Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) utarbeidet denne rapporten på oppdrag for Innovasjon Norge. Rapporten belyser verdiskapingspotensialet i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer fra tremekanisk industri. Klikk her for å lese hele rapporten.
Rapporten redegjør for verdikjeden for skog og tre, drøfter tilgjengelige ressurser, både i form av avvirkning av tømmer så vel som eksisterende sidestrømmer fra tremekanisk industri og andre ressurser som hogstavfall og vurderer potensialet for økt ressursutnyttelse. Potensialet for økt ressursutnyttelse er begrenset. Videre ser rapporten nærmere på i hvilken grad det er grunnlag for å vente økt etterspørsel etter biobaserte produkter fra massevirke, sagflis og hogstavfall (som greiner, topper) og lite anvendbare treslag. Dersom etterspørselen etter biobaserte produkter øker, kan det ha tre viktige effekter for norsk verdiskaping:
Verdien av ulike typer norsk trevirke vil trolig øke. I så fall vil verdiskapingen i norsk skogbruk øke.
Verdien av sidestrømmer fra norske sagbruk (flis) vil øke av samme grunn. I så fall vil verdiskapingen i norske sagbruk øke.
Potensiell lønnsomhet i helt nye biobaserte produkter kan øke.
Etter gjennomgang av internasjonal litteratur og analyser, mener vi det er grunnlag for å vente noe høyere etterspørselsvekst etter biobaserte produkter enn forventet globalt økonomisk vekst de kommende år. Men, det er store forskjeller mellom produktgrupper og mellom lokale og regionale markeder.
Vi har i prosjektet kartlagt sannsynlig behov for råstoff knyttet til annonserte produksjonsplaner. Vi estimerer at allerede annonserte produksjonsplaner vil ha behov for mellom 6,5 og 12 millioner fm3 skogsvirke. Råstoffbehovet overstiger mest sannsynlig tilgjengelig norsk råstoff med god margin, også om all eksport opphører.
Mest sannsynlig vil den markedsmessige prioriteringen av nye prosjekter være en funksjon av:
Bedre utnyttelse av sidestrømmer fra industri med komparative fortrinn
Utvidelse av produksjon med opparbeidet industriell kompetanse og kapital
Helt nye initiativer
I årene framover vil vi anbefale at norske myndigheter tar mer eksplisitt hensyn til at norske skogbaserte ressurser er begrenset. For å sikre mest mulig effekt av offentlig støtte anbefales følgende tankekart:
Det er vanskelig å se at nye investeringer for produksjon av termisk bioenergi (forbrenning) bør støttes av offentlige midler. Støtte til ny produksjon bidrar til å løfte prisen på skogsbasert virke, som noen nyter godt av og andre taper på. Hvis ikke produksjonen er kommersielt lønnsom vil den heller ikke bidra til økt verdiskaping.
Prosjekter som uansett vil bli realisert bør ikke støttes. Der hvor andre offentlige rammebetingelser er avgjørende og tilstrekkelig for betydelig produksjonsincentiver er det neppe behov for offentlig investeringsstøtte i tillegg. Det vil være tilfelle når det stilles strenge innblandingskrav til (andregenerasjons) biobasert drivstoff. Disse investeringene vil øke verdiskapingen i norsk næringsliv så lenge innblandingskravet gjelder. Uten innblandingskrav kan slike investeringer vise seg lite lønnsomme og bør i så fall ikke støttes.
Offentlig støtte til produktinnovasjoner forbundet med betydelig teknologisk risiko påvirker omfanget av slike innovasjoner gjennom kostnadsreduksjon. Slike innovasjoner vurderes i dag innenfor ulike program for innovasjonsstøtte i Innovasjon Norge og FoU-støtte fra Norges Forskningsråd. Når slike innovasjoner lykkes styrkes norsk verdiskaping både i seg selv og ved at etterspørselen etter skogbasert råstoff øker. For å styrke verdiskapingen i norske trebaserte verdikjeder er det fornuftig at slike produktinnovasjoner støttes videre, gitt at de er innenfor kriteriene for støtte (som krav til addisjonalitet, innovasjonshøyde, forskningsinnhold mv.).
Enkelte produktinnovasjoner har lengre tidshorisont enn andre. Spesielt kan det tenkes at det tar tid for at teknologi som muliggjør verdiøkende tilsetning til dyrefôr blir kommersielt gjennomførbart. I vurderingen av slike langsiktige FoU-løp, er det rimelig at virkemiddelapparatet legger vekt på synergieffekter for øvrig norsk næringsliv. Når det gjelder dyrefôr er det en interessant kobling til fiskeoppdrett, som det er grunn til å anta både vil trenge flere proteinkilder til fôrproduksjon og som vil vokse i omfang. Slike synergieffekter til annet næringsliv er et tilleggsargument når en vurderer hvordan ulike produktinnovasjoner påvirker norsk verdiskaping.