Den nye rapporten om sekundærboliger i Norge, som SØA har utarbeidet for NEF Og Ambita, viser at andelen sekundærboliger aldri blitt målt lavere enn nå. Andelen sekundærboliger i markedet toppet seg i 2019, og har siden vært fallende. En medvirkende årsak kan være at Oslo har et særlig strengt egenkapitalkrav på 40 prosent for de som kjøper bolig nummer to.

SØAs Legebarometer viser at krisen i fastlegeordningen har spredd seg over hele Norge. Bare 57 av landets 356 kommuner melder om greie rekrutteringsprosesser. 83 kommuner melder at de har store problemer med å skaffe innbyggerne fastlege.

Norske sykehus sliter med å rekruttere psykiatere og må ofte sette inn leger i spesialisering eller «andre yrkesgrupper» for å kompensere. Desentraliserte, og ofte små enheter, gjør det mer utfordrende å rekruttere til psykisk helsevern, enn somatikken. Små fagmiljøer er mer sårbare for endringer i bemanningssituasjonen, og er en mulig kilde til større arbeidspress på den enkelte lege. Særlig unge leger har også behov for forutsigbarhet og tilstrekkelig veiledning og samarbeid, som kan bli mer sårbart i mindre fagmiljøer.

Samlet gjennom prognoseperiodens fire år venter vi en boligprisvekst i Norge på knappe 20 prosent, og klart høyere i Oslo med 27 prosent. “Den viktigste prisdriveren i Oslo er at tilbudet ikke henger med etterspørselen”, sier Andreas Benedictow til DN.

Den nye rapporten om sekundærboliger som vi har utarbeidet for Ambita og Norges Eiendomsmeglerforbund, viser en klar nedgang i andelen sekundærboliger gjennom 2020 de fleste steder i landet. Nedgangen har vært særlig tydelig i Oslo, der det stilles særskilte krav til investeringer i sekundærbolig. I fjorårets siste kvartal registrerer vi der den laveste sekundærboligandelen siden forrige bunnotering i 2015. Nedgangen fortsatte også da boligprisene begynte å stige kraftig i kjølvannet av koronautbrudd og rentekutt i fjor vår. Med høy boligprisvekst vil utsikter til kapitalgevinst igjen gjøre boligmarkedet mer attraktivt for investorer. Det kan gi et comeback for sekundærboligkjøp framover, slik vi så i 2016.

SØA har undersøkt hvorvidt boligtilgang i distriktene hemmer rekruttering av arbeidskraft. To av tre virksomheter oppgir at de har hatt generelle utfordringer med å rekruttere arbeidskraft de siste fem årene. Av disse erfarer hver fjerde virksomhet at manglende tilgang på egnede boliger er en viktig årsak til deres rekrutteringsutfordringer. Det er ikke god ressursbruk at gode hus på bygda står tomme store deler av året, mens tilflyttere ikke finner bolig å leie.

Nå har vi publisert årets første utgave av Econ Nye Boliger! De siste to månedene har 3.246 nye boliger blitt solgt i Norge. Dette er 10 prosent flere enn i tomånedersperioden før, og hele 43 prosent flere enn i samme periode i fjor. Nyboligsalget er det høyeste i en februar-telling siden vi begynte å samle inn statistikk. Vi ser at det tapte fra starten av koronapandemien er tatt igjen, og vel så det!

Boligbyggingen i Norge har historisk vært svært volatil. Byggingen av nye boliger i mange områder i Norge har gått kraftig opp og ned i takt med utviklingen i bruktboligmarkedet og norsk økonomi. Hvordan skal Norge kunne bygge nok boliger i takt med behovet og etterspørselen og hvorfor vet vi så lite om tilbudssiden i boligmarkedet? Hvordan skal vi tette kunnskapshullet om nyboligmarkedet om priser, kostnader, produktivitet og effektivitet?

Statistikken viser at antall førstegangskjøpere har fortsatt å øke i 2020, og særlig i løpet av høsten, med det sterkeste tredjekvartalet så lenge vi har registrert statistikken.

Det er enorme forskjeller fra den billigste til den dyreste kommunen, der den billigste er Lavangen i Troms (og Finnmark) med 82.000 kroner. Oslo er ikke overraskende den klart dyreste kommunen å bo i. I Oslo er en typisk boligkostnad i året beregnet til hele 165.000 kroner for en enebolig på 120 kvadratmeter, altså dobbelt så høyt som Lavangen. Her slår rentekostnadene tungt med hele 96.000 kroner etter skatt.

Den ferske ECON Nye boliger-rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at nyboligsalget fortsetter å imponere, etter en begredelig vår. De to seneste månedene har nyboligsalget økt med 14 prosent sammenlignet med samme periode ifjor og er 21 prosent høyere enn i sommer som igjen var 18 prosent høyere enn sommeren 2019. Salget er siden juni det høyeste siden toppåret 2016. Men medaljen har en bakside, det kraftige fallet i nyboligsalget tidligere i år har ført til store forsinkelser i flere prosjekter, spesielt på Østlandet hvor det er lagt ut halvparten så mange nye boliger for salg, enn på samme tid i fjor. Det bygges også langt færre nye boliger enn det som er normalt for årstiden i Oslo.

I dag lanseres vår nye utgave av konjunkturrapporten norsk økonomi! Boligmarkedet har klart seg bedre enn vi ventet da vi laget prognoser sist i slutten av mai. Etter en kort nedtur, har omsetningen vært høy og prisene stiger. Det er nok særlig kombinasjonen av lave renter og midlertidige lempelser i boliglånsforskriften som har bidratt til dette. Vi forventer fortsatt sterk vekst i de neste årene!🕵️‍♀️

Et uvanlig boligkupp-triks får eiendomsmeglere til å rive seg i håret. Kan et «skjult bud» sikre deg drømmeboligen til lavere pris?

Finanstilsynet ønsker å fjerne regelen som gjør det vanskeligere å kjøpe Oslo-bolig nummer to, tre og fire. Å innføre strengere lånekrav samtidig som man fjerner krav om 40 prosent egenkapital på sekundærbolig, vil gjøre det enklere for investorer og vanskeligere for førstegangskjøpere.

Sterk boligprisvekst har fått påstanden til å fremstå opplagt – men stemmer det at stadig færre unge får innpass på boligmarkedet? Nye eiendomsdata-beregninger viser at andelen førstegangskjøpere er like høy i dag som for 10 år siden!

Flere politikere tar til orde for å øke boligbeskatningen for å lette presset i boligmarkedet og å jevne ut formuesforskjellene mellom folk. Men vil økte boligskatter fungere etter hensikten?

SØAs statistikk om førstegangskjøper og sekundærboliger viser at det har vært en nedgang i sekundærboliger siden slutten av fjoråret. Antall førstegangskjøpere har fortsatt å øke hittil i 2020. En lengre periode med relativt lav boligprisstigning har lagt bedre til rette for førstegangskjøperne, mens det har synes mindre lukrativt å investere i sekundærbolig.

Økonomer flest er enige om at boligprisene skal ned i Norge i år. Hvor mye strides de lærde imidlertid om. SSB spår boligprisfall på 2 prosent, NHO spår 8 og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets har tatt hardt i og mener fasit kan være 25 prosent prisfall.

På grunn av koronatiltakene har nå arbeidsledigheten økt til historiske nivåer. Med mindre nedstengingen av økonomien tar slutt raskt, vil dette påvirke boligmarkedet fundamentalt. Lav omsetning i boligmarkedet forsterker usikkerheten rundt hvilke priser man kan oppnå i markedet, både som kjøper og selger.

Boligmarkedet er mer robust enn finansmarkedene, fordi boliger primært er til å bo i og for de fleste i liten grad en spekulativ investering. En må likevel forvente at aktiviteten går klart ned på kort sikt, både grunnet mobilitetsrestriksjoner og høy usikkerhet med tanke på styrke og varighet. Men noe aktivitet må man regne med. For eksempel har noen har nettopp kjøpt bolig, sitter med to boliger og må selge innen rimelig tid. Men mange som ikke må flytte akkurat nå og har mulighet til å utsette bolighandelen vil nok avvente nå.

En interessant indikator å følge fremover er om folk i større grad vil selge sin gamle bolig før de kjøper ny, og eventuelt om bankene vil komme til å kreve det for å yte lån. Det ville forsterke overskuddstilbudet og øke press på prisene nedover. Det er derfor viktig å opprettholde likviditeten, slik at de som ønsker å kjøpe faktisk får lån.