Ekteparet la ut leiligheten til salgs i juni i frykt for at boligmarkedet skulle stoppe opp, men der tok de feil. Det samme gjorde Samfunnsøkonomisk Analyse, som nå skrur opp sine prognoser kraftig.
– Hadde vi visst at vi fikk solgt så fort, så ville vi ha ventet med å selge, sier Vetle Vedeld (31).
I juni møtte DN ham og ektefellen Ida Heir Hovland (32) da de skulle selge leiligheten sin på Tåsen i Oslo. Planen var å kjøpe en ny og større bolig i Ås.
Den lille familien på tre ville selge for å unngå et varslet boligprisfall. Men i stedet steg prisene.
– Boligmarkedet ble ikke helt som vi tenkte, sier Vedeld som nå bor på hybel i Ås i påvente av den perfekte boligen. I Viken fylke der Ås ligger er boligprisene ventet å stige over 14 prosent de neste årene ifølge ferske prognoser.
– Vi tar oss den friheten til å være kresne – vi venter på den riktige boligen, og har vært i noen budrunder, sier Vetle Vedeld.
Ingen koronanedtur
Sist Samfunnsøkonomisk Analyse la frem sine prognoser for det norske boligmarkedet var konklusjonen at boligprisveksten vil bli svært lav i flere år i kjølvannet av koronaen. De så for seg en moderat vekst på 6,2 prosent frem til utgangen av 2023.
Den nyeste rapporten som legges frem fredag på boligkonferansen til Norges Eiendomsmeglerforbund og Selvaag Bolig er imidlertid helt annen lesing: De neste tre årene vil boligprisveksten bli på 12 prosent på landsbasis, tror analytikerne.
Aller mest ventes prisene å stige i Oslo. Der anslår Samfunnsøkonomisk Analyse at prisveksten vil bli på 4,9 prosent i år, og 18,8 prosent i perioden 2020–2023.
Årsaken til den kraftige oppjusteringen i prognosen er at norsk økonomi gradvis har hentet seg inn etter koronakrisen, skriver forskerne i rapporten.
Oppjusterer dyster prognose
Spådommen fra Samfunnsøkonomisk Analyse i juni var et boligprisfall på 0,4 prosent i år. I stedet har boligprisene steget. Boligprisveksten i september var den sterkeste på 14 år.
– Boligmarkedet har klart seg bedre enn vi ventet da vi laget prognoser sist i slutten av mai. Etter en kort nedtur, har omsetningen vært høy og prisene stiger. Det er nok særlig kombinasjonen av lave renter og midlertidige lempelser i boliglånsforskriften som har bidratt til dette, sier sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk Analyse, som nå tror boligprisene i år vil øke med tre prosent på landsbasis.
– Hovedbildet for realøkonomien er i stor grad det samme som sist, selv om nedturen nå ser ut til å bli noe mindre enn vi trodde i mai.
Effekten av «gratis penger»
Den lave renten, eller «gratis penger» som det heter i rapporten, har vært hoveddriveren i boligmarkedet i flere år.
– Den renteeffekten er ekstremt sterk. Jeg ser noen som mener den er tatt ut nå, det kan de bare glemme. Med nullrente er regnestykket veldig enkelt: Da er det enda flere som ønsker å eie fremfor og leie og enda flere vil investere i sekundærbolig, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Han frykter prispresset i Oslo blir enda verre enn det Samfunnsøkonomisk Analyse nå anslår.
– I Oslo er det regulert og igangsatt veldig få boliger fra 2018 og frem til nå, og så er det regulert delvis feil, sier Geving og viser til mangel på ett- og toromsleiligheter i hovedstaden i takt med en aldrende befolkning og flere aleneboende. I tillegg går utviklingen av infrastruktur til hovedstaden svært tregt og skaper etterspørselspress sentralt.
– Vi er veldig bekymret for at vi skal få en ny prisspiral i Oslo, selv om vi har boliglånsforskriften som begrenser noe. Tross alt er prisene opp 7,7 prosent allerede, sier Geving med henvisning til prisstigning i Oslo målt på 12 måneders basis.
Han mener derfor det er viktig å beholde boliglånsforskriftens krav om 40 prosent egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig i Oslo. Finanstilsynet har gått inn for å senke kravet til 15 prosent, slik det er for resten av landet.
– Med den etterspørselen som er i Oslo, vil det være å helle bensin på bålet, sier Geving.
Kraftigst prisvekst i Oslo
De regionale boligprisforskjellene er store, fastslår rapporten. I perioden 2015–2019 hadde hovedstaden en prisvekst på 47 prosent. Til sammenligning var prisveksten på landsbasis på 24 prosent.
Det blir trolig trenden videre de neste tre årene også, ifølge prognosen.
– Oslo stikker videre av. Det ser ut til at boligprisveksten videre blir ganske bra. Særlig blir det et stort gap mellom Stavanger og Oslo, for eksempel. Prisveksten akkumulerer seg ganske heftig i hovedstaden, sier Benedictow.
Stavanger skiller seg kraftig ut med forventet prisvekst på kun fem prosent i perioden, hvorav rundt 0,7 prosent i år, økende til rundt halvannen prosent de neste årene. Regionen har hatt fallende boligpriser de siste årene som følge av ringvirkninger av oljeprisfallet i 2014. Ved inngangen til året lå boligprisene i regionen syv prosent lavere enn ved inngangen til 2014.
Samtidig vil sentraliseringstrenden gi større prisutslag for de store byene enn landet for øvrig. Utenom Oslo er det Trondheim og Tromsø som ventes å få størst prisvekst med nær 14 og 13 prosent. Begge byene har hatt befolkningsvekst de siste årene.
Selv om prognosene for boligmarkedet har bedret seg, friskmelder ikke forskerne hele økonomien. En historisk pandemi vil bidra til en svak økonomisk vekst fremover, tror de.
– Koronapandemien sendte norsk økonomi inn i en kraftig nedgangskonjunktur. En av konsekvensene var et kraftig oljeprisfall, som forsterket nedgangen i norsk økonomi ytterligere, sier Benedictow som ikke tror det vil komme renteøkninger i perioden 2020–2023.
Foto: Per Ståle Bugjerde