Næringsanalyse

R24-2018 Ringvirkninger av pelsdyrnæringen

landskap3.jpg

På oppdrag fra Norges Pelsdyralsalg har SØA og Fafo kartlagt kjennetegn ved aktørene i pelsdyrnæringen og ringvirkninger av deres økonomiske aktivitet i 2017. I første del av rapporten kartlegges kjennetegn ved gårdene og menneskene som deltar i pelsdyrnæringen. Vi finner at aktørene har relativt høy gjennomsnittsalder (50 år) og at de fleste har relativt lite formell utdanning. Dette kan indikere relativt svak omstillingsevne, dersom næringen avvikles i henhold til Regjeringens politiske plattform. I andre del rapporteres resultatene fra den økonomiske ringvirkningsanalysen, basert på data fra driftsåret 2017. Analysen tar inn over seg de direkte virkningene, som følger av aktiviteten på pelsdyrgårdene, og indirekte virkninger som omhandler meraktiviteten pelsdyrnæringen medfører som følge av at pelsdyrbøndene etterspør varer og tjenester fra underleverandører eller andre næringsaktører. Vi finner at den økonomiske aktiviteten i pelsdyrnæringen, inkludert direkte og indirekte virkninger, stod for 275 millioner kroner i verdiskaping og 487 årsverk i 2017.

Hele rapporten kan lastes ned her: R24-2018 Ringvirkninger av pelsdyrnæringen

R14-2018 Medienæringen i Norge

SØA har på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune kartlagt medienæringen. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med NCE Media i Bergen. Prosjektet bidro hovedsakelig med to ting: For det første ble medienæringen definert på tvers av tradisjonelle næringsgrupperinger. Definisjonsarbeidet besto av delvis kvalitativ vurdering av eksisterende NACE-koder, medlemslister fra NCE Media i Bergen og delvis på kvalitative vurderinger av store medieaktører i Norge. For det andre presenterer rapporten et utvalg nøkkeltall for å belyse næringens størrelse og lønnsomhet samt geografiske tyngdepunkt. Nøkkeltallene produseres basert på SØAs regnskapsdatabase SAFE. I rapporten sammenlignes utviklingen i medienæringen med sammenlignbare næringer. Medienæringen besto per 2016 av 3 800 virksomheter, syselsatte 31 300 årsverk og hadde en verdiskaping på 30 milliarder kroner. Næringen er til stede i hele landet, men har tyngdepunkter særlig i Oslo og Bergen, men også i de andre større byene. 

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2018 Medienæringen i Norge

Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Vi har sammen med Ipsos gjennomført en nasjonal kartlegging av omfang og innretning av kommuners egenfinansiering/subsidiering av fastlegeordningen, det vil si subsidiering utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen) på oppdrag fra KS. Utfordringer knyttet til opprettelse og videreføring av fastlegetilbudet gjør at kommuner på ulike måter yter bidrag ut over det som er hovedmodellen for finansiering av fastlegene. Slike ordninger kan være fastlønn, billige kontorlokaler mv. Syv av ti kommuner anslås å ha denne typen tiltak, og kostnadene estimeres til å være på 378 millioner kroner. En større andel av de mindre folkerike og mindre sentrale kommunene har subsidieringsordninger. Rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer er de hyppigst rapporterte årsakene til subsidieringsløsninger ut over hovedmodellen for drift. 

Hele rapporten kan lastes ned her: Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

R10-2018 Tap av næringsinntekt og kapital ved avvikling av pelsdyrnæringen

I Regjeringens politiske plattform fra 2018 (Jeløya-plattformen) er det en intensjon om en styrt avvikling av pelsdyrnæringen fram mot årsskiftet 2024/2025. I plattformen legges det også opp til at eksisterende aktører pr. 15.1.2018 skal få en økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold. På oppdrag fra Norges Pelsdyralslag har vi anslått gjennomsnittlig næringsinntekt (før skatt) i perioden 2010-2016 og restverdien av kapitalen som er investert i næringen. Analysen vurderer ikke hvordan en eventuell kompensasjonsordning burde se ut. Det er imidlertid laget to regneeksempler på hva kostnadene for samfunnet kan bli dersom aktørene kompenseres full ut for tap av næringsinntekt og investert realkapital i to scenarioer.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2018 Tap av næringsinntekt og kapital ved avvikling av pelsdyrnæringen

R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

På oppdrag for NITO har SØA drøftet sammenhengene mellom virksomheters investeringer i ulike former for etter- og videreutdanninger og arbeidstakerens gevinster fra disse. Vi så særlig på gevinster i form av økt evne til omstilling og mobilitet på arbeidsmarkedet. Resultater fra en tilknyttet spørreundersøkelse tyder på at etter- og videreutdanning styrker ansattes produktivitet, evne til nyskaping og omstillingsevne. Flere funn tyder på at ansatte får nye ferdigheter og kunnskaper som lar dem løse sine arbeidsoppgaver mer effektivt enn tidligere, kan sette seg enklere inn i nye arbeidsoppgaver, og dermed også nye arbeidsforhold på en bedre måte enn tidligere. Slike gevinster har ikke bare en stor verdi for den enkelte virksomhet eller det enkelte individ, men også for samfunnet ellers gjennom økte bidrag til fellesøkonomien og en redusert sannsynlighet for langvarig arbeidsledighet ved eventuelt jobbtap.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

R5-2018 Nøkkeltall Vestlandet

OljeplattformSkip.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har oppdatert nøkkeltallsrapporten for fire utvalgte næringer på Vestlandet i perioden 2003-2016. Fjorårets nøkkeltallsrapport definerte de fire næringene marin og maritim næring samt fornybar og ikke-fornybar energiproduksjon entydig og uten overlapp. Tallgrunnlaget består av flere tusen regnskap for virksomheter lokalisert på Vestlandet.  Årets nøkkeltallsrapport er den andre av potensielt fire i en rammeavtale med Vestlandsrådet. Rapporten presenterer en rekke nøkkeltall som belyser næringenes omfang, lønnsomhet, vareeksport og bruk av forsknings- og innovasjonsrettede virkemidler. Næringene på Vestlandet sammenlignes med tilsvarende næringer i landet for øvrig. Nøkkeltallene bygges opp fra virksomhetsnivå, og benytter SØAs regnskapsdatabase SAFE og vår egen database over offentlig virkemiddelbruk SSDB. Det siste årets utvikling kan tyde på at oljebremsen har nådd leverandørindustrien og kanskje særlig gjennom den negative utviklingen i maritim sektor i Møre og Romsdal siste regnskapsår.   

Klikk her for å lese hele rapporten og her for å se tallgrunnlaget på Hordaland fylkeskommune sin hjemmeside. Rapporten kan lastes ned her: R5-2018 Nøkkeltall Vestlandet

R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert Trebasert Innovasjonsprogram på vegne av Innovasjon Norge. Programmet hadde to hovedmål: Økt bruk av tre i produkter (inkludert bygg) og økt lønnsomhet (etter hvert presisert som økt verdiskaping) i trebearbeidende industri. Programmet ble igangsatt i 2006, som en videreføring av Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke, men ble avsluttet i 2016. Satsingen er nå videreført som en del av den nye Bioøkonomiordningen. 

Hovedfunnene fra evalueringen er:

  • Treindustrideltagere i Trebasert Innovasjonsprogram synes å være mer forskningsrettet enn resten av treindustrien
  • Trebasert Innovasjonsprogram har utløst aktiviteter som ellers ikke ville funnet sted
  • Omfanget av innovasjonsaktiviteter i Trebasert Innovasjonsprograms prosjekter er på linje med øvrig næringsliv
  • Støttemottakerne tilegner seg ny kompetanse og etablerer nye samarbeidsrelasjoner
  • Verdiskapingen vokser relativt mer blant programmets støttemottakere, men lønnsomheten er på samme nivå som i næringen forøvrig
  • Programmet er effektivt organisert, med en relevant og mobiliserende arbeidsform

Rapporten kan lastes ned her: R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

R75-2017 Utredning om avvikling av taxfree-ordningen

På oppdrag for Framtiden i våre hender har vi sett på konsekvensene av å fjerne ordningen med avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk. Det å ta vekk all mulighet til avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk til Norge, gir et inntektstap for Avinor, økt proveny til statskassen på grunn av økt avgiftsbelagt salg innenlands, reduserte utslipp av klimagasser og positive helseeffekter. Det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på disse effektene. Basert på tidligere analyser av taxfree-ordningen beregner vi en netto inntekt, det vil si tap i Avinor minus økt proveny, på -0,8 milliarder kroner (i et intervall fra 0,6 til -2,2 milliarder kroner). Det er imidlertid viktig å være klar over at tapet hos Avinor ligger i intervallet 1,4–2,4 milliarder kroner. Tapet kan erstattes gjennom reduserte avkastningskrav, økte overføringer fra staten til Avinor, økning i avgiftene som Avinor pålegger flyselskapene og/eller at Avinor reduserer sine kostnader. Økt pris på flyreisen ved at man ikke lenger kan innføre avgiftsfri alkohol og tobakk er konservativt beregnet å gi en reduksjon i klimagassutslippene på omtrent 55 000 tonn. Dette tilsvarer omtrent fire prosent av utslippene fra flyreiser i dag. Hvis Avinor øker andre avgifter for å kompensere for bortfall av taxfree-inntekter vil reduksjonen i klimagassutslipp bli marginalt høyere. Redusert alkoholforbruk kan gi mellom 50 og 130 færre dødsfall per år. Beregnet med verdien av et statistisk liv tilsvarer dette en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,5–4 milliarder kroner. 

Rapporten kan lastes ned her: R75-2017 Utredning om avvikling av taxfree-ordningen.

R70-2017 Demografiske endringer og sysselsetting i varehandelen

retail.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet sammenhengen mellom sysselsettingen i varehandelen, utviklingen i befolkning, husholdningenes varekonsum, tidspunkt for innfasing av ny teknologi og endringer i bosetting (urbanisering), på vegne av Handelens samarbeidsutvalg (HSU). Rapporten er ment å bidra til HSUs arbeid for å videreutvikle forståelsen av utviklingstrekk i norsk varehandel. Kombinasjonen av redusert sysselsettingsvekst og endrede kompetansekrav i varehandelen, gjør det viktigere framover å gi systematisk kompetanseutvikling for grupper som så langt har fått sin opplæring i arbeidslivet.

Rapporten kan leses som en utvidelse av rapport nr. 58-2017 om varehandelens kompetansebehov som følge av eskalerende digitalisering.

Rapporten kan lastes ned her: R70-2017 Demografiske endringer og sysselsetting i varehandel

R68-2017 Nøkkeltall for Vestlandet

static1.squarespace.com.jpg

På oppdrag for Vestlandsrådet har Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet nøkkeltall for de sentrale næringene maritim, marin, petroleum og fornybar energiproduksjon på Vestlandet. Nøkkeltallene bygges opp fra virksomhetsnivå, og belyser næringenes omfang, lønnsomhet, vareeksport og bruk av forsknings- og innovasjonsrettede virkemidler i perioden 2003-2015. Næringene sammenlignes med tilsvarende næringer i landet for øvrig. For å utarbeide nøkkeltallene benyttes vår regnskapsdatabase SAFE og vår egen database over offentlig virkemiddelbruk SSDB.

Alle næringene som studeres er sterkt tilstede i regionen. Petroleum utgjør mer enn tre ganger større andel av næringslivet på Vestlandet sammenlignet med i landet for øvrig. Det samme gjelder maritim sektor. Dette er også næringer som i de senere årene er omfattet av oljebremsen, og som må omstilles. Fornybar energiproduksjon og marine næringer er også relativt sterkt til stede i regionen sammenlignet med i landet for øvrig, men er i motsetning til de to andre i vekst. For å sikre framtidig verdiskaping er det viktig at Vestlandet tar del i den forventede veksten innen marin sektor og fornybar energiproduksjon i årene som kommer. Det ligger et potensiale i å koble og utnytte kompetansen og erfaringene fra maritim og petroleumsrelatert virksomhet med marin og fornybar energiproduksjon for å opprettholde og tilrettelegge for ytterligere vekst i framtiden.

Rapporten kan lastes ned her: R68-2017 Nøkkeltall for Vestlandet

SFL R4-2016 Hva gir riktigst bilde av næringslivets lønnsomhet - regnskapsstatistikk eller nasjonalregnskapet?

download (2).jpg

Det endelige nasjonalregnskapet foreligger normalt først to år etter statistikkåret. I denne rapporten testes det hvilken statistikk som på et tidligere tidspunkt gir best anslag på næringslivets lønnsomhet: Foreløpige nasjonalregnskapstall, foreløpige tall fra regnskapsstatistikken til SSB eller SAFE (Samfunnsøkonomisk analyses foretaks- og enhetsregister).

Testen danner grunnlaget for et opplegg for å «nowcaste», eller å lage en «nåprognose» på lønnskostnadsandelen i industrien og i Fastlands-Norge. Resultatene viser at en kombinasjon av regnskapsstatistikken og SAFE kan gi et bedre anslag på lønnsom-heten enn foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tilgangen på tilbakegående tall fra foreløpig regnskapsstatistikk er begrenset. Konklusjonene er derfor usikre, men kan likevel være nyttige for beslutninger som skal tas før endelige tall foreligger.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R4-2016 Hva gir riktigst bilde av næringslivets lønnsomhet - regnskapsstatistikk eller nasjonalregnskapet?

R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien

samara-doole-324702-unsplash.jpg

Gjennom lønnsdannelsen fordeles inntektene fra verdiskapingen mellom arbeidstakere og eiere, og mellom ulike grupper av arbeidstakere. Lønnsdannelsen skal videre sikre samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, og bidra til at arbeidskraften anvendes der den har høyest samfunnsøkonomisk avkastning. I dette notatet vurderer vi om grunnlaget for allmenngjøringen fortsatt er gjeldende ved å betrakte utviklingen i bakenforliggende årsaker til at utenlandske arbeidstakere i så fall skulle fått dårligere lønnsvilkår enn norske arbeidstakere. Det er vår vurdering at dersom Tariffnemnda vedtar å avslutte allmenngjøringen, vil det være en stor sannsynlighet for at utenlandske arbeidstakere igjen vil oppleve en svekkelse av lønns- og arbeidsvilkårene sammenliknet med utviklingen blant norske arbeidstakere.

Notatet kan lastes ned her: R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien

R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

download (5).jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Maskinentreprenørenes forbund gjennomført en analyse av effekten av ulike oppdelingsalternativer på veikontrakter. Størrelse og entrepriseform påvirker kostnader og gevinster knyttet til samferdselsprosjekter. Større prosjekter øker mulighetene for å utnytte stordriftsfordeler, men store totalentrepriser øker også risikoen for entreprenørene. I dette prosjektet har vi analysert ulike kontraktsalternativer for utbyggingen av strekningen E18 Arendal – Tvedestrand. Vår vurdering er at det sannsynligvis hadde oppstått samfunnsøkonomiske gevinster dersom E18 Arendal – Tvedestrand hadde blitt utlyst som to totalentrepriser framfor én. dersom prosjektets kompleksitet og risiko vurderes sammen med markedsituasjonen.

Rapporten kan lastes ned her: R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

R30-2016 Bidraget fra IKT til produktivitetsveksten i Norge

ikt.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har for Telenor gjennomført et prosjekt hvor vi kvantifiserer vekstbidrage fra IKT-næringene i Norge. Resultatet av analysen er at IKT er svært viktig, og blir stadig viktigere, for produktivitetsutviklingen i Norge. IKT-næringene stod for nesten 30 prosent av produktivitets-utviklingen i Norge mellom 1995 og 2005, og dette økte til 50 prosent i perioden 2006–2013. 

Gjennom å dekomponere makroøkonomiske størrelser kvantifiserte vi bidraget fra IKT-næringene selv, og bidraget fra IKT-investeringer i det øvrige markedsrettede næringslivet i fastlands-Norge.

For å kunne sammenlikne hvor godt Norge har nyttiggjort seg av IKT over denne tidsperioden har vi gjennomført tilsvarende beregninger for Sverige, Danmar og Finland.

Rapporten kan lastes ned her: R30-2015 Bidraget fra IKT til produktivitetsveksten i Norge

R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen

index.jpg

Siden 2000 har verdiskapingen i finansnæringen økt med 187 prosent. Lønnstakernes andel av inntektene har gått fra 53 til 39 prosent. Også enkelte lønnstakergrupper har fått markert økte inntekter sammenliknet med frontfaget i industrien, men det gjelder ikke de regulativlønte. For å sikre frontfagsmodellens framtid bør myndighetene hindre «gratispassasjerer». Vil de ikke det, bør verdiskapingen fordeles jevnt til alle for at modellen likevel skal være bærekraftig. 

Rapporten kan lastes ned her: R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen