R10-2024 Studiestøttens kjøpekraft

Studiestøtten har til formål å skape likere muligheter til å ta utdanning, uavhengig av bakgrunn, samt tilrettelegge for at studenter kan fokusere mer på studier og mindre på jobb i studietiden. I de senere årene har mange studenter opplevd en dårligere økonomi, og undersøkelser av studentenes levevilkår viser at det er mange studenter som sliter med å få endende til å møtes.

På oppdrag for Akademikerne har vi sammenlignet utviklingen i studiestøtten siden år 2000, med utviklingen i studentenes levekostnader. Studiestøtten justeres med utviklingen i KPI, som speiler utgiftene til en gjennomsnittlig nordmann. Studentene har imidlertid en annen sammensetning av sine levekostnader, hvor bl.a. boutgiftene utgjør en vesentlig større andel enn for gjennomsnittet. Boutgiftene har i den aktuelle perioden steget vesentlig mer enn KPI. Gjennom flere eksempler på boendeformer og studiesteder viser vi at kjøpekraften for studentene, målt som andel av utgiftene som dekkes av studiestøtten, har blitt redusert fra 2000 frem til nå. For å beregne utgiftene har vi utgått fra et nøkternt budsjett, som for eksempel ikke inkluderer alkohol og uteliv.

Et alternativ til oppjustering med KPI er å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. En studiestøtte lik 1,5G ville gitt en økt dekning av de budsjetterte kostnadene, og dekningen hadde vært omtrent den samme i 2023 som i 2002. For 2 studenter som deler en bolig med 2 rom ville dekningen i 2023 ligget mellom 93 prosent (Oslo og Bærum) og 104 prosent (Bergen og Stavanger). Dette er en vesentlig forskjell fra faktisk dekning i 2023 som var på 72 prosent i Oslo og 80 prosent i Bergen og Stavanger.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2024 Studiestøttens kjøpekraft

R14-2023 Effekter av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) i samarbeid med BN Bank har på oppdrag for Husbanken kartlagt effekter av usikkerhet og økte kostnader, inkludert økte byggekostnader, strømpriser og renter, for tilgangen på boliger i offentlig og privat regi, hvordan det påvirker ulike grupper av husholdninger og hvordan det påvirker verdien av Husbankens virkemidler. Vi kommer også med anbefalinger til tiltak for at Husbankens virkemidler skal opprettholde sin verdi.

Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg kommuner, Husbankens regionkontorer og ressurspersoner i Husbanken sentralt, og aktører innen boligutvikling. De samme aktørene har også deltatt i et arbeidsverksted. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse til boligutviklere og en til kommunene, og gjort ulike kvantitative analyser, inkludert analyser av BN Banks data, virkemiddeldata mfl.

Våre beregninger viser at lånemulighetene for husholdningene er redusert med 8 til 19 prosent sammenlignet med 2021, samlet sett. Husholdningene i distriktene rammes mer grunnet lavere gjennomsnittsinntekt og egenkapital. Antallet førstegangskjøpere har falt i hele landet, samtidig bor en høyere andel av befolkningen i en bolig som husholdningen leier.

Samtidig påvirkes tilførselen av nye boliger. Data for salg av nye boliger høsten 2022 viser det laveste antall solgte nye boliger SØA har registrert. Salget har falt med 2 050 boliger de siste to årene, en nedgang på i overkant av 60 prosent. Sammenlignet med gjennomsnittet de siste 10 årene år er salget nå om lag 40 prosent lavere. Det gjør at vi venter betydelig lavere boligbygging i årene framover. Dette rammer også distriktene sterkere. I distriktskommunene vil også strengere krav til byggeprosjekter fra bankene gjøre det særlig krevende å få gjennomført byggeprosjekter.

Etter vår vurdering, er det en risiko for samfunnsøkonomiske tap ved at nedgang i nyboligsalget blir så kraftig at boligbyggingen blir lavere enn landets boligbehov tilsier. Blir nedgangen i boligbyggingen for sterk, kan landet tape nødvendig kompetanse og bemanning i byggebransjen, det kan oppstå boligknapphet og påfølgende sterk prisøkning om noen år.

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2023 Effekter av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet

R1-2023 Konsekvensene av økte renter for husholdninger med Startlån

SØA har på oppdrag for Husbanken kartlagt konsekvensene av økte renter, med fokus på konsekvensene på eksisterende og potensielt nye låntakere av startlån. I rapporten har også SØA kartlagt tiltak for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente. Prosjektets empiri viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2023 Konsekvensene av økte renter for husholdninger med Startlån

R8-2021 Provenyeffekter av økt skatt på sekundær- og fritidsbolig

På oppdrag for OBOS har SØA vurdert hvilke skatteinntekter og -utgifter som kan følge av å endre skatt på sekundærboliger og fritidsboliger. Vurderinger er en kilde til kunnskap om virkninger av eventuelle endringer i skatt på boliger. I en diskusjon om boligskatt, er det nyttig å skille mellom skatt på primærbolig på den ene siden og sekundærboliger og fritidsboliger på den andre. Hovedskillet går mellom hvilke tjenester primærboliger gir, og hvilke tjenester sekundærboliger og fritidsboliger gir. Primærboliger gir husholdningene helt vitale tjenester (tak over hodet og et hjem), mens sekundærboliger og fritidsboliger leverer tjenester mer på linje med en rekke andre former for forbrukskapital, som biler og båter.

 I rapporten har vi beregnet virkninger av å likebehandle skatt på sekundær- og fritidsbolig med annen kapital. Vi viser at det for skatteordninger som favoriserer sekundær- og fritidsbolig sammenlignet med andre investeringsobjekter, er mulig å øke skatten uten at det rammer primærbolig. Skattene vi ser på er formuesskatten, gevinstskatt og rentefradrag. For formuesskatten undersøker vi tre endringer. Vi beregner virkningene av å innføre verdsettelsesrabatt også på gjelda på fritidsboliger i beregning av formuesskatten, slik at skattegrunnlaget øker. Vi undersøker virkningene av å fjerne verdsettelsesrabatten for sekundær- og fritidsboliger, slik at formuesverdiene det skattes av tilsvarer 100 prosent av markedsverdien. Vi vurderer også en mellomløsning hvor verdsettelsesrabatten beholdes, men rabatten reduseres til samme sats som for aksjer. For gevinstbeskatning ser vi på virkninger av å oppheve unntaket fra gevinstskatt for fritidsboliger eid (og brukt) i fem år eller mer. For rentefradraget undersøker vi virkningene av å fjerne skattefradrag for rentekostnader fra gjeld tilknyttet sekundær- og fritidsboliger. Det siste tiltaket vi ser på, er å innføre et «rentefradrag» for leietakere, slik at de får fradrag i alminnelig inntekt for leiekostnader. Av de seks tiltakene, bidrar fem til økt proveny, og ett til redusert proveny, «fradrag for leiekostnader» for leietakere.

Opphevelse av rentefradrag for sekundærboliger og fritidsboliger vil trolig ha størst provenyeffekt. Også opphevelse av rabattene i formuesskatten for fritidsboliger og sekundærboliger gir betydelig provenyvirkning. Opphevelse av fritak for gevinstbeskatning ved salg av fritidsbolig kan få stor provenyvirkning, men er kritisk avhengig av hvor lang gjennomsnittlig eiertid er og hvor mange fritidsboliger som vil bli omsatt. Skatteøkningene varierer mellom litt over og litt under en milliard for hvert av disse tiltakene, noe som er om lag samme størrelsesorden som å innføre skattefradrag for leieutgifter.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2021 Provenyeffekter av økt skatt på sekundær- og fritidsbolig

R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

Ved hjelp av omfattende spørreundersøkelser blant leietakere og utleiere, som ga representativ og unik informasjon om leiemarkedet, samt dybdeintervjuer med kommuner og utleiere, vurderte vi i dette prosjektet konsekvensene for leiemarkedet av å øke den lovbestemte minstetiden i leieavtaler fra tre til fem år. Våre funn indikerer at det å endre minstetiden ikke vil ha særlig effekt på bostabilitet, og kan også ha negative virkninger for leietakere i form av strengere selektering og/eller høyere leiepriser.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

R26-2020 Skatt i den norske boligmodellen

SØA har utredet norsk boligbeskatning på oppdrag for Huseierne. Vi har tatt utgangspunkt i at gunstig skatt har vært det viktigste virkemiddelet for eierlinjen i norsk boligpolitikk. Målet har vært en gunstig fordelingseffekt i befolkningen. Denne linjen har hatt bred politisk støtte. Eierlinjen har gjort alle til kapitaleiere, som har en positiv fordelingsmessig effekt, men samtidig finnes det effektivitetskostnader. Dessuten har høy prisvekst på bolig etter hvert bidratt til å skape økt ulikhet mellom regioner og generasjoner. Rapporten vurderer ulike former for boligbeskatning ut fra fordelingsmessige og effektivitetsmessige egenskaper. Skattlegging av bolig på linje med annen kapital er ikke aktuelt, men sammensetningen kan diskuteres. Da er det særlig dokumentavgift, fritak for skatt på gevinst ved salg av bolig, eiendomsskatt og gunstig verdsetting av primærbolig i formuesskatten som peker seg ut. Spesielt står dokumentavgiften laglig til for hugg, mens gevinstbeskatning kan være en mulig joker.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2020 Skatt i den norske boligmodellen

R22-2020 Samfunnsøkonomiske virkninger av å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb

SØA har på oppdrag fra Arbeid & Inkludering i NHO analysert samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkninger ved å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb. I rapporten finner vi en rekke positive nyttevirkninger for samfunnet. For det første bidrar økt deltakelse i arbeidslivet til å øke det samlede arbeidstilbudet, noe som gir økt verdiskaping i økonomien. For offentlig sektor bidrar økt overgang av personer fra stønadsordninger til arbeidsmarkedet både til høyere skatteinngang og reduserte trygdeutbetalinger. I tillegg til de rent økonomiske virkningene, kan økt tilknytning til arbeidslivet også ha positive virkninger på individnivå. Deltakelse i arbeidslivet kan gi økt livskvalitet gjennom sosial deltakelse og bedre fysisk og psykisk helse. Videre kan vi tenke oss positive eksterne virkninger for andre deler av samfunnet som for eksempel reduserte utgifter til psykisk helse og redusert kriminalitet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2020 Samfunnsøkonomiske virkninger ved å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb

R20-2020 Vanskeligstilte på boligmarkedet og betydningen av et velfungerende langsiktig leiemarked

En svært høy andel av norske husholdninger eier sin egen bolig. Dette er delvis et resultat av en boligpolitikk, den norske boligmodellen, som strekker seg tilbake til 1920-tallet. Selveie passer imidlertid ikke for alle. De som av ulike grunner ikke ønsker eller har muligheten til å eie egen bolig, er prisgitt leiemarkedet. Det norske leiemarkedet består i stor grad av sekundærboliger, sokkelleiligheter og liknende som ofte kun leies ut for en kortere periode. Det finnes også et betydelig innslag av kommunale boliger med lav husleie. De har imidlertid ofte lav standard. Erfaringer fra kommunene kan dessuten tyde på at kommunale boliger kan være en fattigdomsfelle. De som bor i kommunale boliger har sjelden noen videre boligkarriere, og kan dessuten tilpasse inntekt slik at de ikke mister bostøtte og rett på kommunal bolig.

For mange vil det være hensiktsmessig å leie for en kortere periode. Det er imidlertid også husholdninger som vil være langvarig vanskeligstilt i boligmarkedet, eller som av andre grunner kunne ønske å leie bolig på mer varig basis. Det finnes i praksis ikke et marked i Norge for livslang, stabil leie av bolig, som kan tilby et fullgodt alternativ til å eie, for eksempel for en lavinntektsfamilie. I denne rapporten retter vi søkelyset mot denne blindsonen i den norske boligmodellen, som rammer en liten andel av befolkningen, men likevel et betydelig antall mennesker og husholdninger. Vi argumenterer for at kun profesjonelle aktører kan tilby stabile, langsiktige leieforhold i et tilstrekkelig omfang. Uprofesjonelle utleiere vil gjennomgående ha kortere horisont. De vil også være mer utsatt for uforutsette hendelser, alt fra endringer som skaper behov for å frigjøre kapital til at de trenger plassen selv eller blir lei av å leie ut.

Hele rapporten kan lastes ned her: R20-2020. Vanskeligstilte på boligmarkedet og betydningen av et velfungerende langsiktig leiemarked

R5-2020 En utvidet simuleringsmodell for lønnsdannelsen

Rapporten dokumenterer en utvidelse av en simuleringsmodell som kan benyttes til å illustrere hvilken betydning forskjellige former for lønnsdannelse har for makroøkonomisk dynamikk og stabilitet i en liten åpen økonomi. Formålet med utvidelsen er å gi en mer fullstendig representasjon av den norske modellen for lønnsdannelse, ved å inkludere en dynamikk mellom lønnsdannelsen og produktivitet. Den utvidede modellen viser effekter av sammenpresset lønnsstruktur på økonomien og hvordan en annen modell for lønnsdannelse vil påvirke og endre på sammenhengene.

Rapporten kan lastes ned her: R5-2020 En utvidet simuleringsmodell for lønnsdannelsen

R32-2019 Boligmarkedets virkemåte for utsatte grupper

SØA har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet analysert boligmarkedets virkemåte, med særlig oppmerksomhet på utsatte grupper. Utredningen ser på utviklingen i både eie- og leiemarkedet i de senere år. Analysen inngår som kunnskapsgrunnlag i departementets arbeid med ny stortingsmelding om den boligsosiale politikken.

De aller fleste boliger selges eller leies ut til markedspris. Ikke alle klarer å betale for en bolig under slike vilkår, og trenger derfor hjelp til å etablere seg i boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø.

En utfordring som følger av høy selveierandel i Norge, er at vi i liten grad har et velfungerende marked for langsiktig leie av bolig. Det forsterker vanskene for de som ikke er i posisjon til å kjøpe egen bolig. Husholdninger som er prisgitt leiemarkedet på lang sikt, vil derfor oftere ha en utfordrende og ustabil bosituasjon. Vi viser at husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet har falt for de fleste inntektsgrupper.

Rapporten kan lastes ned her: R32-2019 Boligmarkedets virkemåte for utsatte grupper

Innspill til boligsosial temperaturmåler

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken gitt innspill til mulige indikatorer til et verktøy som gir Husbanken mulighet til å monitorere situasjonen for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Verktøyet, som skal utvikles av Husbanken, skal også kunne predikere utviklingen for vanskeligstilte, både på gruppenivå og for ulike geografiske områder. Vårt forslag til indikator sammenstiller en rekke faktorer, som i seg selv er interessante å følge utviklingen til; utlånsrente, boligpriser, husholdningenes inntekt mv.). Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Innspill til boligsosial temperaturmåler.

Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken utarbeidet et notat om historisk og framtidig utvikling i kommunalt disponerte utleieboliger. Notatet er ment å bidra med kunnskap som kan sørge for at Husbanken framover kan innrette sine tilskudd slik at etterspørselen etter kommunale utleieboliger følger behovet, og at tilskuddsrammene er på størrelse med etterspørselen på nasjonalt nivå. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger.

Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Ideelle og kommersielle leverandører spiller en sentral rolle i velferdspolitikken i Norge og i våre naboland Danmark og Sverige. SØA og Fafo har skrevet en rapport som skal gi et bredt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Rapporten undersøker:

• Endringer i omfanget av, og balansen mellom, offentlige og private leverandører

• Forskjeller mellom private og offentlige aktørers lønns- og arbeidsvilkår og de økonomiske virkningene av privat tjenesteproduksjon

• De politiske konfliktlinjene i synet på den private velferden

• Mulige politiske styringsstrategier for private velferdsløsninger

Rapporten konkluderer med at det er et behov for å utvikle nye politiske virkemidler hvis man ønsker sterkere styring av velferdsmarkedene, blant annet kan det være nødvendig med endringer i lovverk og tariffavtaler. I rapporten har SØA sett på omfang og fordeling av offentlige, kommersiell og ideelle aktører innen utvalgte tjenester i dag og over tid, i tillegg til å analysere de økonomiske virkningene av økt kommersialisering.

Rapporten kan lastes ned her: Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

Fafo og SØA har, oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, undersøkt hvordan og med hvilke konsekvenser det kan oppnås likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos offentlige og private aktører i barnevernet. Vi har kartlagt omfanget av offentlige, ideelle og kommersielle leverandører og hvilke vilkår de ansatte har i dag. Kartleggingen viser at det til dels er store ulikheter. Det er en politisk utfordring å regulere barnevernet slik at det blir like vilkår på alle områder. Vår vurdering er at det er mulig å sikre likere vilkår, og dermed også likere konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. I rapporten foreslår vi tre alternative tiltakspakker. Tiltakene vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad, da tjenestene blir dyrere, men de kan til gjengjeld føre til økt kvalitet, og dessuten ha fordelingsmessige virkninger ved at vilkårene bedres for enkelte arbeidstakergrupper.

Rapporten kan lastes ned her: Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

I denne rapporten drøfter vi hvilke sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell egnet til å analysere finans- og inntektspolitikkenes betydning for makroøko-nomisk måloppnåelse i norsk økonomi. Videre vil vi drøfte hvorvidt modellene som er i bruk i Norge i dag innehar disse egenskapene.

Arbeidet er delt i tre hovedkomponenter:

• Identifikasjon av sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell for å reflektere Den norske modellen for lønnsdannelse.

• Empirisk forskning som dokumenterer om det er disse egenskapene eller eventuelt andre, konkurrerende teorier som best beskriver de reelle mekanismene i norsk økonomi.

• Gjennomgang av i hvilken grad Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås nye og gamle modeller innehar disse mekanismene.

Rapporten kan lastes ned her: R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

R7-2019 Framtidens muligheter på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte innvandrere

SØA har framskrevet fremtidig arbeidskraftforsyning fra innvandrergrupper ved å kombinere SSBs prognoser for fremtidig innvandring og Wittgenstein-senterets prognoser for utdanningsnivå i 201 land. Under visse forutsetninger om deltakelse i arbeidskraften finner vi at 74 prosent av innvandrerne i den norske arbeidsstyrken i 2040 vil være lavtkvalifiserte og 26 prosent høyt utdannet. Innvandrernes muligheter i fremtiden norsk arbeidsmarked vil avhenge av antall ledige stillinger og konkurransen fra norskfødte arbeidssøkere. Våre framskrivinger anslår at etterspørselen etter lavtkvalifiserte arbeidstakere vil bli betydelig lavere framover, særlig i de næringene der store deler av lavt kvalifiserte innvandrere er ansatt i dag, som for eksempel innen detaljhandel og transport. I tillegg til de som ikke deltar i arbeidsstyrken, vil 19 prosent av alle lavt kvalifiserte arbeidere være ute av arbeid innen 2040, med mindre de får mer relevante ferdigheter. Dette vil legge press på offentlige finanser.

Gitt et ønske om å beholde det sammenpressede lønnsnivået i Norge foreslår SØA økt offentlig innsats rettet mot å fremme livslang læring i næringslivet generelt, arbeid rettet mot å gjøre innvandreres kompetanse mer relevant for framtidens arbeidsmarked og prioritering av oppholdstillatelse for yngre kvinner og menn.

Rapporten kan lastes ned her: Report 7-2019 Possibilities for low-skilled immigrants in the Norwegian labour market of tomorrow

R31-2018 Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge

Foto: iStock

I et samfunn med høy sosial mobilitet vil barns sosiale og økonomisk muligheter være mindre avhengig av foreldrenes inntekt og sosiale status enn i et samfunn med lav sosial mobilitet. Graden av sosial mobilitet måles ofte som sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt. Vi bruker i denne analysen registerbasert inntektsstatistikk for å beskrive tre trekk ved inntektsmobiliteten i Norge: (i) sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt på nasjonalt nivå, (ii) geografiske forskjeller i mobilitet på tvers av kommuner, (iii) faktorer som kan tenkes å henge sammen med forventet utfall for barn fra lavinntektsfamilier.

Rapporten dokumenterer og beskriver estimater på inntektsmobilitet for kommuner i Norge, samt bydeler i de fire storbykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Som et tillegg til rapporten er det tilgjengeliggjort et regneark med alle estimatene og et utvalg kovariater.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2018 Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge. Regnearket med estimatene og et utvalg kovariater er tilgjengelig her.

R28-2018 Vi kan finne pengene - Finansiering av humanitær bistand

Med økende humanitære behov i verden, øker også den norske humanitære bistanden. Det er bra, men det går også på bekostning av langsiktig bistand. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Redd Barna sett på hvor stort behovet for norsk humanitær bistand kan tenkes å bli i framtiden, samt pekt på mulige alternative finansieringskilder for å dekke gapet mellom behovet for og faktisk humanitær bistand hvis sistnevnte utgjør samme andel av samlet bistand som i dag.

Hele rapporten kan lastes ned her: R28-2018 Vi kan finne pengene - Finansiering av humanitær bistand

R23-2018 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

SØA har utviklet en bokostnadsindeks for norske husholdninger på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund. Vi finner at bokostnadene samlet sett har variert noe over tid. Nominelt var de på om lag samme nivå i 2016 som i 2010. Både justert for konsumprisutviklingen og som andel av disponibel inntekt gikk de dermed noe ned i den samme perioden. Fra 2016 til 2017 økte imidlertid bokostnadene både nominelt og reelt. Bokostnadene varierer betydelig på tvers av landet, både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som påvirker husholdningenes lån og rentebelastning. Et annet interessant skille går mellom markedsbestemte kostnader og myndighetsbestemte kostnader. Førstnevnte har de siste årene vært preget av lave renter og lave strømpriser, mens myndighetsbestemte bokostnader har økt gjennom hele dataperioden fra 2010 – 2017 som følge av at alle hovedkomponentene har gått opp, både myndighetsbestemte energikostnader, eiendomsskatt og kommunale avgifter.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2018 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

SFL R8-2017 Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?

De lavest lønnede i privat sektor har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn resten av privat sektor. Denne rapporten retter søkelyset på lønnsutviklingen til de lavest lønnede i privat sektor. Hensikten har vært å få økt kunnskap om hvem de er lavest lønnede er, hvor gamle de er, i hvilke yrker og næringer vi finner dem, og i hvilken grad de er født i Norge eller er kommet hit i voksen alder. Videre er vi interessert i å vite om disse lønnstakerne forblir lavtlønnede eller om de etter hvert beveger oppover i lønnsfordelingen.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R8-2016 Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?