På oppdrag for OBOS har SØA vurdert hvilke skatteinntekter og -utgifter som kan følge av å endre skatt på sekundærboliger og fritidsboliger. Vurderinger er en kilde til kunnskap om virkninger av eventuelle endringer i skatt på boliger. I en diskusjon om boligskatt, er det nyttig å skille mellom skatt på primærbolig på den ene siden og sekundærboliger og fritidsboliger på den andre. Hovedskillet går mellom hvilke tjenester primærboliger gir, og hvilke tjenester sekundærboliger og fritidsboliger gir. Primærboliger gir husholdningene helt vitale tjenester (tak over hodet og et hjem), mens sekundærboliger og fritidsboliger leverer tjenester mer på linje med en rekke andre former for forbrukskapital, som biler og båter.
I rapporten har vi beregnet virkninger av å likebehandle skatt på sekundær- og fritidsbolig med annen kapital. Vi viser at det for skatteordninger som favoriserer sekundær- og fritidsbolig sammenlignet med andre investeringsobjekter, er mulig å øke skatten uten at det rammer primærbolig. Skattene vi ser på er formuesskatten, gevinstskatt og rentefradrag. For formuesskatten undersøker vi tre endringer. Vi beregner virkningene av å innføre verdsettelsesrabatt også på gjelda på fritidsboliger i beregning av formuesskatten, slik at skattegrunnlaget øker. Vi undersøker virkningene av å fjerne verdsettelsesrabatten for sekundær- og fritidsboliger, slik at formuesverdiene det skattes av tilsvarer 100 prosent av markedsverdien. Vi vurderer også en mellomløsning hvor verdsettelsesrabatten beholdes, men rabatten reduseres til samme sats som for aksjer. For gevinstbeskatning ser vi på virkninger av å oppheve unntaket fra gevinstskatt for fritidsboliger eid (og brukt) i fem år eller mer. For rentefradraget undersøker vi virkningene av å fjerne skattefradrag for rentekostnader fra gjeld tilknyttet sekundær- og fritidsboliger. Det siste tiltaket vi ser på, er å innføre et «rentefradrag» for leietakere, slik at de får fradrag i alminnelig inntekt for leiekostnader. Av de seks tiltakene, bidrar fem til økt proveny, og ett til redusert proveny, «fradrag for leiekostnader» for leietakere.
Opphevelse av rentefradrag for sekundærboliger og fritidsboliger vil trolig ha størst provenyeffekt. Også opphevelse av rabattene i formuesskatten for fritidsboliger og sekundærboliger gir betydelig provenyvirkning. Opphevelse av fritak for gevinstbeskatning ved salg av fritidsbolig kan få stor provenyvirkning, men er kritisk avhengig av hvor lang gjennomsnittlig eiertid er og hvor mange fritidsboliger som vil bli omsatt. Skatteøkningene varierer mellom litt over og litt under en milliard for hvert av disse tiltakene, noe som er om lag samme størrelsesorden som å innføre skattefradrag for leieutgifter.
Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2021 Provenyeffekter av økt skatt på sekundær- og fritidsbolig