R4-2024 Rettferdig grønn omstilling

På oppdrag fra Broen til Framtiden har SØA, i samarbeid med Fafo og THEMA Consulting, analysert en styrt omstilling med stans i leting etter nye petroleumsressurser i 2024 og avvikling av all petroleumsproduksjon i Norge i 2050 vil bety for sysselsetting og kompetanse i petroleumssektoren. Analysen er basert på en kombinasjon av litteraturstudie, statistiske analyser og intervjuer med representanter for berørte fagforbund, virksomheter og myndigheter.

SSBs ringvirkningsanalyser tilsier at i underkant av 100 000 sysselsatte jobber i petroleumsrettet virksomhet, når vi ser bort fra de som produserer alminnelige forretningsmessige tjenester som renhold, regnskap, catering og lignende. Forventninger om betydelig nedgang i petroleumsproduksjonen på norsk sokkel (uavhengig av strengere klimapolitikk), tilsier allerede et omstillingsbehov for sektoren. Omstillingsutfordringene dempes imidlertid av at mange av dagens sysselsatte vil gå av med alderspensjon innen 2050. Våre beregninger tilsier at rundt 27 000 personer må omstille seg til arbeid i andre næringer innen 2050. Samtidig er det et stort potensial for produksjons- og sysselsettingsvekst i grønne næringer, for eksempel havvind, produksjon av batterier og hydrogen og fangst og lagring av karbon.

I et nasjonalt perspektiv vil det sannsynligvis ikke være store sysselsettingsmessige omstillingsutfordringer som følge av letestans og senere avvikling av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Data om de sysselsattes utdanningsbakgrunn og våre intervjuer tilsier videre at mange av de sysselsatte i petroleumssektoren har kompetanse som etterspørres av andre arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor. Utfordringene kan likevel være betydelige i lokalsamfunn som blir mer negativt berørt enn andre, fordi arbeidsmuligheter i nye og grønne næringer ikke er like attraktive eller etableres på samme steder som dagens petroleumsrettede virksomheter og at veksten i nye næringer ikke skjer parallelt med redusert aktivitet i petroleumssektoren.

For at omstillingen skal være rettferdig, vil det være behov for tiltak overfor de som blir berørt. Vi har pekt på fire tiltak i rapporten:

1. En helhetlig og deltagende prosess for å nå klimamålene på en sosialt rettferdig måte.

2. Støtte til etter- og videreutdanning for personer som trenger det.

3. Bistand til å utvikle nye sysselsettingsmuligheter i lokalsamfunn som blir særlig sterkt berørt av omstillingen.

4. Legge til rette for vekst i et bredt utvalg av nye grønne næringer.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2024 Rettferdig grønn omstilling

R02-2024 Samfunnsøkonomisk vurdering av utstyrsutlånsordningene i Oslo

Utstyrsutlånssentraler tilbyr gratis lån (eller rimelig leie) av utstyr, ofte sport- og friluftsutstyr. Formålet er å bidra til fysisk aktivitet og inkludering ved at barn i lavinntektsfamilier kan låne utstyr og delta i aktiviteter på lik linje med andre barn, samt å bidra til å redusere forbruk av denne type utstyr. I Oslo finnes det utlånsordninger i samtlige bydeler, og totalt 30 sentraler. Hver enkelt sentral fungerer som en selvstendig driftsenhet, og det er stor variasjon i hvordan de driftes. Noen faste ansatte i deltidsstillinger, ungdommer og/eller frivillige som betjener utstyrssentralen. Det varier også hvilket tilbud de har med tanke på både åpningstider, utsyr, lokasjon og størrelse, og hvordan de finansieres. Sistnevnte kan for eksempel være i form av tilskudd fra Bufdir, fra bydelene/kommunen eller fra ulike typer av private initiativ. Bydelene støtter også noen utlånssentraler indirekte gjennom at ansatte i bydelen bruker tid på forvaltning og drift av sentralene.

På oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune har SØA gjort en samfunnsøkonomisk vurdering av utlånssentraler som låner ut sport- og friluftsutstyr gratis til alle. For å gjøre denne vurderingen har vi konstruert et eksempel på en utlånssentral, basert på tilgjengelige data fra et utvalg av sentralene i Oslo. Denne eksempelsentralen har i alt 1 750 brukere pr. år. Hvis denne sentralen bidrar til at 2 personer pr år under en 10-årsperiode (dvs. totalt 20 personer) får en varig økning i sin fysiske aktivitet, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene være tilnærmet lik den verdsatte nytten. I tillegg kommer nytteeffekter som sosial inkludering, redusert risiko for utenforskap og positive miljøeffekter som vi ikke har hatt mulighet for å sette en pris på. Samlet betyr det at utlånssentralen mest sannsynlig har en positiv netto nytte.

Hele rapporten kan lastes ned her: R02-2024 Samfunnsøkonomisk vurdering av utstyrsutlånsordningene i Oslo

R30-2022 Resultatanalyse 2023

Forskningsrådet har engasjert SØA og Møreforsking for å innhente, sammenstille og analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Den sentrale datakilden er gjennomføring av årlige spørreundersøkelser til ansvarlige for prosjekter som ble avsluttet for ett og fire år siden. Spørreundersøkelsesdata knyttes til andre datakilder og suppleres med intervju.

Årets resultatanalyse dekker prosjekter som ble avsluttet i 2018 eller 2022 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2023 Resultatanalyse 2023

Klikk her for tilgang til data fra spørreundersøkelsene.

Dette er den tredje rapporten som SØA og Møreforsking har utarbeidet i samarbeid. De to foregående rapportene er tilgjengelig her:

• R22-2022 Resultatanalyse 2022

• R26-2021 Resultatanalyse av Innovasjonsprosjekter i næringslivet

R17-2023 Ingen regel uten unntak

Rapporten gjør rede for noen av de store forpliktelsene Norge har de neste årene, som vil binde opp en del midler på bistandsbudsjettet. Dette inkludert en dobling av de årlige klimainvesteringene innen 2026 og Nansen-programmet for Ukraina. Dersom Norge skal levere på disse forpliktelsene blir det vanskelig å videreføre dagens nivå på humanitær bistand og utviklingshjelp innenfor rammen av dagens bistandsbudsjett som er på rundt 1 prosent av BNI. Videre er det ventet at norsk økonomi vil svekke seg i årene som kommer, noe som ytterligere reduserer handlingsrommet. Da står man i realiteten overfor to muligheter: kutte eller tilføre friske penger. Rapporten tar utgangspunkt i det sistnevnte og drøfter argumenter for og imot å i en periode øke oljepengebruken ut over handlingsregelen. Å bryte med handlingsregelen krever et bredt politisk flertall. Det kan være gyldige argumenter for å gjøre ekstraordinære uttak av oljefondet, som at kostnadene knyttet til fremtidige kriser trolig er høyere enn om vi forebygger og forhindrer krisene nå. Det er imidlertid nødvendig med mer kunnskap for at politikerne skal kunne ta informerte valg om oljepengebruken fremover. 

Hele rapporten kan lastes ned her: R17-2023 Ingen regel uten unntak

R27-2022 Overskudd av klær fra klesbransjen i Norge

På oppdrag fra Framtiden i våre hender (FIVH) og Forbrukerrådet har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) forsøkt å kartlegge omfanget av usolgte klær fra klesbransjen i Norge, og hva som skjer med disse. Med henvisning til miljøinformasjonsloven henvendte vi oss til de 40 største aktørene klesbransjen i Norge, målt i omsetning. Med utgangspunkt i svarene vi mottok har vi anslått det totale omfanget av overskuddsklær som virksomhetene sitter igjen med årlig. Våre anslag tilsier at klesbransjen kvittet seg med minst 825 tonn utsolgte klær i 2021.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2022 Overskudd av klær fra klesbransjen i Norge

R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

Samfunnsøkonomisk analyse og Thema Consulting Group har analysert hvilke ringvirkninger tre konkrete industrietableringer vil ha for Vefsn kommune og Nordland fylkeskommune. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune ved Mosjøen og omegn næringsselskap (MON).

De tre industrietableringene vi analyserer ringvirkningene av er i regi av Bergen Carbon Solutions, Gen2 Energy og Norsk e-Fuel. Industriprosjektene vil for kommunen representere tilfang av både nye inntekter, nye arbeidsmuligheter og et mer mangfoldig lokalt næringsliv. 

Hovedvekten av analysen legges på virkninger for sysselsetting, bosetting og kompetansebehov i Vefsn. Videre drøfter vi om om tilgang på kraft, transportmuligheter eller bolig vil være en flaskehals for å realisere investeringene. Hovedresultater fra ringvirkningsanalysen av investerings- og driftsfasen er:

• I investeringsfasen vil de nye investeringene medføre en økning i sysselsetting i Vefsn på om lag 150 årsverk per år, hvorav de fleste i bygg- og anlegg.

• Når de nye industrietableringene kommer i drift vil sysselsettingen i Vefsn øke med om lag 300 årsverk, hvorav halvparten i industrien og resten innen privat og offentlig tjenesteyting.

• Ringvirkningene fra driften av de nye industrivirksomhetene vil øke sysselsettingen i Nordland utenom Vefsn med om lag 50 årsverk.

Våre beregninger tilsier økt netto tilflytting til Vefsn, anslagsvis med 450 personer som følge av investeringene. Det vil være spesielt behov for fagarbeidere, i tillegg til personer med høgskole- og universitetsutdanning i de nye virksomhetene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

R17-2022 Samfunnsøkonomiske betraktninger av tiltak knyttet til U-864

Ekspertutvalget for håndtering av ubåtvrakte U-864 utenfor Fedje i Vestland fylke har gitt Nærings- og fiskeridepartementet en tilrådning om tiltak for håndtering av vraket av U-864, kvikksølvlasten og kvikksølvforurenset havbunn rundt vraket. Samfunnsøkonomisk analyse AS har bistått utvalget med beskrivelsen av virkninger og en vurdering av deres samfunnsøkonomiske betydning.

I tråd med ekspertutvalgets mandat, har vi vurdert de samfunnsøkonomiske virkningene ved følgende tre alternativer:

• Alternativ 1: Tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

• Alternativ 2: Heving av last med etterfølgende tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

• Alternativ 3: Heving av vrak og last med etterfølgende tildekking av forurenset sjøbunn

En optimal gjennomføring av alternativ 2 eller 3, det vil si hvor det ikke skjer noen uønskede hendelser som resulterer i utslipp av kvikksølv, gir mindre kvikksølv på bunn og er bedre for (lokal)befolkningen enn alternativ 1. Men risikoen for at noe skal gå galt i gjennomføringen av disse alternativene, og da spesielt alternativ 3, er såpass høy at alternativ 1 likevel fremstår som det samfunnsøkonomisk beste alternativet.

Det er imidlertid mulig at en trinnvis tilnærming til alternativ 2 eller 3 kan øke sannsynligheten for at operasjonene kan gjøres med en lavere risiko for uønskede hendelser, og ikke minst med en mulighet for å avbryte operasjonen hvis det viser seg at risikoen er for høy, at det kun er mulig å få opp en mindre andel av kvikksølvet eller at kostnadene for operasjonen vil bli vesentlig høyere enn forventet.

Utvalget anbefaler en trinnvis prosess for håndtering av U-864, der mest mulig av lasten (kvikksølv) blir forsøkt fjernet fra vrakdelene og nærliggende sedimenter, før vraket og det mest forurensede området av sjøbunnen dekkes til.

Vår rapport kan lastes ned her: R17-2022 Samfunnsøkonomiske betraktninger av tiltak knyttet til U-864.

Utvalgets rapport kan lastes ned her: Løsninger for U-864

R12-2022 Sosiale effekter av utviklingen av Grønlikaia

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har på oppdrag fra HAV Eiendom kartlagt sosiale nyttevirkninger ved å utvikle Grønlikaia i tråd med anbefalingene fra medvirkningsprosessen for Grønlikaia. Anbefalingene er HAV Eiendoms oppsummering av innspill fra publikum med ønsker for nye Grønlikaia. Vi har ikke sett på kostnadsvirkninger, og vi har kun sett på sosiale virkninger, altså virkninger som mer direkte påvirker folks livskvalitet.

Vi har kartlagt alle relevante sosiale virkninger ved hjelp av rammeverket for nytte- og kostnadsanalyser. Så langt det er mulig, har vi diskutert potensiell konsekvens for hver av virkningene. Blant annet har vi tatt utgangspunkt i funn i litteraturen for liknende caser, og gjort beregninger basert på statistikker og tilgjengelige kalkulasjonspriser. Til slutt gir vi en samlet vurdering av funnene.

Vi vurderer at nye Grønlikaias viktigste bidrag, er at det tilgjengeliggjør et nytt, større område langs fjorden for publikum. I dag er området i liten grad nyttiggjort, og ikke tilgjengelig for befolkningen. Tiltaket både øker totaltilbudet av fjordarealer og kollektive goder for befolkningen, med kvaliteter som kombinerer de vi i dag ser på Hvervenbukta og den mer urbane delen av sjøfronten, som Sørenga. Samtidig vil nye Grønlikaia tilføre noe som kan gi hele sjøfronten i sentrale Oslo økt attraktivitet, blant annet som følge av større valgmuligheter og mer variasjon i «utvalget», og da kan bruken av hele havnepromenaden kunne øke.

Vi har ikke datagrunnlag for å beregne totalnytten, men gitt at nye Grønlikaia utvikles i tråd med planer, og lykkes i å nå målgruppen, er det overveiende sannsynlig at nye Grønlikaia vil ha positive, sosiale nyttevirkninger.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2022 Sosiale effekter av utviklingen av Grønlikaia

R19-2020 Bærekraftig og sirkulær handel med varer og tjenester

Framtidens virksomheter innen handel med varer og tjenester må i større grad bli en del av den sirkulære økonomien for å sikre en bærekraftig utvikling av både næringen og samfunnet. I en sirkulær økonomi har de fleste varer en lenger levetid og det er et større tilbud av ulike former for reparasjons- og gjenbrukstjenester. For å fremme en slik utvikling er det behov for virkemidler som både kan påvirke konsumentenes etterspørsel og næringens tilbud av sirkulære tjenester og bruk av sirkulære forretningsmodeller.

Virke har bedt oss vurdere hvilke virkemidler som kan være mest hensiktsmessige for en overgang til en mer sirkulærøkonomisk handel med varer og tjenester. Vi har også vurdert hva en slik utvikling kan bety for samlet sysselsetting og kompetansebehov i næringene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R19-2020 Bærekraftig og sirkulær handel med varer og tjenester.

R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

Byggenæringen er den næring som genererer mest avfall, og hvor store deler av avfallet deponeres. For å nå nasjonale mål om avfallshåndtering er det behov for å iverksette tiltak som kan reduserer mengden avfall som genereres og påvirke hvordan avfallet behandles. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har derfor gitt SØA, i samarbeid med NIBIO, i oppdrag å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene og nytten av tiltak som bidrar til reduserte avfallsmengder fra nybygg, og økt materialgjenvinning eller ombruk ved renovering og riving. Hensikten med oppdraget har vært å finne hvor den samfunnsøkonomiske gevinsten er størst, og følgelig hvor det kan være mest å hente på å iverksette tiltak. Vi har gjort en forenklet analyse som viser at det er samfunnsøkonomisk mest gunstig å rette tiltak mot reduserte avfallsmengder ved nybygg. Tiltak for avfallsminimering er både bedriftsøkonomisk lønnsomt for utbyggere og samfunnsøkonomisk lønnsomt, hvilket bl.a. er knyttet til reduserte utslipp av klimagasser. For å øke materialgjenvinningen må det etableres virksomheter som benytter gjenvunnet materiale på en lønnsom måte, noe som kan bli mer attraktivt på sikt. Tiltak for økt ombruk gir isolert sett en samfunnsøkonomisk gevinst i form av reduserte utslipp av klimagasser, men siden ombruk er svært kostbart er det usikker om disse gevinstene oppveier de økte kostnadene for utbygger. Det vil kreves mye utviklings- og innovasjonsarbeid, og regelverksendringer for å gjøre ombruk billigere og mer attraktivt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

For å kunne planlegge for infrastrukturen som vil bli nødvendig er det nødvendig med gode anslag på vekst i så vel samlet folkemengde som vekst i befolkningsgrupper med bestemte behov. Delutredningen ser nærmere på fundamentale usikkerhetsmomenter i befolkningsframskrivinger for Oslo kommune.

Hele rapporten kan lastes ned her: R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

R75-2017 Utredning om avvikling av taxfree-ordningen

På oppdrag for Framtiden i våre hender har vi sett på konsekvensene av å fjerne ordningen med avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk. Det å ta vekk all mulighet til avgiftsfri innførsel av alkohol og tobakk til Norge, gir et inntektstap for Avinor, økt proveny til statskassen på grunn av økt avgiftsbelagt salg innenlands, reduserte utslipp av klimagasser og positive helseeffekter. Det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på disse effektene. Basert på tidligere analyser av taxfree-ordningen beregner vi en netto inntekt, det vil si tap i Avinor minus økt proveny, på -0,8 milliarder kroner (i et intervall fra 0,6 til -2,2 milliarder kroner). Det er imidlertid viktig å være klar over at tapet hos Avinor ligger i intervallet 1,4–2,4 milliarder kroner. Tapet kan erstattes gjennom reduserte avkastningskrav, økte overføringer fra staten til Avinor, økning i avgiftene som Avinor pålegger flyselskapene og/eller at Avinor reduserer sine kostnader. Økt pris på flyreisen ved at man ikke lenger kan innføre avgiftsfri alkohol og tobakk er konservativt beregnet å gi en reduksjon i klimagassutslippene på omtrent 55 000 tonn. Dette tilsvarer omtrent fire prosent av utslippene fra flyreiser i dag. Hvis Avinor øker andre avgifter for å kompensere for bortfall av taxfree-inntekter vil reduksjonen i klimagassutslipp bli marginalt høyere. Redusert alkoholforbruk kan gi mellom 50 og 130 færre dødsfall per år. Beregnet med verdien av et statistisk liv tilsvarer dette en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,5–4 milliarder kroner. 

Rapporten kan lastes ned her: R75-2017 Utredning om avvikling av taxfree-ordningen.

R63-2017 100 000 Klimajobber

En forsert utfasing av petroleumsvirksomheten kan være en effektiv politikk for å redusere norske og globale utslipp av klimagasser. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Broen til framtiden utarbeidet en rapport som viser sysselsettingsmessige konsekvenser av å fase ut petroleumsvirksomheten i et raskere tempo enn dagens politikk legger opp til, enten gjennom å stoppe all leteaktivitet eller gjennom å kun stoppe leting etter hit inntil uoppdagede ressurser. Begge alternativene vil gi redusert sysselsetting i petroleumsvirksomheten, men i forskjellig omfang. De sysselsettingsmessige konsekvensene kan motvirkes gjennom offentlige investeringer. Det finnes også mange analyser som viser at den frigjorte arbeidskraften kan sysselsettes i klimajobber, dvs. jobber som bidrar til å utvikle alternativer til fossile ressurser. En vridning av sysselsettingen i favør klimajobber kan gi ytterligere reduksjoner i utslippene av klimagasser. En forsert utfasing innebærer likevel et inntektstap for Norge ved at vi lar være å hente ut den ekstra-avkastning som petroleumsvirksomheten gir, den såkalte grunnrenten. Dette inntektstapet må imidlertid ses i relasjon til kostnadene av mulige klimaendringer hvis utslippene av klimagasser ikke reduseres tilstrekkelig.

Rapporten kan lastes ned her: R63-2017 100 000 Klimajobber

R18-2015 Hvordan kan boligpolitikken i Kristiansand bidra til å dempe trafikkveksten?

Befolkningsveksten i Kristiansand har vært langt høyere enn antatt. Dermed har trafikkveksten og utslippene av klimagasser også økt. 2020-målet i klimapolitikken ser nå urealistisk ut. Det innebærer i så fall en reduksjon på 30 prosent fra anslått utslippsnivå i 2012. I stedet har trafikk-veksten tiltatt siden da.

Det er altså behov for sterkere virkemiddelbruk. Boligpolitikken kan brukes mer aktivt. Det er relativt mange arbeidsplasser øst i Kristiansand. Mange av de som jobber der bor imidlertid i vest eller i nabokommuner. Videre er det forventet ytterligere vekst i antall arbeids-plasser i øst. Pendlingen kan altså reduseres ved å bygge flere boliger øst i Kristiansand.

Rapporten kan lastes ned her: R18-2015 Hvordan kan boligpolitikken i Kristiansand bidra til å dempe trafikkveksten?