Huseierne utarbeider en årlig bokostnadsindeks, der de ser på typiske boligkostnader for en gjennomsnittsbolig på 120 kvadratmeter. Normstørrelsen er ut fra arealene Statistisk sentralbyrå bruker i sine rapporter. Kostnadene omfatter eiendomsskatt, kommunale gebyrer, energikostnader, rentekostnader, forsikring, og vedlikeholdskostnader. Og eieren av en typisk gjennomsnittsbolig i fjor måtte ut med ca. 116.000 kroner i totale kostnader, drøyt 9800 kroner mer enn i 2018.
- Det vi ser, er at bokostnadene fra 2018 til 2019 for en gjennomsnittsfamilie økte betydelig mer enn lønnsveksten og konsumprisveksten. Kostnadene økte med 8 prosent, sier generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne til Nettavisen Økonomi.
Det er enorme forskjeller fra den billigste til den dyreste kommunen, der den billigste er Lavangen i Troms (og Finnmark) med 82.000 kroner. Oslo er ikke overraskende den klart dyreste kommunen å bo i. I Oslo er en typisk boligkostnad i året beregnet til hele 165.000 kroner for en enebolig på 120 kvadratmeter, altså dobbelt så høyt som Lavangen. Her slår rentekostnadene tungt med hele 96.000 kroner etter skatt.
- Det skyldes de høye boligprisene, slik at rentekostnadene i gjennomsnitt blitt høyere. Men i tillegg ser vi en kraftig økning i vann og avløpsgebyrene som følge av generelle oppgraderinger og kravet om reservevannkilde i Holsfjorden (Tyrifjorden, red.anm.), kommenterer Meyer.
Han advarer mot veksten i vann- og avløpsavgiftene i Oslo fremover. Fra 2018 til 2019 steg avgiftene med 12 prosent. Oslo kommunes egne prognoser antyder 10 prosent årlig vekst for å finansiere etterslepet og en vannforsyning fra Holsfjorden.
Huseierne utarbeider også en tilsvarende oversikt for en 3-romsleilighet på 70 kvadratmeter for å få med seg den typiske boligen i storbyene. Også her er det stor variasjon i bokostnadene mellom byene, men der Oslo topper med 103.712 kroner i 2019.
Lavest var bokostnadene i Stavanger og Kristiansand med drøyt 72.000 kroner, mens . Imellom finner vi Bergen, Tromsø og Trondheim.
- Forskjellen i bokostnadene er i stor grad knyttet til forskjeller i boligpriser og dermed husholdningenes rentekostnader. Kostnadsutviklingen for leiligheter er den samme som for eneboliger. De myndighetsbestemte bokostnadene skyter i været og gjør det stadig dyrere å bo, sier Meyer. Dette poenget skal vi komme tilbake til.
2019 var preget av renteoppgang, mens i koronaåret 2020 er det rekordlave renter.
- Kostnadene vil derfor flate ut og gå litt ned. Men det er en langsiktig bekymringsfull utvikling. De offentlige tjenestene øker mer enn lønns- og prisveksten og utfordrer hverdagsøkonomien, sier Meyer.
- Er det dyrt å bo i Norge i dag for den gjennomsnittlige husstanden?
- Vi setter ikke på noe rødt lys med utgangspunkt i det vi har dokumentert i rapportene fra 2010-2020. Men det er et gult blinkende lys for noen komponenter som stiger faretruende raskt og hvor det gjøres lite for å begrense kostnadsveksten, svarer Meyer.
Han peker ut vann og avløp som et fareområde, og så kommer det betydelig investeringer i strømnettet fremover. Det vil utløse en «betydelig høyere nettleie» for husstandene.
- Hvilke kostnader reagerer dere mest på i årets undersøkelse?
- Det er de myndighetsbestemte kostnadene. Vi ser at der det er konkurranse og brukerne kan gjøre ulike valg i et konkurranseutsatt marked, disiplinerer det prisveksten. Derimot er det monopoler innenfor områder som nettleie, vann og avløp, feiing, renovasjon.
- Det svekker incentivene til å drive smart, som går ut over den enkelte av oss. Dette må politikere både på kommunalt og nasjonalt nivå bry seg om, og særlig vil prisveksten på vann og avløp ramme økonomien til vanlige folk hardt.
Meyer mener problemstillingen må høyere opp på den politiske agendaen, og at det må gjøres en større innsats holde kostnadsveksten nede.
- Ellers risikerer vi å havne i en situasjon der mange huseiere får problemer med å håndterte løpende kostnader, advarer Meyer.
Han og Huseierne frykter at eierne av en vanlig enebolig med det han betegner som et ordinært forbruk, må ut med årlige vann- og avløpsavgifter på mellom 30.000 og 40 000 kroner.
- Dette er ikke våre tall, men kommer fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Problemet er at disse tjenestene er ikke underlagt konkurranse eller noen krav til effektivitet til rasjonalisering.
- Det er ingen som vet om den lokale tjenesten driver effektivt og smart. Når det ikke er noen konkurranse, skyves all kostnadsøkning direkte over på kundene. Trenger kommunen en ny vanningeniør eller en investering, er det bare å skrive ut regning til kundene uten at de har mulighet til å velge eller stille krav, klager Meyer.
De høye kostnadene går rett inn i debatten om økte boligskatter. Huseierne har i mange år markert seg som en sterk motstander av økt boligbeskatning. Meyer har selv deltatt i opphetede debatter om temaet.
- Er denne kritiske holdningen ut fra at de totale boligkostnadene blir for høye?
- Ja, det er hele poenget. Skatteincentivene er nettopp gitt for at vanlige folk med vanlige inntekter kan kunne kjøpe og eie et hjem. Vi har sett at hver gang myndighetene skrur til skatteskruen og gebyrene, øker disse kostnadene mer enn lønnsinntekten.
- Hvis denne utviklingen vedvarer, går på et eller annet tidspunkt regnestykket ikke i hop, advarer Meyer. Han sier den første konsekvensen ikke nødvendigvis blir at eierandelen går raskt ned, men Meyer frykter at boligstandarden faller.
- Det vil gradvis skyve folk ut av eiermarkedet og inn i leiemarkedet og dermed svekke den norske boligmodellen, sier han.
- Hvilken beskatning kan dere godta?
- Vi har gitt full støtte til innføringen av beskatning av sekundærbolig på lik linje med andre investeringsobjekter. Nå er faktisk sekundærboliger hardere beskattet enn aksjer, og det er vanlig gevinstbeskatning ved salg. Det er helt greit, sier Meyer.- Men når det gjelder hjemmet til folk, skal vi være veldig forsiktig med å tukle med incentivene som har gjort det mulig for vanlige folk å eie egen bolig. Bolig er et viktig velferdsgode som gir uavhengighet.
I en fersk rapport utarbeidet for Huseierne påpeker Samfunnsøkonomisk Analyse at ved å stramme til formuesskatten på bolig, rammer dette i første rekke vanlige boligeiere.
Huseierne er opptatt av at de med lavest inntekt rammes hardest ved økt boligbeskatning, fordi boligformuen utgjør den største delen av formuen. For landets rikeste personer utgjør boligformuen 1-2 prosent av den totale formuen.
- Men denne problemstillingen kan løses gjennom et høyt bunnfradrag?
- Med en gang du innfører maksimalgrenser, vil det gjør enkelt i krevende budsjettsalderinger, sier den tidligere statsråden.
- Snakker du nå ut fra egne erfaringer som statsråd?
- Jeg snakker som tidligere varaordfører i Hamar. Vi vet hvor fort gjort det er å ty til denne typen endringer for å få til prosjekter du ønsker å gjennomføre. Norske politikere ikke veldig flinke til å prioritere, og det er lett å hente inntekter av vanlige folk. Det må også til skal det bli noen inntekter av det.
Foto: Håkon Mosvold Larsen