Fordeling

Innspill til boligsosial temperaturmåler

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken gitt innspill til mulige indikatorer til et verktøy som gir Husbanken mulighet til å monitorere situasjonen for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Verktøyet, som skal utvikles av Husbanken, skal også kunne predikere utviklingen for vanskeligstilte, både på gruppenivå og for ulike geografiske områder. Vårt forslag til indikator sammenstiller en rekke faktorer, som i seg selv er interessante å følge utviklingen til; utlånsrente, boligpriser, husholdningenes inntekt mv.). Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Innspill til boligsosial temperaturmåler.

Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken utarbeidet et notat om historisk og framtidig utvikling i kommunalt disponerte utleieboliger. Notatet er ment å bidra med kunnskap som kan sørge for at Husbanken framover kan innrette sine tilskudd slik at etterspørselen etter kommunale utleieboliger følger behovet, og at tilskuddsrammene er på størrelse med etterspørselen på nasjonalt nivå. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger.

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

Fafo og SØA har, oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, undersøkt hvordan og med hvilke konsekvenser det kan oppnås likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos offentlige og private aktører i barnevernet. Vi har kartlagt omfanget av offentlige, ideelle og kommersielle leverandører og hvilke vilkår de ansatte har i dag. Kartleggingen viser at det til dels er store ulikheter. Det er en politisk utfordring å regulere barnevernet slik at det blir like vilkår på alle områder. Vår vurdering er at det er mulig å sikre likere vilkår, og dermed også likere konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. I rapporten foreslår vi tre alternative tiltakspakker. Tiltakene vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad, da tjenestene blir dyrere, men de kan til gjengjeld føre til økt kvalitet, og dessuten ha fordelingsmessige virkninger ved at vilkårene bedres for enkelte arbeidstakergrupper.

Rapporten kan lastes ned her: Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

I denne rapporten drøfter vi hvilke sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell egnet til å analysere finans- og inntektspolitikkenes betydning for makroøko-nomisk måloppnåelse i norsk økonomi. Videre vil vi drøfte hvorvidt modellene som er i bruk i Norge i dag innehar disse egenskapene.

Arbeidet er delt i tre hovedkomponenter:

  • Identifikasjon av sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell for å reflektere Den norske modellen for lønnsdannelse.

  • Empirisk forskning som dokumenterer om det er disse egenskapene eller eventuelt andre, konkurrerende teorier som best beskriver de reelle mekanismene i norsk økonomi.

  • Gjennomgang av i hvilken grad Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås nye og gamle modeller innehar disse mekanismene.

Rapporten kan lastes ned her: R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

R7-2019 Framtidens muligheter på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte innvandrere

SØA har framskrevet fremtidig arbeidskraftforsyning fra innvandrergrupper ved å kombinere SSBs prognoser for fremtidig innvandring og Wittgenstein-senterets prognoser for utdanningsnivå i 201 land. Under visse forutsetninger om deltakelse i arbeidskraften finner vi at 74 prosent av innvandrerne i den norske arbeidsstyrken i 2040 vil være lavtkvalifiserte og 26 prosent høyt utdannet. Innvandrernes muligheter i fremtiden norsk arbeidsmarked vil avhenge av antall ledige stillinger og konkurransen fra norskfødte arbeidssøkere. Våre framskrivinger anslår at etterspørselen etter lavtkvalifiserte arbeidstakere vil bli betydelig lavere framover, særlig i de næringene der store deler av lavt kvalifiserte innvandrere er ansatt i dag, som for eksempel innen detaljhandel og transport. I tillegg til de som ikke deltar i arbeidsstyrken, vil 19 prosent av alle lavt kvalifiserte arbeidere være ute av arbeid innen 2040, med mindre de får mer relevante ferdigheter. Dette vil legge press på offentlige finanser.

Gitt et ønske om å beholde det sammenpressede lønnsnivået i Norge foreslår SØA økt offentlig innsats rettet mot å fremme livslang læring i næringslivet generelt, arbeid rettet mot å gjøre innvandreres kompetanse mer relevant for framtidens arbeidsmarked og prioritering av oppholdstillatelse for yngre kvinner og menn.

Rapporten kan lastes ned her: Report 7-2019 Possibilities for low-skilled immigrants in the Norwegian labour market of tomorrow

R31-2018 Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge

Foto: iStock

Foto: iStock

I et samfunn med høy sosial mobilitet vil barns sosiale og økonomisk muligheter være mindre avhengig av foreldrenes inntekt og sosiale status enn i et samfunn med lav sosial mobilitet. Graden av sosial mobilitet måles ofte som sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt. Vi bruker i denne analysen registerbasert inntektsstatistikk for å beskrive tre trekk ved inntektsmobiliteten i Norge: (i) sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt på nasjonalt nivå, (ii) geografiske forskjeller i mobilitet på tvers av kommuner, (iii) faktorer som kan tenkes å henge sammen med forventet utfall for barn fra lavinntektsfamilier.

Rapporten dokumenterer og beskriver estimater på inntektsmobilitet for kommuner i Norge, samt bydeler i de fire storbykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Som et tillegg til rapporten er det tilgjengeliggjort et regneark med alle estimatene og et utvalg kovariater.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2018 Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge. Regnearket med estimatene og et utvalg kovariater er tilgjengelig her.

R23-2018 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

SØA har utviklet en bokostnadsindeks for norske husholdninger på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund. Vi finner at bokostnadene samlet sett har variert noe over tid. Nominelt var de på om lag samme nivå i 2016 som i 2010. Både justert for konsumprisutviklingen og som andel av disponibel inntekt gikk de dermed noe ned i den samme perioden. Fra 2016 til 2017 økte imidlertid bokostnadene både nominelt og reelt. Bokostnadene varierer betydelig på tvers av landet, både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som påvirker husholdningenes lån og rentebelastning. Et annet interessant skille går mellom markedsbestemte kostnader og myndighetsbestemte kostnader. Førstnevnte har de siste årene vært preget av lave renter og lave strømpriser, mens myndighetsbestemte bokostnader har økt gjennom hele dataperioden fra 2010 – 2017 som følge av at alle hovedkomponentene har gått opp, både myndighetsbestemte energikostnader, eiendomsskatt og kommunale avgifter.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2018 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

SFL R8-2017 Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?

zany-jadraque-383781-unsplash.jpg

De lavest lønnede i privat sektor har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn resten av privat sektor. Denne rapporten retter søkelyset på lønnsutviklingen til de lavest lønnede i privat sektor. Hensikten har vært å få økt kunnskap om hvem de er lavest lønnede er, hvor gamle de er, i hvilke yrker og næringer vi finner dem, og i hvilken grad de er født i Norge eller er kommet hit i voksen alder. Videre er vi interessert i å vite om disse lønnstakerne forblir lavtlønnede eller om de etter hvert beveger oppover i lønnsfordelingen.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R8-2016 Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?

SFL R7-2017 Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller maktforskyvning?

inequality_3.jpg

I mange vestlige land har arbeidstakernes andel av inntektene falt de siste 40 årene. Årsaken er ifølge Piketty at kapitalavkastningen er høyere enn den økonomiske veksten. Han trekker fram teknologisk utvikling og endret maktbalanse i lønnsforhandlingene som mulige forklaringer.

I denne rapporten utforsker vi disse to hypotesene videre. Ved hjelp av empiriske analyser av lønnsdannelsen i Fastlands-Norge, norsk industri og for et panel av land fra OECD, viser vi at fallende lønnskostnadsandeler ikke ser ut til å kunne tilskrives teknologiske endringer.

Det er derfor nærliggende å peke på maktendringer som forklaring, og bør derfor være gjenstand for videre arbeid.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R7-2017 Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller maktforskyvning?

Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

index.jpg

På oppdrag fra KS har Fafo og SØA kartlagt kommunesektorens arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Med innkjøp av varer og tjenester for 183 milliarder kroner årlig, har det stor betydning at leverandører og underleverandører til kommunesektoren følger lover og regler. Denne rapporten viser at de tiltakene som er satt i verk i hovedsak er knyttet til kommunens rolle som innkjøper. Mange er med i et innkjøpssamarbeid, noe som gjør det enklere å unngå useriøse aktører. Det største problemet er mangel på kompetanse og ressurser for å drive tilsyn og kontroll med leverandører. Det er spesielt krevende å sjekke lønns- og arbeidsvilkår. Dessuten blir ressurser til kontrollarbeid ofte veid opp mot andre presserende lovpålagte oppgaver.

Rapporten kan lastes ned her: Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?

R44-2016 Økonomiske effekter av nytt kapitalkrav

download (3).jpg

På oppdrag av Pensjonskasseforeningen med flere har Samfunnsøkonomisk analyse i samarbeid med Lillevold & Partners, Thore Johnsen (NHH) og Jon M. Hippe (Fafo) gjennomført en analyse av hvilke virkninger nye kapitalkrav for pensjonskasser kan få for kapitalforvaltning og pensjonsrettigheter og de samfunnsøkonomiske virkningene dette kan medføre. Finanstilsynet foreslår at pensjonskassers kapitalkrav skal reguleres i tråd med Solvens II-regelverket for livsforsikringsselskapene. Nye kapitalkrav for pensjonskassene vil få konsekvenser for pensjonskassenes medlemmer, markedet for risikokapital og samfunnets samlede verdiskaping. Dette prosjektet belyser disse konsekvensene. Konklusjonen er at reguleringsendringen vil gi vesentlig samfunnsøkonomisk tap, som må veies opp mot eventuelle gevinster ved reguleringsendringen. Gevinster av reguleringsendringen er ikke beregnet.

Rapporten kan lastes ned her: R44-2016 Økonomiske effekter av strengere kapitalkrav for pensjonskasser

R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

rawpixel-463437-unsplash.jpg

Kunnskapsdepartementet har bedt Samfunnsøkonomisk analyse om å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom den norske arbeidslivsmodellen og det høye produktivitetsnivået.  Nå er rapporten publisert. I rapporten pekes det på særlig to forhold. For det første bidrar den norske arbeidslivsmodellen til en høy grad av tillit på både virksomhets- og samfunnsnivå. For det andre gir den svært små lønnsforskjeller, noe som bidrar til investeringer i kapital, teknologi og kompetanse – både i arbeidslivet og i utdanningssektoren. Teknologi, innvandring og mer midlertidighet kan utfordre modellen framover.

Rapporten kan lastes ned her: R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

kelly-sikkema-399348-unsplash.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn med innvandrerbakgrunn får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. Momenter som tallfestes beløper seg til om lag 2,6 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per barn. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati.

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt av blant annet NRK

Rapporten kan lastes ned her: R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger

james-connolly-376510-unsplash.jpg

Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2014-2035. Ved starten av prognoseperioden er det nominelle rentenivået svært lavt både i Norge og internasjonalt. Derfor tilsier prognosen at nettorenten blir negativ i de første årene. Framskrivningen gir imidlertid en punktprognose for femårsrenten på 4,2 prosent ved slutten av prognoseperioden. Lønnsveksten blir da predikert til 3,3 prosent, og inflasjonen til 2,2 prosent.

Rapporten kan lastes ned her: R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2014-2035

R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen

index.jpg

Siden 2000 har verdiskapingen i finansnæringen økt med 187 prosent. Lønnstakernes andel av inntektene har gått fra 53 til 39 prosent. Også enkelte lønnstakergrupper har fått markert økte inntekter sammenliknet med frontfaget i industrien, men det gjelder ikke de regulativlønte. For å sikre frontfagsmodellens framtid bør myndighetene hindre «gratispassasjerer». Vil de ikke det, bør verdiskapingen fordeles jevnt til alle for at modellen likevel skal være bærekraftig. 

Rapporten kan lastes ned her: R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen