Andelen sekundærboliger i Norge har aldri blitt målt lavere enn nå.
Det viser en ny rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita som E24 har fått tilgang på.
Utviklingen er oppsiktsvekkende fordi boligmarkedet har vært brennhett siden coronakrisen utløste rekordlav nullrente for over ett år siden.
– Jeg må si vi er overrasket, sier NEF-direktør Carl Geving til E24.
– Etter et år med så sterk boligprisvekst, hadde vi trodd tallene ville vise at flere investorer nå har kastet seg på, for å ta del i oppgangen. Det har ikke skjedd.
Rekordlav tross prisboom
Andelen sekundærboliger i markedet toppet seg i 2019, og har siden «falt sammenhengende», ifølge rapporten, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse.
«Nedgangen har fortsatt også etter at boligprisene begynte å øke kraftig i kjølvannet av koronautbrudd og rentekutt i fjor vår», skriver tallknuserne.
De påpeker at dette har skjedd til tross for at sterk prisvekst «kan skape forventninger om høy kapitalavkastning på boliginvesteringer, og utløse økt etterspørsel etter sekundærboliger».
I første kvartal 2021 var det registrert 395.392 sekundærboliger i Norge, ifølge de nye tallene. Det utgjør 15 prosent av den samlede boligmassen, og er den laveste andelen hittil registrert.
Boligforsker ser flere forklaringer
– Hadde jeg vært investor, hadde jeg brydd meg om to ting: Leieinntektene, og prisveksten på utleieobjektet, sier boligforsker André Kallåk Anundsen ved Housing Lab til E24.
Og her opplever mange investorer økende usikkerhet, påpeker forskeren – som mener det finnes flere logiske forklaringer på at sekundærboligandelen nå synker:
Strenge innreiserestriksjoner under coronakrisen har gitt færre arbeidsinnvandrere, som igjen har senket etterspørselen på leiemarkedet i særlig Oslo.
Selv om prisene har steget bratt det siste året, har tre strake måneder med boligprisfall i hovedstaden bidratt til at prisforventningene fremover er kjølige.
På toppen kommer en trolig renteheving fra Norges Bank til høsten, som kan redusere boligetterspørselen ytterligere.
– Alt annet likt vil da bolig bli et mindre gunstig investeringsobjekt, sier Anundsen.
– Ingen vet hva fremtiden bringer, og hvorvidt vi nå ser et taktskifte i boligmarkedet. Men dersom flere sekundærboligkjøpere nå forventer et slikt taktskifte, kan det i seg selv gjøre at bolig vurderes som et mindre gunstig investeringsobjekt.
Tviler på comeback
At boligprisene i Norge har steget 11,3 prosent på tolv måneder, tror han investorer flest da bryr seg mindre om.
– De tjener jo ikke penger på fortiden, men på prisveksten som kommer.
Ifølge den nye rapporten er sekundærbolignedgangen tydelig «både i de fleste byene og i landet som helhet» – men sterkest i Oslo.
Her ligger sekundærboligandelen nå på 16,7 prosent, også dette rekordlavt på målingene, som går tilbake til 2013.
En medvirkende årsak kan være at Oslo har et særlig strengt egenkapitalkrav på 40 prosent for de som kjøper bolig nummer to, påpeker Samfunnsøkonomisk analyse.
Hovedstaden peker seg dessuten ut i vårens boligstatistikk: Mens boligprisene fortsetter å stige andre steder på Østlandet, har Oslo-prisene falt i tre måneder på rad.
Det gjør noe med fremtidsutsiktene, tror NEF-direktøren.
– Gitt boligprisfallet i Oslo er jeg usikker på om investorene gjør comeback med det første, sier Geving.
Foto: Unsplash/James Sullivan