Krisen i fastlegeordningen har spredd seg over hele Norge. Bare 57 av landets 356 kommuner melder om greie rekrutteringsprosesser. 83 kommuner melder at de har store problemer med å skaffe innbyggerne fastlege.
– Det er til å grine av, sier legepresident Marit Hermansen.
Legepresidenten har hatt mange, lange kamper for fastlegeordningen som ble innført i 2001. Den gir hver enkelt innbygger rett til å forholde seg til en fast lege.
Fastlegen har også en «portvokterrolle» i forhold til hvem som skal legges inn på sykehus. Etter samhandlingsreformen har kommunene overtatt ansvaret når pasienter skrives tidligere ut fra sykehus.
Krise i Tromsø
Nå beskriver kommuner over hele landet store utfordringer hver gang de må rekruttere nye fastleger.
– Vi så at fastleger sluttet, og at vi rett og slett ikke fikk tak i nye, sier fastlege og tillitsvalgt i Tromsø Lise Figenschou til VG.
I kommunen står flere enn 5000 innbyggere uten en fastlege.
Mens det for få år siden var store små, usentrale kommuner som merket den gryende fastlegekrisen, sliter helseledere nå med å erstatte fastleger i større byer over hele landet, også i kommuner nær Oslo.
– Fastlegeordningen er i ferd med å bryte sammen, mens Staten står og ser på. Den renner ut mellom fingrene på oss og ansvaret ligger på regjeringen, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.
– Kritisk akuttberedskap
For å hindre at krisen eskalerer ytterligere i Tromsø, blar kommunen opp 100 millioner kroner i løpet av de neste fire årene. Fastlegene i Tromsø jobber i gjennomsnitt 56 timer i uken. Det tilsvarer mer enn syv vanlige arbeidsdager per uke.
– Det er vanskelig å forestille seg hva 56 timer i uken faktisk vil si. Man har aldri fri, sier Figenschou.
Hun forteller at mange fastleger er så slitne av alle arbeidstimene på legekontorene, alle samtidskonfliktene og stadig nye arbeidsoppgaver at andelen sykemeldte økte.
– Akuttberedskapen har i perioder vært kritisk og denne beredskapen er fortsatt svært sårbar, sier hun.
– Mangler to milliarder
I løpet av Marit Hermansens seks år som legepresident, har det vært gjennomført en rekke utredninger og handlingsplaner knyttet til fastlegeordningen. Flere har vært initiert av helsedepartementet eller helsedirektoratet.
I 2017 viste VGs kartlegging at 12 av 426 kommuner ga sin fastlegesituasjon fargen rød. De slet med å rekruttere leger. Nå har antall kommuner sunket til 356 etter sammenslåinger, mens antall krisekommuner som melder rød situasjon, har økt kraftig til 90.
Årets undersøkelse har Samfunnsøkonomisk analyse gjennomført på oppdrag fra Legeforeningen. Da det manglet svar fra ca. hundre av 356 kommuner, valgte VG å fullføre undersøkelsen for å få et reelt sammenligningsgrunnlag.
Spørsmålene er de samme som i 2017 og kommunene har gitt sin situasjon en farge – som de også gjorde i 2017.
– Det mangler 4 milliarder kroner i fastlegeordningen for at legene skal få en levelig arbeidssituasjon. Dette handler om at Staten ikke er villig til legge mer penger i potten, sier Hermansen.
Det store flertallet av fastleger er fortsatt selvstendig næringsdrivende.
– De må ha mange pasienter på listene sine for å få det til å gå rundt. De har høye utgifter til leide lokaler, ansatte og utstyr. For å få ned antall pasienter på listene, må pasientene fordeles på flere fastleger. Det koster penger og det har ikke staten vært villig til å betale. Ansvaret for krisen ligger på regjeringen, sier Hermansen.
– Klarer ikke skaffe vikar
Nils Kristian Klev leder Allmennlegeforeningen. Han får stadig henvendelser fra medlemmer som har altfor lange arbeidsdager.
– Unge leger ønsker seg en større forutsigbarhet i forhold til arbeidstid enn det man klarer å få til innenfor næringsmodellen. Å skaffe vikarer er nå vanskelig. Jeg hører om desperate leger som skal ut i svangerskapspermisjon, men som ikke klarer å få vikarer. Man vet man selv ikke kan følge opp og står i en situasjon der man ikke klarer å skaffe vikar. Det blir håpløst, sier Klev.
Han mener at en fastlege i distriktene ikke bør ha mer enn 400–500 pasienter på sin fastlegeliste.
– Hvis du jobber i en kommune langt fra sykehus, vil alt havne hos fastlegen. Der er du fastlege, du jobber på helsestasjonen og på sykehjemmet. Du kjører også legevakt og du er den som er ansvarlig hvis noe akutt skjer, sier Klev.
Han hadde selv 1650 pasienter på sin liste som nyutdannet allmennlege i 2002. Det ble etter hvert en altfor stor pasientgruppe.
– Jeg gikk etter hvert ned til 1300 pasienter på min liste. Arbeidsdagene var fortsatt altfor lange, sier Klev som mener fastlegeordningen er i ferd med knele «i sin egen suksess.»
– Ettersom stadig flere oppgaver overføres til fastlegene, øker antall sykemeldinger blant legene. Jeg er bekymret for økningen av selvrapportert stress, sier Klev.
Krise i store kommuner
I 2017 var det de små kommunene som meldte rød situasjon. I den nye kartleggingen er krisen like stor byene og i sentrale Østlandskommuner.
– Vi må vel betegne oss på rødt nivå. Vi har noen ledige hjemler som vi ikke får rekruttert til uten å iverksette ekstra tiltak. Vi vil trolig måtte bruke betydelige ressurser for å bedre fastlegesituasjonen, sier assisterende kommunalsjef helse- og omsorg Torfinn Strand Vingen i Ålesund.
Foto: Unsplash/