R17-2023 Ingen regel uten unntak

Rapporten gjør rede for noen av de store forpliktelsene Norge har de neste årene, som vil binde opp en del midler på bistandsbudsjettet. Dette inkludert en dobling av de årlige klimainvesteringene innen 2026 og Nansen-programmet for Ukraina. Dersom Norge skal levere på disse forpliktelsene blir det vanskelig å videreføre dagens nivå på humanitær bistand og utviklingshjelp innenfor rammen av dagens bistandsbudsjett som er på rundt 1 prosent av BNI. Videre er det ventet at norsk økonomi vil svekke seg i årene som kommer, noe som ytterligere reduserer handlingsrommet. Da står man i realiteten overfor to muligheter: kutte eller tilføre friske penger. Rapporten tar utgangspunkt i det sistnevnte og drøfter argumenter for og imot å i en periode øke oljepengebruken ut over handlingsregelen. Å bryte med handlingsregelen krever et bredt politisk flertall. Det kan være gyldige argumenter for å gjøre ekstraordinære uttak av oljefondet, som at kostnadene knyttet til fremtidige kriser trolig er høyere enn om vi forebygger og forhindrer krisene nå. Det er imidlertid nødvendig med mer kunnskap for at politikerne skal kunne ta informerte valg om oljepengebruken fremover. 

Hele rapporten kan lastes ned her: R17-2023 Ingen regel uten unntak

Bistand og inflasjon

Regjeringen la 12. mai fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022. Der blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringen syn på gjennomføring av den økonomiske politikken oppdatert. Norsk økonomi har fortsatt å ta seg opp etter smitteverntiltakene ble avviklet på nyåret. Arbeidsledigheten har falt til lave nivåer, og lønns- og prisveksten har vært høyere enn ventet. For ikke å legge for mye av ansvaret for den økonomiske stabiliteten på pengepolitikken, bør finanspolitikken strammes inn i en høykonjunktur. Med denne begrunnelsen la regjerningen fram et revidert nasjonalbudsjett hvor kutt og omprioriteringer dekket deler av de ekstraordinære utgiftene som følge av forlengelse av nedstengning, ekstraordinære strømutgifter og tiltak for å kunne ta imot et stort antall flyktninger fra Ukraina. Blant forslagene var en omprioritering av 4 mrd. kroner innenfor bistandsbudsjettet, fra bl.a. internasjonalt hjelpearbeid til flyktningtiltak i Norge.

Bistandsmidler som går til aktiviteter utenfor Norge, uten behov for økt aktivitet i norske organisasjoner, vil ikke påvirke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Bevilgninger over statsbudsjettet, som i utgangspunktet var tiltenkt aktiviteter utenfor Norge, vil ha samme effekt på norsk økonomi, hvis de omprioriteres til aktiviteter i Norge, som å øke bevilgningene over statsbudsjettet med tilsvarende beløp i friske midler. Hensynet til inflasjon er derfor ikke et argument for å kutte i internasjonal bistand.

Hele rapporten kan lastes ned her: Notat Bistand og inflasjon

R28-2018 Vi kan finne pengene - Finansiering av humanitær bistand

Med økende humanitære behov i verden, øker også den norske humanitære bistanden. Det er bra, men det går også på bekostning av langsiktig bistand. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Redd Barna sett på hvor stort behovet for norsk humanitær bistand kan tenkes å bli i framtiden, samt pekt på mulige alternative finansieringskilder for å dekke gapet mellom behovet for og faktisk humanitær bistand hvis sistnevnte utgjør samme andel av samlet bistand som i dag.

Hele rapporten kan lastes ned her: R28-2018 Vi kan finne pengene - Finansiering av humanitær bistand