R4-2018 Flyttestrømmer inn, ut og internt i Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange

ØstlandetRutenett.png

Rapporten studerer netto og brutto flyttestrømmer og kjennetegn ved inn-, ut og internflyttere for fem kommuner i Hedmark fylke: Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Kommunene har relativt lav netto innflytting de siste ti årene, men bak dette skjuler det seg store brutto flyttestrømmer. Store brutto flyttestrømmer illustrerer betydningen for innenlandsk flytting og innvandring for folketilveksten i norske kommuner generelt, og kommuner i distriktene spesielt. Den betydelige flyttingen gir også kommunene store muligheter for å påvirke folketilveksten til sin egen kommune og til regionen samlet.  For å bedre kunne utforme tiltak studeres kjennetegn ved de menneskene som flytter inn og ut av regionen mer inngående. Kjennetegnene som studeres er geografi, landbakgrunn, alder, familietype, boligtype, status på arbeidsmarkedet, inntekt og utdanning for de fem kommunene i Hedmark.

 Rapporten kan lastes ned her: R4-2018 Flyttestrømmer inn, ut og internt i Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange

R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

forside.jpg

Helse- og omsorgssektoren utgjør en betydelig og økende del av det norske arbeidsmarkedet. Sysselsettingsutviklingen framover er imidlertid meget usikker. Framtidig sysselsetting av helsepersonell vil påvirkes av flere samfunnsmessige drivkrefter som kan endre både tilbud og etterspørsel etter helsepersonell. Teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen vil hver for seg og sammen endre helsesektoren. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Helsedirektoratet laget fire scenarioer for framtidens tilbud av og etterspørsel etter helsepersonell. Prosjektet ser nærmere på hvordan usikkerhet knyttet til det offentliges bruk av arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger og usikkerhet knyttet til offentlig prioritering av helse- og omsorgssektoren vil påvirke etterspørselen etter og tilbudet av helsepersonell.

Rapporten kan lastes ned her: R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert Trebasert Innovasjonsprogram på vegne av Innovasjon Norge. Programmet hadde to hovedmål: Økt bruk av tre i produkter (inkludert bygg) og økt lønnsomhet (etter hvert presisert som økt verdiskaping) i trebearbeidende industri. Programmet ble igangsatt i 2006, som en videreføring av Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke, men ble avsluttet i 2016. Satsingen er nå videreført som en del av den nye Bioøkonomiordningen. 

Hovedfunnene fra evalueringen er:

  • Treindustrideltagere i Trebasert Innovasjonsprogram synes å være mer forskningsrettet enn resten av treindustrien
  • Trebasert Innovasjonsprogram har utløst aktiviteter som ellers ikke ville funnet sted
  • Omfanget av innovasjonsaktiviteter i Trebasert Innovasjonsprograms prosjekter er på linje med øvrig næringsliv
  • Støttemottakerne tilegner seg ny kompetanse og etablerer nye samarbeidsrelasjoner
  • Verdiskapingen vokser relativt mer blant programmets støttemottakere, men lønnsomheten er på samme nivå som i næringen forøvrig
  • Programmet er effektivt organisert, med en relevant og mobiliserende arbeidsform

Rapporten kan lastes ned her: R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

R76-2017 Evaluering av Norwegian Innovation Clusters

iStock-509045490.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Evalueringen viser at det har vært en betydelig økning i FoU-samarbeidet både mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-institusjoner i klyngen etter at de ble med i et klyngeprosjekt. Når vi sammenlikner klyngemedlemmene med sammenliknbare bedrifter som ikke er med i et klyngeprosjekt, finner vi signifikante positive effekter på sysselsetting, salgsinntekter og verdiskaping de tre første årene etter at bedriftene ble med i et klyngeprosjekt. Dette er i tråd med klyngeteori, så vel som rasjonale for klyngeprogrammet og tidligere evalueringer av deltakelse i et klyngeprosjekt.

Basert på funnene i evalueringen er det vår anbefaling at Norwegian Innovation Clusters fortsetter å støtte både nye og eksisterende klyngeprosjekter. Vi anbefaler imidlertid at programmet begrenses til færre år med offentlig støtte.

Rapporten kan lastes ned her: R76-2017 Evaluering av Norwegian Innovation Clusters

R75-2017 Utredning om avvikling av taxfree-ordningen

På oppdrag for Framtiden i våre hender har vi sett på konsekvensene av å fjerne ordningen med avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk. Det å ta vekk all mulighet til avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk til Norge, gir et inntektstap for Avinor, økt proveny til statskassen på grunn av økt avgiftsbelagt salg innenlands, reduserte utslipp av klimagasser og positive helseeffekter. Det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på disse effektene. Basert på tidligere analyser av taxfree-ordningen beregner vi en netto inntekt, det vil si tap i Avinor minus økt proveny, på -0,8 milliarder kroner (i et intervall fra 0,6 til -2,2 milliarder kroner). Det er imidlertid viktig å være klar over at tapet hos Avinor ligger i intervallet 1,4–2,4 milliarder kroner. Tapet kan erstattes gjennom reduserte avkastningskrav, økte overføringer fra staten til Avinor, økning i avgiftene som Avinor pålegger flyselskapene og/eller at Avinor reduserer sine kostnader. Økt pris på flyreisen ved at man ikke lenger kan innføre avgiftsfri alkohol og tobakk er konservativt beregnet å gi en reduksjon i klimagassutslippene på omtrent 55 000 tonn. Dette tilsvarer omtrent fire prosent av utslippene fra flyreiser i dag. Hvis Avinor øker andre avgifter for å kompensere for bortfall av taxfree-inntekter vil reduksjonen i klimagassutslipp bli marginalt høyere. Redusert alkoholforbruk kan gi mellom 50 og 130 færre dødsfall per år. Beregnet med verdien av et statistisk liv tilsvarer dette en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,5–4 milliarder kroner. 

Rapporten kan lastes ned her: R75-2017 Utredning om avvikling av taxfree-ordningen.

R74-2017 Evaluering av REGMODELL

2672334.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert Regionaløkonomisk modellering og årsaker til bostedsvalg (REGMODELL) som er en satsing i Forskningsrådet, finansiert og initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Satsingen har vært 5-årig, med start i 2012 og avslutning i 2017. Målene med REGMODELL har vært å videreutvikle regional­økonomiske modeller, styrke kunnskapen om årsaker til bostedsvalg, øke kompetansen på bruk av det regionaløkonomiske modellapparatet og analyse av bostedsvalg og å støtte formidling av forsknings­resultater, primært fra norsk regionalforskning, men også internasjonal forskning.

Rapporten kan lastes ned her: R74-2017 Evaluering av REGMODELL

R73-2017 Framtidens behov for akademikere

emma-watsons-book-club.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Akademikerne framskrevet behovet for sysselsatte med lang høyere utdanning fram til 2035. Oppsummert finner vi et økende behov for akademikere, særlig med helsefaglig og ingeniør- og realfaglig kompetanse. I tillegg viser framskrivingene en økende etterspørsel etter sysselsatte med yrkesfaglig kompetanse, men lavere etterspørsel etter sysselsatte med lite formal kompetanse og med rutinebaserte arbeidsoppgaver. Framskrivingsbanene bygger på forutsetningene om rask teknologisk utvikling, en overgang til mer miljøvennlige næringer, fortsatt svakt fallende sysselsettingsandel og lavere innvandring. 

Rapporten kan lastes ned her: R73-2017 Framtidens behov for akademikere

R71-2017 Analyse av de prissatte virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

p-8_poseidon_hero_lrg_01_1280x720.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har analysert de prissatte virkningene av lokaliseringsvalg av fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase. I analysen har vi sammenlignet kostnader ved de to alternativene Enebase på Evenes og Delt løsning mellom Evenes og Andøya. I Enebase samlokaliseres fremskutt kampfly- og overvåkingsflybase på Evenes, mens i Delt løsning lokaliseres fremskutt kampflybase på Evenes, mens base for overvåkingsfly forblir på Andøya. Samlet for hele analyseperioden på 30 år har vi beregnet at de neddiskonterte kostnadene knyttet til Enebase er 3,4 prosent lavere enn Delt løsning. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til om det er andre kostnadselementer som er utelatt fra analysen. I et tredje alternativ har vi sett på mulige tilleggskostnader ved enebase på Evenes (inkluderer bl.a. oppdatering av ammunisjonsområde, kapasitetsutvidelse av drivstoffanlegg og oppgradering av banesystemet). Dersom det stemmer at disse elementene påløper ved en etablering av enebase på Evenes, vil de neddiskonterte kostnadene øke med drøyt 7 milliarder kroner, og vil i så fall snu konklusjonen. Basert på vår gjennomgang er det derfor vanskelig å konkludere med at det ene alternativet har lavere kostnader enn det andre. 

Rapporten kan lastes ned her: R71-2017 Analyse av de prissatte virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

R70-2017 Demografiske endringer og sysselsetting i varehandelen

retail.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet sammenhengen mellom sysselsettingen i varehandelen, utviklingen i befolkning, husholdningenes varekonsum, tidspunkt for innfasing av ny teknologi og endringer i bosetting (urbanisering), på vegne av Handelens samarbeidsutvalg (HSU). Rapporten er ment å bidra til HSUs arbeid for å videreutvikle forståelsen av utviklingstrekk i norsk varehandel. Kombinasjonen av redusert sysselsettingsvekst og endrede kompetansekrav i varehandelen, gjør det viktigere framover å gi systematisk kompetanseutvikling for grupper som så langt har fått sin opplæring i arbeidslivet.

Rapporten kan leses som en utvidelse av rapport nr. 58-2017 om varehandelens kompetansebehov som følge av eskalerende digitalisering.

Rapporten kan lastes ned her: R70-2017 Demografiske endringer og sysselsetting i varehandel

R69-2017 Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet

sakrim.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet omfanget av arbeidslivskriminaliteten i Norge. Fenomenet er sammensatt og omfatter mange ulike former for lovbrudd. I vårt arbeid har vi særlig sett på unndragelser av skatt og avgift, trygdesvindel og brudd på arbeidsmiljøloven. For å beregne omfanget er det nødvendig å bruke spesielle estimeringsmetoder. Overordnet kan metodene deles inn i direkte tilnærminger (når en har tilgang til tall som beskriver kriminaliteten) og indirekte tilnærminger (når en ikke har slike tall). I vårt arbeid har vi fått tilgang til data for avslørte arbeidslivsrelaterte skatte- og avgiftsunndragelser. Dermed hadde vi muligheten til å benytte både direkte og indirekte tilnærminger. Den direkte tilnærmingen ga oss nivået på arbeidslivskriminaliteten i Norge som andel av BNP, mens den indirekte ga oss utviklingen over tid.

Analysen viser at omfanget var økende på begynnelsen av 2000-tallet, men ser ut til å ha stabilisert seg over de siste årene. Vårt hovedanslag for skjult aktivitet knyttet til arbeidslivskriminalitet ligger på om lag 28 milliarder for 2015.

Rapporten  kan lastes ned her: R69-2017 Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet

R68-2017 Nøkkeltall for Vestlandet

static1.squarespace.com.jpg

På oppdrag for Vestlandsrådet har Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet nøkkeltall for de sentrale næringene maritim, marin, petroleum og fornybar energiproduksjon på Vestlandet. Nøkkeltallene bygges opp fra virksomhetsnivå, og belyser næringenes omfang, lønnsomhet, vareeksport og bruk av forsknings- og innovasjonsrettede virkemidler i perioden 2003-2015. Næringene sammenlignes med tilsvarende næringer i landet for øvrig. For å utarbeide nøkkeltallene benyttes vår regnskapsdatabase SAFE og vår egen database over offentlig virkemiddelbruk SSDB.

Alle næringene som studeres er sterkt tilstede i regionen. Petroleum utgjør mer enn tre ganger større andel av næringslivet på Vestlandet sammenlignet med i landet for øvrig. Det samme gjelder maritim sektor. Dette er også næringer som i de senere årene er omfattet av oljebremsen, og som må omstilles. Fornybar energiproduksjon og marine næringer er også relativt sterkt til stede i regionen sammenlignet med i landet for øvrig, men er i motsetning til de to andre i vekst. For å sikre framtidig verdiskaping er det viktig at Vestlandet tar del i den forventede veksten innen marin sektor og fornybar energiproduksjon i årene som kommer. Det ligger et potensiale i å koble og utnytte kompetansen og erfaringene fra maritim og petroleumsrelatert virksomhet med marin og fornybar energiproduksjon for å opprettholde og tilrettelegge for ytterligere vekst i framtiden.

Rapporten kan lastes ned her: R68-2017 Nøkkeltall for Vestlandet

R66-2017 Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av E18 Kørholt-Bambletunnelen

static1.squarespace.com.jpg

På oppdrag for Nye Veier har SØA gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for å oppgradere og bygge ut nye tunnelløp i Kjørholt- og Bambletunnelen.

I prosjektet har vi beregnet netto samfunnsøkonomisk nytte av å gjennomføre utbedring av eksisterende tunneler og utsprengning av nye tunneler samtidig (tiltaket), sammenlignet med at disse arbeidene gjøres uavhengig av hverandre og utbedringen gjennomføres august 2017 til juni 2018 og utsprengningen i 2019 (nullalternativet). 

Gjennomføring av samtidig utbedring og utsprengning gir en netto positiv prissatt samfunnsøkonomisk nytte på 54,2 millioner 2017-kroner over analyseperioden sammenlignet med at disse arbeidene gjøres i to operasjoner. Begge de to prissatte virkningene bidrar til positiv samfunnsøkonomisk nytte i tiltaksalternativet. Investeringskostnadene er lavere når oppgradering og utsprengning av nye tunnelløp gjøres samtidig, og trafikantene får økt nytte gjennom at E18 er stengt over en kortere tidsperiode. 
Tiltaket vil i tillegg gi lavere støynivåer og lavere utslipp til luft, føre til at færre blir eksponert for disse virkningene. Høyere historisk ulykkesfrekvens langs omkjøringen taler også for at ulykkeskostnadene vil være lavere i tiltaket enn i nullalternativet.

Rapporten kan lastes ned her: R66-2017 Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av E18 Kørholt-Bambletunnelen

R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus

311b1b5ceebfe56b4ec2afa29ce4a164--kart-med.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har, på oppdrag for Akershus fylkeskommune, laget denne analysen om utviklingstrekk og utfordringer som påvirker etterspørsel etter og tilbud av utdanning og kompetanse. Analysen er ment som et underlag for Akershus fylkeskommunes videre arbeid med det regionale planprogrammet for kompetanse. Å utforme regionale kompetansestrategier skal bidra til balanse mellom tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft og etterspørselen fra arbeidslivet. Vår analyse peker på at inkludering av de som står utenfor arbeidslivet og økt tilgang på yrkesfaglig kompetanse vil være de største utfordringene for Akershus framover. I tillegg er det et stort behov for bedre samspill mellom utdanning og arbeidsliv, dette gjelder for alle utdanningsnivåer.

Rapporten kan lastes ned her: R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus

R63-2017 100 000 Klimajobber

Facts-image-8.gif

En forsert utfasing av petroleumsvirksomheten kan være en effektiv politikk for å redusere norske og globale utslipp av klimagasser. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Broen til framtiden utarbeidet en rapport som viser sysselsettingsmessige konsekvenser av å fase ut petroleumsvirksomheten i et raskere tempo enn dagens politikk legger opp til, enten gjennom å stoppe all leteaktivitet eller gjennom å kun stoppe leting etter hit inntil uoppdagede ressurser. Begge alternativene vil gi redusert sysselsetting i petroleumsvirksomheten, men i forskjellig omfang. De sysselsettingsmessige konsekvensene kan motvirkes gjennom offentlige investeringer. Det finnes også mange analyser som viser at den frigjorte arbeidskraften kan sysselsettes i klimajobber, dvs. jobber som bidrar til å utvikle alternativer til fossile ressurser. En vridning av sysselsettingen i favør klimajobber kan gi ytterligere reduksjoner i utslippene av klimagasser. En forsert utfasing innebærer likevel et inntektstap for Norge ved at vi lar være å hente ut den ekstra-avkastning som petroleumsvirksomheten gir, den såkalte grunnrenten. Dette inntektstapet må imidlertid ses i relasjon til kostnadene av mulige klimaendringer hvis utslippene av klimagasser ikke reduseres tilstrekkelig.

Rapporten kan lastes ned her: R63-2017 100 000 Klimajobber

R62-2017 Virkemiddelanalyse av BIA

images.jpg

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et av Forskningsrådets største forskningsprogram med et budsjett på 670 mill. kroner i 2016. BIA har, i sin nåværende form, vært operativ i vel 10 år. Forskningsrådet satte ned et internasjonalt ekspertpanel for å evaluere BIA. Ekspertpanelet benyttet ulike kunnskapsgrunnlag i evalueringen, og Samfunnsøkonomisk analyse ble valgt til å levere en virkemiddelanalyse av BIA. Virkemiddelanalysen vår har vist at:

  • BIA skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet, gjennom forskningsbasert innovasjon. 
  • Programmet har vokst mer enn Forskningsrådets samlede bevilgninger og nesten halvparten av Forskningsrådets såkalte «Innovasjonsprosjekt i næringslivet»-prosjekter (IPN-prosjekter) går nå gjennom BIA. 
  • Prosessindustri er viktigste mottaker av støtte fra BIA, men IKT og bygg og anlegg er med i økende grad
  • De fleste BIA-virksomheter benytter SkatteFUNN, men ikke alle
  • BIA rekrutterer til deltagelse i Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
  • Det har vært en økende nyrekruttering til forskning gjennom programperioden
  • BIA har lave administrasjonskostnader

Rapporten kan lastes ned her: R62-2017 Virkemiddelanalyse av BIA

Nullpunktsmåling av kommunereformen

kart.png

SØA har sammen med NTNU (SØF), Nivi, Handelshøyskolen BI og Telemarksforsking gjennomført en nullpunktsmåling av kommunereformen på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet har definert indikatorer for kommunereformens fire hovedmål: gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, bærekraftige og økonomisk solide kommuner, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati. Rapporten gir et situasjonsbilde av indikatorene i dag og utviklingen de siste årene. Hensikten med rapporten er å ha et grunnlag for å evaluere effektene av reformen på et senere tidspunkt.

Nullpunktsmålingen består av en hovedrapport, fire delrapporter og en database. I hovedrapporten gjengis data for et utvalg av indikatorer som er valgt for de fire målene med kommunereformen. Delrapportene tar for seg interkommunalt samarbeid, en spørreundersøkelse til folkevalgte, en spørreundersøkelse til rådmenn og en dokumentasjon av dagens kommuneinndeling med vekt på geografiske typeinndelinger.

Rapporten kan lastes ned her: Nullpunktsmåling av kommunereformen

R59-2017 Arbeidslivets reelle kompetansebehov

kom.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra LO framskrevet behovet for yrker fram til og med 2030. Det har tidligere vært vanlig å framskrive arbeidskraftbehov basert på utdanning alene. Yrkesbehovet er et bedre mål for arbeidslivets reelle kompetansebehov, og vi har derfor gjennomført våre framskrivinger basert på en kobling av yrkes- og utdannelsesframskrivinger. En slik tilnærming kan kaste et nytt lys over framtidens kompetansebehov sammenliknet med tidligere framskrivinger. Resultatene tyder på et økt fokus på oppgaver som krever høyere kompetansenivåer enn tidligere. Framskrivingene tyder også på at generelle kompetanser som erverves blant annet gjennom universitets- og høgskoleutdanning vil bli stadig mer etterspurt, for eksempel fordi det relative fokuset på kognitive og sosiale kompetanser øker.

Kompetansebehovet vil imidlertid bare delvis kunne møtes gjennom å etterspørre individer med høyere utdannelse. Kompetanser som utvikles gjennom opplæring og arbeidserfaring i de enkelte bransjene vil også være høyt etterspurt i framtiden. Desto mer bransjespesifikk en kompetanse er, desto større vil sannsynligvis behovet for intern opplæring og kompetanseutvikling være.

Framskrivingene tyder således på at framtiden kanskje i større grad vil innebære at kompetanseutviklingen skjer i arbeidslivet, muligens i kombinasjon med læringsinstitusjoner, enn tidligere, selv om behovet for høyere utdannelser også vil være voksende. 

Rapporten kan lastes ned her: R59-2017 Arbeidslivets reelle kompetansebehov

R58-2017 Varehandelens kompetansebehov

retail.jpg

I denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse gjort rede for mulige konsekvenser for arbeidskraft- og kompetansebehov og fagforeningsarbeid i varehandelen som følge av økt digitalisering og teknologisk utvikling i varehandelen. Analysen viser flere tegn til at varehandelen i større grad vil verdsette fagkompetanse fra yrkesfaglig og høyere utdanning, men også de generelle ferdigheter og kompetanse slik utdanning utvikler. I en framtid hvor de fysiske butikkene må konkurrere mot e-handel og andre automatiserte løsninger, må de møte andre behov hos husholdningene enn kun å få varen fra kai til kunde. Både sosiale og tekniske bransjespesifikke kompetanser vil bli etterspurt i større grad. Det at ikke all slik kompetanse kan erverves gjennom formell utdanning, samt et fortsatt høyt behov for ufaglært arbeidskraft i våre framskrivinger, underbygger at et økt fokus på kompetanseutvikling gjennom arbeidserfaring kan forventes. 

Rapporten kan lastes ned her: R58-2017 Varehandelens kompetansebehov

R57-2017 Resultat- og effektmålingsverktøy for Områdeløft

Tøyen senter2.JPG

Samfunnsøkonomisk analyse har de siste tre årene utviklet er resultat- og effektmålingsverktøy, samt gjennomført målinger, for Husbankens program for Områdeløft. Program for Områdeløft har fram til i dag omfattet totalt fjorten områdeløftområder, fordelt på ni i Oslo, tre i Bergen, ett i Trondheim og ett i Drammen. Denne rapporten presenterer et omfattende verktøy for å måle resultater og måloppnåelse langs mange parametere. 

De demografiske variablene for hvert område har i hovedsak hatt samme utvikling de to årene etter den første målingen ble gjennomført i 2014, som før. Samlet sett synes områdeløftområdeområdene å ha en utvikling om lag som Norge samlet, men med svakere befolkningsvekst enn i byene de er en del av.

Rapporten kan lastes ned her: R57-2017 Resultat- og effektmålingsverktøy for Områdeløft