R10-2024 Studiestøttens kjøpekraft

Studiestøtten har til formål å skape likere muligheter til å ta utdanning, uavhengig av bakgrunn, samt tilrettelegge for at studenter kan fokusere mer på studier og mindre på jobb i studietiden. I de senere årene har mange studenter opplevd en dårligere økonomi, og undersøkelser av studentenes levevilkår viser at det er mange studenter som sliter med å få endende til å møtes.

På oppdrag for Akademikerne har vi sammenlignet utviklingen i studiestøtten siden år 2000, med utviklingen i studentenes levekostnader. Studiestøtten justeres med utviklingen i KPI, som speiler utgiftene til en gjennomsnittlig nordmann. Studentene har imidlertid en annen sammensetning av sine levekostnader, hvor bl.a. boutgiftene utgjør en vesentlig større andel enn for gjennomsnittet. Boutgiftene har i den aktuelle perioden steget vesentlig mer enn KPI. Gjennom flere eksempler på boendeformer og studiesteder viser vi at kjøpekraften for studentene, målt som andel av utgiftene som dekkes av studiestøtten, har blitt redusert fra 2000 frem til nå. For å beregne utgiftene har vi utgått fra et nøkternt budsjett, som for eksempel ikke inkluderer alkohol og uteliv.

Et alternativ til oppjustering med KPI er å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. En studiestøtte lik 1,5G ville gitt en økt dekning av de budsjetterte kostnadene, og dekningen hadde vært omtrent den samme i 2023 som i 2002. For 2 studenter som deler en bolig med 2 rom ville dekningen i 2023 ligget mellom 93 prosent (Oslo og Bærum) og 104 prosent (Bergen og Stavanger). Dette er en vesentlig forskjell fra faktisk dekning i 2023 som var på 72 prosent i Oslo og 80 prosent i Bergen og Stavanger.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2024 Studiestøttens kjøpekraft

R3-2023 Fylkeskommunens utfordringer og muligheter i å utvikle et kompetansetilbud for voksne

Prosjektet omhandler hvilke faktorer som hemmer og fremmer fylkenes muligheter for å utvikle et utdannings- og kompetansetilbud for voksne. Parallelt med et økende behov for kompetanseutvikling i samfunnet, har det det siste tiåret vært gjennomført flere store reformer og endringer som påvirker utdannings- og kompetansepolitikken, og fylkeskommunens rolle i dette. Som del av leveransen har også vi utarbeidet en oversikt over omfanget av virkemidler i kompetansepolitikken. Rapporten er basert på dokumentstudier og kvalitative intervjuer.

Et hovedresultat er at fylkeskommunen muligheter for å utvikle et utdannings- og kompetansetilbud for voksne, avhenger av utdanningsnivå.

Når det gjelder videregående opplæring er fylkeskommunen også tilbyder av utdanning. En hovedutfordring i dagens videregående opplæring for voksne er at systemet i for liten grad er tilpasset den enkeltes behov, og det er krevende å kombinere opplæring med andre forpliktelser. Fullføringsreformen og modulstrukturert opplæring virker å være gode grep for å imøtekomme noen av utfordringene i dagens system, men det er fortsatt spørsmål knyttet til hvordan dette skal finansieres og organiseres praktisk.  Gode systemer for realkompetansevurdering står sentralt for at intensjonene med modulstrukturert opplæring skal innfris.

Når det gjelder høyere yrkesfaglig utdanning er en hovedutfordring at finansieringssystemet er sammensatt av mange tilskuddsordninger, med ulike formål. Fylkeskommunen har ansvar for driftstilskudd, mens Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter flere varianter av utviklingstilskudd. Det er uklart hvordan et tilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning skal finansieres etter en utviklingsperiode, ikke minst fordi midler til drift er begrenset, og fylkeskommunen har ansvar både for å sikre nasjonale tilbud, så vel som regionale.

Innen høyere utdanning har fylkeskommunen begrensede muligheter for å påvirke. Sektoren har en lovfestet rett til faglig frihet og ansvar for å innrette og utforme sine aktiviteter for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. De fleste fylkeskommuner har imidlertid etablert såkalte regionale kompetanseforum, som er en dialogarena mellom sentrale kompetansepolitiske aktører i regionen. Kompetanseforaene er fortsatt i en utviklingsprosess, men kan etter vår oppfatning være viktige verktøy å bygge videre på for å sikre god samhandling mellom behov og etterspørsel etter høyere utdanning i regionen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2023 Fylkeskommunens utfordringer og muligheter i å utvikle et kompetansetilbud for voksne

R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Verkstad for regional utvikling, som ble avholdt 9.-10. november 2022, hadde som tema grønn næringsutvikling/smart spesialisering i lys av fylkeskommunene som samfunnsutvikler, og kvalifisering og mobilisering av arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked.

I forbindelse med verkstedet har SØA utarbeidet et refleksjonsnotat som gjennomgår det kompetansepolitiske virkemiddelapparatet, og utfordringer som følger av kompleksiteten i dette.

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Klikk her for å lese mer om verkstedet på Kommunal- og distriktsdepartementets hjemmesider.

R26-2022 Følgeevaluering kompetansepilot – rapport nr. 2

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har fått i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet å følgeevaluere Kompetansepiloter. Kompetansepiloter er en treårig tilskuddsordning som har som mål å identifisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge.

Denne rapporten er den andre av totalt tre rapporter som utarbeides i forbindelse med følgeevalueringen. Den første rapporten ga en inngående beskrivelse av formålet med tilskuddsordningen og det innledende arbeidet med Kompetansepilotene. Denne andre rapporten er en midtveisrapport. Den er relativt kort, og gir en beskrivelse av kompetansepilotenes utvikling og status våren 2022 og hva vi mener er sentralt å forfølge i sluttfasen av evalueringen. Sluttrapporten skal avleveres vinteren 2024.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2022 Følgeevaluering kompetansepilot – rapport nr. 2

R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?

På oppdrag fra LO har SØA analysert hvordan virksomheter driver med kompetanseutvikling i praksis, og hvorvidt det er behov for mer kompetanseutvikling i utvalgte deler av arbeidslivet. Bakgrunnen for prosjektet er at arbeidsmarkedet blir mer og mer kunnskapsintensivt, at det stilles høyere krav til formell utdanning i flere yrker og at den teknologiske utviklingen bidrar til en endring i oppgaver for arbeidstakere. Det er derfor grunn til å tro at kompetanseutvikling vil bli enda viktigere framover.

I lys av at det både finnes faktorer som hemmer og fremmer kompetanseutvikling, drøfter vi i denne rapporten følgende spørsmål:

1. I hvilken grad er kompetanseutviklingen som foregår i arbeidslivet samfunnsøkonomisk optimal?

2. I hvilken grad og på hvilken måte foregår kompetanseutvikling i arbeidslivet i dag, særlig i næringer med lav formell utdannelse?

3. I hvilken grad oppstår det barrierer som forhindrer kompetanseutvikling?

Rapporten er basert på kvalitativ metode, med dokumentstudier og intervjuer med aktører i privat og offentlig sektor.

Hovedfunnet fra rapporten er at både arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av kompetanseutvikling, men det finnes fortsatt en rekke barrierer som trolig hindrer optimale investeringer i kompetanse.  Vi anser det derfor som svært viktig at kompetanseutvikling fortsetter å være et sentralt punkt i dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass.

Hele rapporten kan lastes ned her: R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?

R15-022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

På oppdrag for Kompetansebehovsutvalget har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) gjennomført et utredningsprosjekt om framtidens høyere yrkesfaglige utdanning. Noe av bakgrunnen for oppdraget er at fagskolesektoren har fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere. Kompetansebehovsutvalget setter fagskolene på dagsorden og la fram sin rapport 14. juni 2022. SØAs utredning inngår som kunnskapsgrunnlag til utvalgets arbeid.

I rapporten presenterer vi tre scenarioer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning og hvordan det former fagskolesektoren. Formålet med en scenariobasert tilnærming til analysen av alternative utviklingsbaner for høyere yrkesfaglig utdanning er å utforske mulighetsrommet for høyere yrkesfaglig utdanning og fagskoler i utdanningssystemet. Vi har valgt ut tre sentrale utdanningspolitiske behov der høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolene kan ha en rolle i framtidens norske utdanningssystem:

• Udekkede kompetansebehov i arbeidslivet

• Behov for yrkesrettet høyere utdanning

• Økt konkurranse om arbeidskraften og studentene med en stabil og fallende arbeidsstyrke over tid

I rapporten presenteres tre distinkte scenarioer, der vi rendyrker høyere yrkesfaglig utdannings rolle i utdanningssystemet:

1. Arbeidslivets etter- og videreutdanning

2. Den spesifikke høyere yrkesfaglige utdanningen

3. Høyere yrkesfaglig grunnutdanning

Utredningen er basert på kvalitativ metode, først og fremst dokumentstudier og et arbeidsverksted med deltakere fra Kompetansebehovsutvalget.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler

På oppdrag for Kompetansebehovsutvalget har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) gjennomført et utredningsprosjekt om fylkeskommunenes regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskolene. Bak-grunnen for prosjektet er at fylkeskommunene, gjennom kompetansereformen, fikk et større ansvar for regional kompetansepolitikk. Sentralt i dette ansvaret står det å koble tilbydere av utdanning med arbeidslivet, med tanke på å sørge for at utdanningstilbudene er tilpasset regionalt behov. Samtidig har fagskolesektoren fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere. Kompetansebehovsutvalget setter fagskolene på dagsorden og la fram sin rapport 14. juni 2022. SØAs utredning inngår som kunnskapsgrunnlag til utvalgets arbeid.

Et hovedfunn i rapporten er at fylkeskommunene synes å skille mellom strategisk og operativt arbeid med regional kompetansepolitikk. De offentlige fagskolene involveres tettere i det strategiske arbeidet sammenliknet med de private fagskolene, men behandles i prinsippet på lik linje når det gjelder tilskuddsforvaltning. Retningslinjene for driftsmidlene til høyere yrkesfaglig utdanning er formulert på en slik måte at de virker å begrense fylkeskommunens mulighet til mer strategisk utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning i egen region. Retningslinjene inneholder formuleringer knyttet til at fylkeskommunen skal bidra til et mangfold av private og offentlige tilbydere, og at fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med behov for kompetanse – ikke bare regionalt, men også lokalt og nasjonalt.

Utredningen er basert på kvalitativ metode, først og fremst intervjuer med ca. 20 respondenter fra departement, fylkeskommuner og fagskoler, samt dokumentstudier.

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler

R25-2021 Dimensjonering av utdanningstilbudet

På oppdrag for NHO har SØA gjennomført en helhetlig analyse av styringssystemer og insentivstrukturer for dimensjonering av utdanningstilbudet i Norge. Analysen omfatter dimensjoneringen av utdanningstilbudet i videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) og høyere utdanning. I prosjektet har vi kartlagt hvilken informasjon utdanningstilbyderne samler inn og hvilke faktorer som vektlegges i arbeidet med å dimensjonere utdanningstilbudet. Analysen er basert på litteratur- og dokumentstudier og intervjuer med et utvalg av representanter fra de ulike nivåene i utdanningssystemet.

Hovedresultatet fra kartleggingen er at arbeidslivets kompetansebehov vektlegges i arbeidet med å dimensjonere utdanningstilbudet på alle nivåer. Hensynet til arbeidslivets kompetansebehov må samtidig sees i sammenheng med flere andre faktorer. På alle nivåer har elevenes og studentenes ønsker om utdanningsprogram stor betydning, og er en forutsetning for en tilstrekkelig stor studentmasse. For dimensjoneringen av de yrkesfaglige programmene i videregående opplæring er forventet tilgang på læreplasser den viktigste indikatoren på næringslivets behov. I tillegg har strukturelle faktorer som de fagansattes kompetanse, godkjenning av tilbudet, tilgang på arealer og geografi betydning for hvor raskt utdanningstilbudet kan tilpasses endringer i behovet.

I rapporten drøfter vi mulige tiltak, som kan bidra til å øke samsvaret mellom næringslivets kompetansebehov og dimensjoneringen av utdanningstilbudet på alle tre nivåer. Samlet sett er vår vurdering at å styrke fagskolesektoren framstår som det viktigste tiltaket for å øke arbeidslivsrelevansen i arbeidslivet. Vurderingen er blant annet basert på fagskolesektorens arbeidsmarkedsrettede samfunnsoppdrag og fagskolenes rolle som brobygger mellom videregående opplæring og høyere utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R25-2021 Dimensjonering av utdanningstilbudet

R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av tilskuddsordningen Kompetansepiloter. Målet med ordningen er å identifisere og mobilisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak, samt koble og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge. Kompetansepiloter er et program som skal stimulere etterspørselssiden av kompetanseutvikling. Alle fylkeskommunene, med unntak av Oslo, omfattes av ordningen.

Fordi de fleste prosjektene under programmet nylig er startet opp, har denne rapporten til hovedhensikt å undersøke status og planlagt framgang i prosjektene. Videre beskriver vi kjennetegn ved pilotene, elementer ved pilotene som for oss framstår som en positiv tilnærming for å nå målet med ordningen, samt utfordringer som prosjektlederne opplever ved oppstart av prosjektet.

Vi benytter flere typer metoder i følgeevalueringen. Denne rapporten er den første av flere rapporteringer vi gjør i programperioden. Sluttrapporten leveres vinteren 2024. Funnene i denne rapporten baserer seg i hovedsak på intervjudata og litteraturstudie. Den innledende gjennomgangen er imidlertid viktig for en full forståelse av hvordan prosjektene er ment å virke (intervensjonslogikk) og som grunnlag for utvikling av indikatorer som måler aktiviteter, resultater og effekter av programmet. En formell analyse og rapportering av aktiviteter og resultater kommer i etterfølgende rapporter underveis i programperioden og ved programmets slutt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

N13-2021 Budsjettmodeller langtidsplan for forskning og høyere utdanning

SØA har utarbeidet et notat for Forskningsrådet. I notatet drøfter vi implikasjoner av ulike budsjettmodeller til bruk i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Budsjettmodellene som omtales er:

• O: Langtidsplaner uten budsjettmessige angivelser

• A: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner (uten konkretisering av ev. kutt)

• B: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner med konkretisering av kutt

• C: Langtidsplan med angivelse av et helhetlig investeringsbudsjett

Vi vurderer modell A som den mest fleksible modellen, men risikoen er at modellen kan virke lite retningsgivende. Det er en risiko for at den endelige virkemiddelbruken kan bli annerledes enn tiltenkt. Modell A og B ansees som best egnet for å balansere behovet for forutsigbarhet med behovet for fleksibilitet. Dersom langtidsplanen skal gi endringer og reelle prioriteringer, bør opptrappingsplanene ledsages av en påpekning hvordan satsingene skal finansieres. Slik kan langtidsplanen være et verktøy for forventningsavstemning og raskere tilpasning også på områder der bevilgningene skal trappes ned. Modell B framstår som den modellen som legger den beste rammen rundt dette. Modell C fremstår som en egnet modell for store og strategiske satsinger. Det å «kaste alle baller opp i luften» kan være en hensiktsmessig tilnærming som bakgrunn for et større reformarbeid (eksempelvis med 10-20 års intervaller), men vurderes som mindre hensiktsmessig å gjøre hvert 4. år. Modellen vil medføre betydelig usikkerhet for sektoren og være mer krevende å utarbeide.

Hele notatet kan lastes ned her: N13-2021 Budsjettmodeller langtidsplan for forskning og høyere utdanning

R10-2021 Legebarometeret

På oppdrag for Legeforeningen har SØA kartlagt mangelen på fastleger og sykehusleger i psykiatrien, og årsaker til rekrutteringsutfordringene. Overordnet indikerer våre funn at det er store utfordringer knyttet til mangel og rekrutteringen for både fastleger og sykehusleger i psykiatrien. Det er flere som rapporterer om utfordringer knyttet til rekruttering innen psykiatrien, sammenlignet med for fastlegene. Imidlertid er det flere kommuner som opplever at utfordringene har blitt større de siste tre årene. Dette kan indikere at rekrutteringsutfordringene når det gjelder fastlegene er økende, mens for psykiatrien har situasjonen vært presset i lengere tid. 30 prosent av kommunene oppgir at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere fastleger. Ytterligere 47 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Spørreundersøkelsen viser at kommunene vurderer et behov for rundt 230 nye avtalehjemler, for å tilby befolkningen en fastlegetjeneste av tilstrekkelig god kvalitet. Halvparten av lederne ved sykehusenheter i psykiatri svarer at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere psykiatere til sin enhet. Ytterligere nesten 40 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Vi anslår at det minimum er behov for 149 ekstra psykiaterstillinger totalt.

Sentrale årsaker til utfordringene er endringer i befolkningens behov for og forventninger til disse helsetjenestene, samt rammevilkår som påvirker legenes ansvarsområder og arbeidsmengde. For å sikre et godt helsetilbud der folk bor og unngå en overbelastning i spesialisthelsetjenesten er det avgjørende å ha en fastlegeordning som fungerer. Samfunnsøkonomisk er psykiske lidelser knyttet til de største kostnadene, sammenlignet med andre sykdommer, særlig på grunn av tapt arbeidsdeltakelse og helse. I analysen kartlegges også forslag til løsninger for å bedre rekrutteringssituasjonen. På én side er forslagene knyttet til å gjøre det mer attraktivt for unge leger å bli fastlege eller sykehuslege i psykiatri. Andre forslag er knyttet til å sikre tilstrekkelig antall utdanningsplasser og stillinger for å dekke behovene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2021 Legebarometeret

R13-2019 Finansiering av EVU i kommunesektoren

På oppdrag for KS har SØA kartlagt bruken av og erfaringer med finansieringsordninger for etter- og videreutdanning (EVU) i kommuner og fylkeskommuner, samt dagens og framtidig ressursbruk til EVU. Vi finner at kommunesektoren nyttiggjør seg av et bredt utvalg virkemidler for å stimulere EVU – både målrettede ordninger og virkemidler på tvers av tjenesteområder. Erfaringen med varierer imidlertid mellom tjenesteområder. Mens det i undervisningstjenestene finnes et bredt utvalg av virkemidler som bidrar til å dekke kompetansebehovet, etterspør flere av de øvrige tjenesteområdene flere virkemidler. Dette gjelder særlig innen helse- og omsorgstjenester, hvor gapet mellom de ansattes kompetanse og kompetansebehovet oppleves størst. Dagens utgifter til EVU i kommunesektoren er beregnet til 4,7 mrd. kr og er anslått å utgjøre 6,1 mrd. kr i 2040. Undersøkelsene våre viser at kommunesektorens økonomiske handlingsrom er den største barrieren for investeringer i kompetanse. Evnen til å finansiere tilstrekkelige investeringer i kompetanse for å holde tritt med den teknologiske utviklingen vil derfor være avhengig av statlige tilskudd. Blant potensielle nye ordninger er sektoren selv mest positiv til en ordning med øremerkede kompetansemidler gjennom inntektssystemet, tett etterfulgt av en utvidelse av dagens trepartssamarbeid for lærere til andre tjenesteområder, samt økt bruk av utdanningsstillinger.

Rapporten kan lastes ned her: R13-2019 Finansiering av EVU i kommunesektoren

R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

På oppdrag for NHO og Abelia har SØA analysert virkninger av ulike innretninger for innføring av en skatteinsentivordning med formål om å øke norske virksomheters investeringer i kunnskap og kompetanse. Ordningen omtales som «Kompetansefunn». I rapporten analyseres provenytap og potensielle virkninger av fem ulike innretninger av Kompetansefunn, alle avgrenset til å gjelde organisert kursaktivitet (både interne og eksterne kurs): 1) Generell Kompetansefunn; 2) Formell videreutdanning; 3A) Støtte opp til et terskelnivå; 3B) Støtte over et terskelnivå; 4) Ekstern etter- og videreutdanning. Vår vurdering er at ordning 2 svarer best på seks kriterier en ny Kompetansefunn-ordning bør oppfylle. Provenytapet for ordning 2 er anslått til nærmere 700 millioner kroner. Samtidig vurderes ordning 2 å støtte kompetanseutviklingen i næringslivet som har størst positive eksterne effekter og samtidig bidrar til positive dynamiske effekter i markedet for kompetanseutviklingstjenester.

Rapporten kan lastes ned her: R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

R32-2018 Kartlegging av kompetanseutviklingsstrategier i norsk næringsliv

På oppdrag fra NHO har vi kartlagt gode eksempler på kompetanseutviklingsstrategier i norsk næringsliv. Analysen finner at den viktigste kilden til kompetanseutvikling er læring i det daglige arbeidet. Videre er en sentral del av kompetanseutviklingsarbeidet relatert til å sikre at bedriften høster alle gevinstene av investeringer i de ansattes kompetanse, blant annet gjennom organiserte former for kompetansedeling i bedriften. De viktigste barrierene for å jobbe strategisk med kompetanseutvikling er finansielle barrierer knyttet til at tid brukt på kursdeltakelse går ut over produktiv tid.

Rapporten kan lastes ned her: R32-2018 Kartlegging av kompetanseutviklingsstrategier i norsk næringsliv

R30-2018 Insentiver for investering i humankapital

SØA har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vurdert hvordan norske rammebetingelser legger til rette for at personer og virksomheter skal investere i humankapital, samt hvilke justeringer og nye ordninger som kan øke investeringene. Vår vurdering er at det er sannsynlig at samfunnet er inne i en periode med raskere forvitring av eksisterende humankapital. Det tilsier at det bør legges mer vekt på å stimulere etter- og videreutdanning i arbeidslivet. De siste årene har imidlertid deltakelsen i etter- og videreutdanning falt. I rapporten drøftes flere ordninger som kan styrke insentivene til å investere i humankapital, blant annet skatteinsentivordningen Kompetansefunn (etter modell av Skattefunn), rett til dagpenger ved utdanning og en potensiell utvidelse av dagens ordning for Bedriftsintern opplæring.

Rapporten kan lastes ned her: R30-2018 Insentiver for investering i humankapital.