Samfunnsøkonomisk analyse AS har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet gjennomført en analyse av prisdannelsen i det norske leiemarkedet for boliger.
En sentral forskjell på leiemarkedet for boliger og kjøpemarkedet, er at partene i leiemarkedet etablerer et lengre forhold, i form av en leieavtale med gjensidige framtidige forpliktelser. I tillegg til boligens beliggenhet, størrelse, standard og kvaliteter, spiller derfor forhold ved utleier, leietaker og forholdet mellom dem også inn.
Vi finner at større areal på boligen og mer sentral beliggenhet er forbundet med høyere leiepris. Møblering har også betydning, mens boligens standard ser ut til å ha relativt liten betydning. Hvis utleier og leietaker er venner eller i familie, er dette forbundent med omtrent 15 prosent reduksjon i leiepris. Kommunale boliger og boliger leid ut av studentsamskipnader går sammen med en prisrabatt på omtrent 10 prosent. Tidsbestemte kontrakter er forbundet med prispåslag, det er også profesjonell utleie. Økende varighet på leieforholdet er assosiert med økende leierabatt. Å bo alene er forbundet med en klar reduksjon i leieprisen.
Vi finner også at de med lav inntekt, de som mottar offentlig støtte og innvandrere opplever høyere leiepris enn andre. Støtte fra arbeidsgiver ser derimot ut til å ha motsatt effekt på leieprisen. Det kan skyldes at støtte fra arbeidsgiver gir en garanti for betalingsevnen.
Oslo skiller seg fra resten av landet på noen punkter. Effekten av boligens standard på leieprisen er lavere i Oslo enn i resten av landet. Utleie gjennomført av profesjonell utleier gir også mindre påslag i Oslo enn i resten av landet.
Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2022 Prisdannelsen i det norske leiemarkedet for boliger