På oppdrag fra Høyres stortingsgruppe har SØA kartlagt de offentlige utgiftene (både via stats- og kommuneforvaltningen) til drift, vedlikehold og investeringer i samferdselsinfrastruktur i perioden 2012 til 2020. De offentlige utgiftene gir grunnlag for økonomisk aktivitet, og vi har beregnet hvordan dette spres utover økonomien gjennom ringvirkninger.
Vi finner at ringvirkningene har økt i takt med de offentlige overføringene i perioden. I 2020 var de offentlige utgiftene fra stats- og kommuneforvaltningen til drift og vedlikehold på 44,6 milliarder kroner. Vi har beregnet de direkte og indirekte ringvirkningene fra dette til 30 200 årsverk, en økning på 37 prosent sammenlignet med 2012.
De offentlige utgiftene til investeringer var på 56,8 milliarder kroner i 2020. Dette gir direkte og indirekte ringvirkninger tilsvarende 32 300 årsverk, en økning på 51 prosent sammenlignet med 2012.
Den økonomiske aktiviteten sprer seg på mange næringer, men det er anleggsnæringen som er den klart dominerende. Det er her store deler av de direkte virkningene gjennom investeringer i vei og jernbane finner sted. Anleggsnæringen er kjennetegnet av at de sysselsatte ikke nødvendigvis bor i kommunen eller området anlegget bygges. Mange pendler og oppholder seg i perioder langt fra hjemstedet. Sysselsettingen i anleggsnæringene er derfor spredt over hele landet.
Enkelte deler av landet har en klart høyere andel av de sysselsatte innbyggerne i anleggsvirksomheter enn andre deler av landet. Det gjelder særlig distriktskommuner. Det betyr at når offentlige midler til investeringer i og vedlikehold av veier og jernbaner øker, påvirkes sysselsettingene i distriktskommuner relativt mest (og omvendt).
Hele rapporten kan lastes ned her: R16-2021 Ringvirkningsanalyse av samferdselsinvesteringer fra 2012-2020