Hvordan bør "Den norske modellen" reflekteres i makro-modeller

Denne rapporten drøfter hvilke sentrale egenskaper og sammenhenger en modell for norsk økonomi må inneholde for å reflektere Den norske modellen for lønnsdannelse, der den samordnede lønnsdannelsen kan betraktes som kjernen. Klikk her for å lese hele rapporten.

Generelt vil spesifisering av en makroøkonomisk modell ofte skje med hensyn både til økonomisk teori og økonometrisk analyse på historiske data. Med dette utgangspunktet har det utviklet seg konkurrerende modellklasser. De kan overordnet deles i to: 1) teoridrevne modeller som omfatter DSGE-modeller som Norges Banks NEMO og en ny modell under utvikling i FIN/SSB og 2) empiriske makromodeller som SSBs KVARTS.

I DSGE-modeller er lønnsdannelsen typisk drevet av at husholdningene foretar en klassisk mikroøkonomisk avveining mellom arbeid og fritid for å fastsette arbeidstilbudet, mens bedriftene etterspør den arbeidskraften de trenger gitt etterspørselen etter produktene deres. Lønna blir bestemt av rene markedsmessige forhold beskrevet ved en lønns-Phillipskurve, der lønnsveksten avgjøres av historisk og/eller forventet lønnsvekst og output-gapet. I dag er det ingen modeller av DSGE-type som innehar en realistisk beskrivelse av lønnsdannelsen i norsk økonomi.

Derimot er det flere eksempler på empirisk baserte makroøkonometriske modeller for norsk økonomi som reflekterer lønnsdannelsen i Den norske modellen, deriblant KVARTS.

Vi illustrerer betydningen av ulike forutsetninger for lønns- og prisdannelsen i en teoribasert simuleringsmodell for frontfagsmodellen som inneholder tre næringer: et frontfag og to lønnsfølgere. Lønns-Phillipskurven i ulike varianter er ikke egnet til å få fram det viktigste trekket ved den norske lønnsdannelsen, nemlig at kollektive forhandlinger over tid knytter lønnsveksten til lønnsevnen i frontfaget, og at dette kan oppnås selv om ledighetsnivået er lavt. Mens en frontfagsmodell gjør det både meningsfullt og mulig å bruke finanspolitikk til å nå mellomlangsiktige mål om BNP og arbeidsledighetsnivå, er dette ikke tilfellet dersom de viktigste mekanismene i lønnsdannelsen er representert ved en modell av Phillipskurvetypen.

Den empiriske analysen viser at lønnsutviklingen i skjermet privat sektor er tett knyttet til lønnsutviklingen i industrien både på kort og lang sikt, og at lønn i offentlig sektor følger lønnsutviklingen i privat sektor svært tett. Vi finner dermed støtte for at industrien faktisk er lønnsleder for fagene i skjermet sektor. Videre følger lønnsnivået i frontfaget utviklingen i lønnsevnen til frontfagsvirksomhetene på lang sikt.

Resultatene innebærer at realistisk (les: i tråd med data) modellering av lønnsdannelsen krever innarbeidelse av kollektiv lønnsdannelse og frontfagsmodellen. Dette står i motsetning til en lønns-Phillipskurvemodellering av lønnsdannelsen, som ikke innehar en langsiktig sammenheng mellom utviklingen i lønn og lønnsevne.

DSGE-modeller har ikke, og kan sannsynligvis ikke få, hverken sterk empirisk forankring eller en god beskrivelse av blant annet kollektive lønnsforhandlinger. Å ta feil av lønnsdannelsen i makromodeller for norsk økonomi kan føre til alvorlige feilslutninger. Slike modeller har derfor begrenset praktisk relevans.

Til analyser av norsk økonomi og økonomisk politikk er empiriske, makroøkonometriske modeller av typen KVARTS klart å foretrekke, ettersom de har en sterkere empirisk forankring og kan omfatte en mer detaljert og realistisk beskrivelse av økonomiens virkemåte.