Notat: Verdiskaping og innovasjon i norsk reiseliv – hva sier offisielle data?

Reiseopplevelser er et viktig gode for moderne mennesker. Det er grunn til å regne med at betydningen også vil øke i årene framover, avhengig av konjunkturer og inntektsutvikling.

I dette notatet går vi gjennom data for å beskrive omfang, verdiskaping, lokalisering og innovasjonsaktivitet i norsk reiseliv. Vi ser på reiselivet i Norge samlet og på ulike reiselivsnæringer. Mange reiselivsaktiviteter er knyttet til andre behov enn opplevelser og adspredelser i fritiden, slik som forretningsreiser. Vi kommenterer denne forskjellen når det er naturlig. Vi kommenterer også endringene som fulgte i kjølvannet av pandemiperioden 2020-22, og opphentingen etter de mest omfattende reiserestriksjonene.

Hele rapporten kan lastes ned her: Verdiskaping og innovasjon i norsk reiseliv - hva sier offisielle data?

R35-2023 Kunstig intelligens - nytte, muligheter og barrierer

NHO, sammen med Abelia, Nelfo og Finans Norge, har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse til å undersøke nytte, muligheter og barrierer forbundet med kunstig intelligens.

Rapporten omhandler nytten av kunstig intelligens, med særlig vekt på verdiskapingen som kan oppnås dersom virksomheter i offentlig og privat sektor nyttiggjør seg mulighetene. Rapporten drøfter også utfordringer og barrierer som samfunnet må være oppmerksomme på framover, for at virksomheter kan nyttiggjøre seg kunstig intelligens på en trygg og forsvarlig måte.

I rapporten bruker vi forkortelsen AI, som står for Artificial Intelligence. Sentralt i utredningen står en analyse av AIs betydning for produktivitetsvekst og verdiskaping. I beregningene gjør vi en særskilt analyse av betydningen av generativ AI. Det er særlig denne metodikken som har fått mye oppmerksomhet det siste året, spesielt på grunn av høy prestasjon fra store språkmodeller, som eksempelvis ChatGPT.

Datagrunnlaget er en omfattende litteraturstudie, en verdiskapingsanalyse basert på nasjonalregnskapstall, en spørreundersøkelse rettet mot virksomheter (totalt ca.5 300 respondenter), ca. 20 dybdeintervjuer med virksomheter og gjennomgang av sentrale rammebetingelser.

Hovedfunn er:

• Økt bruk av generativ AI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023-2040 fra ca. 0,6 % til 1,3 %

• Økt bruk av generativ AI øker verdiskapingen med 2000 mrd. kr. i perioden 2023-2040

• I tillegg kommer økt verdiskaping på 3600 mrd. kr fra bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig AI (ikke-generativ AI)

• Ovenstående forutsetter at vi kommer i gang med en gang. Dersom implementering av generativ AI utsettes i fem år, blir verdiskapingen kraftig redusert

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2023 Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer

Klikk her for å se resultatene fra spørreundersøkelsen.

R30-2022 Resultatanalyse 2023

Forskningsrådet har engasjert SØA og Møreforsking for å innhente, sammenstille og analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Den sentrale datakilden er gjennomføring av årlige spørreundersøkelser til ansvarlige for prosjekter som ble avsluttet for ett og fire år siden. Spørreundersøkelsesdata knyttes til andre datakilder og suppleres med intervju.

Årets resultatanalyse dekker prosjekter som ble avsluttet i 2018 eller 2022 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2023 Resultatanalyse 2023

Klikk her for tilgang til data fra spørreundersøkelsene.

Dette er den tredje rapporten som SØA og Møreforsking har utarbeidet i samarbeid. De to foregående rapportene er tilgjengelig her:

• R22-2022 Resultatanalyse 2022

• R26-2021 Resultatanalyse av Innovasjonsprosjekter i næringslivet

R27-2023 Virkninger av EMV og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet – delrapport 2

SØA, med samarbeidspartnere fra Oeconomica, Alo-Analyse og Københavns Universitet, har fått i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å analysere virkningene handelsaktørenes bruk av egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon har på konkurransen i dagligvaremarkedet.

Denne rapporten er andre rapport i ovennevnte prosjekt. Denne rapporten inneholder konkrete analyser og vurderinger av virkningene handelsaktørenes EMV og vertikal integrasjon har på dagligvaremarkedet i Norge. Videre har vi vurdert behovet for tiltak rettet mot eller reguleringer av EMV og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet. Rapporten bygger på litteraturstudien og teoretiske analyser i delrapport 1, samt en kartlegging av omfanget av og utviklingen i bruken av EMV og vertikal integrasjon i det norske dagligvaremarkedet. I tillegg har vi gjennomført dybdeintervjuer med aktører fra ulike deler av verdikjeden.

Vår hovedkonklusjon, basert på både økonomisk teori og egne og andres empiriske undersøkelser, er at bruk av EMV og vertikal integrasjon overordnet har hatt positive virkninger på konkurransen i det norske dagligvaremarkedet og forbrukernes valgmuligheter. Med det som utgangspunkt har vi ikke funnet grunnlag eller behov for ytterligere tiltak mot eller reguleringer av EMV eller vertikal integrasjon, ut over det som ivaretas av eksisterende konkurranselov og lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden i dag.

Likevel er det faktorer som tilsier at det kan oppstå uheldige virkninger av handelsaktørenes strategier på lengre sikt. Sannsynligheten reduseres imidlertid så lenge det er tilstrekkelig og god konkurranse mellom handelsaktørene. Det viktigste målet er derfor å sikre at det ikke blir færre nasjonale handelsaktører enn det er i dag. Ut over det, har vi to anbefalinger for den videre oppfølgingen av EMV og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet:

1. Fortsette å overvåke utviklingen i de fire merkevarekategoriene framover.

2. Vurdere å skjerpe enkelte bestemmelser om hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlingene, etter modell fra tilsvarende lovgivning i Sverige.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2023 Virkninger av EMV og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet – delrapport 2

R24-2023 Rekommunaliserte renovasjonstjenester

SØA har på oppdrag for Fagforbundet kartlagt og analysert utviklingen i renovasjonstjenester i utvalgte kommuner og undersøkt forskjellene mellom egenregi og anbudsløsning.

Fra 2017 til 2019 gikk flere større private renovasjonsselskap konkurs, og 200 kommuner stod overfor valget mellom nytt anbud eller å drive tjenesten selv med egne ansatte. Flertallet av kommunene valgte egenregi etter konkursene, og denne rapporten viser hvilke erfaringer både disse og andre har gjort seg i etterkant, samt hva deskriptiv statistikk viser om gebyrnivåer, sorteringsgrader og materialgjenvinning på virksomhetsnivå og lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår, sykefravær, utdanning og kompetanse blant de ansatte.

Datagrunnlaget vårt består av relevante dokumenter, offentlig statistikk, data fra årsrapporter og intervjuer med et utvalg ledere og tillitsvalgte innen kommunale renovasjonstjenester. Vi har ikke intervjuet et representativt utvalg, og resultatene vi gjengir i rapporten må derfor tolkes med forsiktighet.

Både intervjuene og kartleggingen av lønns- og pensjonsvilkår vi har gjennomført i prosjektet tilsier at de kommunene og kommunale avfallsselskapene som har valgt å gå fra å ha innsamlingstjenesten på anbud til å drive i egenregi i perioden 2017 til i dag, har løftet lønns-, arbeids- og pensjonsvilkårene til renovatørene som ble ansatt i den videre driften.

Hele rapporten kan lastes ned her: R24-2023 Rekommunaliserte renovasjonstjenester

R20-2023 Komparativ analyse av næringsrettede virkemidler for forskning og næringsrettet innovasjon

Ny kunnskap og teknologi spiller en viktig rolle i utvikling av et konkurransedyktig og fremtidsrettet norsk næringsliv. Det ble utført forskning og utvikling i Norge til en verdi av 82 mrd. kroner i 2021, tilsvarende i underkant av 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Det offentlige og næringslivet finansierer om lag halvparten hver. Det er et mål at samlede utgifter til forskning og innovasjon skal økes til 3 prosent av BNP, der 1 prosent skal finansieres av det offentlige og 2 prosent av næringslivet.

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) med partnere, har på vegne av NHO kartlagt virkemidler for næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi finner at tilskudd fra statlige tilskuddsordninger for næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon utgjør i størrelsesordenen 4-5 mrd. norske kroner i året i de fire landene. I 2022 var tilskuddene høyest i Norge og Sverige. Det har vært en vekst i tilskudd til forskning og forskningsbasert innovasjon i alle fire landene i perioden 2015-2022. Det har vært sterk vekst i tilskudd i Finland hvert år siden 2016. Det er også ventet at veksten vil fortsette da det er bred politisk forankring om at bevilgninger til forskning og utvikling skal økes. Den finske Riksdagen har lovfestet at samlede utgifter til forskning og utvikling skal økes til 4 prosent av BNP innen 2030. For Norges del, var veksten særlig sterk i 2021 og 2022 noe vi blant annet ser sammenheng med ekstraordinære tiltak i forbindelse med pandemien og bruk av avsetninger i Norges forskningsråd. Det relativt høye nivået på norske tilskudd i 2021 og 2022 kan derfor være av midlertidig karakter.

Navn, innretning og kriterier for tilskuddsordningene er forskjellig i de ulike landene, men ordningene bygger stort sett på de samme prinsippene. Alle landene kombinerer tilskudd til næringsrettede forsknings- og innovasjonsprosjekter, med basisbevilgning til næringsrettede forskningsinstitutter og en skatterefusjonsordning for forskning. Alle landene deltar også aktivt i internasjonale programmer, herunder EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Vår tolkning er at forskningsmyndighetene i alle landene vurderer det som hensiktsmessig å kombinere ulike virkemidler fordi de fungerer på ulikt vis.

Hele rapporten kan leses her: R20-2023 Komparativ analyse av næringsrettede virkemidler for forskning og næringsrettet innovasjon

R18-2023 Underveisevaluering av En vei inn

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har i samarbeid med Sweco Sverige gjennomført en underveisevaluering av En vei inn. En vei inn kan betraktes som en ambisjon om felles digital inngang til virkemiddelapparatet, men også mer konkret om en digital henvisningstjeneste Innovasjon Norge har utviklet i samråd med fem pilotaktører.

Underveisevalueringen omhandler utviklingen av henvisningstjenesten og dekker arbeidet fra slutten av 2021 til og med våren 2023. I løpet av 2022 og halve 2023, har om lag 3400 personer bedt om en avklaring via innloggings-tjenesten på Innovasjon Norge sine sider. Henvendelsene domineres av privatpersoner og bedrifter i små og nyoppstartede virksomheter. Utover i første halvår begynte Innovasjon Norge å henvise til andre aktører. I løpet av 2022 og halve 2023 har i underkant av 2000 personer og virksomheter blitt anbefalt å henvende seg til minimum en annen virkemiddelaktør enn Innovasjon Norge. Flest brukere er henvist til kommunale etablerertjenester, næringshager og innovasjonsselskaper.

Etter vår oppfatning er pilotarbeidet gjennomført i tråd med målbildet for pilotarbeidet, men nytten av brukernes tidsbesparelse overstiger ikke tiden brukt på å utvikle tjenesten så langt. Mye av ressursbruken i prosjektet har gått med til å bygge kompetanse og «digital hukommelse» på hva som kjennetegner prosjektene som skal henvises til de ulike aktørene. Det er grunn til å tro at nyttevirkninger, i form av redusert tidsbruk i næringslivet, kan tilta framover, når henvisningstjenesten er mer kjent, utvidet til flere aktører og blitt ytterligere brukervennlig.

Vi anbefaler at Innovasjon Norge gis handlingsrom til å fortsette arbeidet med En vei inn i tråd med smidig prosjektmetodikk fordi dette vurderes som best for å håndtere kompleksitet og endringer i virkemiddelapparatet og teknologiutvikling. Basert på erfaringene så langt og gitt at vi setter målet om at tjenesten først og fremst skal være til for dem som ikke vet hvilken aktør som er relevant for dem, anbefaler vi framover å prioritere å forenkle brukergrensesnittet ytterligere, redusere svartiden og å utvide henvisningstjenesten til flere aktører.

Hele rapporten kan leses her: R18-2023 Underveisevaluering av En vei inn

R15-2023 Kartlegging av egne merkevarer og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet

SØA, med samarbeidspartnere fra Oeconomica, Alo-Analyse og Københavns Universitet, har fått i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å kartlegge omfanget av og utviklingen i bruken av handelsaktørenes egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon i verdikjeden for dagligvarer i Norge.

I prosjektet har vi sortert alle dagligvarer inn i fire merkevarekategorier, der varemerket produktene er merket med har ulik grad av tilknytning til handelsaktørene:

• Handelsaktørenes egne merkevarer (EMV) – Varemerket eies av handelsaktøren.

• Leverandørenes merkevarer (LMV) – Varemerket eies av en uavhengig leverandør.

• Generiske varer (GV) – Varer uten varemerke, særlig løsvekt.

• Tilknyttede merkevarer (TMV) – Varemerker som har en tilknytning til en handelsaktør, men der handelsaktøren ikke har fullstendig kontroll.

Dagligvarene er sortert i kategoriene basert på informasjon om varemerke og leverandør fra de tre største handelsaktørene i det norske dagligvaremarkedet. Dataene er blant annet koblet med Aksjonærregisteret fra Skatteetaten og Patentstyrets database.

I analysen finner vi at om lag to tredeler av de omsatte dagligvarene er merket med varemerker som eies av leverandører. EMV utgjør rundt 20 prosent, mens TMV utgjør i underkant av 10 prosent av omsetningen. Andelen av både EMV og TMV har økt siden 2017, mens andelen LMV er redusert noe. Samlet sett er EMV- og TMV-andelene relativt høye innen vaske- og husholdningsprodukter og innen fersk mat, men relativt lave på drikkevarer og sjokolade og andre sukkervarer.

Vi beregner en noe høyere EMV-andel enn tidligere analyser av dagligvareomsetningen i Norge. Likevel tyder våre og tidligere analyser på at EMV-andelen i Norge er relativt lav, sammenlignet med mange europeiske land.

I tillegg til analysene over, har vi kartlagt hvor EMV produseres, endringer i konsernstrukturer blant handelsaktører og store leverandører i dagligvaremarkedet, nivå og utvikling i flere mål på lønnsomhet i de ulike delene av verdikjeden, bruk av EMV i andre varehandelsmarkeder, regulering av EMV i andre europeiske land og handelsaktørenes praksis for merking av EMV.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2023 Kartlegging av egne merkevarer og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet

R14-2023 Effekter av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) i samarbeid med BN Bank har på oppdrag for Husbanken kartlagt effekter av usikkerhet og økte kostnader, inkludert økte byggekostnader, strømpriser og renter, for tilgangen på boliger i offentlig og privat regi, hvordan det påvirker ulike grupper av husholdninger og hvordan det påvirker verdien av Husbankens virkemidler. Vi kommer også med anbefalinger til tiltak for at Husbankens virkemidler skal opprettholde sin verdi.

Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg kommuner, Husbankens regionkontorer og ressurspersoner i Husbanken sentralt, og aktører innen boligutvikling. De samme aktørene har også deltatt i et arbeidsverksted. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse til boligutviklere og en til kommunene, og gjort ulike kvantitative analyser, inkludert analyser av BN Banks data, virkemiddeldata mfl.

Våre beregninger viser at lånemulighetene for husholdningene er redusert med 8 til 19 prosent sammenlignet med 2021, samlet sett. Husholdningene i distriktene rammes mer grunnet lavere gjennomsnittsinntekt og egenkapital. Antallet førstegangskjøpere har falt i hele landet, samtidig bor en høyere andel av befolkningen i en bolig som husholdningen leier.

Samtidig påvirkes tilførselen av nye boliger. Data for salg av nye boliger høsten 2022 viser det laveste antall solgte nye boliger SØA har registrert. Salget har falt med 2 050 boliger de siste to årene, en nedgang på i overkant av 60 prosent. Sammenlignet med gjennomsnittet de siste 10 årene år er salget nå om lag 40 prosent lavere. Det gjør at vi venter betydelig lavere boligbygging i årene framover. Dette rammer også distriktene sterkere. I distriktskommunene vil også strengere krav til byggeprosjekter fra bankene gjøre det særlig krevende å få gjennomført byggeprosjekter.

Etter vår vurdering, er det en risiko for samfunnsøkonomiske tap ved at nedgang i nyboligsalget blir så kraftig at boligbyggingen blir lavere enn landets boligbehov tilsier. Blir nedgangen i boligbyggingen for sterk, kan landet tape nødvendig kompetanse og bemanning i byggebransjen, det kan oppstå boligknapphet og påfølgende sterk prisøkning om noen år.

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2023 Effekter av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet

R12-2023 Samfunnsnytten av NorgesGruppen

NorgesGruppen gir arbeid til om lag 22 000 årsverk i Norge, og ytterligere nesten 9 400 årsverk når vi tar hensyn til alle som leverer varer og tjenester til selve virksomheten. Mange ansatte arbeider deltid, slik at antall ansatte er nesten dobbelt så mange som antall årsverk.

Ingen andre markedsbaserte selskaper i Norge sysselsetter like mange som NorgesGruppen. Norsk Hydro sysselsetter flere globalt, men på langt nær så mange i Norge som NorgesGruppen. De statlige helseforetakene sysselsetter også flere, men blant privateide selskaper er NorgesGruppen største arbeidsgiver. NorgesGruppens butikker og logistikksentra finnes i hele 313 av landets 356 kommuner. Når vi tar hensyn til pendling, finner vi at det kun er 18 kommuner som ikke har bosatte som jobber i NorgesGruppen. Få, om noen, norske virksomheter har ansatte spredt på så stor del av norske kommuner.

Et viktig startpunkt for å forstå NorgesGruppens samfunnsmessige betydning, er å forstå at selskapets størrelse i seg selv gir mulighet til å øke husholdningens velferd. Et så stort selskap som NorgesGruppen har mulighet til å utvikle stordriftsfordeler innen både logistikk, og tjenesteyting og synergier mellom butikkjeder og logistikk. Effektivitet i logistikk og tjenesteyting er igjen viktig for kostnadene ved å bringe varer hele veien fra produsent til forbruker, og derigjennom viktig for prisutviklingen på alle typer dagligvarer.

I rapporten utdyper vi hvordan NorgesGruppen påvirker hverdagsliv og samfunnsutvikling gjennom seks kanaler, enten alene eller sammen med resten av norsk dagligvarehandel. NorgesGruppen:

1. Bidrar til å forenkle husholdningenes hverdag

2. Gir arbeidserfaring til unge og arbeidstakere med lav eller ingen formell utdanning

3. Bidrar aktivt til å styre kompetanseutviklingen i arbeidslivet

4. Tar aktivt samfunnsansvar innen prioriterte samfunnsutfordringer

5. Representerer et møtested for lokalbefolkningen

6. Har høy produktivitetsutvikling som løfter inntektsnivået i samfunnet

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2023 Samfunnsnytten av NorgesGruppen

R7-2023 IKT-næringens kompetansebehov

SØA har på oppdrag fra Abelia kartlagt behovet for IT-kompetanse. Rapporten bygger på en rapport fra 2021 som viser at det med dagens kapasitet i utdanningssystemet vil mangle rundt 40,000 med IT-relatert utdanning i 2030.

Mangelen på kompetent teknologiarbeidskraft er et veksthinder for norsk næringsliv, og teknologinæringslivet spesielt. Hovedfunnene i vår rapport er at:

1. Behovet for systemutviklere er størst i antall 👩‍💻

Det er stor og økende etterspørsel etter utviklerkompetanse på både bachelor- og masternivå. At utviklerne fyller flere roller og får flere oppgaver i virksomhetene underbygger behovet for å styrke både kort- og lang høyere utdanning.

2. Kompetanse om IT-sikkerhet er strategisk viktig for Norge 🔐

Den digitale infrastrukturen er kritisk for både virksomheter og samfunnet. Å dekke kompetansebehov innen IT- og datasikkerhet er derfor strategisk viktig for Norge. Det samlede behovet er likevel mindre enn for systemutviklere.

3. Kunstig intelligens og maskinlæring er sentralt for datadrevet næringsutvikling 📚

De siste årene har vist potensialet som ligger i kunstig intelligens og maskinlæring, senest med lanseringen av ChatGPT. Brukerpotensialet er stort, men i arbeidsstyrken utgjør gruppen likevel et mindre antall personer. Utvikling krever avansert kompetanse, og virksomhetene etterspør personer med utdanning på mastergradsnivå eller høyere.

Hele rapporten kan lastes ned her: R7-2023 IKT-næringens kompetansebehov

R6-2023 Effektmålinger av Innovasjon Norges innsats for næringslivet

Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunens virkemiddel for å realisere verdiskapende virksomhet i hele landet. Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi. Selskapet skal øke samlet verdiskaping gjennom flere gode gründere, bidra til at Norge får flere vekstkraftige virksomheter og flere innovative næringsmiljøer. Innovasjon Norge skal prioritere aktiviteter som gir størst mulig effekt på verdiskapingen i næringslivet. Selskapet skal rapportere på effekter av egen virksomhet gjennom resultater fra mål- og resultatstyringssystemet (MRS), herunder effektmålinger, kundeeffektundersøkelser og evalueringer.

Effektmålingene av Innovasjon Norges innsats bekrefter at Innovasjon Norge bidrar til mervekst for sine kunder. Det er særlig støtten til gründere under innovasjonsoppdraget som ser ut til å ha betydelig effekt. Dette drar opp den samlede effekten for hele porteføljen. Våre funn tyder på at det i all hovedsak er de første tre årene etter mottatt støtte at Innovasjon Norges kunder opplever statistisk og økonomisk signifikant mervekst. Videre finner vi at de estimerte effektene er større i perioden 2014-2021, som omfatter Innovasjon Norges særlige satsing på gründere.

Rapporten presenterer resultatene av siste effektmåling gjort i vår prosjektperiode, metodisk tilnærming og kategorisering av Innovasjon Norges virkemidler.

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2023 Effektmålinger av Innovasjon Norges innsats for næringslivet

R5-2023 Ringvirkninger av kulturelle arrangementer

Kulturelle arrangementer kan ha flere typer av ringvirkninger lokalt. De økonomiske ringvirkningene er de som er lettest målbare, men de er ikke nødvendigvis de viktigste. Arrangementene kan også gi positive effekter knyttet til humane, sosiale og kulturelle verdier, de kan ha både positive og negative miljømessige effekter og ha betydning for attraktivitet og byutvikling. For storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har vi undersøkt ringvirkningene fra i alt 10 ulike arrangementer, og basert på dette utformet et verktøy som både byene og arrangører kan bruke for å vurdere hvilke ringvirkninger et arrangement enten har hatt eller kan forventes å få.

Vi har hatt en bred inngang til hva som er et kulturelt arrangement, og inkluderer bl.a. idrettsevenement og ulike typer av kongresser/messer. De ti casene, to i hver by, er: Tons of Rock (musikkfestival, Oslo). Verdens verste menneske (film, Oslo), Palmesus (musikkfestival, Kristiansand), SørCup (fotballcup, Kristiansand), Stavanger kammermusikkfestival (musikkfestival, Stavanger), Norsk oljemuseum (museum, Stavanger), Vill Vill Vest (bransje- og musikkfestival, Bergen), Fjordsteam (folkefest og kulturarvsfestival, Bergen), Trondheim Calling (bransje- og musikkfestival, Trondheim) og Nor-Fishing (messe, Trondheim). Ringvirkningene som vi har kartlagt er kategorisert i syv ulike verdier: økonomiske, humane, sosiale, kulturelle, natur og miljø, fysiske/infrastruktur og politisk.

Ringvirkningene henger til dels sammen med arrangementets formål og hvor kommersiell virksomheten er. Helt kommersielle arrangementer, som for eksempel en messe, kan ha store økonomiske ringvirkninger, men liten betydning for øvrige verdier. Mens ideelle arrangementer kan ha små økonomiske ringvirkninger, men bety mye for eksempel de sosiale og kulturelle verdiene.

De økonomiske ringvirkningene fra arrangørens verdiskaping (lønn og overskudd) og kjøp av varer og tjenester lokalt er nok så like mellom de forskjellige arrangementene og ligger i størrelsesorden 15–25 prosent av omsetningen. Økonomiske ringvirkninger fra tilreisende publikum og/eller deltakere varierer derimot stort, hvor de arrangementer som klarer å tiltrekke seg publikum fra andre steder har de største ringvirkningene. Samtidig er de sosiale, humane og kulturelle verdiene i større grad knyttet til lokalbefolkningens deltakelse i arrangementene. I noen tilfeller kan det dermed være en avveining mellom økonomiske ringvirkninger og øvrige verdier, men det trenger ikke å være slik.

Gjennom prosjektet er det utviklet et verktøy som kan benyttes for å gjøre en vurdering av disse ringvirkningene, og brukes som et hjelpemiddel ved en vurdering av om kommunen skal støtte et arrangement eller ikke.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2023 Ringvirkninger av kulturelle arrangementer

R4-2023 Næringslivsanalyse for Jessheim

SØA har på oppdrag for Ullensaker kommune analysert hvordan videre befolkningsvekst i og rundt Jessheim by kan påvirke næringsutviklingen i Jessheim og kommunen for øvrig. Ved inngangen til 2022 var rundt 40 000 personer bosatt Ullensaker kommune. Fram mot 2040 tilsier kommunens framskrivinger at antall innbyggere øker til rundt 65 000 personer, de fleste vil bosette seg i og rundt Jessheim sentrum.

Basert på økonomisk teori og analyser av sammenhengen mellom antall innbyggere og antall sysselsatte med arbeidssted i alle norske kommuner. Vi har identifisert dagligvarehandel, butikkhandel i spesialforretninger (faghandel), servering og kultur- og fritidstilbud som lokale næringer der sysselsettingen følger antall bosatte i kommunen. Vi har brukt disse analysene for å beregne hvordan den forventede befolkningsveksten kan påvirke det lokale næringslivet framover. I beregningene kontrollerer vi også for historiske utviklingstrekk i sysselsettingen og produktivitetsutviklingen for hver næringsgruppe.

I beregningene finner vi en effektivitetsgevinst på kundesiden i dagligvarehandelen, der sysselsettingen øker mindre enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det henger også sammen med den generelle produktivitetsutviklingen i dagligvarehandelen, med innføring av effektiviserende teknologi de siste årene. I faghandelen observerer vi en agglomerasjonseffekt, der større kundegrunnlag er attraktivt for virksomhetene og mer mangfoldig tilbud er attraktivt for kunder fra et større omland. I beregningene øker derfor sysselsettingen mer enn befolkningsveksten isolert skulle tilsi. Den samme agglomerasjonseffekten spiller inn i servering og kultur- og fritidstilbud, som også påvirkes av at en økende andel av husholdningenes konsum går til tjenester og opplevelser.

I tillegg til de lokale næringene kan befolkningsveksten bidra til at det blir mer attraktivt å etablere andre typer næringsvirksomhet i og rundt Jessheim, for eksempel kunnskapsbaserte tjenestevirksomheter. Det avhenger imidlertid av kjennetegn ved den kompetansen de som bosetter seg i området besitter, og av konkurransen om denne arbeidskraften med andre deler av Romerike og hovedstadsregionen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2023 Næringslivsanalyse for Jessheim

R35-2022 Barometer for grønn maritim forskning

Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking har utarbeidet et barometer for Forskningsrådets grønne maritime forskning. Barometeret omfatter data på kvalitative og kvantitative indikatorer med utgangspunkt i prosjekter som har vært aktive i perioden 2018-2022.

Forskningsrådet har bevilget 1 mrd. 2021-kroner til 117 grønne maritime prosjekter i perioden 2018-2022. Det har vært en vekst i Forskningsrådets satsing på grønn maritim forskning i perioden, indikert ved antall pågående prosjekter og utbetalte bevilgninger per år. Utbetalte bevilgninger som andel av Forskningsrådets samlede utbetalinger har også økt i perioden.

Forskningsrådet understøtter grønne maritime prosjekter i ulike faser av et utviklings- og kommersialiseringsforløp og blant ulike aktører i forsknings- og innovasjonssystemet. Barometeret omfatter forskerdrevne prosjekter, innovasjonsprosjekter, doktorgradsprosjekter, forskningssentre og FoU-infrastrukturprosjekter.

Mange av prosjektene er fremdeles pågående, men data for prosjekter som er avsluttet indikerer at forskningsprosjektene styrker grønn omstilling i skipsfarten og i norske maritime næringer. De ulike forskningsprosjektene vil hver for seg og samlet representere kunnskapsmessige byggeklosser i arbeidet med å gjøre skipsfarten mer bærekraftig. Men det er krevende å tallfeste utslippsreduksjoner fra de enkelte prosjekter og mye gjenstår. Det å nå de ambisiøse utslippsmålene i sektoren vil betinge at ulike teknologier og løsninger tas i bruk samtidig.

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2022 Barometer for grønn maritime forskning

R34-2022 Utredning om tomteprisfastsettelse og sammenhenger mellom priser og kostnader i boligbygging

KDD har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og BN Bank for å analysere prisdannelsen for boligtomter ved hjelp av ulike datakilder og intervjuer med en rekke kommersielle aktører innenfor investering, utvikling og bygging av bolig, fra råtomt til ferdig bygg.

Det er lite offentlig tilgjengelige data om tomteoverdragelser og -priser. Vi har derfor benyttet ulike metodiske tilnærminger for å belyse prosjektets problemstillinger. I dette prosjektet har vi fått tilgang til to unike datakilder, én fra BN Bank som har unike data om tomtetransaksjoner, og én som SSB har beregnet for oss på forespørsel. Vi har i tillegg gjennomført intervjuer med en rekke store aktører for å kartlegge ulike prosesser i forbindelse med salg og utvikling av tomter. I intervjuene blir den såkalte residualmetoden fremholdt av mange som et underliggende konsept for beregning av tomtepriser. Med utgangspunkt i residualmodellen har vi laget eksempelberegninger av tomtepriser.

Funnene fra analysen av BN banks data, er blant annet hvordan reguleringsrisiko er sentralt i tomteprisfastsettelse og at dette i stor utstrekning er en risiko som deles mellom selger og kjøper av en tomt. Andre sentrale funn er at 1) spennet i tomteverdier er større og det er høyere prisøkning fra planleggingsfasen og gjennom begynnelsen av reguleringsfasen, i de mest sentrale kommunene, 2) reguleringsfase og bebyggelsestype er viktigere enn tomtestørrelse innenfor en sentralitetsgruppe, 3) tomtepris øker betydelig når tomt er større enn 4-5000 kvadratmeter, som sammenfaller med at bebyggelsestype da ofte skifter fra enebolig til blokk/rekkehus, 4) det er betydelig større variasjon i tomteverdi for eneboligbebyggelse enn for blokk/rekkehus innenfor samme sentralitetsgruppe, 5) det er trinnvise økninger i verdsettelse etter hvert som usikkerhet om potensial/gjennomføring reduseres og 6) resultater fra residualmodellen sammenfaller i stor grad med transaksjoner når vi sammenligner med omsetninger/verdsettelse av ferdigregulerte prosjekter.

I intervjuene finner vi blant annet at markedet har tilpasset seg økt reguleringsrisiko i byene og bynære strøk med utstrakt bruk av «earn- out»-modeller med to- til tredelte oppgjørsstrukturer. Her betaler tomtekjøper gjerne et beløp med en gang, mens resterende del av salgssummen avhenger av fremtidig utnyttelse og kostnader, og betales for eksempel ved detaljregulering. Høyere konkurranse medfører gjerne at kjøperne blir villige til å betale mer med en gang, noe som også gir en større risiko for at man betaler for mye for tomten. Dette er konsistent med funnene i litteraturen rundt The Winner’s Curse.

Hele rapporten kan lastes ned her: R34-2022 Utredning om tomteprisfastsettelse og sammenhenger mellom priser og kostnader i boligbygging

R22-2022 Resultatanalyse 2022

Forskningsrådet har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og Møreforsking for å analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet.

Denne resultatanalysen dekker prosjekter som ble avsluttet i 2017 og 2021 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2022 Resultatanalyse 2022.

Klikk her for å komme til nettløsning med data fra undersøkelsen.

R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

Samfunnsøkonomisk analyse og Thema Consulting Group har analysert hvilke ringvirkninger tre konkrete industrietableringer vil ha for Vefsn kommune og Nordland fylkeskommune. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune ved Mosjøen og omegn næringsselskap (MON).

De tre industrietableringene vi analyserer ringvirkningene av er i regi av Bergen Carbon Solutions, Gen2 Energy og Norsk e-Fuel. Industriprosjektene vil for kommunen representere tilfang av både nye inntekter, nye arbeidsmuligheter og et mer mangfoldig lokalt næringsliv. 

Hovedvekten av analysen legges på virkninger for sysselsetting, bosetting og kompetansebehov i Vefsn. Videre drøfter vi om om tilgang på kraft, transportmuligheter eller bolig vil være en flaskehals for å realisere investeringene. Hovedresultater fra ringvirkningsanalysen av investerings- og driftsfasen er:

• I investeringsfasen vil de nye investeringene medføre en økning i sysselsetting i Vefsn på om lag 150 årsverk per år, hvorav de fleste i bygg- og anlegg.

• Når de nye industrietableringene kommer i drift vil sysselsettingen i Vefsn øke med om lag 300 årsverk, hvorav halvparten i industrien og resten innen privat og offentlig tjenesteyting.

• Ringvirkningene fra driften av de nye industrivirksomhetene vil øke sysselsettingen i Nordland utenom Vefsn med om lag 50 årsverk.

Våre beregninger tilsier økt netto tilflytting til Vefsn, anslagsvis med 450 personer som følge av investeringene. Det vil være spesielt behov for fagarbeidere, i tillegg til personer med høgskole- og universitetsutdanning i de nye virksomhetene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

R11-2022 Samfunnsnytten av dagligvarehandelens egne merkevarer

De fleste varer selges med et merkenavn eid av produsentene, spesielt industrielt framstilte varer. En økende mengde varer i detaljhandelen selges imidlertid med merkenavn eid av selskapene som formidler varene til forbruker.

I denne rapporten retter vi oppmerksomheten mot dagligvarehandelens bruk av egne merkevarer (EMV) og vurderer de samfunnsmessige effektene av framveksten av EMV i det norske dagligvaremarkedet. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NorgesGruppen ASA.

Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2022 Samfunnsnytten av dagligvarehandelens egne merkevarer

Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019

På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse AS utarbeidet en rapport om lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager. Regnskapstallene til private barnehager viser at lønnsomheten i sektoren har gått ned fra 2018 til 2019. Det er en tydelig virkning av bemanningsnormene som ble innført i august 2018, med frist for gjennomføring ett år etter. Normene setter et minstekrav til grunnbemanningen i barnehagene, og reduksjonen i lønnsomhet er størst for de barnehagene som hadde lav bemanning i forkant av normene. Det er tall for perioden 2014 til 2019 som er analysert, og vi vil følge utviklingen videre etter hvert som nye årganger av regnskapene blir tilgjengelige.

Lønnsomheten varierer mellom ulike typer av barnehager, med høyest lønnsomhet i de store konsernene og lavest lønnsomhet blant de ideelle. Det er også tydelige forskjeller i kostnadssammensetningen, hvor store konsern samlet sett har lavere lønnsutgifter enn gjennomsnittet av private barnehager, men høyere utgifter til bygg. Ideelle barnehager og barnehager som er selvstendige aksjeselskaper har ganske lik kostnadsprofil, med relativt høye lønnsutgifter og lave utgifter til bygg.

Foretakenes balanseregnskaper viser at sektoren over tid har økt egenkapitalandelen ved at overskuddene i stor grad beholdes i barnehagene. Samtidig har også gjelden økt i deler av sektoren som følge av lånefinansierte oppkjøp bygging av nye barnehager.

De siste årene har det vært store salg av barnehageeiendommer. Dette bidrar til lavere gjeld og finanskostnader, men høyere husleie. Salg av barnehager og eiendommer er de største kildene til verdiuttak fra sektoren.

Hele rapporten kan lastes ned her: Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019