R13-2022 Norsk økonomi – boligmarkedet, nr. 1 -2022

Norsk økonomi – boligmarkedet er en konjunkturrapport med hovedfokus på det norske boligmarkedet, nasjonalt og regionalt. Norsk- og internasjonal økonomi legger viktige premisser for utviklingen i det norske boligmarkedet. Derfor inneholder rapporten også en konjunkturanalyse og prognoser for norsk økonomi.

Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å ta seg opp etter at smitteverntiltakene ble avviklet på nyåret, og arbeidsledigheten har falt til lave nivåer. Gjeninnhentingseffektene vil avta framover og renteoppgang vil bidra til å kjøle ned økonomien. Krigen i Ukraina og sanksjoner mot Russland forsterker problemer i forsyningskjedene og bidrar til sterk prisvekst, spesielt på energi og råvarer. Dette ventes å dempe veksten i internasjonal økonomi.

I boligmarkedet ble begynnelsen av 2022 preget av sterk boligprisvekst, blant annet som følge av manglende tilgang på bruktboliger. Vi venter at det vil legges ut mange boliger for salg de neste månedene, som vil bidra til å dempe boligprisveksten utover våren. Høyere renter trekker i samme retning. De nærmeste årene venter vi også at økt ferdigstilling av boliger, som følge av godt nyboligsalg under pandemien, bidrar til lavere prisvekst. En kraftig økning i byggekostnadene den senere tiden kan imidlertid bidra til å dempe aktiviteten. Det er betydelige regionale forskjeller, og vi venter høyere boligprisvekst i sentrale strøk, og da særlig i Oslo og omegn.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2022 Norsk økonomi – boligmarkedet, Vol. 15, nr. 1 -2022

R12-2022 Sosiale effekter av utviklingen av Grønlikaia

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har på oppdrag fra HAV Eiendom kartlagt sosiale nyttevirkninger ved å utvikle Grønlikaia i tråd med anbefalingene fra medvirkningsprosessen for Grønlikaia. Anbefalingene er HAV Eiendoms oppsummering av innspill fra publikum med ønsker for nye Grønlikaia. Vi har ikke sett på kostnadsvirkninger, og vi har kun sett på sosiale virkninger, altså virkninger som mer direkte påvirker folks livskvalitet.

Vi har kartlagt alle relevante sosiale virkninger ved hjelp av rammeverket for nytte- og kostnadsanalyser. Så langt det er mulig, har vi diskutert potensiell konsekvens for hver av virkningene. Blant annet har vi tatt utgangspunkt i funn i litteraturen for liknende caser, og gjort beregninger basert på statistikker og tilgjengelige kalkulasjonspriser. Til slutt gir vi en samlet vurdering av funnene.

Vi vurderer at nye Grønlikaias viktigste bidrag, er at det tilgjengeliggjør et nytt, større område langs fjorden for publikum. I dag er området i liten grad nyttiggjort, og ikke tilgjengelig for befolkningen. Tiltaket både øker totaltilbudet av fjordarealer og kollektive goder for befolkningen, med kvaliteter som kombinerer de vi i dag ser på Hvervenbukta og den mer urbane delen av sjøfronten, som Sørenga. Samtidig vil nye Grønlikaia tilføre noe som kan gi hele sjøfronten i sentrale Oslo økt attraktivitet, blant annet som følge av større valgmuligheter og mer variasjon i «utvalget», og da kan bruken av hele havnepromenaden kunne øke.

Vi har ikke datagrunnlag for å beregne totalnytten, men gitt at nye Grønlikaia utvikles i tråd med planer, og lykkes i å nå målgruppen, er det overveiende sannsynlig at nye Grønlikaia vil ha positive, sosiale nyttevirkninger.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2022 Sosiale effekter av utviklingen av Grønlikaia

R11-2022 Samfunnsnytten av dagligvarehandelens egne merkevarer

De fleste varer selges med et merkenavn eid av produsentene, spesielt industrielt framstilte varer. En økende mengde varer i detaljhandelen selges imidlertid med merkenavn eid av selskapene som formidler varene til forbruker.

I denne rapporten retter vi oppmerksomheten mot dagligvarehandelens bruk av egne merkevarer (EMV) og vurderer de samfunnsmessige effektene av framveksten av EMV i det norske dagligvaremarkedet. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NorgesGruppen ASA.

Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2022 Samfunnsnytten av dagligvarehandelens egne merkevarer

Bistand og inflasjon

Regjeringen la 12. mai fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022. Der blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringen syn på gjennomføring av den økonomiske politikken oppdatert. Norsk økonomi har fortsatt å ta seg opp etter smitteverntiltakene ble avviklet på nyåret. Arbeidsledigheten har falt til lave nivåer, og lønns- og prisveksten har vært høyere enn ventet. For ikke å legge for mye av ansvaret for den økonomiske stabiliteten på pengepolitikken, bør finanspolitikken strammes inn i en høykonjunktur. Med denne begrunnelsen la regjerningen fram et revidert nasjonalbudsjett hvor kutt og omprioriteringer dekket deler av de ekstraordinære utgiftene som følge av forlengelse av nedstengning, ekstraordinære strømutgifter og tiltak for å kunne ta imot et stort antall flyktninger fra Ukraina. Blant forslagene var en omprioritering av 4 mrd. kroner innenfor bistandsbudsjettet, fra bl.a. internasjonalt hjelpearbeid til flyktningtiltak i Norge.

Bistandsmidler som går til aktiviteter utenfor Norge, uten behov for økt aktivitet i norske organisasjoner, vil ikke påvirke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Bevilgninger over statsbudsjettet, som i utgangspunktet var tiltenkt aktiviteter utenfor Norge, vil ha samme effekt på norsk økonomi, hvis de omprioriteres til aktiviteter i Norge, som å øke bevilgningene over statsbudsjettet med tilsvarende beløp i friske midler. Hensynet til inflasjon er derfor ikke et argument for å kutte i internasjonal bistand.

Hele rapporten kan lastes ned her: Notat Bistand og inflasjon

R10-2022 Framtidens kompetansebehov i Østfold

På oppdrag fra Viken fylkeskommune har SØA gjennomført en analyse av utviklingstrekk og endringskrefter som påvirker arbeidslivets kompetansebehov i Østfold. Analysen bygger på eksisterende litteratur om samfunnsmessige endringskrefter kombinert med omfattende statistikk om utviklingen i arbeidslivet i Østfold. En regionalisert versjon av Samfunnsøkonomisk analyses nærings- og kompetansemodell er brukt til å framskrive endringer i den regionale næringsstrukturen og de sysselsattes kompetansesammensetning fram mot 2030.

I rapporten framheves demografiske endringer, det grønne skiftet og innføring av ny teknologi i form av digitalisering og automatisering som sentrale endringskrefter som vil påvirke kompetansebehovene i Østfold framover. Alle endringskreftene representerer en kombinasjon av muligheter og utfordringer for sysselsettingen i regionen.

Framover tilsier framskrivingene at det særlig er lokalnæringer, som helse- og omsorgstjenester, offentlig administrasjon, undervisning og bygg og anlegg som driver sysselsettingsveksten framover. I tillegg øker sysselsettingen i IKT-næringene og innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. I industrinæringene og detaljhandelen tilsier imidlertid framskrivingene en gradvis sysselsettingsnedgang.

Videre tilsier framskrivingene at det gjennomsnittlige utdanningsnivået blant de sysselsatte øker fram mot 2030. I framskrivingene øker andelen av de sysselsatte som har fullført høyere utdanning fra 35 prosent i 2021 til 41 prosent i 2030. Økningen i utdanningsnivået forklares i hovedsak av endrede kompetansebehov innad i næringsgrupper, men også endringer i næringsstrukturen trekker i retning av økt etterspørsel etter sysselsatte som har fullført høyere utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2022 Framtidige kompetansebehov i Østfold

R7-2022 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner

Boligvennlighetskåringen er utviklet av Samfunnsøkonomisk analyse AS på oppdrag fra NBBL. Det er en rangering av 119 norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging. Dette er alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere, samt 10 mindre kommuner med boligbyggelag.

Målet med Boligvennlighetskåringen er at den skal være et nyttig verktøy for aktørene i boligmarkedet. Den kan skape grunnlag for dialog, læring på tvers av kommuner, samarbeid og forbedring. Ikke minst kan indeksen være et hjelpemiddel for kommunene til å kartlegge hvor innsatsen bør settes inn for å kunne gi innbyggerne et best mulig boligtilbud.

Det er samlet inn et stort indikatorsett for alle norske kommuner, som er vurdert etter kriteriene målbarhet, objektivitet og relevans. 16 indikatorer ble til slutt inkludert i indeksen. 9 av de 16 indikatorene er såkalte referansemålinger som er laget ved hjelp av regresjon. Denne metoden tar høyde for ulike forutsetninger kommunene har for boligvennlighet når det kommer til sentralitet, befolkningens størrelse, vernet landareal, kompleksitet og medianinntekt.

Indikatorene vektes deretter sammen til de to temaindeksene tilrettelegging og boligbygging.

A - Tilrettelegging handler om hvordan kommunene tilrettelegger for at det kan bygges boliger.

B - Boligbygging handler om at boligene faktisk blir bygget.

Til sist vektes temaindeksene sammen til Boligvennlighetskåringen, som måler hvor godt kommunene samlet sett tilrettelegger for og faktisk oppnår tilstrekkelig boligbygging.

I storkommune-kåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, er Kristiansand den mest boligvennlige kommunen, foran Sandnes, og Bergen og Bodø på en delt tredjeplass. Kristiansand er på topp tre på begge temaindeksene i storkommune-kåringen. Når vi ser på temakåringene, er Sandnes årets tilrettelegger og Tromsø årets boligbygger.

I Norges-kåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi Vestre Toten på toppen, etterfulgt av Rakkestad og Levanger. I Norges-kåringen stikker Modum av med tittelen årets tilrettelegger, mens Levanger er årets boligbygger.

Boligvennlighetskåringen er i denne rapporten beregnet for 2020, slik at kommunene kan sammenliknes i henhold til de ulike indikatorene, temaindeksene og hovedindeksen for dette året. Når undersøkelsen gjennomføres neste gang, vil vi få tall som viser utviklingen i boligvennlighet i kommunene over tid. Neste gang vil vi dermed også kunne kåre årets klatrere – de kommunene som har forbedret boligvennligheten mest fra året før.

Hele rapporten kan lastes ned her: R7-2022 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner

R06-2022 Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet kartlagt samfunnsøkonomiske konsekvenser av kriminalitet. Formålet med prosjektet har vært å lage et bedre kunnskapsgrunnlag om de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet, og derigjennom få et bedre grunnlag for politikkutvikling.

Kriminalitet er en trussel mot tryggheten og tilliten til velferdssamfunnet og rettsstaten. Kriminalitet påfører samfunnet betydelige kostnader. Tiltak som direkte eller indirekte forhindrer kriminalitet kan derfor frembringe betydelige samfunnsøkonomiske besparelser ved å redusere kostnader påført ofrene, lokalsamfunnet og strafferettssystemet.

I analysen kartlegger vi hvilke kostnader som oppstår som følge av at kriminalitet forekommer, for hvem og hvordan disse kostnadene varierer mellom ulike typer lovbrudd for dagens kriminalitetsnivå. Dette omfatter en analyse av dagens innretning av den kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsbekjempende innsatsen (både privat og offentlig), kostnader påløpt som følge av konsekvensene av dagens kriminalitetsnivå (for ofre av kriminaliteten) og tapt produksjon av at tid brukt på kriminell aktivitet fortrenger legal virksomhet.

Vi har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet til å være mellom 110 og 177 milliarder kroner i 2019, med et beste anslag på 144 milliarder kroner. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet består av 35,6 milliarder kroner i offentlige ressurser til forebygging og reaksjon, 12,8 milliarder kroner i private aktørers kostnader for å redusere risikoen for å bli utsatt for kriminalitet og av konsekvensene, 94,7 milliarder kroner i kostnader for ofre av kriminalitet og 1,5 milliarder kroner i tapt produksjon den tiden lovbrytere soner en straff i fengselsanstalt. I tillegg kommer ikke-prissatte virkninger som adferdsendringer, konsekvenser for pårørende og tidsbruk for de som har blitt utsatt for kriminalitet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R06-2022 Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet

R5-2022 Lokaliseringsgevinst ved å bygge i knutepunkter

Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført et forprosjekt for Bane NOR der vi drøfter fortettingsvirkninger ved byutvikling og lokaliseringsgevinster i forbindelse med nyboligprosjekter i knutepunkter. Siden 1990-tallet har det vært en økning i befolkningsandelen som bor i tettbebygde strøk. Denne fortettingen av bomiljø fører med seg miljømessige, sosiale og økonomiske effekter. For beboere vil konkrete effekter av å bo nære knutepunkt, være kortere reisetid til jobb, økte jobbmuligheter, et større tilbud av varer og tjenester, samt en mulighet for høyere lønnsnivå som følge av økt produktivitet. Sammenlagt representerer disse effektene en lokaliseringsgevinst forbundet med å bo nære knutepunkt.  Denne lokaliseringsgevinsten gjør at flere har ønske om å bo sentralt, og boliger i sentrale områder har derfor jevnt over høyere pris enn tilsvarende boliger lokalisert mer perifert. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet en enkel modell som tallfester et anslag på lokaliseringsgevinsten, ved differansen mellom folks betalingsvillighet for boligene i et nytt prosjektet ved et knutepunkt, og betalingsvillighet for å bo et «gjennomsnittlig sted» i samme kommune. I beregningene benyttes statistikk fra Samfunnsøkonomisk analyses nyboligstatistikk ECON Nye boliger samt SSB. Det skisseres også et opplegg for å videreutvikle modellen med blant annet en hedonisk prismodell som kan tallfeste hvor mye ulike attributter ved en bolig påvirker markedsprisen. Det vil også være mulig å beregne en kontinuerlig kurve som viser hvordan prisen på en bolig øker med reduksjon i reiseavstand fra et gitt knutepunkt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2022 Lokaliseringsgevinst ved å bygge i knutepunkter

R4-2022 Bygg i Lillestrøm by

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Lillestrøm kommune gjennomført en analyse av sentrale aspekter ved utbyggingsøkonomi i forbindelse med byplanlegging. Herunder ser vi spesielt på kostnadsposter i forbindelse med nyboligprosjekter, viktige drivere bak prosjektkostnader, og hvordan lønnsomheten ved boligprosjekter påvirkes av kommunale rammebetingelser.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2022 Bygg i Lillestrøm by

R3-2022 Samfunnsnytten av gigabitsamfunnet

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra NHO, KS, Abelia og Nelfo utarbeidet denne rapporten med formål å belyse samfunnsnytten av digitalisering og en digital grunnmur uten flaskehalser (gigabitsamfunnet). Rapporten bygger på omfattende litteraturstudier og intervjuer, samt et regneeksempel for å gi et bilde av hvilke gevinster den digitale grunnmuren kan representere fram mot 2030 i form av vekst i verdiskaping. Rapportens hovedbudskap er at:

• Bredbånd uten flaskehalser muliggjør store nyttevirkninger, men mulighetene er ikke til stede i hele landet

• Vekst i samfunnsnytten forutsetter kapasitetsøkende investeringer

• Økt tempo i bredbåndsutbygging til alle vil øke samlet samfunnsnytte

• For å forsere infrastrukturutbyggingen er det behov for økt offentlig medfinansiering

Samfunnsnytten knyttet til digitalisering og digital infrastruktur uten flaskehalser er stor, men krevende å tallfeste. I denne rapporten har vi to tilnærminger for å tydeliggjøre samfunnsnytten. Vi har et regneeksempel som illustrerer produktivitetsutviklingen som følger av utbygging av digital infrastruktur. I tillegg operasjonaliseres nytten med flere konkrete eksempler på hvordan gigabitsamfunnet bidrar til å løse fire store samfunnsutfordringer. Hvordan gigabitsamfunnet muliggjør løsninger for å møte fire store samfunnsutfordringer er drøftet med en rekke eksempler fra næringslivet og kommunal sektor.

Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2022 Samfunnsnytten av gigabitsamfunnet

R2-2022 Kartlegging av tilgang og pris på boligfinansiering i distriktene

På oppdrag fra Husbanken har SØA undersøkt i hvilken grad kredittilgangen er lavere, og lånekostnadene til boligkjøp er høyere i distriktene enn i sentrale strøk. I analysen finner vi at det er mer krevende å bygge opp egenkapital for boligkjøpere i distriktene. Mangel på egenkapital gjør at enkelte har problemer med å kjøpe bolig. Lav inntekt er en årsak, men dette problemet er ikke større i distriktene enn i sentrale strøk, snarer tvert imot. Utviklingen i boligmarkedet i distriktene kjennetegnes av vesentlig lavere prisstigning enn i sentrale strøk. Den lave prisstigningen gjør at boligeiere i distriktene ikke har fått den samme hjelpen av boligprisutviklingen til å bygge egenkapital. Vi finner imidlertid ikke hold for at boligkjøpere mangler lånemuligheter. Vår analyse tilsier at lånemulighetene er like gode i distriktene som i sentrale strøk.

Analysen av lånekostnader viser at rentenivået på boliglån i distriktene er noe høyere enn i sentrale strøk. Dette skyldes i hovedsak at kunder i distriktene har mindre lån, er mer lojale til egen bank (bytter bank sjeldnere) og har noe høyere sannsynlighet for mislighold av lån. Når bankenes utlånsrenter i distriktene korrigeres for slike forhold, er det ikke signifikante forskjeller mellom utlånsrenter i distriktene og i sentrale strøk.

Analyser av bankenes tap på boliglån i distriktene viser at det er mer sannsynlig med tap på boliglån i distriktene enn i sentrale strøk. Det skyldes dels at boliglån som misligholdes utgjør en høyere andel av boligens verdi i distriktene enn i sentrale strøk. Videre påvirker bakenes tap av usikkerhet om boligers markedsverdi og det tar lengre tid å selge boligen. Samlet sett kan den økte tapssannsynligheten forklare noe høyere utlånsrente i distriktene. Hovedproblemet knytter seg til lave boligpriser og lite omsetning i mange lokale boligmarkeder i distriktene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2022 Kartlegging av tilgang og pris på boligfinansiering i distriktene

R1-2022 Prisdannelsen i det norske leiemarkedet for boliger

Samfunnsøkonomisk analyse AS har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet gjennomført en analyse av prisdannelsen i det norske leiemarkedet for boliger.

En sentral forskjell på leiemarkedet for boliger og kjøpemarkedet, er at partene i leiemarkedet etablerer et lengre forhold, i form av en leieavtale med gjensidige framtidige forpliktelser. I tillegg til boligens beliggenhet, størrelse, standard og kvaliteter, spiller derfor forhold ved utleier, leietaker og forholdet mellom dem også inn.

Vi finner at større areal på boligen og mer sentral beliggenhet er forbundet med høyere leiepris. Møblering har også betydning, mens boligens standard ser ut til å ha relativt liten betydning. Hvis utleier og leietaker er venner eller i familie, er dette forbundent med omtrent 15 prosent reduksjon i leiepris. Kommunale boliger og boliger leid ut av studentsamskipnader går sammen med en prisrabatt på omtrent 10 prosent. Tidsbestemte kontrakter er forbundet med prispåslag, det er også profesjonell utleie. Økende varighet på leieforholdet er assosiert med økende leierabatt. Å bo alene er forbundet med en klar reduksjon i leieprisen.

Vi finner også at de med lav inntekt, de som mottar offentlig støtte og innvandrere opplever høyere leiepris enn andre. Støtte fra arbeidsgiver ser derimot ut til å ha motsatt effekt på leieprisen. Det kan skyldes at støtte fra arbeidsgiver gir en garanti for betalingsevnen.

Oslo skiller seg fra resten av landet på noen punkter. Effekten av boligens standard på leieprisen er lavere i Oslo enn i resten av landet. Utleie gjennomført av profesjonell utleier gir også mindre påslag i Oslo enn i resten av landet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2022 Prisdannelsen i det norske leiemarkedet for boliger

---

2021

---

R27-2021 Evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights

På oppdrag for Arbeidstilsynet har SØA gjennomført en evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights. Kampanjen er rettet mot utenlandske arbeidstakere, og har som mål å sette dem i stand til å kjenne til sine rettigheter og oppfylle sine plikter. Slik kan omfanget av arbeidslivskriminalitet reduseres. For å oppnå dette er det utviklet en nettside med oversikt over gjeldende lover og regler i arbeidslivet på målgruppens språk, og det er brukt målrettet promotering på Facebook og relevante nettsider for å nå ut til målgruppen.

I evalueringen har vi benyttet statistikk om målgruppen og kampanjen, i tillegg til spørreundersøkelse og intervju med kampanjens målgruppe. Kampanjen har nådd ut til tre fjerdedeler av målgruppen, og oppnådd om lag dobbelt så høy andel klikk sammenlignet med gjennomsnittet for alle kampanjer. I spørreunderundersøkelsen svarer om lag 85 prosent at innholdet var forståelig og at nettsiden var enkel å bruke. Videre svarer 80 prosent av respondentene at det var viktig for deres forståelse at informasjonen ble gitt på deres eget språk. Om lag 75 prosent opplevde informasjonen som relevant for dem, og overordnet er det et godt samsvar mellom informasjonen målgruppen opplever å ha behov for og informasjonen som gis på nettsiden. Hele 30 prosent av respondentene svarer at de gjennom informasjon fra kampanjen oppdaget brudd på norske lover og regler ved sin nåværende arbeidsplass. Av disse svarer hele 66 prosent at de enten har eller planlegger å gjøre noe for å bedre sin situasjon. Hvis deres forsøk lykkes, er det sannsynlig at kampanjen bidrar til redusert omfang av arbeidslivskriminalitet.

Selv om kampanjens måloppnåelse er høy, avdekker evalueringen enkelte forbedringspunkter. Dette er i hovedsak knyttet til fortsatt mangel på relevant informasjon på målgruppens språk. Kampanjen inneholder kun en kort oversikt over hvert tema, mens ytterligere informasjon typisk er tilgjengelig på norsk eller engelsk. Det anbefales derfor å fortsette arbeidet med å oversette særlig relevant informasjon på flere språk og utforme informasjon med klart språk slik at automatiske oversettere fungerer best mulig. Videre er det viktig å bemerke at målrettet informasjon bør benyttes sammen med andre virkemidler for å oppnå størst effekt på omfanget av arbeidslivskriminalitet. For eksempel flere tilsyn og et tettere tverretatlig samarbeid.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2021 Evaluation of the campaign Know Your Rights

R26-2021 Resultatanalyse av innovasjonsprosjekter i næringslivet

På oppdrag fra Norges Forskningsråd har SØA og Møreforsking gjennomført en analyse av resultater fra innovasjonsprosjekter i næringslivet. Forskningsrådet innvilger om lag en milliard kroner i støtte til søknadstypen innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i året. Søknadstypen brukes for prosjekter med omfattende innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter. Prosjektene skal gi et betydelig bidrag til fornyelse og økt verdiskaping for virksomhetene som deltar i prosjektet, og for norsk næringsliv generelt.

Rapporten er skrevet med utgangspunkt i 285 IPN-prosjekter som ble avsluttet i 2016 eller 2020. Analysen er basert på to spørreundersøkelser sendt til virksomheten som er registrert som eier av prosjektet, samt intervju, prosjektdata og virksomhetsdata. En undersøkelse ble sendt til prosjekteierne det året prosjektene ferdigstilles (omtalt som ettårsundersøkelsen) og en fire år etter at prosjektet ble ferdigstilt (omtalt som fireårsundersøkelsen). Våre data indikerer at den offentlige støtten utløser forsknings- og innovasjonsaktiviteter (FoU-aktiviteter). Nesten ni av ti respondenter er svært fornøyd eller ganske fornøyd med de forskningsmessige resultatene. Respondentene er gjennomgående mer fornøyde med de forskningsmessige resultatene enn de økonomiske resultatene. Om lag halvparten av respondentene i fireårsundersøkelsen har eller forventer at prosjektet vil bidra til økte inntekter fra salg av varer og tjenester. En tredjedel av respondentene i samme undersøkelse mener prosjektet har bidratt til reduserte kostnader. Funnene i årets resultatanalyse er på linje med funn i tidligere resultatanalyser, men respondentene er noe mer tilbakeholdne når det gjelder forventninger til langsiktig avkastning og inntekter fra salg i årets undersøkelse. Svarene kan indikere at disse prosjektene er forskjellig fra prosjekter dekket i tidligere undersøkelser, men vi vil heller ikke utelukke at svarene er preget av koronapandemien og utsikter generelt i økonomien. Undersøkelsene indikerer også samfunnsmessige effekter utover de økonomiske virkningene for prosjekteier.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2021 Resultatanalyse av Innovasjonsprosjekter i næringslivet

Ny versjon av rapporten ble lansert 14.02.2022 etter at vi oppdaget en feil i data om antall brukerrettede formidlingstiltak og allmennrettede publikasjoner. Tabell 3.1 og tabell 7.1 er oppdatert

R25-2021 Dimensjonering av utdanningstilbudet

På oppdrag for NHO har SØA gjennomført en helhetlig analyse av styringssystemer og insentivstrukturer for dimensjonering av utdanningstilbudet i Norge. Analysen omfatter dimensjoneringen av utdanningstilbudet i videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) og høyere utdanning. I prosjektet har vi kartlagt hvilken informasjon utdanningstilbyderne samler inn og hvilke faktorer som vektlegges i arbeidet med å dimensjonere utdanningstilbudet. Analysen er basert på litteratur- og dokumentstudier og intervjuer med et utvalg av representanter fra de ulike nivåene i utdanningssystemet.

Hovedresultatet fra kartleggingen er at arbeidslivets kompetansebehov vektlegges i arbeidet med å dimensjonere utdanningstilbudet på alle nivåer. Hensynet til arbeidslivets kompetansebehov må samtidig sees i sammenheng med flere andre faktorer. På alle nivåer har elevenes og studentenes ønsker om utdanningsprogram stor betydning, og er en forutsetning for en tilstrekkelig stor studentmasse. For dimensjoneringen av de yrkesfaglige programmene i videregående opplæring er forventet tilgang på læreplasser den viktigste indikatoren på næringslivets behov. I tillegg har strukturelle faktorer som de fagansattes kompetanse, godkjenning av tilbudet, tilgang på arealer og geografi betydning for hvor raskt utdanningstilbudet kan tilpasses endringer i behovet.

I rapporten drøfter vi mulige tiltak, som kan bidra til å øke samsvaret mellom næringslivets kompetansebehov og dimensjoneringen av utdanningstilbudet på alle tre nivåer. Samlet sett er vår vurdering at å styrke fagskolesektoren framstår som det viktigste tiltaket for å øke arbeidslivsrelevansen i arbeidslivet. Vurderingen er blant annet basert på fagskolesektorens arbeidsmarkedsrettede samfunnsoppdrag og fagskolenes rolle som brobygger mellom videregående opplæring og høyere utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R25-2021 Dimensjonering av utdanningstilbudet

R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av tilskuddsordningen Kompetansepiloter. Målet med ordningen er å identifisere og mobilisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak, samt koble og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge. Kompetansepiloter er et program som skal stimulere etterspørselssiden av kompetanseutvikling. Alle fylkeskommunene, med unntak av Oslo, omfattes av ordningen.

Fordi de fleste prosjektene under programmet nylig er startet opp, har denne rapporten til hovedhensikt å undersøke status og planlagt framgang i prosjektene. Videre beskriver vi kjennetegn ved pilotene, elementer ved pilotene som for oss framstår som en positiv tilnærming for å nå målet med ordningen, samt utfordringer som prosjektlederne opplever ved oppstart av prosjektet.

Vi benytter flere typer metoder i følgeevalueringen. Denne rapporten er den første av flere rapporteringer vi gjør i programperioden. Sluttrapporten leveres vinteren 2024. Funnene i denne rapporten baserer seg i hovedsak på intervjudata og litteraturstudie. Den innledende gjennomgangen er imidlertid viktig for en full forståelse av hvordan prosjektene er ment å virke (intervensjonslogikk) og som grunnlag for utvikling av indikatorer som måler aktiviteter, resultater og effekter av programmet. En formell analyse og rapportering av aktiviteter og resultater kommer i etterfølgende rapporter underveis i programperioden og ved programmets slutt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019

På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse AS utarbeidet en rapport om lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager. Regnskapstallene til private barnehager viser at lønnsomheten i sektoren har gått ned fra 2018 til 2019. Det er en tydelig virkning av bemanningsnormene som ble innført i august 2018, med frist for gjennomføring ett år etter. Normene setter et minstekrav til grunnbemanningen i barnehagene, og reduksjonen i lønnsomhet er størst for de barnehagene som hadde lav bemanning i forkant av normene. Det er tall for perioden 2014 til 2019 som er analysert, og vi vil følge utviklingen videre etter hvert som nye årganger av regnskapene blir tilgjengelige.

Lønnsomheten varierer mellom ulike typer av barnehager, med høyest lønnsomhet i de store konsernene og lavest lønnsomhet blant de ideelle. Det er også tydelige forskjeller i kostnadssammensetningen, hvor store konsern samlet sett har lavere lønnsutgifter enn gjennomsnittet av private barnehager, men høyere utgifter til bygg. Ideelle barnehager og barnehager som er selvstendige aksjeselskaper har ganske lik kostnadsprofil, med relativt høye lønnsutgifter og lave utgifter til bygg.

Foretakenes balanseregnskaper viser at sektoren over tid har økt egenkapitalandelen ved at overskuddene i stor grad beholdes i barnehagene. Samtidig har også gjelden økt i deler av sektoren som følge av lånefinansierte oppkjøp bygging av nye barnehager.

De siste årene har det vært store salg av barnehageeiendommer. Dette bidrar til lavere gjeld og finanskostnader, men høyere husleie. Salg av barnehager og eiendommer er de største kildene til verdiuttak fra sektoren.

Hele rapporten kan lastes ned her: Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019

R16-2021 Ringvirkningsanalyse av samferdselsinvesteringer fra 2012-2020

På oppdrag fra Høyres stortingsgruppe har SØA kartlagt de offentlige utgiftene (både via stats- og kommuneforvaltningen) til drift, vedlikehold og investeringer i samferdselsinfrastruktur i perioden 2012 til 2020. De offentlige utgiftene gir grunnlag for økonomisk aktivitet, og vi har beregnet hvordan dette spres utover økonomien gjennom ringvirkninger.

Vi finner at ringvirkningene har økt i takt med de offentlige overføringene i perioden. I 2020 var de offentlige utgiftene fra stats- og kommuneforvaltningen til drift og vedlikehold på 44,6 milliarder kroner. Vi har beregnet de direkte og indirekte ringvirkningene fra dette til 30 200 årsverk, en økning på 37 prosent sammenlignet med 2012.

De offentlige utgiftene til investeringer var på 56,8 milliarder kroner i 2020. Dette gir direkte og indirekte ringvirkninger tilsvarende 32 300 årsverk, en økning på 51 prosent sammenlignet med 2012.

Den økonomiske aktiviteten sprer seg på mange næringer, men det er anleggsnæringen som er den klart dominerende. Det er her store deler av de direkte virkningene gjennom investeringer i vei og jernbane finner sted. Anleggsnæringen er kjennetegnet av at de sysselsatte ikke nødvendigvis bor i kommunen eller området anlegget bygges. Mange pendler og oppholder seg i perioder langt fra hjemstedet. Sysselsettingen i anleggsnæringene er derfor spredt over hele landet.

Enkelte deler av landet har en klart høyere andel av de sysselsatte innbyggerne i anleggsvirksomheter enn andre deler av landet. Det gjelder særlig distriktskommuner. Det betyr at når offentlige midler til investeringer i og vedlikehold av veier og jernbaner øker, påvirkes sysselsettingene i distriktskommuner relativt mest (og omvendt).

Hele rapporten kan lastes ned her: R16-2021 Ringvirkningsanalyse av samferdselsinvesteringer fra 2012-2020

R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå

SØA har i oppdrag for Landsorganisasjonen i Norge (LO) gjennomført et prosjekt om den norske modellen på mikronivå. I prosjektet har vi undersøkt den norske modellen på virksomhetsnivå, mer spesifikt søker vi her å belyse hva som er betydningen av en tillitsbasert ledermodell for virksomhetens prestasjoner, spesielt med hensyn til produktivitet og lønnsomhet. Vi har vært spesielt interesserte i å få mer innsikt i dynamikken mellom ledelse og ansatte, og erfaringer med hvordan disse virker i norske virksomheter.

For å belyse forskningsspørsmålet har vi gjennomført en teori- og litteraturstudie, og en Case-analyse. I case-analysen tok vi utgangspunkt i hotellnæringen, og intervjuet ledelse, ansatte og tillitsvalgte ved fire hoteller i Norge. Vi har i tillegg intervjuet representanter i Fellesforbundet, som er sterkest representert blant hotellansatte. Intervjuobjektene fra hoteller og hvilke hoteller de jobber ved er behandlet anonymt, noe vi mener er avgjørende for at skulle prate fritt og åpent med oss.

Funn fra prosjektet peker mot at både ledelse og ansatte ønsker en tillitsbasert ledelse, og at dette kan være lønnsomt spesielt i serviceyrker. De positive virkningene kan blant annet være at ansatte som føler seg trygge på at de har ledelsens tillit, i større grad kan utføre arbeidsoppgaver selvstendig, noe som er effektiviserende. I møte med kunder kan det at problemer kan løses der og da også virke positivt for kundetilfredshet. Samtidig ser vi at virksomheter hvor partssamarbeidet og tillitskultur fungerer best og er mest robust mot eventuelle konflikter, er der det er strukturerte og ordnede rammer for dialog og etterlevelse av avtaleverket.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå