SFL R4-2016 Hva gir riktigst bilde av næringslivets lønnsomhet - regnskapsstatistikk eller nasjonalregnskapet?

Det endelige nasjonalregnskapet foreligger normalt først to år etter statistikkåret. I denne rapporten testes det hvilken statistikk som på et tidligere tidspunkt gir best anslag på næringslivets lønnsomhet: Foreløpige nasjonalregnskapstall, foreløpige tall fra regnskapsstatistikken til SSB eller SAFE (Samfunnsøkonomisk analyses foretaks- og enhetsregister).

Testen danner grunnlaget for et opplegg for å «nowcaste», eller å lage en «nåprognose» på lønnskostnadsandelen i industrien og i Fastlands-Norge. Resultatene viser at en kombinasjon av regnskapsstatistikken og SAFE kan gi et bedre anslag på lønnsom-heten enn foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tilgangen på tilbakegående tall fra foreløpig regnskapsstatistikk er begrenset. Konklusjonene er derfor usikre, men kan likevel være nyttige for beslutninger som skal tas før endelige tall foreligger.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R4-2016 Hva gir riktigst bilde av næringslivets lønnsomhet - regnskapsstatistikk eller nasjonalregnskapet?

R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien

Gjennom lønnsdannelsen fordeles inntektene fra verdiskapingen mellom arbeidstakere og eiere, og mellom ulike grupper av arbeidstakere. Lønnsdannelsen skal videre sikre samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, og bidra til at arbeidskraften anvendes der den har høyest samfunnsøkonomisk avkastning. I dette notatet vurderer vi om grunnlaget for allmenngjøringen fortsatt er gjeldende ved å betrakte utviklingen i bakenforliggende årsaker til at utenlandske arbeidstakere i så fall skulle fått dårligere lønnsvilkår enn norske arbeidstakere. Det er vår vurdering at dersom Tariffnemnda vedtar å avslutte allmenngjøringen, vil det være en stor sannsynlighet for at utenlandske arbeidstakere igjen vil oppleve en svekkelse av lønns- og arbeidsvilkårene sammenliknet med utviklingen blant norske arbeidstakere.

Notatet kan lastes ned her: R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien

R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud

Rapporten oppsummerer scenarioanalyse om FoU i Buskerud. Fire scenariofortellinger er laget med utgangspunkt i utfallet av to sentrale usikkerheter:

• Vil næringslivet i Buskerud og landet for øvrig klare å omstille seg fra petroleumsbasert aktivitet til annen framtidsrettet aktivitet?

• Vil mellomstore byer vil opprettholde sin attraktivitet framover?

De fire scenarioene har fått navnene Arbeidsomme roboter, Urbant mangfold, En reise verdt og Flittige ingeniører.

Rapporten kan lastes ned her: R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud

R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud

Offentlig FoU-data viser at Buskerud er et av landets ledende fylker når vi ser på næringsrettet forskning og korrigerer for næringslivets størrelse. Forskningsaktiviteten i næringslivet er konsentrert om aktører på Kongsberg og i Drammensregionen, og det er teknologisk forskning som dominerer. Rapporten skal utgjøre et kunnskapsgrunnlag for Buskerud fylkeskommunes arbeid med ny forsknings- og innovasjonsstrategi.

Rapporten kan lastes ned her: R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud

R44-2016 Økonomiske effekter av nytt kapitalkrav

På oppdrag av Pensjonskasseforeningen med flere har Samfunnsøkonomisk analyse i samarbeid med Lillevold & Partners, Thore Johnsen (NHH) og Jon M. Hippe (Fafo) gjennomført en analyse av hvilke virkninger nye kapitalkrav for pensjonskasser kan få for kapitalforvaltning og pensjonsrettigheter og de samfunnsøkonomiske virkningene dette kan medføre. Finanstilsynet foreslår at pensjonskassers kapitalkrav skal reguleres i tråd med Solvens II-regelverket for livsforsikringsselskapene. Nye kapitalkrav for pensjonskassene vil få konsekvenser for pensjonskassenes medlemmer, markedet for risikokapital og samfunnets samlede verdiskaping. Dette prosjektet belyser disse konsekvensene. Konklusjonen er at reguleringsendringen vil gi vesentlig samfunnsøkonomisk tap, som må veies opp mot eventuelle gevinster ved reguleringsendringen. Gevinster av reguleringsendringen er ikke beregnet.

Rapporten kan lastes ned her: R44-2016 Økonomiske effekter av strengere kapitalkrav for pensjonskasser

R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Kompetansesenter for distriktsutvikling, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennomført en empirisk analyse av lokale samfunnsutviklingstiltak. Oppgaven har primært bestått i å undersøke om det er mulig å identifisere empiriske sammenhenger mellom bruk av midler til lokal samfunnsutvikling og målene med slik utvikling.

Hovedkonklusjonen er at vi ikke finner statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av 13.50-midler til lokale samfunnsutviklingstiltak og befolkningsutviklingen, og vi finner i liten grad statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av midlene og de resultatene vi forventet. Det er imidlertid statistisk sammenheng mellom resultatindikatorene og effektindikatorene.

Rapporten kan lastes ned her: R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling

R41-2016 Digital fornying og tjenesteutsetting i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst vurderer å tjenesteutsette IKT-infrastruktur som følge av at moderniseringsarbeid i egen regi har vært ressurskrevende. Tillitsvalgte peker imidlertid på at mangelfulle resultater skyldes organisatoriske og strukturelle utfordringer.

Vår anbefaling er at man først identifiserer hvorfor modernisering i egen regi ikke har vært vellykket før man fatter valg om tjenesteutsetting. Dersom årsakene lar seg rette opp bør det utarbeides et realistisk og sammenliknbart alternativ til tjenesteutsetting som legger til grunn fjerning av eventuelle strukturelle hindringer.

Rapporten kan lastes ned her: R41-2016 Digital fornying og tjenesteutsetting i Helse Sør-Øst

R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Maskinentreprenørenes forbund gjennomført en analyse av effekten av ulike oppdelingsalternativer på veikontrakter. Størrelse og entrepriseform påvirker kostnader og gevinster knyttet til samferdselsprosjekter. Større prosjekter øker mulighetene for å utnytte stordriftsfordeler, men store totalentrepriser øker også risikoen for entreprenørene. I dette prosjektet har vi analysert ulike kontraktsalternativer for utbyggingen av strekningen E18 Arendal – Tvedestrand. Vår vurdering er at det sannsynligvis hadde oppstått samfunnsøkonomiske gevinster dersom E18 Arendal – Tvedestrand hadde blitt utlyst som to totalentrepriser framfor én. dersom prosjektets kompleksitet og risiko vurderes sammen med markedsituasjonen.

Rapporten kan lastes ned her: R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

R38-2016 Kvalitetssikring og utvikling av metode for beregning av fremtidig boligbygging

Plan- og bygningsetaten lager årlige framskrivinger av boligbyggingen i Oslo kommune. I denne rapporten gir vi en grundig gjennomgang og evaluering av de metodene som benyttes. Rapporten tegner et overordnet positivt bilde av metoden etaten benytter til framskrivingene, men peker på områder der metodene kan forbedres. Disse områdene er alle knyttet til beregningen av historiske tidsforløp mellom byggesakers status i Matrikkelen og når boligene tas i bruk. Det gis videre en anbefaling om å utnytte informasjon fra nyboligstatistikken ECON Nye boliger for å supplere dagens metoder. Dette vil kunne bidra til mer presise framskrivinger på kort sikt.

Rapporten kan lastes ned her: R38-2016 Kvalitetssikring og utvikling av metode for beregning av framtidig boligbygging

R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

Kunnskapsdepartementet har bedt Samfunnsøkonomisk analyse om å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom den norske arbeidslivsmodellen og det høye produktivitetsnivået.  Nå er rapporten publisert. I rapporten pekes det på særlig to forhold. For det første bidrar den norske arbeidslivsmodellen til en høy grad av tillit på både virksomhets- og samfunnsnivå. For det andre gir den svært små lønnsforskjeller, noe som bidrar til investeringer i kapital, teknologi og kompetanse – både i arbeidslivet og i utdanningssektoren. Teknologi, innvandring og mer midlertidighet kan utfordre modellen framover.

Rapporten kan lastes ned her: R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn med innvandrerbakgrunn får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. Momenter som tallfestes beløper seg til om lag 2,6 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per barn. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati.

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt av blant annet NRK. 

Rapporten kan lastes ned her: R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

R34-2016 Regionale ringvirkninger av Ahus – Betydningen for sysselsetting, nyskaping og næringsutvikling på sentrale Romerike

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt ringvirkninger fra Akershus universitetssykehus (Ahus). På sysselsetting beregnes de til knapt 12.000 personer. Selv om forskningsaktiviteten er betydelig og økende, kommersialiseres den i liten grad. Vi finner derfor at ringvirkninger av forskning og innovasjonsaktiviteter ved Ahus er relativt små, men har et betydelig potensiale for økning.

Rapporten kan lastes ned her: R34-2016 Regionale ringvirkninger av Ahus

R33-2016 Strategiske høgskoleprosjekter øker FoU-aktiviteten og -kompetansen ved norske høgskole

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Forskningsrådet evaluert satsingen Strategiske høgskoleprosjekter (SHP). Evalueringen konkluderer med at satsingen har bidratt til å heve FoU-aktiviteten og at institusjonene har utnyttet midlene til å bygge og videreutvikle fagmiljøene og til å styrke institusjonenes FoU-profil. Evalueringen viser også at SHP-prosjektene har bidratt til økt samarbeid innenfor de relevante fagmiljøene i Norge, men også med miljøer i utlandet. Samfunnsøkonomisk analyse finner at programmet synes å ha virket etter hensikten, men at behovet for et program som SHP vurderes som mindre framover. 

Rapporten kan lastes ned her: R33-2016 Evaluering av Strategiske høyskoleprosjekter

R32-2016 Samfunnsøkonomiske kostnader ved mangelfull utdanning av asylsøkere og flyktninger

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn og unge som kommer til Norge som asylsøkere eller flyktninger får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. omenter som tallfestes beløper seg til om lag 3,8 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per individ. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati. Videre fremmer analysen forslag til tiltak i skolen som kan legge til rette for at elever skal lykkes videre i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Denne delen er gjennomført av Fafo (underleverandør). Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt i Aftenposten.

Rapporten kan lastes ned her: 
R32-2016 Samfunnsøkonomiske kostnader ved at asylsøkere og flyktninger får mangelfull grunnopplæring.pdf

R31-2016 Profilering og rekruttering gjennom sosiale medier

Samfunnsøkonomisk analyse har analysert mulighetene knyttet til bruk av sosiale medier til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere i kommunene. Hovedkonklusjonen er at sosiale medier har fått økende betydning i profilerings- og rekrutteringsprosesser, men kommunene har i liten grad nyttiggjort seg verktøyet. Å følge med på datatrafikken på sosiale medier og samle inn data om hvor aktuelle kandidater får informasjon om stillingen, vil gi viktig informasjon som kommunene kan bruke til bedre målretting av rekrutteringskampanjer.

Studien er kvalitativ og er basert på dokumentstudier, intervjuer, fokusgrupper og casestudier.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2016 Profilering og rekruttering gjennom sosiale medier

R30-2016 Bidraget fra IKT til produktivitetsveksten i Norge

Samfunnsøkonomisk analyse har for Telenor gjennomført et prosjekt hvor vi kvantifiserer vekstbidrage fra IKT-næringene i Norge. Resultatet av analysen er at IKT er svært viktig, og blir stadig viktigere, for produktivitetsutviklingen i Norge. IKT-næringene stod for nesten 30 prosent av produktivitets-utviklingen i Norge mellom 1995 og 2005, og dette økte til 50 prosent i perioden 2006–2013. 

Gjennom å dekomponere makroøkonomiske størrelser kvantifiserte vi bidraget fra IKT-næringene selv, og bidraget fra IKT-investeringer i det øvrige markedsrettede næringslivet i fastlands-Norge.

For å kunne sammenlikne hvor godt Norge har nyttiggjort seg av IKT over denne tidsperioden har vi gjennomført tilsvarende beregninger for Sverige, Danmar og Finland.

Rapporten kan lastes ned her: R30-2015 Bidraget fra IKT til produktivitetsveksten i Norge

---

2015

---

R29-2015 Konsekvenser av å legge ned Kystvaktbasen på Sortland

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt og beregnet kostnadene for Forsvaret ved å legge ned Kystvaktbasen på Sortland. I tillegg beregnes de regionale ringvirkningene. Vi har beregnet de kortsiktige kostnadene for Forsvaret knyttet til nedleggelse og flytting av personell og materiell til Haakonsvern og Ramsund til 38 millioner kroner, men med innsparinger på lang sikt.

For hele analyseperioden på 40 år har vi beregnet en positiv lønnsomhet for Forsvaret til 80 millioner kroner.

Rapporten kan lastes ned her: R29-2016 Konsekvenser av å legge ned Kystvaktbasen på Sortland

R28-2015 Framskriving av valutakurs i samfunnsøkonomiske analyser av kraftrelaterte investeringsprosjekter

I samfunnsøkonomiske analyser av kraftrelaterte investeringsprosjekter møter Statnett stadig på utfordringer med å sammenstille inntekter og utgifter i utenlandsk valuta med inntekter og utgifter målt i norske kroner. SØA har utarbeidet en samlerapport om fordeler og ulemper ved ulike framskrivingsmetoder for valutakursen i samfunnsøkonomiske analyser av kraftrelaterte investeringsprosjekter. 

Arbeidet omfatter estimering av en rekke økonometriske modeller, der resultatene ses i lys av hvordan usikkerhet behandles i veilederne for samfunnsøkonomiske analyser.

Rapporten kan lastes ned her: R28-2016 Valutakursframskrivinger i samfunnsøkonomiske analyser.pdf

R27-2015 Boligprosjekters betydning for byliv

Samfunnsøkonomisk analyse og Dark arkitekter har gjennom seks casestudier undersøkt kvaliteter og utformingstrekk ved boligprosjekter som er viktige for å generere byliv. På bakgrunn av casene kommer vi med anbefalinger om virkemiddel og tiltak på ulike forvaltningsnivå som kan bidra til å fremme utviklingen av boligprosjekter som har positive virkninger på byliv. En tverrgående erkjennelse i prosjektet er at feilgrep kan gi store konsekvenser for bylivet. Dette er særlig problematisk i mindre byer, der det ikke kommer nye muligheter særlig ofte. 

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er omtalt  i Dagsavisen. 

Rapporten kan lastes ned her: R27-2015 Boligprosjekters betydning for byliv