Infrastruktur

R39-2018 Investeringsbehov i Oslo kommune

del23bilde.jpg

SØA har utarbeidet et notat som dokumenterer arbeidet med å beregne investeringsbehovet i Oslo kommune for perioden 2018-2040. Det samlede investeringsbehovet er beregnet til 382 milliarder 2017-kroner for perioden 2018-2040. Av dette er 43 prosent investeringer i nye anleggsmidler, 45 prosent knyttet til vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende kapitalbeholdning og 11 prosent knyttet til kjøp av nye tomtearealer.

Notatet kan lastes ned her: R39-2018 Investeringsbehov i Oslo kommune

R36-2018 Finansiering av offentlig infrastruktur i utbyggingsområder

siarhei-plashchynski-362994-unsplash.jpg

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vi utredet hvordan offentlig infrastruktur i fremtiden kan finansieres på en samfunnsøkonomisk effektiv måte, uten å forsinke eller være til hinder for utvikling av utbyggingsområder. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot muligheter og virkemidler for privat finansiering av kommunal infrastruktur. I rapporten anbefaler vi at departementet arbeider videre med tre nye modeller for privat finansiering av offentlig infrastruktur: Utbyggingsavgift, omreguleringsavgift og prosjektplanlegging. Dagens forbud mot finansiering av sosial infrastruktur er forutsatt opphevet i alle modellen. Alle modellene er vurdert å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, ved at de kan bidra til å forenkle enkelte utfordringer ved dagens bruk av utbyggingsavtaler. De samfunnsøkonomiske gevinstene er vurdert å være størst ved innføring av omreguleringsavgift, men her er også usikkerheten størst.

Rapporten kan lastes ned her: R36-2018 Finansiering av offentlig infrastruktur i utbyggingsområder

R29-2018 Styrket overvannshåndtering i plan- og bygningsloven

Overvann er avrenning fra nedbør og vann fra snøsmelting på overflaten. Dersom overvannet ikke håndteres på en sikker måte kan det føre til problemer og skader på bygninger og annen infrastruktur, utfordringene er spesielt store i tettbygde strøk. Klimaendringer og fortsatt sentralisering og fortetting tilsier at utfordringene vil øke over tid. Overvannsutvalget foreslår i NOU 2015:16, Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs, en rekke lovendringer for å styrke overvannshåndteringen. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Miljødirektoratet har SØA, Advokatfirmaet Hjort og Rambøll Water gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse og juridisk vurdering av et utvalg av de foreslåtte endringene for styrket overvannshåndtering i plan- og bygningsloven. Analysen vurderer forslag til endringer i plan- og bygningslovens §§ 18-1, 27-6, 28-3, 28-6 og 28-9 og 29-4. 

Rapporten kan lastes ned her: R29-2018 Styrking av overvannshåndtering i plan- og bygningsloven.

R19-2018 Samfunnsøkonomisk analyse av en infrastrukturplan

R19bilde.jpg

Vi anbefaler at Oslo og andre storbykommuner igangsetter arbeider med å innføre en langsiktig og tverrsektoriell infrastrukturplan. Vi anbefaler samtidig at en slik plan inngår i samfunnsdelen av kommuneplanen. Planen vil fremme samfunnsøkonomisk effektivitet ved å gi muligheter for bedre prioritering av hvilke investeringer som bør gjennomføres hvor og når på tvers av sektorer. Videre vil planen kunne bidra til økt koordinering på tvers av sektorer, for eksempel knyttet til sambruk av arealer. Kostnader til utarbeiding og rullering av planen vil samtidig trolig være lave.

Rapporten kan lastes ned her: R19-2018 Samfunnsøkonomisk analyse av en infrastrukturplan

R17-2018 Langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling - oppsummerende sluttrapport

Vi har utredet hvordan Oslo, og andre storbykommuner, bør planlegge og finansiere utviklingen av infrastruktur. Vi anbefaler at Oslo og andre storbykommuner igangsetter arbeider med å innføre en langsiktig og tverrsektoriell infrastrukturplan. Videre anbefaler vi at det igangsettes arbeid med implementering av en utbyggingsavgift, både i Oslo kommune og i landet for øvrig.

Rapporten kan lastes ned her: R17-2018 Langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling - oppsummerende sluttrapport

R15-2018 Samfunnsøkonomisk analyse av modeller for grunneierfinansiering

R15bilde.jpg

Vi anbefaler at det igangsettes arbeid med implementering av en utbyggingsavgift, både i Oslo kommune og i landet for øvrig. Modellen innebærer en avgift per utbygde kvadratmeter, basert på kostnader tilknyttet teknisk og sosial infrastruktur innenfor et område. En utbyggingsavgift vil kunne bidra til bedre samsvar mellom investeringer i og behov for infrastruktur, samt reduksjon av flere utfordringer med dagens praksis med utbyggingsavtaler. I tillegg kommer gevinsten av at økt bruk av grunneierfinansiering muliggjør redusert bruk av vridende skatter og avgifter.

Rapporten kan lastes ned her: R15-2018 Samfunnsøkonomisk analyse av modeller for grunneierfinansiering

Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen

Tvistenivået i anleggsnæringen er høyt, og samlet omtvistet beløp mellom entreprenører og byggherrer utgjør trolig flere milliarder kroner til enhver tid. Samtidig har konfliktnivået vært økende de siste årene. På oppdrag for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), har SØA beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av tvistesaker i den norske anleggsbransjen. Våre beregninger viser at samfunnet påføres en årlig kostnad tilsvarende 2,2 milliarder kroner som følge av slike saker. Kostnadene inkluderer kostnader til medgåtte ressurser i arbeidet med tvistesakene hos både entreprenør, byggherre og domstolene, samt kostnader av tapt avkastning på kapital. Utover de tallfestede kostnadene vil tvistesaker i tillegg kunne ha betydning for konkurransen i anleggsnæringen og fremdriften i samferdselsprosjekter. Det påpekes at det er stor usikkerhet knyttet til anslaget, da utvalget i undersøkelsen ikke nødvendigvis er representativt for hele anleggsnæringen. Resultatene derfor må brukes med varsomhet.

Notatet kan lastes ned her: Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen.

R11-2018 Betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata

SØA har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av å forskriftsfeste eventuelle betalingsmodeller for utlevering av opplysninger, påvisning og dokumentasjon av ledningers beliggenhet i grunnen etter plan- og bygningsloven § 2-3. Gitt usikkerheten i den samfunnsøkonomiske analysen, små forskjeller mellom de ulike alternativene og fordelingsmessige hensyn, anbefaler vi en innføring av en modell som åpner for begrenset brukerbetaling. Med denne modellen gis ledningseiere anledning til å kreve brukerbetaling for påvisning utført innenfor en gitt tidsfrist, men entreprenøren kan velge å kreve vederlagsfri påvisning etter fristens utløp. Denne tidsfristen er i analysen satt til 14 dager. Med en slik modell gis ledningseiere en mulighet til å få dekket en del av sine kostnader ved utføring av påvisning, mens graveentreprenører og tiltakshavere gis en mulighet til å få gjennomført dette kostnadsfritt.

Rapporten kan lastes ned her: R11-2018 Betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata

R80-2017 Infrastrukturbidrag og boligmarkedet

Del21bilde.png

I denne delutredningen har vi analyser betydningen for boligmarkedet av at det implementeres ulike modeller for grunneierfinansering. Avgifter som legges på utbygger vil bli forsøkt veltet over i form av høyere boligpris og lavere tomtepris. Fordelingsvirkningene vil avhenge av aktørenes relative prisfølsomhet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R80-2017 Infrastrukturbidrag og boligmarkedet

R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

Del22bilde.png

For å kunne planlegge for infrastrukturen som vil bli nødvendig er det nødvendig med gode anslag på vekst i så vel samlet folkemengde som vekst i befolkningsgrupper med bestemte behov. Delutredningen ser nærmere på fundamentale usikkerhetsmomenter i befolkningsframskrivinger for Oslo kommune.

Hele rapporten kan lastes ned her: R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

R71-2017 Analyse av de prissatte virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

p-8_poseidon_hero_lrg_01_1280x720.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har analysert de prissatte virkningene av lokaliseringsvalg av fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase. I analysen har vi sammenlignet kostnader ved de to alternativene Enebase på Evenes og Delt løsning mellom Evenes og Andøya. I Enebase samlokaliseres fremskutt kampfly- og overvåkingsflybase på Evenes, mens i Delt løsning lokaliseres fremskutt kampflybase på Evenes, mens base for overvåkingsfly forblir på Andøya. Samlet for hele analyseperioden på 30 år har vi beregnet at de neddiskonterte kostnadene knyttet til Enebase er 3,4 prosent lavere enn Delt løsning. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til om det er andre kostnadselementer som er utelatt fra analysen. I et tredje alternativ har vi sett på mulige tilleggskostnader ved enebase på Evenes (inkluderer bl.a. oppdatering av ammunisjonsområde, kapasitetsutvidelse av drivstoffanlegg og oppgradering av banesystemet). Dersom det stemmer at disse elementene påløper ved en etablering av enebase på Evenes, vil de neddiskonterte kostnadene øke med drøyt 7 milliarder kroner, og vil i så fall snu konklusjonen. Basert på vår gjennomgang er det derfor vanskelig å konkludere med at det ene alternativet har lavere kostnader enn det andre. 

Rapporten kan lastes ned her: R71-2017 Analyse av de prissatte virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

R66-2017 Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av E18 Kørholt-Bambletunnelen

static1.squarespace.com.jpg

På oppdrag for Nye Veier har SØA gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for å oppgradere og bygge ut nye tunnelløp i Kjørholt- og Bambletunnelen.

I prosjektet har vi beregnet netto samfunnsøkonomisk nytte av å gjennomføre utbedring av eksisterende tunneler og utsprengning av nye tunneler samtidig (tiltaket), sammenlignet med at disse arbeidene gjøres uavhengig av hverandre og utbedringen gjennomføres august 2017 til juni 2018 og utsprengningen i 2019 (nullalternativet). 

Gjennomføring av samtidig utbedring og utsprengning gir en netto positiv prissatt samfunnsøkonomisk nytte på 54,2 millioner 2017-kroner over analyseperioden sammenlignet med at disse arbeidene gjøres i to operasjoner. Begge de to prissatte virkningene bidrar til positiv samfunnsøkonomisk nytte i tiltaksalternativet. Investeringskostnadene er lavere når oppgradering og utsprengning av nye tunnelløp gjøres samtidig, og trafikantene får økt nytte gjennom at E18 er stengt over en kortere tidsperiode. 
Tiltaket vil i tillegg gi lavere støynivåer og lavere utslipp til luft, føre til at færre blir eksponert for disse virkningene. Høyere historisk ulykkesfrekvens langs omkjøringen taler også for at ulykkeskostnadene vil være lavere i tiltaket enn i nullalternativet.

Rapporten kan lastes ned her: R66-2017 Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av E18 Kørholt-Bambletunnelen

R55-2017 Mulighetsstudie for en langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling

oslo.png

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten (Oslo kommune) gjennomført en mulighetsstudie for å utvikle en langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling i Oslo. En viktig del av studien vil være bruk av ulike former for grunneierbidrag som finansieringskilde. Denne rapporten er prosjektets første fase en og belyser internasjonale erfaringer med infrastrukturplaner og grunneierbidrag, juridiske utfordringer og potensiale for kostnadsreduksjon gjennom bedre tverrsektoriell samhandling. Andre fase av prosjektet vil fullføres innen utgangen av 2017.

Rapporten kan lastes ned her: R55-2017 Mulighetsstudie for en langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling

R53-2016 Samfunnsøkonomisk analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata

download.jpg

Vi har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av tre nylig foreslåtte tiltak knyttet til rutiner for registrering og utveksling av ledningsdata:

  1. Krav om registrering av ledningsdata
  2. Krav om utveksling av ledningsdata
  3. Opprettelse av et ledningseierregister (LER)

Vår vurdering er at nesten alle nyttegevinster av forslaget realiseres gjennom innføring av tiltak 1. Tiltaket vil på lang sikt bedre kvaliteten på den samlede informasjonen om ledningers beliggenhet i grunnen, og derigjennom redusere samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til gravearbeider, graveskader og håndteringen av krise- og beredskapssituasjoner. Tiltak 2 vil kun tilføre marginale nyttegevinster utover tiltak 1, og innebærer en forskriftsfesting av allerede etablert praksis. Tiltak 3, som innebærer opprettelse av et statlig, sentralt ledningseierregister (LER), vil trolig ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Vår anbefaling basert på analysen er at man implementerer tiltak 1, men ikke tiltak 2 eller 3.

Rapporten kan lastes ned her: R53-2016 Samfunnsøkonomisk analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata

R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

download (5).jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Maskinentreprenørenes forbund gjennomført en analyse av effekten av ulike oppdelingsalternativer på veikontrakter. Størrelse og entrepriseform påvirker kostnader og gevinster knyttet til samferdselsprosjekter. Større prosjekter øker mulighetene for å utnytte stordriftsfordeler, men store totalentrepriser øker også risikoen for entreprenørene. I dette prosjektet har vi analysert ulike kontraktsalternativer for utbyggingen av strekningen E18 Arendal – Tvedestrand. Vår vurdering er at det sannsynligvis hadde oppstått samfunnsøkonomiske gevinster dersom E18 Arendal – Tvedestrand hadde blitt utlyst som to totalentrepriser framfor én. dersom prosjektets kompleksitet og risiko vurderes sammen med markedsituasjonen.

Rapporten kan lastes ned her: R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

R38-2016 Kvalitetssikring og utvikling av metode for beregning av fremtidig boligbygging

photo-1429497419816-9ca5cfb4571a.jpg

Plan- og bygningsetaten lager årlige framskrivinger av boligbyggingen i Oslo kommune. I denne rapporten gir vi en grundig gjennomgang og evaluering av de metodene som benyttes. Rapporten tegner et overordnet positivt bilde av metoden etaten benytter til framskrivingene, men peker på områder der metodene kan forbedres. Disse områdene er alle knyttet til beregningen av historiske tidsforløp mellom byggesakers status i Matrikkelen og når boligene tas i bruk. Det gis videre en anbefaling om å utnytte informasjon fra nyboligstatistikken ECON Nye boliger for å supplere dagens metoder. Dette vil kunne bidra til mer presise framskrivinger på kort sikt.

Rapporten kan lastes ned her: R38-2016 Kvalitetssikring og utvikling av metode for beregning av framtidig boligbygging

R25-2015 Kostnadene av å legge ned Andøya flystasjon

ScanStockPhoto_image_124710.jpg

I Forsvarsjefens fagmilitære råd foreslås Andøya flystasjon nedlagt. Andøya flystasjon sysselsetter en betydelig andel av befolkningen i Andøy kommune. En nedleggelse av denne aktiviteten medfører store konsekvenser for befolkningen og øvrig næringsliv gjennom bortfall av arbeidsplasser. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Andøy kommune beregnet de samlede regionale ringvirkningene ved en nedleggelse til en reduksjon i sysselsettingen på hele 21 prosent. Nedleggelsen innebærer også betydelige kostnader for Forsvaret på kort sikt. På lengre sikt vil effektiviseringsgevinster bidra til å gjøre nedleggelsen mer lønnsom.

Rapporten kan lastes ned her: R25-2015 Konsekvenser av å legge ned Andøya flystasjon

R20-2015 Samfunnsøkonomisk analyse av informasjonsutveksling om ledninger i grunnen

photo-1491930964105-f21601230d4e.jpg

Det er knyttet store samfunnsøkonomiske kostnader til gravearbeider og graveskader. Det er to hovedårsaker; dårlig og utilgjengelig informasjon om ledningers beliggenhet. Dagens løsning er at Geomatikk, som dekker 70 prosent av ledningsnettet, gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilken informasjon som kan gis ut på oppdrag fra ledningseierne. Det gir store samfunnsgevinster.
Vår vurdering er at fore-slåtte alternativer for informasjonsutveksling ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, særlig ikke når allerede vedtatte forbedringer blir implementert i 2015.

Rapporten kan lastes ned her: R20-2015 Samfunnsøkonomisk analyse av informasjonsutveksling om ledninger i grunnen