Evaluering av planer for campusutvikling

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) evaluert praksisen med campusutviklingsplaner ved de statlige universitetene og høyskolene. Campusutviklingsplaner er overordnede planer for utviklingen av bygningsmassen og effektiv bruk av eksisterende og nye campuser. Gjennom campusutviklingsplaner skal institusjonene identifisere hvilke endringer og investeringer som er nødvendig for å tilpasse campus som et godt verktøy for forsking, utdanning og formidling. Alle statlige universiteter og høyskoler skal utarbeide campusutviklingsplaner. Klikk her for å lese hele rapporten.

Hovedkonklusjonen vår er at dersom departementet først og fremst er opptatt av campusutviklingsplaner skal være til nytte for den enkelte institusjon, mener vi at departementet ikke bør ha det som en overordnet føring at alle institusjoner skal utarbeide campusutviklingsplaner. De bør snarere og i enda større grad tilpasses den enkelte institusjons behov. Dersom det viser seg at institusjonene i for liten grad opprettholder bevisstheten knyttet til egen bygningsmasse og arealutvikling, når en slik føring fjernes, kan dette tas opp med den det gjelder, ved å bruke etablerte styringskanaler.

Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Verkstad for regional utvikling, som ble avholdt 9.-10. november 2022, hadde som tema grønn næringsutvikling/smart spesialisering i lys av fylkeskommunene som samfunnsutvikler, og kvalifisering og mobilisering av arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked. Klikk her for å lese notatet.

I forbindelse med verkstedet har SØA utarbeidet et refleksjonsnotat som gjennomgår det kompetansepolitiske virkemiddelapparatet, og utfordringer som følger av kompleksiteten i dette.

Investeringer i kompetanse i arbeidslivet – behov for mer?

På oppdrag fra LO har SØA analysert hvordan virksomheter driver med kompetanseutvikling i praksis, og hvorvidt det er behov for mer kompetanseutvikling i utvalgte deler av arbeidslivet. Bakgrunnen for prosjektet er at arbeidsmarkedet blir mer og mer kunnskapsintensivt, at det stilles høyere krav til formell utdanning i flere yrker og at den teknologiske utviklingen bidrar til en endring i oppgaver for arbeidstakere. Det er derfor grunn til å tro at kompetanseutvikling vil bli enda viktigere framover. Klikk her for å lese hele rapporten.

I lys av at det både finnes faktorer som hemmer og fremmer kompetanseutvikling, drøfter vi i denne rapporten følgende spørsmål:

  1. I hvilken grad er kompetanseutviklingen som foregår i arbeidslivet samfunnsøkonomisk optimal?

  2. I hvilken grad og på hvilken måte foregår kompetanseutvikling i arbeidslivet i dag, særlig i næringer med lav formell utdannelse?

  3. I hvilken grad oppstår det barrierer som forhindrer kompetanseutvikling?

Rapporten er basert på kvalitativ metode, med dokumentstudier og intervjuer med aktører i privat og offentlig sektor.

Hovedfunnet fra rapporten er at både arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av kompetanseutvikling, men det finnes fortsatt en rekke barrierer som trolig hindrer optimale investeringer i kompetanse.  Vi anser det derfor som svært viktig at kompetanseutvikling fortsetter å være et sentralt punkt i dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass.

Følgeevaluering av Kompetansepilot - rapport nr. 2

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har fått i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet å følgeevaluere Kompetansepiloter. Kompetansepiloter er en treårig tilskuddsordning som har som mål å identifisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge. Klikk her for å lese hele rapporten.

Denne rapporten er den andre av totalt tre rapporter som utarbeides i forbindelse med følgeevalueringen. Den første rapporten ga en inngående beskrivelse av formålet med tilskuddsordningen og det innledende arbeidet med Kompetansepilotene. Denne andre rapporten er en midtveisrapport. Den er relativt kort, og gir en beskrivelse av kompetansepilotenes utvikling og status våren 2022 og hva vi mener er sentralt å forfølge i sluttfasen av evalueringen. Sluttrapporten skal avleveres vinteren 2024.

Bokostnadsindeks for norske husholdninger

Bokostnadsindeksen beregnes på oppdrag for Huseierne og viser hvordan bokostnadene utvikler seg over tid for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm. I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen med tall for 2021, og vi lager en prognose for utviklingen i bokostnadene i perioden 2022-2025. Klikk her for å lese hele rapporten. Det er også utviklet en egen bokostnadsindeks for leiligheter, den siste rapporten finner du her.

Fra 2020 til 2021 økte bokostnadene med 12 prosent. Det har vært en økning i fem av kostnadselementene. Størst har økningen vært i energikostnadene, både i prosent og i kroner, med henholdsvis 89 prosent og 12 676 kroner. Hovedforklaringen på dette er svært høye kraftpriser i 2021, mens kraftprisene var svært lave i 2020. Det har også vært en økning i utgifter til vedlikehold (med 13 prosent), eiendomsskatt (6 prosent), forsikring (4 prosent) og kommunale avgifter (3 prosent). Rentekostnadene trakk i motsatt retning, med en nedgang på 10 prosent.

Det er store regionale forskjeller. I 2021 var bokostnadene høyest i Oslo, med om lag 174 000 kroner. Det er særlig rentekostnader og energikostnader som trekker opp i Oslo. De laveste bokostnadene finner vi i kommuner i Finnmark, der Hasvik, Nesseby og Bardu skiller seg ut med de laveste bokostnadene, i overkant av 90 000 kroner.

Vi venter en tydelig økning i bokostnadene i 2022, på 18 prosent samlet og med oppgang i alle kostnadselementene. Økte rentekostnader bidrar klart mest, med en økning på 41 prosent, eller 16 083 kroner. Det skyldes en klar økning i rentenivået, mens gjelden ventes å endres relativt lite. Energikostnadene trekker også opp, med en økning på 11 prosent sammenlignet med det allerede høye prisnivået i 2021. Videre venter vi også en økning i utgifter til vedlikehold (6 prosent), kommunale avgifter (6 prosent), forsikring (4 prosent) og eiendomsskatt (2 prosent).

Også i 2023 venter vi en klar økning i bokostnadene drevet av økte rentekostnader. Neste år er rentekostnadene ventet å øke med hele 46 prosent, eller 25 557 kroner. Høyere kommunale avgifter (5 prosent) og forsikring (4 prosent) bidrar også til økning i bokostnadene neste år, mens vi venter at utgiftene til vedlikehold (ned 3 prosent), energikostnader (ned 2 prosent) og eiendomsskatt vil falle noe (ned 3 prosent).

Videre utover prognoseperioden venter vi at noe lavere rente og en moderat nedgang i kraftprisene (men fortsatt høyt prisnivå historisk) vil bidra til å redusere bokostnadene noe. Samlet tilsier vår prognose er en nedgang på 4 prosent i 2024 og 2 prosent i 2025.

Norsk økonomi nr. 2, 2022

Norsk økonomi – boligmarkedet er en konjunkturrapport med hovedfokus på det norske boligmarkedet, nasjonalt og regionalt. Norsk- og internasjonal økonomi legger viktige premisser for utviklingen i det norske boligmarkedet. Derfor inneholder rapporten også en konjunkturanalyse og prognoser for norsk økonomi. Klikk her for å lese hele rapporten.

Etter en periode med høy vekst og lav ledighet er norsk økonomi på vei mot en klar konjunkturnedgang. Høye priser og økte renter trekker inn kjøpekraft og bidrar til å senke husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Dette vil sammen med høye strømpriser dempe aktiviteten og investeringene i næringslivet. Det norske boligmarkedet viser også klare tegn til avmatning, og vi venter at boliginvesteringene vil falle de nærmeste årene.

Høy aktivitet og lav arbeidsledighet som følge av kraftig motkonjunkturpolitikk under pandemien har ført til svært høy inflasjon i mange land. Dette forsterkes av energikrise som følge av krigen i Ukraina og høye matvarepriser som følge av både krigen og tørke. Sentralbankene har svart med kraftige renteøkninger for å temme inflasjonen. Dette demper også internasjonal etterspørsel etter norske varer og tjenester. I motsatt retning trekker imidlertid oljeinvesteringene, som ventes å øke klart de nærmeste årene som respons på høye olje- og gasspriser og gunstige skatteendringer for oljebransjen. Samlet sett ventes like fullt en klar avmatning i norsk økonomi framover. Neste år venter vi at veksten i norsk økonomi blir nær null, før den tar seg noe opp i 2024 og 2025.

Renteoppgangen bidrar til å sende boligprisene nedover en periode framover. I høst venter vi at boligprisene vil falle mer enn normal sesongvariasjon tilsier, og at fallet fortsetter neste år. For landet samlet venter vi at boligprisene vil falle med 3,5 prosent i 2023, før de flater ut i 2024 og øker noe igjen i 2025, når inflasjonen ventelig er kommet klart ned og rentene har falt noe.

Samfunnsøkonomiske betraktninger av tiltak knyttet til U-864

Ekspertutvalget for håndtering av ubåtvrakte U-864 utenfor Fedje i Vestland fylke har gitt Nærings- og fiskeridepartementet en tilrådning om tiltak for håndtering av vraket av U-864, kvikksølvlasten og kvikksølvforurenset havbunn rundt vraket. Samfunnsøkonomisk analyse AS har bistått utvalget med beskrivelsen av virkninger og en vurdering av deres samfunnsøkonomiske betydning. Klikk her for å lese SØAs rapport.

I tråd med ekspertutvalgets mandat, har vi vurdert de samfunnsøkonomiske virkningene ved følgende tre alternativer:

  • Alternativ 1: Tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

  • Alternativ 2: Heving av last med etterfølgende tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

  • Alternativ 3: Heving av vrak og last med etterfølgende tildekking av forurenset sjøbunn

En optimal gjennomføring av alternativ 2 eller 3, det vil si hvor det ikke skjer noen uønskede hendelser som resulterer i utslipp av kvikksølv, gir mindre kvikksølv på bunn og er bedre for (lokal)befolkningen enn alternativ 1. Men risikoen for at noe skal gå galt i gjennomføringen av disse alternativene, og da spesielt alternativ 3, er såpass høy at alternativ 1 likevel fremstår som det samfunnsøkonomisk beste alternativet.

Det er imidlertid mulig at en trinnvis tilnærming til alternativ 2 eller 3 kan øke sannsynligheten for at operasjonene kan gjøres med en lavere risiko for uønskede hendelser, og ikke minst med en mulighet for å avbryte operasjonen hvis det viser seg at risikoen er for høy, at det kun er mulig å få opp en mindre andel av kvikksølvet eller at kostnadene for operasjonen vil bli vesentlig høyere enn forventet. 

Utvalget anbefaler en trinnvis prosess for håndtering av U-864, der mest mulig av lasten (kvikksølv) blir forsøkt fjernet fra vrakdelene og nærliggende sedimenter, før vraket og det mest forurensede området av sjøbunnen dekkes til.

Utvalgets rapport kan lastes ned her: Løsninger for U-864

Resultatanalyse for utvalgte virkemidler i Forskningsrådet 2022

Forskningsrådet har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og Møreforsking for å analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Klikk her for å lese hele rapporten.

Denne resultatanalysen dekker prosjekter som ble avsluttet i 2017 og 2021 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Klikk her for å gå til nettløsning for resultater fra undersøkelsen.

Samfunnsanalyse av å etablere ny industri i Mosjøen

Samfunnsøkonomisk analyse og Thema Consulting Group har analysert hvilke ringvirkninger tre konkrete industrietableringer vil ha for Vefsn kommune og Nordland fylkeskommune. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune ved Mosjøen og omegn næringsselskap (MON). Klikk her for å lese hele rapporten.

De tre industrietableringene vi analyserer ringvirkningene av er i regi av Bergen Carbon Solutions, Gen2 Energy og Norsk e-Fuel. Industriprosjektene vil for kommunen representere tilfang av både nye inntekter, nye arbeidsmuligheter og et mer mangfoldig lokalt næringsliv.

Hovedvekten av analysen legges på virkninger for sysselsetting, bosetting og kompetansebehov i Vefsn. Også en rekke andre temaer drøfter, herunder om tilgang på kraft, transportmuligheter eller bolig vil være en flaskehals for å realisere investeringene. Analysen er gjennomført ved blant annet å benytte Samfunnsøkonomisk analyses modell for ringvirkninger av investeringer og THEMAs kraftmodell. 

Betydningen av de nye industriinvesteringene for Vefsn må sees på bakgrunn av at kommunen allerede har et arbeidsmarked preget av kraftintensiv industri rundt aluminiumsprodusenten Alcoa. Et kjennetegn ved dette miljøet er høy kompetanse knyttet til industrielle prosesser og skiftarbeid. 

Resultatene fra ringvirkningsanalysen av både investerings- og driftsfasen kan oppsummeres som følger:

  • I Investeringsfasen vil de nye investeringene medføre en økning i sysselsetting i Vefsn på om lag 150 årsverk per år, hvorav de fleste i bygg- og anlegg.

  • Når de nye industrietableringene kommer i drift vil sysselsettingen i Vefsn øke med om lag 300 årsverk, hvorav halvparten i industrien og resten innen privat og offentlig tjenesteyting.

  • Ringvirkningene fra driften av de nye industrivirksomhetene vil øke sysselsettingen i Nordland utenom Vefsn med om lag 50 årsverk.

Investeringene vil trolig innebære økt netto tilflytting av arbeidstakere til Vefsn, anslagsvis med 450 personer. Det vil være spesielt behov for fagarbeidere, i tillegg til personer med høgskole- og universitetsutdanning.

Boligskatt på bredt grunnlag

Skattlegging av bolig opptar de fleste. En av årsakene til dette er at de fleste i Norge, på et eller annet tidspunkt, vil bo i en bolig de selv eier. Bolig er samtidig mer enn en investering, og oppleves av de fleste som et grunnleggende gode som betyr mye for husholdningens opplevde velferd. Hensikten med denne rapporten er å gi leser en bedre forståelse av hvordan ulike land beskatter bolig. Et hovedresultat fra analysen er at de fleste land har lavere skatt på primærboliger enn på andre investeringer. Klikk her for å lese hele rapporten.

For å få en god sammenligning, ser vi på hvordan boligskatter virker forskjellig avhengig av om husholdningen tjener lite eller mye, har en rimelig eller dyr bolig, og om de har et stort eller lite lån. Vi sammenligner spesifikt hvordan ulike boligskatter påvirker samlet boligskatt som andel av inntekt for tre husholdningstyper. Videre ser vi på hva som skjer med beskatningen dersom vi endrer forutsetningene rundt boligprisvekst, inflasjon, gjeldsrentefradrag, formueskatt, og kjøp og salg i løpet av eierperioden.

Vi sammenligner boligskatter detaljert i syv utvalgte land, som alle har en relativt stor skattefinansiert offentlig sektor; Norge, Sverige Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania. Boligskattene er mange og omfatter både inntektsskatt, skatt på gevinster ved slag, dokumentavgifter, formuesskatt og eiendomsskatt. Det å sammenligne boligskatter mellom land er derfor ikke trivielt. Hvilken skattearter som er gunstige eller høye varierer mellom land.

Rapporten er utarbeidet for Huseierne og i samarbeid med EY Norge.

Sosiale effekter av utviklingen av Grønlikaia

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har på oppdrag fra HAV Eiendom kartlagt sosiale nyttevirkninger ved å utvikle Grønlikaia i tråd med anbefalingene fra medvirkningsprosessen for Grønlikaia. Anbefalingene er HAV Eiendoms oppsummering av innspill fra publikum med ønsker for nye Grønlikaia. Vi har ikke sett på kostnadsvirkninger, og vi har kun sett på sosiale virkninger, altså virkninger som mer direkte påvirker folks livskvalitet. Klikk her for å lese hele rapporten.

Vi har kartlagt alle relevante sosiale virkninger ved hjelp av rammeverket for nytte- og kostnadsanalyser. Så langt det er mulig, har vi diskutert potensiell konsekvens for hver av virkningene. Blant annet har vi tatt utgangspunkt i funn i litteraturen for liknende caser, og gjort beregninger basert på statistikker og tilgjengelige kalkulasjonspriser. Til slutt gir vi en samlet vurdering av funnene.

Vi vurderer at nye Grønlikaias viktigste bidrag, er at det tilgjengeliggjør et nytt, større område langs fjorden for publikum. I dag er området i liten grad nyttiggjort, og ikke tilgjengelig for befolkningen. Tiltaket både øker totaltilbudet av fjordarealer og kollektive goder for befolkningen, med kvaliteter som kombinerer de vi i dag ser på Hvervenbukta og den mer urbane delen av sjøfronten, som Sørenga. Samtidig vil nye Grønlikaia tilføre noe som kan gi hele sjøfronten i sentrale Oslo økt attraktivitet, blant annet som følge av større valgmuligheter og mer variasjon i «utvalget», og da kan bruken av hele havnepromenaden kunne øke.

Vi har ikke datagrunnlag for å beregne totalnytten, men gitt at nye Grønlikaia utvikles i tråd med planer, og lykkes i å nå målgruppen, er det overveiende sannsynlig at nye Grønlikaia vil ha positive, sosiale nyttevirkninger.

Notat om indikatorer for deltagelsen i Horisont Europa og ERA

Samfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet et forslag til indikatorer for oppfølging av den norske strategien for deltagelse i Horisont Europa og det europeiske forskningsområdet (ERA). Indikatorsettet skal være enkelt å administrere og formidle. Vi har søkt etter og foreslått kvantitative, objektive og relevante indikatorer for målene i strategien basert på data som er og forventes å fortsatt være tilgjengelig framover. Indikatorsettet inkluderer returandelen, men også andre indikatorer som sammen og alene vil gi betydelig informasjon om norske aktørers oppfølging av strategien. Vi forventer at det vil være mulig å framskaffe data på disse indikatorene, men det kan være behov for noe bearbeiding for å få data på en form som gjør det mulig å følge endringer over tid. Indikatorsettet kan vurderes suppleres med indikatorer basert på ny datainnhenting eller større databearbeiding. Slike indikatorer er merket med (NY) i tabellen. Vi har også omtalt et fåtall indikatorer som kan vurderes som en form for varsling. Disse er merket (V) i tabellen. Selv om indikatorsettet er omfattende, vil det alene ikke gi inngående informasjon om alle sider ved det norske forsknings- og innovasjonssamarbeidet med Europa, virkninger av de enkelte prosjektene eller virkemiddelapparatets arbeid.

Notatet kan lastes ned her: Notat 09-2022 Indikatorer Horisont Europa og ERA

Forvaltningen av dagens fagskoler og scenarioer for framtidens fagskolesektor

På oppdrag fra Kompetansebehovsutvalget har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjennomført et utredningsprosjekt om fylkeskommunenes forvaltning av fagskoler og scenarioer for framtidens fagskolesektor i Norge. Utredningen inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget til Kompetansebehovsutvalgets temarapport om Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring som ble lagt fram 14. juni 2022. Resultatene av utredningen er presentert i to delrapporter:

De fullstendige rapportene kan lastes ned ved å trykke på linkene. Under finner du også en oppsummering av hovedfunnene fra de to rapportene.

R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler

Rapporten presenterer resultatene fra utredningen om fylkeskommunenes regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskolene. Bakgrunnen for prosjektet er at fylkeskommunene, gjennom kompetansereformen, fikk et større ansvar for regional kompetansepolitikk. Sentralt i dette ansvaret står det å koble tilbydere av utdanning med arbeidslivet, med tanke på å sørge for at utdanningstilbudene er tilpasset regionalt behov. Samtidig har fagskolesektoren fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere.

Et hovedfunn i rapporten er at fylkeskommunene synes å skille mellom strategisk og operativt arbeid med regional kompetansepolitikk. De offentlige fagskolene involveres tettere i det strategiske arbeidet sammenliknet med de private fagskolene, men behandles i prinsippet på lik linje når det gjelder tilskuddsforvaltning. Retningslinjene for driftsmidlene til høyere yrkesfaglig utdanning er formulert på en slik måte at de virker å begrense fylkeskommunens mulighet til mer strategisk utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning i egen region. Retningslinjene inneholder formuleringer knyttet til at fylkeskommunen skal bidra til et mangfold av private og offentlige tilbydere, og at fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med behov for kompetanse – ikke bare regionalt, men også lokalt og nasjonalt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2022 Fylkeskommunens regionale kompetansepolitikk og forvaltning av fagskoler.

Rapport 15-2021 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

Rapporten presenterer resultatene fra utredningen om framtidens høyere yrkesfaglige utdanning i Norge. Noe av bakgrunnen for oppdraget er at fagskolesektoren har fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere.

Vi presenterer tre scenarioer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning og hvordan det former fagskolesektoren. Formålet med en scenariobasert tilnærming til analysen av alternative utviklingsbaner for høyere yrkesfaglig utdanning er å utforske mulighetsrommet for høyere yrkesfaglig utdanning og fagskoler i utdanningssystemet. Vi har valgt ut tre sentrale utdanningspolitiske behov der høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolene kan ha en rolle i framtidens norske utdanningssystem:

  • Udekkede kompetansebehov i arbeidslivet

  • Behov for yrkesrettet høyere utdanning

  • Økt konkurranse om arbeidskraften og studentene med en stabil og fallende arbeidsstyrke over tid

I rapporten presenteres tre distinkte scenarioer, der vi rendyrker høyere yrkesfaglig utdannings rolle i utdanningssystemet:

  1. Arbeidslivets etter- og videreutdanning

  2. Den spesifikke høyere yrkesfaglige utdanningen

  3. Høyere yrkesfaglig grunnutdanning

Utredningen er basert på kvalitativ metode, først og fremst dokumentstudier og et arbeidsverksted med deltakere fra Kompetansebehovsutvalget.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

Notat om bistand og inflasjon

Regjeringen la 12. mai fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022. Der blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringen syn på gjennomføring av den økonomiske politikken oppdatert. Norsk økonomi har fortsatt å ta seg opp etter smitteverntiltakene ble avviklet på nyåret. Arbeidsledigheten har falt til lave nivåer, og lønns- og prisveksten har vært høyere enn ventet. For ikke å legge for mye av ansvaret for den økonomiske stabiliteten på pengepolitikken, bør finanspolitikken strammes inn i en høykonjunktur. Med denne begrunnelsen la regjerningen fram et revidert nasjonalbudsjett hvor kutt og omprioriteringer dekket deler av de ekstraordinære utgiftene som følge av forlengelse av nedstengning, ekstraordinære strømutgifter og tiltak for å kunne ta imot et stort antall flyktinger fra Ukraina. Blant forslagene var en omprioritering av 4 mrd. kroner innenfor bistandsbudsjettet, fra bl.a. internasjonalt hjelpearbeid til flyktningetiltak i Norge.

Bistandsmidler som går til aktiviteter utenfor Norge, uten behov for økt aktivitet i norske organisasjoner, vil ikke påvirke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Bevilgninger over statsbudsjettet, som i utgangspunktet var tiltenkt aktiviteter utenfor Norge, vil ha samme effekt på norsk økonomi, hvis de omprioriteres til aktiviteter i Norge, som å øke bevilgningene over statsbudsjettet med tilsvarende beløp i friske midler. Hensynet til inflasjon er derfor ikke et argument for å kutte i internasjonal bistand.

Hele rapporten kan lastes ned her: Notat Bistand og inflasjon

Framtidige kompetansebehov i Østfold

På oppdrag fra Viken fylkeskommune har SØA gjennomført en analyse av utviklingstrekk og endringskrefter som påvirker arbeidslivets kompetansebehov i Østfold. Klikk her for å lese hele rapporten.

Analysen bygger på eksisterende litteratur om samfunnsmessige endringskrefter kombinert med omfattende statistikk om utviklingen i arbeidslivet i Østfold. En regionalisert versjon av Samfunnsøkonomisk analyses nærings- og kompetansemodell er brukt til å framskrive endringer i den regionale næringsstrukturen og de sysselsattes kompetansesammensetning fram mot 2030.

I rapporten framheves demografiske endringer, det grønne skiftet og innføring av ny teknologi i form av digitalisering og automatisering som sentrale endringskrefter som vil påvirke kompetansebehovene i Østfold framover. Alle endringskreftene representerer en kombinasjon av muligheter og utfordringer for sysselsettingen i regionen.

Framover tilsier framskrivingene at det særlig er lokalnæringer, som helse- og omsorgstjenester, offentlig administrasjon, undervisning og bygg og anlegg som driver sysselsettingsveksten framover. I tillegg øker sysselsettingen i IKT-næringene og innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. I industrinæringene og detaljhandelen tilsier imidlertid framskrivingene en gradvis sysselsettingsnedgang.

Videre tilsier framskrivingene at det gjennomsnittlige utdanningsnivået blant de sysselsatte øker fram mot 2030. I framskrivingene øker andelen av de sysselsatte som har fullført høyere utdanning fra 35 prosent i 2021 til 41 prosent i 2030. Økningen i utdanningsnivået forklares i hovedsak av endrede kompetansebehov innad i næringsgrupper, men også endringer i næringsstrukturen trekker i retning av økt etterspørsel etter sysselsatte som har fullført høyere utdanning.

Kostnader av kriminalitet

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet kartlagt samfunnsøkonomiske konsekvenser av kriminalitet. Formålet med prosjektet har vært å lage et bedre kunnskapsgrunnlag om de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet, og derigjennom få et bedre grunnlag for politikkutvikling. Klikk her for å lese hele rapporten.

Kriminalitet er en trussel mot tryggheten og tilliten til velferdssamfunnet og rettsstaten. Kriminalitet påfører samfunnet betydelige kostnader. Tiltak som direkte eller indirekte forhindrer kriminalitet kan derfor frembringe betydelige samfunnsøkonomiske besparelser ved å redusere kostnader påført ofrene, lokalsamfunnet og strafferettssystemet.

I analysen kartlegger vi hvilke kostnader som oppstår som følge av at kriminalitet forekommer, for hvem og hvordan disse kostnadene varierer mellom ulike typer lovbrudd for dagens kriminalitetsnivå. Dette omfatter en analyse av dagens innretning av den kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsbekjempende innsatsen (både privat og offentlig), kostnader påløpt som følge av konsekvensene av dagens kriminalitetsnivå (for ofre av kriminaliteten) og tapt produksjon av at tid brukt på kriminell aktivitet fortrenger legal virksomhet.

Vi har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet til å være mellom 110 og 177 milliarder kroner i 2019, med et beste anslag på 144 milliarder kroner. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet består av 35,6 milliarder kroner i offentlige ressurser til forebygging og reaksjon, 12,8 milliarder kroner i private aktørers kostnader for å redusere risikoen for å bli utsatt for kriminalitet og av konsekvensene, 94,7 milliarder kroner i kostnader for ofre av kriminalitet og 1,5 milliarder kroner i tapt produksjon den tiden lovbrytere soner en straff i fengselsanstalt. I tillegg kommer ikke-prissatte virkninger som adferdsendringer, konsekvenser for pårørende og tidsbruk for de som har blitt utsatt for kriminalitet.

Boligvennlighets- kåringen for norske kommuner

Boligvennlighetskåringen er utviklet av Samfunnsøkonomisk analyse AS på oppdrag fra NBBL. Det er en rangering av 119 norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging. Dette er alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere samt 10 mindre kommuner med boligbyggelag. Klikk her for å lese hele rapporten.

Målet med Boligvennlighetskåringen er at den skal være et nyttig verktøy for aktørene i boligmarkedet. Den kan skape grunnlag for dialog, læring på tvers av kommuner, samarbeid og forbedring. Ikke minst kan indeksen være et hjelpemiddel for kommunene til å kartlegge hvor innsatsen bør settes inn for å kunne gi innbyggerne et best mulig boligtilbud.

Det er samlet inn et stort indikatorsett for alle norske kommuner, som er vurdert etter kriteriene målbarhet, objektivitet og relevans. 16 indikatorer ble til slutt inkludert i indeksen. 9 av de 16 indikatorene er såkalte referansemålinger som er laget ved hjelp av regresjon. Denne metoden tar høyde for ulike forutsetninger kommunene har for boligvennlighet når det kommer til sentralitet, befolkningens størrelse, vernet landareal, kompleksitet og medianinntekt.

Indikatorene vektes deretter sammen til de to temaindeksene tilrettelegging og boligbygging.

A - Tilrettelegging handler om hvordan kommunene tilrettelegger for at det kan bygges boliger.

B - Boligbygging handler om at boligene faktisk blir bygget.

Til sist vektes temaindeksene sammen til Boligvennlighetskåringen, som måler hvor godt kommunene samlet sett tilrettelegger for og faktisk oppnår tilstrekkelig boligbygging.

Indikatorene er i stor grad kommunenes egne rapporterte data i KOSTRA/SSB. Noen kommuner mangler innrapportering av data. Derfor inneholder hver temaindeks også en egen indikator som måler kommunenes rapportering på indikatorene. Jo færre indikatorer en kommune har rapportert på, desto lavere rangering får den på denne «rapporteringsindikatoren».

Årets mest boligvennlige kommune er …

I storkommune-kåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, er Kristiansand den mest boligvennlige kommunen, foran Sandnes, og Bergen og Bodø på en delt tredjeplass. Kristiansand er på topp tre på begge temaindeksene i storkommune-kåringen. Når vi ser på temakåringene, er Sandnes årets tilrettelegger og Tromsø årets boligbygger.

I Norges-kåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi Vestre Toten på toppen, etterfulgt av Rakkestad og Levanger. I Norges-kåringen stikker Modum av med tittelen årets tilrettelegger, mens Levanger er årets boligbygger.

Boligvennlighetskåringen er i denne rapporten beregnet for 2020, slik at kommunene kan sammenliknes i henhold til de ulike indikatorene, temaindeksene og hovedindeksen for dette året. Når undersøkelsen gjennomføres neste gang, vil vi få tall som viser utviklingen i boligvennlighet i kommunene over tid. Neste gang vil vi dermed også kunne kåre årets klatrere – de kommunene som har forbedret boligvennligheten mest fra året før.

Bygg i Lillestrøm by

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Lillestrøm kommune gjennomført en analyse av sentrale aspekter ved utbyggingsøkonomi i forbindelse med byplanlegging. Klikk her for å lese hele rapporten.

I denne rapporten drøfter vi sentrale aspekter ved utbyggingsøkonomi i forbindelse med byplanlegging. Herunder ser vi spesielt på kostnadsposter i forbindelse med nyboligprosjekter, viktige drivere bak prosjektkostnader, og hvordan lønnsomheten ved boligprosjekter påvirkes av kommunale rammebetingelser. Vi ser også nærmere på utviklingen i lønnsomhet til større boligutbyggere de senere årene.

I kapittel 2 gjennomgås de ulike fasene tilknyttet utvikling av et nytt boligprosjekt, fra kjøp av tomt til overlevering av bolig til kunde. Fasene kan deles i fire hovedkategorier: Planleggingsfasen er det første og innledende trinnet i utviklingen av et nytt boligprosjekt. Grovt sett kan planleggingsfasen deles i tomtekjøp, markedsanalyse, finansiering og prosjektering. Deretter beskrives plan- og byggesaksprosessen, fra innlevering av detaljreguleringsforslag, via avklaringer med kommune og stat og godkjenning til inngåelse av byggeavtale. Deretter beskrives kort de to siste fasene, oppføring og salg.

I kapittel 3 kartlegger vi hvilke kostnadselementer som inngår i et større boligprosjekt. Mens de fleste kostnadene vokser med størrelsen til byggeprosjektet (variable kostnader) er det enkelte kostnader som er mindre påvirket av prosjektets størrelse (faste kostnader). Innslaget av faste kostnader gjør at gjennomsnittskostnaden per kvadratmeter blir avtagende med prosjektets størrelse. Dette bidrar til å øke lønnsomheten når utnyttelsesgraden øker. Det endelige forholdet mellom salgspris og byggekostnader vil påvirke tomteprisen samt overskudd for utbygger. Ved en økning i utnyttelsesgrad vil dette avviket vokse, og noe vil slå ut som økt tomtepris og noe som økt overskudd. Vi viser i et regneeksempel basert på data fra Norsk prisbok hvordan byggekostnadene per kvadratmeter avtar når man bygger i høyden. Samtidig viser blant annet erfaringer fra Lillestrøm i senere år at markedsprisen typisk øker desto høyere etasje en bolig er i.

I kapittel 4 belyser vi hvilke mekanismer som kan påvirke de forskjellige kostnadspostene i et utbyggingsprosjekt. Vi diskuterer spesielt hvordan tomtepriser påvirkes av regulering, og hvordan dette kan påvirke utsalgspris og overskudd til utbygger og tomteeier. Byggeprosessen er i stor grad strømlinjeformet og optimalisert, og det er derfor i de fleste tilfeller lite å hente i forhold til å redusere byggekostnadene ytterligere. Ettersom utnyttelsesgrad i utgangspunktet er mulig å påvirke og har potensielt stor betydning for lønnsomheten, er dette et sentralt punkt i analysen. Myndighetene må derfor veie samfunnsøkonomisk nytte og kostnader opp mot hverandre når de regulerer et område til boligformål. Når en utbygger leverer inn et privat reguleringsforslag for en tomt er tomten ofte allerede kjøpt av utbygger. Hvis tomten er omsatt ved en fastprisavtale eller kontantoppgjør vil utfallet av en fremtidig regulering kun påvirke utbyggers mulighet for fortjeneste direkte. Men ettersom tomter ofte selges etter en earnout-modell, vil det kjøper faktisk ender opp med å betale for tomten også avhenge av regulering. Det vil da ikke uten videre kunne hevdes at en utbygging ikke er lønnsom hvis det ikke kan bygges til en høy utnyttelsesgrad.

Til sist har vi i kapittel 5 sett på lønnsomheten i byggebransjen generelt, og spesielt hos ni store virksomheter som har betydelig aktivitet i Lillestrøm, ved tre lønnsomhetsmål: driftsresultat, driftsmargin og totalrentabilitet.

Siden 2013 har lønnsomheten holdt seg relativt godt for utbyggerne, mens den har falt for entreprenørene ifølge alle lønnsomhetsmålene. Samlet sett er det grunn til å konkludere med at lønnsomheten i byggebransjen er god, men da altså spesielt hos utbyggerne og i mindre grad hos entreprenørene i de senere årene. Målt ved driftsmarginen ser lønnsomheten for utbyggerne ut til å være klart høyere enn det vi for eksempel ser i industrien og sekundær- og tjenesteytende næringer.

Samfunnsnytten av gigabitsamfunnet

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra NHO, KS, Abelia og Nelfo utarbeidet denne rapporten med formål å belyse samfunnsnytten av digitalisering og en digital grunnmur uten flaskehalser (gigabitsamfunnet). Klikk her for å lese hele rapporten.

Rapporten bygger på omfattende litteraturstudier og intervjuer, samt et regneeksempel for å gi et bilde av hvilke gevinster den digitale grunnmuren kan representere fram mot 2030 i form av vekst i verdiskaping. Rapportens hovedbudskap er at:

  • Bredbånd uten flaskehalser muliggjør store nyttevirkninger, men mulighetene er ikke til stede i hele landet

  • Vekst i samfunnsnytten forutsetter kapasitetsøkende investeringer

  • Økt tempo i bredbåndsutbygging til alle, vil øke samlet samfunnsnytte

  • For å forsere infrastrukturutbyggingen er det behov for økt offentlig medfinansiering

Samfunnsnytten knyttet til digitalisering og digital infrastruktur uten flaskehalser er stor, men krevende å tallfeste. I denne rapporten har vi to tilnærminger for å tydeliggjøre samfunnsnytten. Vi har et regneeksempel som illustrerer produktivitetsutviklingen som følger av utbygging av digital infrastruktur. I tillegg operasjonaliseres nytten med flere konkrete eksempler på hvordan gigabitsamfunnet bidrar til å løse fire store samfunnsutfordringer. Hvordan gigabitsamfunnet muliggjør løsninger for å møte fire store samfunnsutfordringer er drøftet med en rekke eksempler fra næringslivet og kommunal sektor.

Lokaliserings- gevinst ved å bygge i knutepunkter

Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført et forprosjekt for Bane NOR der vi drøfter fortettingsvirkninger ved byutvikling og lokaliseringsgevinster i forbindelse med nyboligprosjekter i knutepunkter. Klikk her for å lese hele rapporten.

Siden 1990-tallet har det vært en økning i befolkningsandelen som bor i tettbebygde strøk. Denne fortettingen av bomiljø fører med seg miljømessige, sosiale og økonomiske effekter. For beboere vil konkrete effekter av å bo nære knutepunkt, være kortere reisetid til jobb, økte jobbmuligheter, et større tilbud av varer og tjenester, samt en mulighet for høyere lønnsnivå som følge av økt produktivitet. Sammenlagt representerer disse effektene en lokaliseringsgevinst forbundet med å bo nære knutepunkt.  Denne lokaliseringsgevinsten gjør at flere har ønske om å bo sentralt, og boliger i sentrale områder har derfor jevnt over høyere pris enn tilsvarende boliger lokalisert mer perifert. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet en enkel modell som tallfester et anslag på lokaliseringsgevinsten, ved differansen mellom folks betalingsvillighet for boligene i et nytt prosjektet ved et knutepunkt, og betalingsvillighet for å bo et «gjennomsnittlig sted» i samme kommune. I beregningene benyttes statistikk fra Samfunnsøkonomisk analyses nyboligstatistikk ECON Nye boliger samt SSB. Det skisseres også et opplegg for å videreutvikle modellen med blant annet en hedonisk prismodell som kan tallfeste hvor mye ulike attributter ved en bolig påvirker markedsprisen. Det vil også være mulig å beregne en kontinuerlig kurve som viser hvordan prisen på en bolig øker med reduksjon i reiseavstand fra et gitt knutepunkt.