R31-2018 Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge

Foto: iStock

Foto: iStock

I et samfunn med høy sosial mobilitet vil barns sosiale og økonomisk muligheter være mindre avhengig av foreldrenes inntekt og sosiale status enn i et samfunn med lav sosial mobilitet. Graden av sosial mobilitet måles ofte som sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt. Vi bruker i denne analysen registerbasert inntektsstatistikk for å beskrive tre trekk ved inntektsmobiliteten i Norge: (i) sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt på nasjonalt nivå, (ii) geografiske forskjeller i mobilitet på tvers av kommuner, (iii) faktorer som kan tenkes å henge sammen med forventet utfall for barn fra lavinntektsfamilier.

Rapporten dokumenterer og beskriver estimater på inntektsmobilitet for kommuner i Norge, samt bydeler i de fire storbykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Som et tillegg til rapporten er det tilgjengeliggjort et regneark med alle estimatene og et utvalg kovariater.

Hele rapporten kan lastes ned her: R31-2018 Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge

Regnearket med estimatene og et utvalg kovariater er tilgjengelig her.

R30-2018 Insentiver for investering i humankapital

SØA har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vurdert hvordan norske rammebetingelser legger til rette for at personer og virksomheter skal investere i humankapital, samt hvilke justeringer og nye ordninger som kan øke investeringene. Vår vurdering er at det er sannsynlig at samfunnet er inne i en periode med raskere forvitring av eksisterende humankapital. Det tilsier at det bør legges mer vekt på å stimulere etter- og videreutdanning i arbeidslivet. De siste årene har imidlertid deltakelsen i etter- og videreutdanning falt. I rapporten drøftes flere ordninger som kan styrke insentivene til å investere i humankapital, blant annet skatteinsentivordningen Kompetansefunn (etter modell av Skattefunn), rett til dagpenger ved utdanning og en potensiell utvidelse av dagens ordning for Bedriftsintern opplæring.

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2018 Insentiver for investering i humankapital.

R29-2018 Styrket overvannshåndtering i plan- og bygningsloven

Overvann er avrenning fra nedbør og vann fra snøsmelting på overflaten. Dersom overvannet ikke håndteres på en sikker måte kan det føre til problemer og skader på bygninger og annen infrastruktur, utfordringene er spesielt store i tettbygde strøk. Klimaendringer og fortsatt sentralisering og fortetting tilsier at utfordringene vil øke over tid. Overvannsutvalget foreslår i NOU 2015:16, Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs, en rekke lovendringer for å styrke overvannshåndteringen. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Miljødirektoratet har SØA, Advokatfirmaet Hjort og Rambøll Water gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse og juridisk vurdering av et utvalg av de foreslåtte endringene for styrket overvannshåndtering i plan- og bygningsloven. Analysen vurderer forslag til endringer i plan- og bygningslovens §§ 18-1, 27-6, 28-3, 28-6 og 28-9 og 29-4. 

Hele rapporten kan lastes ned her: R29-2018 Styrking av overvannshåndtering i plan- og bygningsloven.

R26-2018 Evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift

SØA har evaluert ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og finner at redusert arbeidsgiveravgift øker sysselsettingen direkte på grunn av reduserte lønnskostnader. Ordningen bidrar også indirekte til økt sysselsetting ved at noe av skattereduksjonen tilfaller arbeidstakere gjennom høyere lønninger, som i sin tur øker husholdningenes etterspørsel etter lokalt produserte varer og tjenester. I tillegg til positive effekter på sysselsetting i eksisterende virksomheter, indikerer en deskriptiv analyse at sysselsettingen også øker gjennom etableringen av nye virksomheter. Våre funn indikerer at ordningen gir et viktig bidrag til å opprettholde aktivitet og sysselsetting i distriktene, spesielt i avgiftssoner der satsene er lave eller null. Evalueringen viser at differensiert arbeidsgiveravgift virker etter hensikten, og vi gir en anbefaling om å videreføre ordningen. Vi åpner imidlertid for at lavere arbeidsgiveravgift ikke virker like godt i alle kommuner. Det kan eksempelvis være kommuner der det er ledige arbeidsplasser, men ikke tilgjengelig arbeidskraft og hvor høy lønn ikke er en flaskehals. Da kan det være mer formålstjenlig at kommunen får disponerer midler til lokalt tilpassede tiltak for å øke sin attraktivitet på andre vis og således tiltrekke arbeidskraft. Vi foreslår derfor at det vurderes å prøve ut en ordning der utvalgte kommuner kan velge bort lavere arbeidsgiveravgift til fordel for tilsvarende støtte i form av en direkte overføring til kommunen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2018 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme

R27-2018 Økonomiske konsekvenser av ABE-reformen for domstolene

abstract-green-triangles-geometric-background.jpg

SØA har på oppdrag fra Parat sett nærmere på mulige konsekvenser av Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) for domstolene. SØA har innhentet og systematisert data både fra eksisterende rapporter og regnskap samt intervjuer med utvalgte tingretter. ABE-reformen har til hensikt å bidra til effektivisering av offentlige virksomheter. Reformen gjennomføres i form av et årlig kutt på i størrelsesorden 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2018 Økonomiske konsekvenser av ABE-reformen for domstolene.

R25-2018 Sykefravær og sykepengeutgifter – kostnader og besparelser siden 2001

SØA har, på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), beregnet hvordan kostnadene ved sykelønn (for Folketrygden og for virksomheter) ville ha utviklet seg siden 2001 om aldersfordelingen og næringsfordelingen hadde holdt seg konstant. Utviklingen er påvirket av at både aldersfordelingen og næringsutviklingen har endret seg. Vi finner at staten over folketrygden har spart om lag 128 mrd. kroner i perioden 2001-2017 på at den faktiske sykefraværsutviklingen har vært gunstigere enn dersom sykefraværet hadde holdt seg på 2001-nivået. Samtidig har sykelønnsutgiftene innenfor arbeidsgiverperioden disse årene vært 4,6 mrd. kroner høyere enn dersom i sykefraværet hadde holdt seg på 2001-nivået. Imidlertid har sykelønnsutgiftene innenfor arbeidsgiverperioden vært lavere enn den kontrafaktiske 2001-nivåbanen fra og med 2013. Arbeidsgiverne har dermed også fått del i det reduserte sykefraværet siden 2001, men først og fremst mot slutten av perioden.

Hele rapporten kan lastes ned her: R25-2018 Sykefravær og sykepengeutgifter – kostnader og besparelser siden 2001

R24-2018 Ringvirkninger av pelsdyrnæringen

landskap3.jpg

På oppdrag fra Norges Pelsdyralsalg har SØA og Fafo kartlagt kjennetegn ved aktørene i pelsdyrnæringen og ringvirkninger av deres økonomiske aktivitet i 2017. I første del av rapporten kartlegges kjennetegn ved gårdene og menneskene som deltar i pelsdyrnæringen. Vi finner at aktørene har relativt høy gjennomsnittsalder (50 år) og at de fleste har relativt lite formell utdanning. Dette kan indikere relativt svak omstillingsevne, dersom næringen avvikles i henhold til Regjeringens politiske plattform. I andre del rapporteres resultatene fra den økonomiske ringvirkningsanalysen, basert på data fra driftsåret 2017. Analysen tar inn over seg de direkte virkningene, som følger av aktiviteten på pelsdyrgårdene, og indirekte virkninger som omhandler meraktiviteten pelsdyrnæringen medfører som følge av at pelsdyrbøndene etterspør varer og tjenester fra underleverandører eller andre næringsaktører. Vi finner at den økonomiske aktiviteten i pelsdyrnæringen, inkludert direkte og indirekte virkninger, stod for 275 millioner kroner i verdiskaping og 487 årsverk i 2017.

Hele rapporten kan lastes ned her: R24-2018 Ringvirkninger av pelsdyrnæringen

R23-2018 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

SØA har utviklet en bokostnadsindeks for norske husholdninger på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund. Vi finner at bokostnadene samlet sett har variert noe over tid. Nominelt var de på om lag samme nivå i 2016 som i 2010. Både justert for konsumprisutviklingen og som andel av disponibel inntekt gikk de dermed noe ned i den samme perioden. Fra 2016 til 2017 økte imidlertid bokostnadene både nominelt og reelt. Bokostnadene varierer betydelig på tvers av landet, både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som påvirker husholdningenes lån og rentebelastning. Et annet interessant skille går mellom markedsbestemte kostnader og myndighetsbestemte kostnader. Førstnevnte har de siste årene vært preget av lave renter og lave strømpriser, mens myndighetsbestemte bokostnader har økt gjennom hele dataperioden fra 2010 – 2017 som følge av at alle hovedkomponentene har gått opp, både myndighetsbestemte energikostnader, eiendomsskatt og kommunale avgifter.

Hele rapporten kan lastes ned her: R23-2018 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

R20-2018 Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

Bilde1.png

Sigdal er en av landets største hyttekommuner, og en viktig innfallsport til høyfjellet Norefjell og naturreservatet Trillemarka. Kommunen har imidlertid få arbeidsplasser innen tradisjonelt reiseliv og personrettede tjenester som varehandel og servering tatt folketall og antall hytter i betraktning. SØA har estimert effekter av en forsterket satsing på reiselivet. Analysen tar utgangspunkt i to utviklingsbaner for sysselsetting og bosetting fram mot 2040; basisscenarioet som følger kjente nasjonale og internasjonale utviklingstrekk og allerede planlagte prosjekter for lokal reiselivsinfrastruktur, og utviklingsscenarioet, som representerer samme videreføring, men med en forsterket satsing på reiseliv. I basisscenarioet er folketallet er ventet å falle fra 3 488 i 2018 til 3 007 personer i 2040. I utviklingsscenarioet er folketallet estimert til 3 362 i 2040, 355 flere enn i basisscenarioet i samme år. Selv om beregningene er forbundet med usikkerhet, anskueliggjør de likevel at en reiselivssatsing kan bidra til folketall utover hva det ellers ville vært og motvirke den ventede befolkningsnedgangen. I rapporten drøftes usikkerhet, effekter på næringssammensetning og alternative utviklingsbaner.

Hele rapporten kan lastes ned her: R20-2018 Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

R19-2018 Samfunnsøkonomisk analyse av en infrastrukturplan

R19bilde.jpg

Vi anbefaler at Oslo og andre storbykommuner igangsetter arbeider med å innføre en langsiktig og tverrsektoriell infrastrukturplan. Vi anbefaler samtidig at en slik plan inngår i samfunnsdelen av kommuneplanen. Planen vil fremme samfunnsøkonomisk effektivitet ved å gi muligheter for bedre prioritering av hvilke investeringer som bør gjennomføres hvor og når på tvers av sektorer. Videre vil planen kunne bidra til økt koordinering på tvers av sektorer, for eksempel knyttet til sambruk av arealer. Kostnader til utarbeiding og rullering av planen vil samtidig trolig være lave.

Hele rapporten kan lastes ned her: R19-2018 Samfunnsøkonomisk analyse av en infrastrukturplan

R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN

SØA har evaluert SkatteFUNN på oppdrag fra Finansdepartementet. Evalueringen gir en klar anbefaling om å videreføre ordningen. SkatteFUNN er et av de viktigste politiske virkemidlene for å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU). Evalueringen konkluderer med at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i FoU, og bidrar til mer nyskaping og økt produktivitet. Vi foreslår imidlertid flere justeringer av ordningen, herunder forenklinger og økt stimulering av samarbeid og deltakelse, særlig for mindre FoU-prosjekter som utløser relativt høye investeringer per krone i støtte. Anbefalingene er basert på resultatene i rapporten og med tanke på både bruk av skattepenger og administrativ byrde. I tillegg til at SkatteFUNN fortsatt bør være en bred ordning som stimulerer FoU i mange bedrifter og dermed supplerer andre eksisterende støtteordninger. Evalueringen har også sett på misbruk av SkatteFUNN, blant annet med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten. Rapporten slår fast at det skjer misbruk av ordningen, og foreslår flere tiltak som begrenser dette. Tiltakene inkludert flere kontroller og strengere sanksjoner. Etter vår vurdering har misbruket ikke hatt et omfang som endrer anbefalingen om å videreføre SkatteFUNN.

Hele rapporten kan lastes ned her: R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN.

R17-2018 Langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling - oppsummerende sluttrapport

Vi har utredet hvordan Oslo, og andre storbykommuner, bør planlegge og finansiere utviklingen av infrastruktur. Vi anbefaler at Oslo og andre storbykommuner igangsetter arbeider med å innføre en langsiktig og tverrsektoriell infrastrukturplan. Videre anbefaler vi at det igangsettes arbeid med implementering av en utbyggingsavgift, både i Oslo kommune og i landet for øvrig.

Hele rapporten kan lastes ned her: R17-2018 Langsiktig plan for samlet infrastrukturutvikling - oppsummerende sluttrapport

R15-2018 Samfunnsøkonomisk analyse av modeller for grunneierfinansiering

R15bilde.jpg

Vi anbefaler at det igangsettes arbeid med implementering av en utbyggingsavgift, både i Oslo kommune og i landet for øvrig. Modellen innebærer en avgift per utbygde kvadratmeter, basert på kostnader tilknyttet teknisk og sosial infrastruktur innenfor et område. En utbyggingsavgift vil kunne bidra til bedre samsvar mellom investeringer i og behov for infrastruktur, samt reduksjon av flere utfordringer med dagens praksis med utbyggingsavtaler. I tillegg kommer gevinsten av at økt bruk av grunneierfinansiering muliggjør redusert bruk av vridende skatter og avgifter.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2018 Samfunnsøkonomisk analyse av modeller for grunneierfinansiering

R14-2018 Medienæringen i Norge

SØA har på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune kartlagt medienæringen. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med NCE Media i Bergen. Prosjektet bidro hovedsakelig med to ting: For det første ble medienæringen definert på tvers av tradisjonelle næringsgrupperinger. Definisjonsarbeidet besto av delvis kvalitativ vurdering av eksisterende NACE-koder, medlemslister fra NCE Media i Bergen og delvis på kvalitative vurderinger av store medieaktører i Norge. For det andre presenterer rapporten et utvalg nøkkeltall for å belyse næringens størrelse og lønnsomhet samt geografiske tyngdepunkt. Nøkkeltallene produseres basert på SØAs regnskapsdatabase SAFE. I rapporten sammenlignes utviklingen i medienæringen med sammenlignbare næringer. Medienæringen besto per 2016 av 3 800 virksomheter, syselsatte 31 300 årsverk og hadde en verdiskaping på 30 milliarder kroner. Næringen er til stede i hele landet, men har tyngdepunkter særlig i Oslo og Bergen, men også i de andre større byene. 

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2018 Medienæringen i Norge

R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

learn.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt framtidig kompetansebehov i Buskerud. Kompetanse kan forståes som menneskers formelle utdanning og uformelle kompetanse (evner, erfaring, ferdigheter mv). I rapporten har vi lagt denne brede forståelsen av kompetansebegrepet til grunn. Kartleggingen drøfter endringer i kompetansebehov som følge av sentrale endringskrefter som befolkningsvekst, aldring, sentralisering og digitalisering, men legger særlig vekt på de fire strategiske satsingsområdene definert i gjeldende FoUoI-strategi (Buskerud Fylkeskommune, 2017) eksisterende teknologi i nye anvendelser, energi, klima og miljø, helse og omsorg og opplevelsesindustri. 

Analysen er utarbeidet på bakgrunn av tilgjengelig litteratur, sysselsettingsstatistikk og intervju med bedriftsledere, NHO og regionale kompetansemeglere. Kartleggingen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Fylkeskommunens oppfølging av FoUoI-strategien, men kartleggingen er også relevant for samfunnsaktører utenfor Buskerud da mange av landets regioner står ovenfor sammenfallende endringskrefter og kompetansebehov.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen

Tvistenivået i anleggsnæringen er høyt, og samlet omtvistet beløp mellom entreprenører og byggherrer utgjør trolig flere milliarder kroner til enhver tid. Samtidig har konfliktnivået vært økende de siste årene. På oppdrag for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), har SØA beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av tvistesaker i den norske anleggsbransjen. Våre beregninger viser at samfunnet påføres en årlig kostnad tilsvarende 2,2 milliarder kroner som følge av slike saker. Kostnadene inkluderer kostnader til medgåtte ressurser i arbeidet med tvistesakene hos både entreprenør, byggherre og domstolene, samt kostnader av tapt avkastning på kapital. Utover de tallfestede kostnadene vil tvistesaker i tillegg kunne ha betydning for konkurransen i anleggsnæringen og fremdriften i samferdselsprosjekter. Det påpekes at det er stor usikkerhet knyttet til anslaget, da utvalget i undersøkelsen ikke nødvendigvis er representativt for hele anleggsnæringen. Resultatene derfor må brukes med varsomhet.

Hele notatet kan lastes ned her: Beregning av kostnader ved tvistesaker i anleggsbransjen.

R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

På oppdrag for Nordland fylkeskommune har SØA vurdert og framskrevet Nordlands framtidige kompetansebehov. Våre konklusjoner framkommer ved å kombinere framskrivinger av arbeidskraftbehov i ulike næringer og yrkesgrupper med framskrivinger av utdanninger i ulike yrkesgrupper. Funnene sees deretter opp mot typiske arbeidsoppgaver i yrkene. En slik kobling gjør det mulig å si mer om arbeidslivets reelle kompetansebehov enn det en framskriving av utdanninger eller sysselsetting alene ville ha gjort. Framskrivingene peker på økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere formelle kompetanser generelt, og fag- og yrkesutdanning spesielt. Framskrivingene viser imidlertid at det fortsatt vil være rom for ufaglært arbeidskraft og opplæring i arbeidslivet, men i et mindre omfang enn i dag. Vi har grunn til å tro at de ufaglærtes arbeidsoppgaver er under endring, bl.a. grunnet ny teknologi. Det tydeliggjør behovet for kontinuerlig oppgradering og oppdatering av kompetanse i arbeidslivet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Vi har sammen med Ipsos gjennomført en nasjonal kartlegging av omfang og innretning av kommuners egenfinansiering/subsidiering av fastlegeordningen, det vil si subsidiering utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen) på oppdrag fra KS. Utfordringer knyttet til opprettelse og videreføring av fastlegetilbudet gjør at kommuner på ulike måter yter bidrag ut over det som er hovedmodellen for finansiering av fastlegene. Slike ordninger kan være fastlønn, billige kontorlokaler mv. Syv av ti kommuner anslås å ha denne typen tiltak, og kostnadene estimeres til å være på 378 millioner kroner. En større andel av de mindre folkerike og mindre sentrale kommunene har subsidieringsordninger. Rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer er de hyppigst rapporterte årsakene til subsidieringsløsninger ut over hovedmodellen for drift. 

Hele rapporten kan lastes ned her: Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon

Fafo og SØA har undersøkt fag- og yrkesopplæringenes og fagarbeideres betydning for innovasjon i norske bedrifter, herunder hvordan fagarbeidere i det daglige bidrar til en forbedring av prosesser og produkter. Et relatert spørsmål er hvilke konsekvenser digitalisering og automatisering kan få for fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon. Både våre casestudier og tidligere forskning tyder på at høy kompetanse i fagarbeiderleddet muliggjør hyppigere forbedringer av produkter og produksjonsprosesser, sammenliknet med virksomheter som baserer seg på ren bedriftsintern opplæring.

Hele rapporten kan lastes ned her: Fagopplæringens og fagarbeidernes betydning for innovasjon

R11-2018 Betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata

SØA har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av å forskriftsfeste eventuelle betalingsmodeller for utlevering av opplysninger, påvisning og dokumentasjon av ledningers beliggenhet i grunnen etter plan- og bygningsloven § 2-3. Gitt usikkerheten i den samfunnsøkonomiske analysen, små forskjeller mellom de ulike alternativene og fordelingsmessige hensyn, anbefaler vi en innføring av en modell som åpner for begrenset brukerbetaling. Med denne modellen gis ledningseiere anledning til å kreve brukerbetaling for påvisning utført innenfor en gitt tidsfrist, men entreprenøren kan velge å kreve vederlagsfri påvisning etter fristens utløp. Denne tidsfristen er i analysen satt til 14 dager. Med en slik modell gis ledningseiere en mulighet til å få dekket en del av sine kostnader ved utføring av påvisning, mens graveentreprenører og tiltakshavere gis en mulighet til å få gjennomført dette kostnadsfritt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2018 Betalingsmodeller for utveksling av ledningsdata