Teorier om pengepolitikk tar i liten grad hensyn til særskilte forhold i ulike land. Dette til tross for store, vedvarende ulikheter i den økonomiske utviklingen i verden.

Norge har løst økonomiske utfordringer bedre enn de fleste andre land. Dette kan i stor grad tilskrives den norske lønnsdannelsen som legger vekt på å sikre en god konkurranseevne og høy sysselsetting, samtidig som den gir et «ankerfeste» for prisutviklingen.

Pengepolitikken har hatt målsetninger om de samme størrelsene. I denne rapporten diskuteres om mulige målkonflikter bør få konsekvenser for utøvelsen av pengepolitikken. Vi konkluderer med at pengepolitikken bør ta hensyn til at Norge har en sterkt koordinert lønnsdannelse der partene i arbeidslivet tar ansvar for sentrale forhold i norsk økonomi.

Les rapporten: SFL9-2017 Pengepolitikk med sterkt koordinert lønnsdannelse

De lavest lønnede i privat sektor har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn resten av privat sektor. Denne rapporten retter søkelyset på lønnsutviklingen til de lavest lønnede i privat sektor. Hensikten har vært å få økt kunnskap om hvem de er lavest lønnede er, hvor gamle de er, i hvilke yrker og næringer vi finner dem, og i hvilken grad de er født i Norge eller er kommet hit i voksen alder. Videre er vi interessert i å vite om disse lønnstakerne forblir lavtlønnede eller om de etter hvert beveger oppover i lønnsfordelingen.

Les rapporten: SFL R8-2016 Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?

I mange vestlige land har arbeidstakernes andel av inntektene falt de siste 40 årene. Årsaken er ifølge Piketty at kapitalavkastningen er høyere enn den økonomiske veksten. Han trekker fram teknologisk utvikling og endret maktbalanse i lønnsforhandlingene som mulige forklaringer.

I denne rapporten utforsker vi disse to hypotesene videre. Ved hjelp av empiriske analyser av lønnsdannelsen i Fastlands-Norge, norsk industri og for et panel av land fra OECD, viser vi at fallende lønnskostnadsandeler ikke ser ut til å kunne tilskrives teknologiske endringer.

Det er derfor nærliggende å peke på maktendringer som forklaring, og bør derfor være gjenstand for videre arbeid.

Les rapporten: Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller maktforskyvning?

Hvilke forhold i arbeidsmarkedet er viktigst for lønnsdannelsen? Rapporten viser at det er langtidsledigheten fra NAV som har vært viktigst i den lønnsledende industrien. Korttidsledighet og arbeids-innvandring har kun kortsiktige effekter.

AKU-ledigheten, ledige stillinger, arbeidsmarkedstiltak, sysselsettingsraten og BNP-avviket fra trendnivå er ikke viktige. I Fastlands-Norge har det vært den totale ledigheten fra NAV som forklarer mest.

Til tross for relativt stabil ledighet og samtidig sterk vekst i innvandringen og fallende yrkesdeltakelse, er det altså NAV-ledigheten som i hovedsak avgjør lønnsveksten.

Les rapporten: SFL R6-2016 Hvilke indikatorer for arbeidsmarkedet er viktigst for lønnsdannelsen?

450 000 flere sysselsatte siden 2003 har vært mulig på grunn av økt etterspørsel i norsk økonomi. Innvandrersysselsettingen har i tillegg erstattet norskfødte. I typiske innvandrernæringer forklarer et lavere lønnsnivå om lag 60 prosent av utskiftningen. 12 prosent av norskfødte som var sysselsatt i 2008, var uten jobb i 2012. Av de som fortsatt var sysselsatt, jobbet inntil 50 prosent i andre næringer. En rekrutteringskanal for innvandrere har vært gjennom bemanningsbransjen. Lave lønninger der har hatt en kraftig negativ, men likevel bare kortsiktig effekt på den direkte sysselsettingen i næringene. Det er imidlertid fare for at midlertidig ansatte og innleide blir værende i midlertidighet.

Les rapporten: R5-2016 Innvandrersysselsetting og konsekvenser for norske arbeidere

Det endelige nasjonalregnskapet foreligger normalt først to år etter statistikkåret. I denne rapporten testes det hvilken statistikk som på et tidligere tidspunkt gir best anslag på næringslivets lønnsomhet: Foreløpige nasjonalregnskapstall, foreløpige tall fra regnskapsstatistikken til SSB eller SAFE (Samfunnsøkonomisk analyses foretaks- og enhetsregister).

Testen danner grunnlaget for et opplegg for å «nowcaste», eller å lage en «nåprognose» på lønnskostnadsandelen i industrien og i Fastlands-Norge. Resultatene viser at en kombinasjon av regnskapsstatistikken og SAFE kan gi et bedre anslag på lønnsom-heten enn foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tilgangen på tilbakegående tall fra foreløpig regnskapsstatistikk er begrenset. Konklusjonene er derfor usikre, men kan likevel være nyttige for beslutninger som skal tas før endelige tall foreligger.

Les rapporten: SFL R4-2016 Hva gir riktigst bilde av næringslivets lønnsomhet - regnskapsstatistikk eller nasjonalregnskapet?

Økningen i innvandringen etter EU- utvidelsene siden 2004, har gitt et tilbudssjokk i deler av det norske arbeidsmarkedet. Lønns- og prisdannelsen og arbeids- markedets virkemåte er endret. Produktivitetsveksten har falt. Allmenngjøring av deler av tariffavtaler har kun i begrenset grad motvirket endringene. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Forskere fra Fafo, Statistisk sentralbyrå og Samfunnsøkonomisk analyse har samarbeidet om analysene.

Les rapporten: R2-2015 Virkninger av allmenngjøring.pdf

Hovedtrekkene ved den norske frontfagsmodellen er utviklet gjennom fleksible tilpasninger til endringer i økonomi og samfunn. Dens suksess skyldes at lønn fjernes som konkurransevirkemiddel, både mellom bedrifter og arbeidstakere. En aktiv finans- og pengepolitikk kan da oppnå full sysselsetting.

Virkemiddelet er koordinerte tarifforhandlinger på tvers av grupper og sektorer. Trues tariffavtalenes rolle og partenes koordineringsvilje, trues også frontfagsmodellen.

Dette er utgangspunktet når denne rapporten fokuserer på modellens utfordringer fra innvandring, næringsendringer, teknologiske endringer, inntektsskjevheter og utøvelsen av pengepolitikken.

Les rapporten: R1-2015 Frontfagsmodellen i fortid, nåtid og framtid