoI-strategien, men kartleggingen er også relevant for samfunnsaktører utenfor Buskerud da mange av landets regioner står ovenfor sammenfallende endringskrefter og kompetansebehov.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

På oppdrag for Nordland fylkeskommune har SØA vurdert og framskrevet Nordlands framtidige kompetansebehov. Våre konklusjoner framkommer ved å kombinere framskrivinger av arbeidskraftbehov i ulike næringer og yrkesgrupper med framskrivinger av utdanninger i ulike yrkesgrupper. Funnene sees deretter opp mot typiske arbeidsoppgaver i yrkene. En slik kobling gjør det mulig å si mer om arbeidslivets reelle kompetansebehov enn det en framskriving av utdanninger eller sysselsetting alene ville ha gjort. Framskrivingene peker på økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere formelle kompetanser generelt, og fag- og yrkesutdanning spesielt. Framskrivingene viser imidlertid at det fortsatt vil være rom for ufaglært arbeidskraft og opplæring i arbeidslivet, men i et mindre omfang enn i dag. Vi har grunn til å tro at de ufaglærtes arbeidsoppgaver er under endring, bl.a. grunnet ny teknologi. Det tydeliggjør behovet for kontinuerlig oppgradering og oppdatering av kompetanse i arbeidslivet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

Fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon

Fafo og SØA har undersøkt fag- og yrkesopplæringenes og fagarbeideres betydning for innovasjon i norske bedrifter, herunder hvordan fagarbeidere i det daglige bidrar til en forbedring av prosesser og produkter. Et relatert spørsmål er hvilke konsekvenser digitalisering og automatisering kan få for fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon. Både våre casestudier og tidligere forskning tyder på at høy kompetanse i fagarbeiderleddet muliggjør hyppigere forbedringer av produkter og produksjonsprosesser, sammenliknet med virksomheter som baserer seg på ren bedriftsintern opplæring.

Hele rapporten kan lastes ned her: Fagopplæringens og fagarbeidernes betydning for innovasjon

R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

På oppdrag for NITO har SØA drøftet sammenhengene mellom virksomheters investeringer i ulike former for etter- og videreutdanninger og arbeidstakerens gevinster fra disse. Vi så særlig på gevinster i form av økt evne til omstilling og mobilitet på arbeidsmarkedet. Resultater fra en tilknyttet spørreundersøkelse tyder på at etter- og videreutdanning styrker ansattes produktivitet, evne til nyskaping og omstillingsevne. Flere funn tyder på at ansatte får nye ferdigheter og kunnskaper som lar dem løse sine arbeidsoppgaver mer effektivt enn tidligere, kan sette seg enklere inn i nye arbeidsoppgaver, og dermed også nye arbeidsforhold på en bedre måte enn tidligere. Slike gevinster har ikke bare en stor verdi for den enkelte virksomhet eller det enkelte individ, men også for samfunnet ellers gjennom økte bidrag til fellesøkonomien og en redusert sannsynlighet for langvarig arbeidsledighet ved eventuelt jobbtap.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

forside.jpg

Helse- og omsorgssektoren utgjør en betydelig og økende del av det norske arbeidsmarkedet. Sysselsettingsutviklingen framover er imidlertid meget usikker. Framtidig sysselsetting av helsepersonell vil påvirkes av flere samfunnsmessige drivkrefter som kan endre både tilbud og etterspørsel etter helsepersonell. Teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen vil hver for seg og sammen endre helsesektoren. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Helsedirektoratet laget fire scenarioer for framtidens tilbud av og etterspørsel etter helsepersonell. Prosjektet ser nærmere på hvordan usikkerhet knyttet til det offentliges bruk av arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger og usikkerhet knyttet til offentlig prioritering av helse- og omsorgssektoren vil påvirke etterspørselen etter og tilbudet av helsepersonell.

Rapporten kan lastes ned her: R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

R73-2017 Framtidens behov for akademikere

emma-watsons-book-club.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Akademikerne framskrevet behovet for sysselsatte med lang høyere utdanning fram til 2035. Oppsummert finner vi et økende behov for akademikere, særlig med helsefaglig og ingeniør- og realfaglig kompetanse. I tillegg viser framskrivingene en økende etterspørsel etter sysselsatte med yrkesfaglig kompetanse, men lavere etterspørsel etter sysselsatte med lite formal kompetanse og med rutinebaserte arbeidsoppgaver. Framskrivingsbanene bygger på forutsetningene om rask teknologisk utvikling, en overgang til mer miljøvennlige næringer, fortsatt svakt fallende sysselsettingsandel og lavere innvandring. 

Rapporten kan lastes ned her: R73-2017 Framtidens behov for akademikere

R70-2017 Demografiske endringer og sysselsetting i varehandelen

retail.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet sammenhengen mellom sysselsettingen i varehandelen, utviklingen i befolkning, husholdningenes varekonsum, tidspunkt for innfasing av ny teknologi og endringer i bosetting (urbanisering), på vegne av Handelens samarbeidsutvalg (HSU). Rapporten er ment å bidra til HSUs arbeid for å videreutvikle forståelsen av utviklingstrekk i norsk varehandel. Kombinasjonen av redusert sysselsettingsvekst og endrede kompetansekrav i varehandelen, gjør det viktigere framover å gi systematisk kompetanseutvikling for grupper som så langt har fått sin opplæring i arbeidslivet.

Rapporten kan leses som en utvidelse av rapport nr. 58-2017 om varehandelens kompetansebehov som følge av eskalerende digitalisering.

Rapporten kan lastes ned her: R70-2017 Demografiske endringer og sysselsetting i varehandel

R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus

311b1b5ceebfe56b4ec2afa29ce4a164--kart-med.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har, på oppdrag for Akershus fylkeskommune, laget denne analysen om utviklingstrekk og utfordringer som påvirker etterspørsel etter og tilbud av utdanning og kompetanse. Analysen er ment som et underlag for Akershus fylkeskommunes videre arbeid med det regionale planprogrammet for kompetanse. Å utforme regionale kompetansestrategier skal bidra til balanse mellom tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft og etterspørselen fra arbeidslivet. Vår analyse peker på at inkludering av de som står utenfor arbeidslivet og økt tilgang på yrkesfaglig kompetanse vil være de største utfordringene for Akershus framover. I tillegg er det et stort behov for bedre samspill mellom utdanning og arbeidsliv, dette gjelder for alle utdanningsnivåer.

Rapporten kan lastes ned her: R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus

R59-2017 Arbeidslivets reelle kompetansebehov

kom.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra LO framskrevet behovet for yrker fram til og med 2030. Det har tidligere vært vanlig å framskrive arbeidskraftbehov basert på utdanning alene. Yrkesbehovet er et bedre mål for arbeidslivets reelle kompetansebehov, og vi har derfor gjennomført våre framskrivinger basert på en kobling av yrkes- og utdannelsesframskrivinger. En slik tilnærming kan kaste et nytt lys over framtidens kompetansebehov sammenliknet med tidligere framskrivinger. Resultatene tyder på et økt fokus på oppgaver som krever høyere kompetansenivåer enn tidligere. Framskrivingene tyder også på at generelle kompetanser som erverves blant annet gjennom universitets- og høgskoleutdanning vil bli stadig mer etterspurt, for eksempel fordi det relative fokuset på kognitive og sosiale kompetanser øker.

Kompetansebehovet vil imidlertid bare delvis kunne møtes gjennom å etterspørre individer med høyere utdannelse. Kompetanser som utvikles gjennom opplæring og arbeidserfaring i de enkelte bransjene vil også være høyt etterspurt i framtiden. Desto mer bransjespesifikk en kompetanse er, desto større vil sannsynligvis behovet for intern opplæring og kompetanseutvikling være.

Framskrivingene tyder således på at framtiden kanskje i større grad vil innebære at kompetanseutviklingen skjer i arbeidslivet, muligens i kombinasjon med læringsinstitusjoner, enn tidligere, selv om behovet for høyere utdannelser også vil være voksende. 

Rapporten kan lastes ned her: R59-2017 Arbeidslivets reelle kompetansebehov

R58-2017 Varehandelens kompetansebehov

retail.jpg

I denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse gjort rede for mulige konsekvenser for arbeidskraft- og kompetansebehov og fagforeningsarbeid i varehandelen som følge av økt digitalisering og teknologisk utvikling i varehandelen. Analysen viser flere tegn til at varehandelen i større grad vil verdsette fagkompetanse fra yrkesfaglig og høyere utdanning, men også de generelle ferdigheter og kompetanse slik utdanning utvikler. I en framtid hvor de fysiske butikkene må konkurrere mot e-handel og andre automatiserte løsninger, må de møte andre behov hos husholdningene enn kun å få varen fra kai til kunde. Både sosiale og tekniske bransjespesifikke kompetanser vil bli etterspurt i større grad. Det at ikke all slik kompetanse kan erverves gjennom formell utdanning, samt et fortsatt høyt behov for ufaglært arbeidskraft i våre framskrivinger, underbygger at et økt fokus på kompetanseutvikling gjennom arbeidserfaring kan forventes. 

Rapporten kan lastes ned her: R58-2017 Varehandelens kompetansebehov

R49-2016 Scenarioanalyse - framtidig kompetanseetterspørsel i Norge

shutterstock_171988865_ideas_invention.jpg

Rapporten beskriver prosess og resultater av et scenarioprosjekt om framtidens kompetanseetterspørsel. Fire scenariofortellinger er laget med utgangspunkt i utfallet av to sentrale usikkerheter:

  • Vil den norske arbeidslivs-modellen styrkes eller svekkes?
  • Vil verdens land inngå og følge opp en ambisiøs og forpliktende internasjonal klimaavtale?

De fire scenarioene har fått navnene Grønt mangfold, Forpliktende Norge, Produktive Norge og Frie Norge. Etterspørsel etter kompetanse (studieretning, utdanningsnivå og yrke) framskrives til 2030 for de fire scenarioene.

Rapporten kan lastes ned her: R49-2016 Scenarioanalyse - framtidig kompetanseetterspørsel i Norge

R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

rawpixel-463437-unsplash.jpg

Kunnskapsdepartementet har bedt Samfunnsøkonomisk analyse om å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom den norske arbeidslivsmodellen og det høye produktivitetsnivået.  Nå er rapporten publisert. I rapporten pekes det på særlig to forhold. For det første bidrar den norske arbeidslivsmodellen til en høy grad av tillit på både virksomhets- og samfunnsnivå. For det andre gir den svært små lønnsforskjeller, noe som bidrar til investeringer i kapital, teknologi og kompetanse – både i arbeidslivet og i utdanningssektoren. Teknologi, innvandring og mer midlertidighet kan utfordre modellen framover.

Rapporten kan lastes ned her: R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

kelly-sikkema-399348-unsplash.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn med innvandrerbakgrunn får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. Momenter som tallfestes beløper seg til om lag 2,6 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per barn. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati.

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt av blant annet NRK

Rapporten kan lastes ned her: R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

R33-2016 Strategiske høgskoleprosjekter øker FoU-aktiviteten og -kompetansen ved norske høgskole

download (6).jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Forskningsrådet evaluert satsingen Strategiske høgskoleprosjekter (SHP). Evalueringen konkluderer med at satsingen har bidratt til å heve FoU-aktiviteten og at institusjonene har utnyttet midlene til å bygge og videreutvikle fagmiljøene og til å styrke institusjonenes FoU-profil. Evalueringen viser også at SHP-prosjektene har bidratt til økt samarbeid innenfor de relevante fagmiljøene i Norge, men også med miljøer i utlandet. Samfunnsøkonomisk analyse finner at programmet synes å ha virket etter hensikten, men at behovet for et program som SHP vurderes som mindre framover. 

Rapporten kan lastes ned her: R33-2016 Evaluering av Strategiske høyskoleprosjekter

R32-2016 Samfunnsøkonomiske kostnader ved mangelfull utdanning av asylsøkere og flyktninger

download.png

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn og unge som kommer til Norge som asylsøkere eller flyktninger får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. omenter som tallfestes beløper seg til om lag 3,8 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per individ. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati. Videre fremmer analysen forslag til tiltak i skolen som kan legge til rette for at elever skal lykkes videre i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Denne delen er gjennomført av Fafo (underleverandør). Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt i Aftenposten.

Rapporten kan lastes ned her: 
R32-2016 Samfunnsøkonomiske kostnader ved at asylsøkere og flyktninger får mangelfull grunnopplæring.pdf

R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetanseutvalgte

comp2494287_preview.jpg

Vox tildeler et tilskudd som går til opprettelse og gjennomføring av opplæring for kompetansetillitsvalgte. Opplæringen skal styrke de kompetansetillitsvalgtes arbeid med å fremme yrkesrettet kompetanseheving på norske arbeidsplasser. Tilskuddsordningen ser til en viss grad ut til å føre til økt kompetanseheving av ansatte. Organisering og innretning bidrar imidlertid til at ordningen ikke treffer alle deler av arbeidslivet likt, og det er heller ikke nødvendigvis slik at arbeidstakere som trenger det mest drar nytte av ordningen. Utfordringene kan sees i sammenheng med at ordningen mang-ler støtte hos arbeidsgiversiden i arbeidslivet, samt at LO og AOF er sterkt representert i prosjektgruppene.

Rapporten kan lastes ned her: R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetansetillitsvalgte

R19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov

kelly-sikkema-399348-unsplash.jpg

Vil vi fortsette å utnytte kompetansen fra petroleumsvirksomheten når aktiviteten reduseres? Hvordan vil roboter påvirke produksjonsprosessen i personrettede tjenester? Dette er to viktige og usikre faktorer for å kunne forutsi kompetansebehov fram mot 2030. Usikkerhetene har gitt opphav til fire scenarioer om framtidens kompetansebehov. Scenarioene har fått navnene Grønn indu-stri, Helseinnovasjon, Techlandet og Smarte byer. I Grønn industri er ingeniørene helter, men utgjør relativt få. I Helseinnovasjon og Techlandet er kompetansebehovet størst for å betjene og nyttiggjøre seg av roboter og avansert teknologi. I Smarte byer har Norge gjennomgått kostbare om-stillinger og innsparinger. Behovet for høy kompetanse er da ikke like stort.

Rapporten kan lastes ned her: R19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov