R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

learn.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt framtidig kompetansebehov i Buskerud. Kompetanse kan forståes som menneskers formelle utdanning og uformelle kompetanse (evner, erfaring, ferdigheter mv). I rapporten har vi lagt denne brede forståelsen av kompetansebegrepet til grunn. Kartleggingen drøfter endringer i kompetansebehov som følge av sentrale endringskrefter som befolkningsvekst, aldring, sentralisering og digitalisering, men legger særlig vekt på de fire strategiske satsingsområdene definert i gjeldende FoUoI-strategi (Buskerud Fylkeskommune, 2017) eksisterende teknologi i nye anvendelser, energi, klima og miljø, helse og omsorg og opplevelsesindustri. 

Analysen er utarbeidet på bakgrunn av tilgjengelig litteratur, sysselsettingsstatistikk og intervju med bedriftsledere, NHO og regionale kompetansemeglere. Kartleggingen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Fylkeskommunens oppfølging av FoUoI-strategien, men kartleggingen er også relevant for samfunnsaktører utenfor Buskerud da mange av landets regioner står ovenfor sammenfallende endringskrefter og kompetansebehov.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen

Tvistenivået i anleggsnæringen er høyt, og samlet omtvistet beløp mellom entreprenører og byggherrer utgjør trolig flere milliarder kroner til enhver tid. Samtidig har konfliktnivået vært økende de siste årene. På oppdrag for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), har SØA beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av tvistesaker i den norske anleggsbransjen. Våre beregninger viser at samfunnet påføres en årlig kostnad tilsvarende 2,2 milliarder kroner som følge av slike saker. Kostnadene inkluderer kostnader til medgåtte ressurser i arbeidet med tvistesakene hos både entreprenør, byggherre og domstolene, samt kostnader av tapt avkastning på kapital. Utover de tallfestede kostnadene vil tvistesaker i tillegg kunne ha betydning for konkurransen i anleggsnæringen og fremdriften i samferdselsprosjekter. Det påpekes at det er stor usikkerhet knyttet til anslaget, da utvalget i undersøkelsen ikke nødvendigvis er representativt for hele anleggsnæringen. Resultatene derfor må brukes med varsomhet.

Hele notatet kan lastes ned her: Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen.

R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

På oppdrag for Nordland fylkeskommune har SØA vurdert og framskrevet Nordlands framtidige kompetansebehov. Våre konklusjoner framkommer ved å kombinere framskrivinger av arbeidskraftbehov i ulike næringer og yrkesgrupper med framskrivinger av utdanninger i ulike yrkesgrupper. Funnene sees deretter opp mot typiske arbeidsoppgaver i yrkene. En slik kobling gjør det mulig å si mer om arbeidslivets reelle kompetansebehov enn det en framskriving av utdanninger eller sysselsetting alene ville ha gjort. Framskrivingene peker på økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere formelle kompetanser generelt, og fag- og yrkesutdanning spesielt. Framskrivingene viser imidlertid at det fortsatt vil være rom for ufaglært arbeidskraft og opplæring i arbeidslivet, men i et mindre omfang enn i dag. Vi har grunn til å tro at de ufaglærtes arbeidsoppgaver er under endring, bl.a. grunnet ny teknologi. Det tydeliggjør behovet for kontinuerlig oppgradering og oppdatering av kompetanse i arbeidslivet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Vi har sammen med Ipsos gjennomført en nasjonal kartlegging av omfang og innretning av kommuners egenfinansiering/subsidiering av fastlegeordningen, det vil si subsidiering utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen) på oppdrag fra KS. Utfordringer knyttet til opprettelse og videreføring av fastlegetilbudet gjør at kommuner på ulike måter yter bidrag ut over det som er hovedmodellen for finansiering av fastlegene. Slike ordninger kan være fastlønn, billige kontorlokaler mv. Syv av ti kommuner anslås å ha denne typen tiltak, og kostnadene estimeres til å være på 378 millioner kroner. En større andel av de mindre folkerike og mindre sentrale kommunene har subsidieringsordninger. Rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer er de hyppigst rapporterte årsakene til subsidieringsløsninger ut over hovedmodellen for drift. 

Hele rapporten kan lastes ned her: Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon

Fafo og SØA har undersøkt fag- og yrkesopplæringenes og fagarbeideres betydning for innovasjon i norske bedrifter, herunder hvordan fagarbeidere i det daglige bidrar til en forbedring av prosesser og produkter. Et relatert spørsmål er hvilke konsekvenser digitalisering og automatisering kan få for fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon. Både våre casestudier og tidligere forskning tyder på at høy kompetanse i fagarbeiderleddet muliggjør hyppigere forbedringer av produkter og produksjonsprosesser, sammenliknet med virksomheter som baserer seg på ren bedriftsintern opplæring.

Hele rapporten kan lastes ned her: Fagopplæringens og fagarbeidernes betydning for innovasjon

R11-2018 Betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata

SØA har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av å forskriftsfeste eventuelle betalingsmodeller for utlevering av opplysninger, påvisning og dokumentasjon av ledningers beliggenhet i grunnen etter plan- og bygningsloven § 2-3. Gitt usikkerheten i den samfunnsøkonomiske analysen, små forskjeller mellom de ulike alternativene og fordelingsmessige hensyn, anbefaler vi en innføring av en modell som åpner for begrenset brukerbetaling. Med denne modellen gis ledningseiere anledning til å kreve brukerbetaling for påvisning utført innenfor en gitt tidsfrist, men entreprenøren kan velge å kreve vederlagsfri påvisning etter fristens utløp. Denne tidsfristen er i analysen satt til 14 dager. Med en slik modell gis ledningseiere en mulighet til å få dekket en del av sine kostnader ved utføring av påvisning, mens graveentreprenører og tiltakshavere gis en mulighet til å få gjennomført dette kostnadsfritt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2018 Betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata

R10-2018 Tap av næringsinntekt og kapital ved avvikling av pelsdyrnæringen

I Regjeringens politiske plattform fra 2018 (Jeløya-plattformen) er det en intensjon om en styrt avvikling av pelsdyrnæringen fram mot årsskiftet 2024/2025. I plattformen legges det også opp til at eksisterende aktører pr. 15.1.2018 skal få en økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold. På oppdrag fra Norges Pelsdyralslag har vi anslått gjennomsnittlig næringsinntekt (før skatt) i perioden 2010-2016 og restverdien av kapitalen som er investert i næringen. Analysen vurderer ikke hvordan en eventuell kompensasjonsordning burde se ut. Det er imidlertid laget to regneeksempler på hva kostnadene for samfunnet kan bli dersom aktørene kompenseres full ut for tap av næringsinntekt og investert realkapital i to scenarioer.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2018 Tap av næringsinntekt og kapital ved avvikling av pelsdyrnæringen

R9-2018 Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet

På oppdrag for Akan Kompetansesenter har vi gjennomført en kartlegging og beregning av virksomhetenes og samfunnets kostnader ved alkoholrelatert fravær og ineffektivitet. Basert på egnerapportert fravær og ineffektivitet grunnet alkoholkonsum finner vi at dette koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner pr. år. For en enkelt virksomhet kan kostnadene for en ansatt med alkoholproblemer, herunder fravær, en eventuell oppsigelse og negativ påvirkning av arbeidsmiljøet, bli svært høye. Å arbeide forebyggende for å redusere risikoen for at noen utvikler et problematisk bruk og å ha kompetanse og verktøy for å håndtere problemet hvis det oppstår kan spare virksomheten for en del av disse kostnadene, og er i tillegg en måte å ta vare på de ansatte. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved alkoholbruk, som bl.a. omfatter offentlige utgifter til pleie og omsorg, kriminalitet og redusert livskvalitet og for tidlig død både hos misbruker og pårørende, er svært mye høyere enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet.

Rapporten kan lastes ned her: R9-2018 Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet

R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

På oppdrag for NITO har SØA drøftet sammenhengene mellom virksomheters investeringer i ulike former for etter- og videreutdanninger og arbeidstakerens gevinster fra disse. Vi så særlig på gevinster i form av økt evne til omstilling og mobilitet på arbeidsmarkedet. Resultater fra en tilknyttet spørreundersøkelse tyder på at etter- og videreutdanning styrker ansattes produktivitet, evne til nyskaping og omstillingsevne. Flere funn tyder på at ansatte får nye ferdigheter og kunnskaper som lar dem løse sine arbeidsoppgaver mer effektivt enn tidligere, kan sette seg enklere inn i nye arbeidsoppgaver, og dermed også nye arbeidsforhold på en bedre måte enn tidligere. Slike gevinster har ikke bare en stor verdi for den enkelte virksomhet eller det enkelte individ, men også for samfunnet ellers gjennom økte bidrag til fellesøkonomien og en redusert sannsynlighet for langvarig arbeidsledighet ved eventuelt jobbtap.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

R7-2018 Virkninger av omregistrering av Kiel-ferger fra NOR til NIS

static1.squarespace.com.jpg

SØA har gjennomført en analyse av de samfunnsmessige virkningene av å omregistrere Kiel-fergen til Color Line fra norsk ordinært skipsregister (NOR) til norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Samlet over analyseperioden har vi beregnet de prissatte virkningene til en netto negativ nåverdi på 399 millioner kroner ved omregistrering til NIS. Det er først og fremst verdiskapingstapet som følger av inntektstapet til de norske ansatte som blir oppsagt i Color Line som drar ned den samfunnsøkonomiske nytten. Dette blir moderert noe av at lønnskostnadene blir redusert som igjen vil gi enten økt overskudd i rederiet eller økt konsumentoverskudd dersom prisene reduseres. Samtidig vil omregistrering til NIS gi lavere skattefinansieringskostnad knyttet til de offentlige overføringer gjennom nettolønnsordningen. På den andre siden vil en nedbemanningsprosess berøre samfunnet gjennom at humankapital forvitrer, den enkelte gjennom potensielle fysiske og psykiske helseproblemer, samt pårørende som blir berørt av at et familiemedlem mister jobben. 

Rapporten kan lastes ned her: R7-2018 Virkninger av omregistrering av Kiel-ferger fra NOR til NIS

R6-2018 Samfunnsanalyse av framtidig hovedsykehus i Hamar

forside.jpg

På oppdrag for Hamar kommune har vi gjennomført en samfunnsanalyse av å lokalisere hovedsykehuset i Sykehuset Innlandet på Hamar sammenlignet med en lokalisering ved Mjøsbrua. I analysen ser vi på konsekvensene for befolkningsutvikling, by- og regionsutvikling, transportarbeid og klimagassutslipp knyttet til dette, samt konsekvenser for kompetanse og rekruttering. Beregningene våre viser at en lokalisering av hovedsykehuset i Hamar vil dreie befolkningensutvikling i Innlandet i 2040 mot Hamarregionen. Samtidig vil befolkningen i Lillehammerregionen og Gjøvikregionen påvirkes tilsvarende negativt. Videre viser beregningene våre at det samlede klimagassutslippet knyttet til transportarbeid for ansatte, pasient- og pårørendereiser er lavere ved en lokalisering på Hamar. Når det gjelder kompetanse og rekruttering finner vi i vår analyse at en lokalisering på Hamar har relativt liten effekt på størrelse på rekrutteringsgrunnlaget, når vi antar maksimal pendlertid på 45 minutter. Rekrutteringsgrunnlaget øker imidlertid vesentlig i favør av Hamar dersom maksimal pendlertid økes til 60 minutter.

Rapporten kan lastes ned her: R6-2018 Samfunnsanalyse av framtidig hovedsykehus i Hamar

R5-2018 Nøkkeltall Vestlandet

OljeplattformSkip.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har oppdatert nøkkeltallsrapporten for fire utvalgte næringer på Vestlandet i perioden 2003-2016. Fjorårets nøkkeltallsrapport definerte de fire næringene marin og maritim næring samt fornybar og ikke-fornybar energiproduksjon entydig og uten overlapp. Tallgrunnlaget består av flere tusen regnskap for virksomheter lokalisert på Vestlandet.  Årets nøkkeltallsrapport er den andre av potensielt fire i en rammeavtale med Vestlandsrådet. Rapporten presenterer en rekke nøkkeltall som belyser næringenes omfang, lønnsomhet, vareeksport og bruk av forsknings- og innovasjonsrettede virkemidler. Næringene på Vestlandet sammenlignes med tilsvarende næringer i landet for øvrig. Nøkkeltallene bygges opp fra virksomhetsnivå, og benytter SØAs regnskapsdatabase SAFE og vår egen database over offentlig virkemiddelbruk SSDB. Det siste årets utvikling kan tyde på at oljebremsen har nådd leverandørindustrien og kanskje særlig gjennom den negative utviklingen i maritim sektor i Møre og Romsdal siste regnskapsår.   

Klikk her for å lese hele rapporten og her for å se tallgrunnlaget på Hordaland fylkeskommune sin hjemmeside. Rapporten kan lastes ned her: R5-2018 Nøkkeltall Vestlandet

R4-2018 Flyttestrømmer inn, ut og internt i Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange

ØstlandetRutenett.png

Rapporten studerer netto og brutto flyttestrømmer og kjennetegn ved inn-, ut og internflyttere for fem kommuner i Hedmark fylke: Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Kommunene har relativt lav netto innflytting de siste ti årene, men bak dette skjuler det seg store brutto flyttestrømmer. Store brutto flyttestrømmer illustrerer betydningen for innenlandsk flytting og innvandring for folketilveksten i norske kommuner generelt, og kommuner i distriktene spesielt. Den betydelige flyttingen gir også kommunene store muligheter for å påvirke folketilveksten til sin egen kommune og til regionen samlet.  For å bedre kunne utforme tiltak studeres kjennetegn ved de menneskene som flytter inn og ut av regionen mer inngående. Kjennetegnene som studeres er geografi, landbakgrunn, alder, familietype, boligtype, status på arbeidsmarkedet, inntekt og utdanning for de fem kommunene i Hedmark.

 Rapporten kan lastes ned her: R4-2018 Flyttestrømmer inn, ut og internt i Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange

R2-2018 Lønnsomhet i varehandelen

Samfunnsøkonomisk analyse har sett på lønnsomheten i detaljhandelen, grossistnæringen og næringsmiddelindustrien i perioden 2003–2016 for Handel og Kontor. Våre hovedresultater er:

  • Driftsresultatet har økt klart gjennom perioden i alle tre næringene

  • Driftsmarginene har vært lavere i alle varehandelsnæringene enn i industrien for øvrig

  • Totalrentabiliteten, som gir et bilde av hvor mye eierne sitter igjen med, har vært om lag på linje med industrien for øvrig, dog noe høyere i grossistnæringen

Analysen av lønnsomhet etter bedriftsstørrelse viser at:

  • Lønnsomhet på næringsnivå drives av de store virksomhetene

  • Det er hovedsakelig mindre foretak som har hatt positiv utvikling i driftsmarginen

  • For de største bedriftene i detaljhandelen er marginene redusert med omtrent 40 prosent fra 2003 til 2016, mens driftsresultatet har økt med 80 prosent i samme periode

  • Verdikjeden for varehandel kjennetegnes av en volumkamp som går på bekostning av marginpåslagene per enhet

  • I dagligvarehandelen ser lønnsomheten ut til å befinne seg i lavprissegmentet, som også har økt sin andel av dagligvaremarkedet

  • Elektronikkhandelen er preget av lavere driftsmarginer enn den øvrige detaljhandelen

  • Sportsbransjen samlet har hatt relativt høye marginer gjennom hele perioden

Hele rapporten kan lastes ned R2-2018 Lønnsomhet i varehandelen.

R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

forside.jpg

Helse- og omsorgssektoren utgjør en betydelig og økende del av det norske arbeidsmarkedet. Sysselsettingsutviklingen framover er imidlertid meget usikker. Framtidig sysselsetting av helsepersonell vil påvirkes av flere samfunnsmessige drivkrefter som kan endre både tilbud og etterspørsel etter helsepersonell. Teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen vil hver for seg og sammen endre helsesektoren. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Helsedirektoratet laget fire scenarioer for framtidens tilbud av og etterspørsel etter helsepersonell. Prosjektet ser nærmere på hvordan usikkerhet knyttet til det offentliges bruk av arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger og usikkerhet knyttet til offentlig prioritering av helse- og omsorgssektoren vil påvirke etterspørselen etter og tilbudet av helsepersonell.

Rapporten kan lastes ned her: R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

R80-2017 Infrastrukturbidrag og boligmarkedet

Del21bilde.png

I denne delutredningen har vi analyser betydningen for boligmarkedet av at det implementeres ulike modeller for grunneierfinansering. Avgifter som legges på utbygger vil bli forsøkt veltet over i form av høyere boligpris og lavere tomtepris. Fordelingsvirkningene vil avhenge av aktørenes relative prisfølsomhet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R80-2017 Infrastrukturbidrag og boligmarkedet

R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

Del22bilde.png

For å kunne planlegge for infrastrukturen som vil bli nødvendig er det nødvendig med gode anslag på vekst i så vel samlet folkemengde som vekst i befolkningsgrupper med bestemte behov. Delutredningen ser nærmere på fundamentale usikkerhetsmomenter i befolkningsframskrivinger for Oslo kommune.

Hele rapporten kan lastes ned her: R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert Trebasert Innovasjonsprogram på vegne av Innovasjon Norge. Programmet hadde to hovedmål: Økt bruk av tre i produkter (inkludert bygg) og økt lønnsomhet (etter hvert presisert som økt verdiskaping) i trebearbeidende industri. Programmet ble igangsatt i 2006, som en videreføring av Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke, men ble avsluttet i 2016. Satsingen er nå videreført som en del av den nye Bioøkonomiordningen. 

Hovedfunnene fra evalueringen er:

  • Treindustrideltagere i Trebasert Innovasjonsprogram synes å være mer forskningsrettet enn resten av treindustrien
  • Trebasert Innovasjonsprogram har utløst aktiviteter som ellers ikke ville funnet sted
  • Omfanget av innovasjonsaktiviteter i Trebasert Innovasjonsprograms prosjekter er på linje med øvrig næringsliv
  • Støttemottakerne tilegner seg ny kompetanse og etablerer nye samarbeidsrelasjoner
  • Verdiskapingen vokser relativt mer blant programmets støttemottakere, men lønnsomheten er på samme nivå som i næringen forøvrig
  • Programmet er effektivt organisert, med en relevant og mobiliserende arbeidsform

Rapporten kan lastes ned her: R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

R76-2017 Evaluering av Norwegian Innovation Clusters

iStock-509045490.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Evalueringen viser at det har vært en betydelig økning i FoU-samarbeidet både mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-institusjoner i klyngen etter at de ble med i et klyngeprosjekt. Når vi sammenlikner klyngemedlemmene med sammenliknbare bedrifter som ikke er med i et klyngeprosjekt, finner vi signifikante positive effekter på sysselsetting, salgsinntekter og verdiskaping de tre første årene etter at bedriftene ble med i et klyngeprosjekt. Dette er i tråd med klyngeteori, så vel som rasjonale for klyngeprogrammet og tidligere evalueringer av deltakelse i et klyngeprosjekt.

Basert på funnene i evalueringen er det vår anbefaling at Norwegian Innovation Clusters fortsetter å støtte både nye og eksisterende klyngeprosjekter. Vi anbefaler imidlertid at programmet begrenses til færre år med offentlig støtte.

Rapporten kan lastes ned her: R76-2017 Evaluering av Norwegian Innovation Clusters