Evaluering av virkemidler

R26-2018 Evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift

SØA har evaluert ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og finner at redusert arbeidsgiveravgift øker sysselsettingen direkte på grunn av reduserte lønnskostnader. Ordningen bidrar også indirekte til økt sysselsetting ved at noe av skattereduksjonen tilfaller arbeidstakere gjennom høyere lønninger, som i sin tur øker husholdningenes etterspørsel etter lokalt produserte varer og tjenester. I tillegg til positive effekter på sysselsetting i eksisterende virksomheter, indikerer en deskriptiv analyse at sysselsettingen også øker gjennom etableringen av nye virksomheter. Våre funn indikerer at ordningen gir et viktig bidrag til å opprettholde aktivitet og sysselsetting i distriktene, spesielt i avgiftssoner der satsene er lave eller null. Evalueringen viser at differensiert arbeidsgiveravgift virker etter hensikten, og vi gir en anbefaling om å videreføre ordningen. Vi åpner imidlertid for at lavere arbeidsgiveravgift ikke virker like godt i alle kommuner. Det kan eksempelvis være kommuner der det er ledige arbeidsplasser, men ikke tilgjengelig arbeidskraft og hvor høy lønn ikke er en flaskehals. Da kan det være mer formålstjenlig at kommunen får disponerer midler til lokalt tilpassede tiltak for å øke sin attraktivitet på andre vis og således tiltrekke arbeidskraft. Vi foreslår derfor at det vurderes å prøve ut en ordning der utvalgte kommuner kan velge bort lavere arbeidsgiveravgift til fordel for tilsvarende støtte i form av en direkte overføring til kommunen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2018 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme

R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN

SØA har evaluert SkatteFUNN på oppdrag fra Finansdepartementet. Evalueringen gir en klar anbefaling om å videreføre ordningen. SkatteFUNN er et av de viktigste politiske virkemidlene for å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU). Evalueringen konkluderer med at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i FoU, og bidrar til mer nyskaping og økt produktivitet. Vi foreslår imidlertid flere justeringer av ordningen, herunder forenklinger og økt stimulering av samarbeid og deltakelse, særlig for mindre FoU-prosjekter som utløser relativt høye investeringer per krone i støtte. Anbefalingene er basert på resultatene i rapporten og med tanke på både bruk av skattepenger og administrativ byrde. I tillegg til at SkatteFUNN fortsatt bør være en bred ordning som stimulerer FoU i mange bedrifter og dermed supplerer andre eksisterende støtteordninger. Evalueringen har også sett på misbruk av SkatteFUNN, blant annet med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten. Rapporten slår fast at det skjer misbruk av ordningen, og foreslår flere tiltak som begrenser dette. Tiltakene inkludert flere kontroller og strengere sanksjoner. Etter vår vurdering har misbruket ikke hatt et omfang som endrer anbefalingen om å videreføre SkatteFUNN.

Hele rapporten kan lastes ned her: R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN.

R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert Trebasert Innovasjonsprogram på vegne av Innovasjon Norge. Programmet hadde to hovedmål: Økt bruk av tre i produkter (inkludert bygg) og økt lønnsomhet (etter hvert presisert som økt verdiskaping) i trebearbeidende industri. Programmet ble igangsatt i 2006, som en videreføring av Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke, men ble avsluttet i 2016. Satsingen er nå videreført som en del av den nye Bioøkonomiordningen. 

Hovedfunnene fra evalueringen er:

  • Treindustrideltagere i Trebasert Innovasjonsprogram synes å være mer forskningsrettet enn resten av treindustrien
  • Trebasert Innovasjonsprogram har utløst aktiviteter som ellers ikke ville funnet sted
  • Omfanget av innovasjonsaktiviteter i Trebasert Innovasjonsprograms prosjekter er på linje med øvrig næringsliv
  • Støttemottakerne tilegner seg ny kompetanse og etablerer nye samarbeidsrelasjoner
  • Verdiskapingen vokser relativt mer blant programmets støttemottakere, men lønnsomheten er på samme nivå som i næringen forøvrig
  • Programmet er effektivt organisert, med en relevant og mobiliserende arbeidsform

Rapporten kan lastes ned her: R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

R76-2017 Evaluering av Norwegian Innovation Clusters

iStock-509045490.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Evalueringen viser at det har vært en betydelig økning i FoU-samarbeidet både mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-institusjoner i klyngen etter at de ble med i et klyngeprosjekt. Når vi sammenlikner klyngemedlemmene med sammenliknbare bedrifter som ikke er med i et klyngeprosjekt, finner vi signifikante positive effekter på sysselsetting, salgsinntekter og verdiskaping de tre første årene etter at bedriftene ble med i et klyngeprosjekt. Dette er i tråd med klyngeteori, så vel som rasjonale for klyngeprogrammet og tidligere evalueringer av deltakelse i et klyngeprosjekt.

Basert på funnene i evalueringen er det vår anbefaling at Norwegian Innovation Clusters fortsetter å støtte både nye og eksisterende klyngeprosjekter. Vi anbefaler imidlertid at programmet begrenses til færre år med offentlig støtte.

Rapporten kan lastes ned her: R76-2017 Evaluering av Norwegian Innovation Clusters

R74-2017 Evaluering av REGMODELL

2672334.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert Regionaløkonomisk modellering og årsaker til bostedsvalg (REGMODELL) som er en satsing i Forskningsrådet, finansiert og initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Satsingen har vært 5-årig, med start i 2012 og avslutning i 2017. Målene med REGMODELL har vært å videreutvikle regional­økonomiske modeller, styrke kunnskapen om årsaker til bostedsvalg, øke kompetansen på bruk av det regionaløkonomiske modellapparatet og analyse av bostedsvalg og å støtte formidling av forsknings­resultater, primært fra norsk regionalforskning, men også internasjonal forskning.

Rapporten kan lastes ned her: R74-2017 Evaluering av REGMODELL

R62-2017 Virkemiddelanalyse av BIA

images.jpg

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et av Forskningsrådets største forskningsprogram med et budsjett på 670 mill. kroner i 2016. BIA har, i sin nåværende form, vært operativ i vel 10 år. Forskningsrådet satte ned et internasjonalt ekspertpanel for å evaluere BIA. Ekspertpanelet benyttet ulike kunnskapsgrunnlag i evalueringen, og Samfunnsøkonomisk analyse ble valgt til å levere en virkemiddelanalyse av BIA. Virkemiddelanalysen vår har vist at:

  • BIA skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet, gjennom forskningsbasert innovasjon. 
  • Programmet har vokst mer enn Forskningsrådets samlede bevilgninger og nesten halvparten av Forskningsrådets såkalte «Innovasjonsprosjekt i næringslivet»-prosjekter (IPN-prosjekter) går nå gjennom BIA. 
  • Prosessindustri er viktigste mottaker av støtte fra BIA, men IKT og bygg og anlegg er med i økende grad
  • De fleste BIA-virksomheter benytter SkatteFUNN, men ikke alle
  • BIA rekrutterer til deltagelse i Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
  • Det har vært en økende nyrekruttering til forskning gjennom programperioden
  • BIA har lave administrasjonskostnader

Rapporten kan lastes ned her: R62-2017 Virkemiddelanalyse av BIA

R57-2017 Resultat- og effektmålingsverktøy for Områdeløft

Tøyen senter2.JPG

Samfunnsøkonomisk analyse har de siste tre årene utviklet er resultat- og effektmålingsverktøy, samt gjennomført målinger, for Husbankens program for Områdeløft. Program for Områdeløft har fram til i dag omfattet totalt fjorten områdeløftområder, fordelt på ni i Oslo, tre i Bergen, ett i Trondheim og ett i Drammen. Denne rapporten presenterer et omfattende verktøy for å måle resultater og måloppnåelse langs mange parametere. 

De demografiske variablene for hvert område har i hovedsak hatt samme utvikling de to årene etter den første målingen ble gjennomført i 2014, som før. Samlet sett synes områdeløftområdeområdene å ha en utvikling om lag som Norge samlet, men med svakere befolkningsvekst enn i byene de er en del av.

Rapporten kan lastes ned her: R57-2017 Resultat- og effektmålingsverktøy for Områdeløft

 

R56-2017 Evaluering av Regionalt forskningsfond Midt-Norge

images.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFFMIDT) evaluert forskningsfondet for perioden 2010-2016. RFFMIDT er et av syv regionale forskningsfond. Fondsregionen omfatter Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. RFFMIDT skal, som alle regionale forskningsfond, mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling.

Gjennomgangen av prosjektporteføljen for evalueringsperioden viser at det er god geografisk spredning på mottakerne av støtte fra RFFMIDT og at forskningsfondet har oppnådd å mobilisere en rekke nye forskningsaktører til forskning, både bedrifter og kommuner. Evalueringen viser at prosjektene har i stor grad vært avhengig av støtte fra RFFMIDT for å bli realisert (høy addisjonalitet) og at de har medført økt kompetanse, flere innovasjoner og mer forskningssamarbeid.

Rapporten kan lastes ned her: R56-2017 Evaluering av Regionalt forskningsfond Midt-Norge

R54-2016 Samlet vurdering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

COLLABORATION-GRAPHIC-Depositphotos_44074529_m-2015.jpg

Det har blitt rettet stadig større oppmerksomhet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i det norske arbeidsmarkedet. Både tidligere og sittende regjering har utarbeidet handlingsplaner og strategier, og iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette for å hindre at fellesskapet opplever inntektstap, enkeltnæringers omdømme svekkes og at konkurranseforhold for seriøse aktører, både på innkjøps- og tilbydersiden, blir vanskelige og urettferdige.

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet gjennomgått tidligere gjennomførte evalueringer av ulike tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Samlet sett er konklusjonen at det fortsatt er behov for en bred og styrket innsats. I tillegg mener vi det er et behov for flere evalueringer som analyserer tiltakenes effekt.

Rapporten kan lastes ned her: R54-2016 Samlet vurdering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling

download (4).jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Kompetansesenter for distriktsutvikling, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennomført en empirisk analyse av lokale samfunnsutviklingstiltak. Oppgaven har primært bestått i å undersøke om det er mulig å identifisere empiriske sammenhenger mellom bruk av midler til lokal samfunnsutvikling og målene med slik utvikling.

Hovedkonklusjonen er at vi ikke finner statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av 13.50-midler til lokale samfunnsutviklingstiltak og befolkningsutviklingen, og vi finner i liten grad statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av midlene og de resultatene vi forventet. Det er imidlertid statistisk sammenheng mellom resultatindikatorene og effektindikatorene.

Rapporten kan lastes ned her: R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling

R33-2016 Strategiske høgskoleprosjekter øker FoU-aktiviteten og -kompetansen ved norske høgskole

download (6).jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Forskningsrådet evaluert satsingen Strategiske høgskoleprosjekter (SHP). Evalueringen konkluderer med at satsingen har bidratt til å heve FoU-aktiviteten og at institusjonene har utnyttet midlene til å bygge og videreutvikle fagmiljøene og til å styrke institusjonenes FoU-profil. Evalueringen viser også at SHP-prosjektene har bidratt til økt samarbeid innenfor de relevante fagmiljøene i Norge, men også med miljøer i utlandet. Samfunnsøkonomisk analyse finner at programmet synes å ha virket etter hensikten, men at behovet for et program som SHP vurderes som mindre framover. 

Rapporten kan lastes ned her: R33-2016 Evaluering av Strategiske høyskoleprosjekter

R23-2015 Mulighetsstudie for evalueringen av SkatteFUNN-ordningen

iStock-844394378_2.eps.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført en mulighetsstudie av metoder for å evaluere SkatteFUNN-ordningen. Prosjektet innebar en teoretisk og metodisk gjennomgang av hvordan ordningen påvirker bedrifters insentiv til å investere i FoU, og forslag til hvordan ordningen kan evalueres i henhold til ESAs krav. Prosjektet innebar også en spesifisering av de empiriske sammenhengene, samt gjennomgang av hvilke data evalueringen trenger, hvor de kan hentes fra og hva de koster. Prosjektgruppen anbefalte at evalueringen av ordningen bør gjennomføres innenfor et økonometrisk rammeverk kalt Difference-in-Differences. Videre anbefaler vi å suppelere med forskjellige økonometriske matchingmetoder og utnytte ordningens naturlige grenseverdier i et regression discontinuity design-rammeverk.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2015 Evaluering av SkatteFUNN - Mulighetsstudie

R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetanseutvalgte

comp2494287_preview.jpg

Vox tildeler et tilskudd som går til opprettelse og gjennomføring av opplæring for kompetansetillitsvalgte. Opplæringen skal styrke de kompetansetillitsvalgtes arbeid med å fremme yrkesrettet kompetanseheving på norske arbeidsplasser. Tilskuddsordningen ser til en viss grad ut til å føre til økt kompetanseheving av ansatte. Organisering og innretning bidrar imidlertid til at ordningen ikke treffer alle deler av arbeidslivet likt, og det er heller ikke nødvendigvis slik at arbeidstakere som trenger det mest drar nytte av ordningen. Utfordringene kan sees i sammenheng med at ordningen mang-ler støtte hos arbeidsgiversiden i arbeidslivet, samt at LO og AOF er sterkt representert i prosjektgruppene.

Rapporten kan lastes ned her: R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetansetillitsvalgte

R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study

Befolkningsvekst 2000-2014.png

This report proposes a comprehensive methodology for evaluating the Norwegian regionally differrentiated social security contribution scheme (RDSSC scheme). We recommend using Difference-in-Differences modelling on a full population both at an aggregated and municipality level. The evaluation should be supplemented by Regression Discontinuity Design and a matching procedure to identify proper, yet synthetic control groups. Once the evaluator has identified the effect of the RDSSC scheme on imp-ortant evaluation criteria, we recommend using existing regional models to study “ripple effects” of the scheme’s main effects. We estimate the total cost of the evaluation at NOK 6,600,000 including VAT.

The report can be downloaded from this link: R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study