Bolignedtur avlyser konjunkturoppgangen
Da norsk økonomi gikk inn i en konjunkturnedgang i 2014 som følge av omslaget i oljebransjen, kom boligmarkedet etterhvert beleilig til unnsetning med et kraftig oppsving i boliginvesteringene. Konjunkturnedgangen ble dermed langt mildere enn man skulle forvente som følge av en halvering av oljeprisen, selv om arbeidsledigheten tross alt økte markert, til en topp på 4,9 prosent. Rentene var lave og svekkelsen av den norske krona bidro også til å gjøre omstillingen lettere for konkurranseutsatt virksomhet. Ekspansiv finanspolitikk gjorde dessuten sin del av jobben.
I begynnelsen av 2017 så det ut til at norsk økonomi var på vei inn i en ny konjunkturoppgang, med BNP-vekst over trend både i første og andre kvartal. Arbeidsledigheten hadde falt klart, til 4,2 prosent i høst, selv om yrkesdeltakelsen fortsatt var lav. Oljeinvesteringene hadde sluttet å falle, og de nevnte positive driverne var fortsatt til stede.
Så kom imidlertid det som i hvert fall for Oslos del må omtales som et kraftig omslag i boligmarkedet. Boligprisveksten i Oslo var blitt så høy at det helt åpenbart ikke var bærekraftig. Spørsmålet var heller når og hvor mye enn om det skulle komme en korreksjon eller i det minste en klar nedgang i veksten. Et kraftig oppsving i boligbyggingen og lavere befolkningsvekst bidro også til å dempe presset på prisene.
En mulig utløsende faktor var den nye boliglånsforskriften, som begrenser bankenes utlånspraksis, og særlig i Oslo. Etter å ha økt med hele 12,5 og 16,6 prosent i henholdsvis 2015 og 2016, begynte boligprisen å falle klart våren 2017. Boligsalget stupte, og beholdningen av usolgte boliger gikk i været. Ganske raskt spredde nedgangen seg til de fleste store byer, om enn i langt mindre målestokk enn i Oslo. I 3. kvartal falt boligprisene for landet som helhet. Vi ser for oss at boligprisen vil falle med drøye 7 prosent i Norge og det dobbelte i Oslo fra toppen i våres og gjennom neste år, selv om mesteparten av nedgangen ventes å være unnagjort neste sommer.
Lavere boligpris bidrar til at vi etter hvert forventer et klart fall i boliginvesteringene, særlig i 2019. Veksten i næringsinvesteringene dempes også noe. Det samme gjelder husholdningenes etterspørsel, som følge av formueseffekten av lavere boligpriser og forsiktighetsmotivert sparing.
Noe høyere oljepriser bidrar til at oljeinvesteringene etterhvert begynner å vokse moderat fra 2019, med positive ringvirkninger til den norske økonomien, dog i en langt mindre målestokk enn før nedturen for 3-4 år siden.
Internasjonal etterspørsel har tatt seg noe opp i år, men økende politisk usikkerhet og høy gjeld i offentlig sektor så vel som i husholdningene i mange land bidrar til at den videre oppgangen hos Norges handelspartnere blir meget moderat. Den norske krona forventes å styrke seg noe framover, men fra et historisk svakt nivå. Norsk eksport av tradisjonelle varer begynte å vokse igjen i første halvår i år, og vi venter en moderat vekst på linje med markedsveksten ut prognoseperioden, det vil si 4-5 prosent.
På denne bakgrunnen venter vi at veksten i BNP Fastlands-Norge blir meget moderat framover, med vekstrater på rundt 2 prosent gjennom prognoseperioden. Dette er ikke nok til at nedgangen i arbeidsledigheten fortsetter i særlig grad, og vi venter at den blir liggende rundt 4 prosent de nærmeste årene.
Vi forventer likevel ikke særlige tiltak i finanspolitikken, som i så fall blir om lag nøytral fra neste år. Det innebærer at pengepolitikken får en noe større byrde i konjunkturstyringen, slik at renta blir værende lav lenger enn vi tidligere har ventet, men at den kommer noe opp i 2020, mye som følge av en renteoppgang hos våre viktigste handelspartnere i Europa.
Siste utgave av konjunkturrapporten Norsk økonomi, med prognoser for den makroøkonomiske utviklingen og fylkesvise boligpriser, kan kjøpes for 1 500,- ekskl. mva. Send e-post til Fredrik B. Kostøl for bestilling.