På oppdrag for NHO har SØA gjennomført en helhetlig analyse av styringssystemer og insentivstrukturer for dimensjonering av utdanningstilbudet i Norge. Analysen omfatter dimensjoneringen av utdanningstilbudet i videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) og høyere utdanning. I prosjektet har vi kartlagt hvilken informasjon utdanningstilbyderne samler inn og hvilke faktorer som vektlegges i arbeidet med å dimensjonere utdanningstilbudet. Analysen er basert på litteratur- og dokumentstudier og intervjuer med et utvalg av representanter fra de ulike nivåene i utdanningssystemet.
Hovedresultatet fra kartleggingen er at arbeidslivets kompetansebehov vektlegges i arbeidet med å dimensjonere utdanningstilbudet på alle nivåer. Hensynet til arbeidslivets kompetansebehov må samtidig sees i sammenheng med flere andre faktorer. På alle nivåer har elevenes og studentenes ønsker om utdanningsprogram stor betydning, og er en forutsetning for en tilstrekkelig stor studentmasse. For dimensjoneringen av de yrkesfaglige programmene i videregående opplæring er forventet tilgang på læreplasser den viktigste indikatoren på næringslivets behov. I tillegg har strukturelle faktorer som de fagansattes kompetanse, godkjenning av tilbudet, tilgang på arealer og geografi betydning for hvor raskt utdanningstilbudet kan tilpasses endringer i behovet.
I rapporten drøfter vi mulige tiltak, som kan bidra til å øke samsvaret mellom næringslivets kompetansebehov og dimensjoneringen av utdanningstilbudet på alle tre nivåer. Samlet sett er vår vurdering at å styrke fagskolesektoren framstår som det viktigste tiltaket for å øke arbeidslivsrelevansen i arbeidslivet. Vurderingen er blant annet basert på fagskolesektorens arbeidsmarkedsrettede samfunnsoppdrag og fagskolenes rolle som brobygger mellom videregående opplæring og høyere utdanning.
Hele rapporten kan lastes ned her: R25-2021 Dimensjonering av utdanningstilbudet