Økonomiske ringvirkninger fra kulturelle aktiviteter

På oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune har Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Østlandsforskning, beregnet de økonomiske ringvirkninger fra utvalgte kulturelle aktiviteter i fylket. I 2019 omfattet dette 9 aktiviteter eller virksomheter: Teatret Vårt, Molde Jazz, Bjørnsonfestivalen, RaumaRock, Norsk Fjellfestival, Høstscena, Parken Kulturhus, Terminalen Byscene og Fjord Cadenza. I tillegg til rent økonomiske effekter, har vi også vurdert den betydning disse aktivitetene kan ha for andre verdier, som lokal trivsel, identitet og attraktivitet. Klikk her for å lese hele rapporten.

Aktivitetene bidrar til økonomisk verdiskaping i andre lokale virksomheter gjennom innkjøp av varer og tjenester fra disse, og gjennom at de tiltrekker seg besøkende fra andre steder som bruker penger på for eksempel overnatting, servering og shopping. Hvor store ringvirkninger aktiviteten har avhenger derfor av hvor mye av innkjøpene som gjøres lokalt, hvor stort tilreisende publikum man har og hvor mye penger disse tilreisende legger igjen lokalt på overnattingssteder, restauranter mv.  (såkalte overrislingseffekter). Også om flere av de aktivitetene som vi har analysert allerede har høye ringvirkninger så er det et potensial for alle å øke disse gjennom å øke innkjøpene fra lokale leverandører og bygge opp kompletterende tilbud som betyr at de besøkende blir lengre i området.  Samtidig er dette ikke nødvendigvis en ønsket strategi alle steder, og må veies opp mot virksomhetens egne mål. En vellykket økning av tilreisende forutsetter at både aktuelle «overrislingsbedrifter» har ledig kapasitet, og at tilbudet til lokalbefolkningen kan opprettholdes uten å bli redusert – verken i omfang og kvalitet. Flere av virksomhetene er viktige arenaer for frivillig arbeid,  og de kan være med på å få frem nye talenter. De bidrar også gjennom å bygge lokal identitet, omdømme og attraktivitet.

Foto: Norsk Fjellfestival: Stein Lindseth Olsen

Ringvirkninger av kulturelle aktiviteter i Møre og Romsdal

På oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune har Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Kunnskapsverket og Østlandsforskning, utarbeidet en metode for å beregne økonomiske ringvirkninger fra kulturelle aktiviteter. Metoden er deretter testet ut på 6 publikumsrettede kulturelle aktiviteter i fylket: Operaen i Kristiansund, Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival, Nordic Light, Lady Arbuthnott, Herøyspelet (Kongens ring) og Giskespelet. Disse aktivitetene bidrar til økonomisk verdiskaping i andre lokale virksomheter gjennom innkjøp av varer og tjenester fra disse, og gjennom at de tiltrekker seg besøkende frå andre steder som bruker penger på for eksempel overnatting, servering og shopping. Hvor store ringvirkninger aktiviteten har avhenger derfor av hvor mye av innkjøpene som gjøres lokalt, hvor stort tilreisende publikum man har og hvor mye penger disse tilreisende legger igjen lokalt. Også om flere av de aktivitetene som vi har analysert allerede har høye ringvirkninger så er det et potensial for alle å øke disse gjennom å øke innkjøpene fra lokale leverandører og bygge opp kompletterende tilbud som betyr at de besøkende blir lengre i området. Vel så viktig som de økonomiske bidragene er de andre verdiene som aktivitetene bidrar med. De er viktige arenaer for frivillig arbeid og de kan være med på å få frem nye talenter. De bidrar også gjennom å bygge lokal identitet, omdømme og attraktivitet.

Klikk her for å lese hele rapporten

Regionale ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport

Det pågår et arbeid med å utforske mulighetene for å etablere en base for oppskytning av små satellitter på Andøya. I forbindelse med dette gjennomføres det mulighetsstudier som ser på tekniske, kommersielle og offentlige muligheter, en konsekvensanalyse for miljø og sikkerhet, og juridiske betingelser for å gjennomføre satellittoppskytninger fra Andøya.

Som en del av denne mulighetsstudien, har Samfunnsøkonomisk analyse AS fått i oppdrag å gjennomføre en analyse av de regionale ringvirkningene av å etablere Andøya Spaceport. Dette omfatter en vurdering av direkte og indirekte virkninger av etableringen, samt en vurdering av hvilke andre typer virksomheter som kan etablere seg i tilknytning til Andøya Spaceport, såkalte katalytiske virkninger. I tillegg inneholder analysen vurderinger av hva etableringen av Andøya Spaceport kan bety for romvirksomhet og -industri i Norge.

Etablering av oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya

Det vil ta tid å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. For det første må beslutning om opprettelse tas, deretter følger noen år med oppbygging av infrastruktur. Omfanget på basen avhenger blant annet av etterspørselen etter oppskytning av småsatellitter internasjonalt, samt konkurransen fra andre oppskytningsbaser.

I beregningen av regionale ringvirkninger har vi tatt utgangspunkt i følgende framdriftsplan

-       2020-2022: Etablering av infrastruktur og testoppskytninger. Første kommersielle oppskytning kan allerede skje i 2021.

-       2022-2024: Gradvis økning av antall årlige oppskytninger

-       2024: Første fulle året med full drift på Andøya Spaceport, og det legges til grunn 24 kampanjer (dvs. oppskytninger) årlig.

Anleggsperioden vil gi høy økonomisk aktivitet

Etablering av infrastruktur til oppskytningsbasen vil kreve store investeringer i anlegg og bygg. Blant annet vil anlegget innebære bygging av en molo, interne veier, lagringskapasitet, administrasjonsbygg, oppskytningsramper, integrasjonsfasiliteter og tekniske installasjoner. De samlede investeringene er beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner, der hovedvekten av investeringene vil være i løpet av treårsperioden 2020-2022.

Vi har beregnet at utbyggingen vil kreve 149 årsverk årlig i de tre årene 2020-2022 som er direkte sysselsatt med å bygge den aktuelle infrastrukturen. I tillegg kommer ringvirkninger fra dette (indirekte og induserte virkninger) på 172 årsverk. I anleggsperioden vil det først og fremst være høy aktivitet innenfor bygge- og anleggsnæringen på Andøya og resten av Nord-Norge. Men denne næringen vil også kreve underleveranser fra en rekke andre næringer lokalisert i regionen. Spesielt vil dette være fra bergverk (masse til moloen for eksempel), trevarehandel og arkitekt- og ingeniørtjenester for å nevne noe.

Direkte verdiskaping og regionale ringvirkninger på snaut 200 årsverk ved full drift

Etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter vil innebære opprettelsen av en relativt stor virksomhet i Andøy kommune, og det vil gi etterspørsel etter arbeidskraft lokalisert på Andøya. Ved full drift i 2024 er det forventet at Andøya Spaceport vil ha 108 fulltidsansatte. Videre har vi beregnet ringvirkningene (indirekte og induserte virkninger) av aktiviteten på Andøya Spaceport til 88 årsverk. Ringvirkningene gjelder for hele Nord-Norge samlet.

De indirekte ringvirkningene utgjøres av både Andøya Spaceport sine kjøp av varer og tjenester, samt arbeidsreisende i forbindelse med kampanjer (dvs. oppskytninger). Full drift av oppskytningsbasen vil innebære at to kampanjer kan foregå parallelt. Driften av Andøya Spaceport vil innebære etterspørsel etter en rekke varer og tjenester fra lokale underleverandører. Eksempler fra dagens leverandørliste viser at Andøya Space Center etterspør varer og tjenester fra blant annet kraftnæringen, bygge- og anleggsnæringen, tjenester tilknyttet informasjonsteknologi, teknisk konsulentvirksomhet, varehandel og engroshandel lokalt. Videre vil gjennomføring av kampanjer tiltrekke seg mange arbeidsreisende til Andøya. Disse vil gi økt etterspørsel etter overnattings- og serveringstjenester, varehandel og transporttjenester spesielt.

Katalytiske virkninger – påvirker lokaliseringsvalg av andre bedrifter

Direkte verdiskaping og tilhørende ringvirkninger som følger av å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya Spaceport er virkninger vi med relativt stor grad av sikkerhet kan si kommer til å oppstå i regionen (Nord-Norge) som følge av arbeidet med å bygge basen, samt arbeidet med å drifte oppskytningsbasen. Det er usikkerhet knyttet til disse beregningene også, men denne usikkerheten er først og fremst knyttet til hvor stort dette tallet er, og ikke om det kommer til å oppstå ringvirkninger.

I tillegg kan det oppstå katalytiske virkninger, det vil si virkninger som oppstår når lokalisering av en bedrift påvirker lokaliseringsvalget til andre virksomheter. Katalytiske virkninger er ofte en usikker virkning, og de er derfor vanskelig å måle. I denne analysen har vi gjennomført flere intervjuer, samt litteraturstudier for å kartlegge mulige katalytiske virkninger. Virkningene som omtales her er å anse som fullt mulig å oppnå, det vil si at de er realistiske, men det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til både om de vil oppstå, samt til hvor stort omfang av virkningen man kan tenke seg.

Usikkert, men mulig at ny næringsvirksomhet etablerer seg på Andøya

En oppskytningsbase for satellitter kan utløse ny næringsvirksomhet som i dag ikke er etablert på Andøya, men det kan også tenkes at slike investeringer uteblir som følge av at andre forhold ikke er tilstrekkelig til stede i regionen. For å visualisere slike mulige katalytiske effekter har vi beregnet regionale ringvirkninger av denne typen næringsetableringer under forutsetning av at mulighetene realiseres.

I denne analysen har vi diskutert mulighetene for og beregnet ringvirkningene av at det etableres en rakettprodusent på Andøya, at NAROM utvider sin utdanningsvirksomhet og at etableringen av Andøya Spaceport gjør Andøya mer attraktivt som turistdestinasjon. Vi vurderer spesielt muligheten for utvidelse av NAROMs utdanningsvirksomhet og økt turisme som realistiske virkninger. Usikkerheten ligger først og fremst i hvor store disse virkningene kan være. I figuren under har vi oppsummert resultatene fra beregningen. Beregningene er ment å anskueliggjøre hvor store de regionale ringvirkningene kan bli dersom de aktuelle tilfellene slår til.

Direkte virkninger og ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport. Antall årsverk årlig.

Note: Beregningene for anleggsperioden gjelder årlig for de tre årene 2020-2022. Virkningene for drift av Andøya Spaceport gjelder årlig fra første året med full drift, 2024. Beregningene for «etablering av rakettprodusent», «utvidelse av NAROM» og «effekt av turisme» er ment for å illustrere mulige katalytiske virkninger av etablering.

Klikk her for å lese hele rapporten

Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

Sigdal er en av landets største hyttekommuner, og en viktig innfallsport til høyfjellet Norefjell og naturreservatet Trillemarka. Kommunen har imidlertid få arbeidsplasser innen tradisjonelt reiseliv og personrettede tjenester som varehandel og servering tatt folketall og antall hytter i betraktning. SØA har estimert effekter av en forsterket satsing på reiselivet. Analysen tar utgangspunkt i to utviklingsbaner for sysselsetting og bosetting fram mot 2040; basisscenarioet som følger kjente nasjonale og internasjonale utviklingstrekk og allerede planlagte prosjekter for lokal reiselivsinfrastruktur, og utviklingsscenarioet, som representerer samme videreføring, men med en forsterket satsing på reiseliv. I basisscenarioet er folketallet er ventet å falle fra 3 488 i 2018 til 3 007 personer i 2040. I utviklingsscenarioet er folketallet estimert til 3 362 i 2040, 355 flere enn i basisscenarioet i samme år. Selv om beregningene er forbundet med usikkerhet, anskueliggjør de likevel at en reiselivssatsing kan folketall utover hva det ellers ville vært og motvirke den ventede befolkningsnedgangen. I rapporten drøftes usikkerhet, effekter på næringssammensetning og alternative utviklingsbaner.

Klikk her for å lese hele rapporten: R18-2018 Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

Foto: DRMA

Samfunnsanalyse av framtidig sykehus på Hamar

På oppdrag for Hamar kommune har vi gjennomført en samfunnsanalyse av å lokalisere hovedsykehuset i Sykehuset Innlandet på Hamar sammenlignet med en lokalisering ved Mjøsbrua. Klikk her for å lese hele rapporten.

Analysen består av to deler. I analysens første trinn har vi gjennomført en overordnet vurdering av hvordan lokaliseringen av sykehuset kan tenke seg å påvirke bosettingsmønsteret i Innlandet, samt en vurdering av potensiell næringsutvikling som kan skje rundt sykehuset og hvorvidt dette vil være forskjellige i de to alternativene vi vurderer. Tilsvarende har vi vurdert hvordan lokaliseringen kan få konsekvenser for overordnet by- og regionsutvikling. I analysens andre trinn har vi gjennomført beregninger av de samfunnsmessige konsekvensene av å plassere hovedsykehuset i Hamar, og vi har vurdert konsekvensene for befolkningsutvikling, transportarbeid og kompetanse og rekruttering. Alle beregningene er gjennomført for analyseåret 2040.

Beregningene våre viser at en lokalisering av hovedsykehuset i Hamar vil dreie befolkningen i 2040 mot Hamarregionen. Samtidig vil befolkningen i Lillehammerregionen og Gjøvikregionen reduseres tilsvarende. Virkningen av lokaliseringen vil også være svakt positivt for bosettingen i Elverum-, Tynset- og Kongsvingerregionen, og svakt negativt for de andre arbeidsmarkedsmarkedsregionene i Oppland.

Videre viser beregningene våre at det samlede klimagassutslippet knyttet til transportarbeid for ansatte, pasient- og pårørendereiser er lavere ved en lokalisering på Hamar sammenlignet med Mjøsbrua. Isolert sett vil en lokalisering av hovedsykehuset på Hamar gi noe høyere transportarbeid for pasient- og pårørendereiser. Dette henger sammen med at Mjøsbrua er lokalisert noe «nærmere» befolkningen som sogner til sykehuset. Når det gjelder transportarbeidet knyttet til arbeidsreiser, er dette lavere for alternativet med lokalisering av hovedsykehuset på Hamar. Dette følger av at de ansatte i dette alternativet i større grad er bosatt i nærheten av arbeidsplassen sammenlignet med ved en lokalisering ved Mjøsbrua hvor de ansatte er forutsatt bosatt mer spredd i hele Mjøsregionen. Når det gjelder valg av reisemiddel, har vi lagt til grunn lik kollektivandel ved de to alternativene, men vi har lagt til grunn noe høyere bruk av gange og sykkel til jobb ved en lokalisering på Hamar. Dette kan ansees som en konservativ antakelse ettersom kollektivtilbudet i og inn til Hamar trolig er og vil være bedre enn det som er tilfelle ved Mjøsbrua.

Et hovedsykehus med flere tusen ansatte, og relativt høy andel med spesialisert kompetanse, er avhengig av å ha et bredt rekrutteringsgrunnlag i befolkningen som bor i rimelig pendleravstand til sykehuset. I vår analyse finner vi at lokalisering på Hamar, kontra ved Mjøsbrua, har relativt liten effekt på størrelse på rekrutteringsgrunnlaget, når vi antar maksimal pendlertid på 45 minutter. Rekrutteringsgrunnlaget øker imidlertid vesentlig i favør av Hamar dersom maksimal pendlertid økes til 60 minutter.
 

Virkningene av ny fremskutt kampfly- og overvåkingsbase

På oppdrag for Senterpartiet har Samfunnsøkonomisk analyse gjennomført en analyse av de prissatte virkningene av lokaliseringsvalg av fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase. I analysen har vi sammenlignet kostnader ved de to alternativene Enebase på Evenes og Delt løsning mellom Evenes og Andøya. I alternativet Enebase på Evenes samlokaliseres fremskutt kampflybase og overvåkingsflybase på Evenes, mens i alternativ Delt løsning lokaliseres fremskutt kampflybase på Evenes, mens base for overvåkingsfly forblir på Andøya. 

Alternativer medfører ulike investeringskostnader knyttet til eiendomsinvesteringer, bygg og anlegg (EBA), sikringstiltak, støydrevne tiltak, opprydning, fornyelse og gjenanskaffelse og innredning. Vi har beregnet investeringskostnadene for Staten i hvert alternativ. Videre har vi beregnet i hvilken grad alternativene medfører ulike driftskostnader knyttet til drift av EBA, materiell, personell og flyplassdrift. I tillegg har vi beregnet kostnadene av å opprettholde nødvendige fasiliteter på Andøya for å tilrettelegge for videre drift av Andøya Test Center. VI har også beregnet omstillingskostnader knyttet til å nedskalere aktiviteten på Andøya som følge av nedbemanning, flytting og pendling.

Sammenstillingen av de prissatte virkningene viser at alternativ 1 (Enebase på Evenes) gir noe lavere neddiskonterte kostnader. Samlet for hele analyseperioden på 30 år har vi beregnet at de neddiskonterte kostnadene knyttet til Enebase på Evenes (alternativ 1) er 3,4 prosent lavere enn Delt løsning (alternativ 3). Kostnadene er beregnet til henholdsvis til 24 348 millioner kroner i alternativ 1 og 25 206 millioner kroner i alternativ 3. 
Det er knyttet usikkerhet til om det er andre kostnadselementer som er utelatt fra analysen, men som vi ikke har hatt tilstrekkelig faktagrunnlag til å inkludere i hovedanalysen. Disse har vi inkludert i det vi kaller «Alternativ 1b – Enebase Evenes – Mulige tilleggskostnader». De mulige tilleggskostnadene er oppdatering av ammunisjonsområde, kapasitetsutvidelse av drivstoffanlegg, oppgradering av banesystemet, økte offentlige kostnader knyttet til omstillingen og utvidelse av flyoperative arealer på Evenes tilsvarende det som er på Andøya i dag for å kunne ta imot allierte flystyrker. Dersom det stemmer at disse elementene påløper ved en etablering av enebase på Evenes, vil de neddiskonterte kostnadene øke med drøyt 7 milliarder kroner, og vil i så fall snu konklusjonen om at alternativ 1 (Enebase på Evenes) har lavere kostnad enn alternativ 3 (Delt løsning).

Basert på vår gjennomgang av kostnadselementer er det vanskelig å konkludere med at det ene alternativet har lavere kostnader enn det andre. Dette betyr at det må være andre fagmilitære eller regionaløkonomiske argumenter som begrunner lokaliseringen av henholdsvis overvåkingsbase og fremskutt kampflyebase. Vurdering av slike forhold ligger utenfor rammen av dette prosjektet.

Prosjektet omtales blant annet av Andøyposten, VG, Dagbladet og NRK. Klikk her for å lese hele rapporten.
 

Ringvirkninger av TINEs virksomhet

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I regnskapet beregnes TINEs fotavtrykk i den norske økonomien målt ved sysselsetting, verdiskaping og beregnede skatteinntekter. 

Beregningene er basert på årsregnskapet til TINE for 2016, og med tallgrunnlag om TINEs utbetalinger til bønder ved innkjøp av melk, samt innkjøp fra andre vare- og tjenesteleverandører.

Funnene er sammenstilt i en presentasjon som kan leses ved å klikke her. I tillegg har samfunnsregnskapet blitt brukt som grunnlag for en ny promoteringsvideo. Klikk her for å se denne.

Ringvirkninger av drift og investeringer i samferdsel

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Fremskrittspartiets stortingsgruppe beregnet ringvirkningene av drift og investeringer i samferdselsinfrastruktur. I prosjektet kartlegges de statlige overføringene til drift, vedlikehold og investeringer i samferdselsinfrastruktur i perioden 2014 til 2017. Vi ser spesielt på hvor mye økningen i den statlige finansieringen i perioden har bidratt med i form av økt sysselsetting og verdiskaping sammenlignet med budsjettåret 2013.

Det har de siste årene vært en økning i overføringer over Statsbudsjettet til disse formålene. Sysselsettingsvirkningene har økt i takt med økte overføringer til de ulike formålene. I 2013 har vi beregnet de direkte og indirekte ringvirkningene til 13 800 årsverk som er knyttet til drift og 21 100 årsverk som er knyttet til vedlikehold og investeringer. For 2017 har vi beregnet de direkte og indirekte ringvirkningene til 15 400 årsverk som er knyttet til drift, noe som gir en økning på 12 prosent sammenlignet med 2013. Ringvirkningene knyttet til vedlikehold og investeringer er beregnet til 27 300 årsverk i 2017, som gir en økning på 29 prosent sammenlignet med 2013.,

Klikk her for å lese en omtale av rapporten fra DN, og her for å lese hele rapporten.

Regionale ringvirkninger av Ahus

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt ringvirkninger fra Akershus universitetssykehus (Ahus). På sysselsetting beregnes de til knapt 12.000 personer. Selv om forskningsaktiviteten er betydelig og økende, kommersialiseres den i liten grad. Vi finner derfor at ringvirkninger av forskning og innovasjonsaktiviteter ved Ahus er relativt små, men har et betydelig potensiale for økning.

Rapporten kan lastes ned her:
34-2016 Regionale ringvirkninger av Ahus

View fullsize