Kulturelle arrangementer kan ha flere typer av ringvirkninger, hvor de økonomiske ringvirkningene er de som er lettest målbare, men de er ikke nødvendigvis de viktigste. Arrangementene kan også gi positive effekter knyttet til humane, sosiale og kulturelle verdier, de kan ha både positive og negative miljømessige effekter og ha betydning for attraktivitet og byutvikling. For storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har vi undersøkt økonomiske ringvirkninger og andre effekter fra i alt 10 ulike arrangementer, og basert på dette utformet et verktøy som både byene og arrangører kan bruke for å vurdere hvilke ringvirkninger et arrangement enten har hatt eller kan forventes å få. Klikk her for å lese rapporten.
Sammendrag
Kulturelle arrangementer kan ha økonomiske ringvirkninger, spesielt knyttet til tilreisende publikum, men de kan også ha mange andre effekter for et lokalsamfunn. For eksempel kan et kulturarrangement engasjere mange frivillige som bidrar i både planlegging og gjennomføring, og som har stor personlig glede av dette, samtidig som det bygger sosiale nettverk mellom deltakerne. Å være tilskuer på et slikt arrangement, eller en annen kulturopplevelse, kan gi glede og nytte der og da, men også gi kunnskap, praktiske ferdigheter, kompetanse og stolthet som varer langt utover selve opplevelsen.
For storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har vi undersøkt ringvirkningene fra i alt 10 ulike arrangementer: Tons of Rock (musikkfestival, Oslo). Verdens verste menneske (film, Oslo), Palmesus (musikkfestival, Kristiansand), SørCup (fotballcup, Kristiansand), Stavanger kammermusikkfestival (musikkfestival, Stavanger), Norsk oljemuseum (museum, Stavanger), Vill Vill Vest (bransje- og musikkfestival, Bergen), Fjordsteam (folkefest og kulturarvsfestival, Bergen), Trondheim Calling (bransje- og musikkfestival, Trondheim) og Nor-Fishing (messe, Trondheim). Det betyr at det fra hver av de fem byene er det valgt ut en musikkfestival og et annet arrangement. Videre har v utformet et verktøy som både byene og arrangører kan bruke for å vurdere hvilke ringvirkninger et arrangement enten har hatt eller kan forventes å få.
Rammeverk inspirert av arven etter store enkeltstående arrangementer
Det er utviklet flere forskjellige metoder for å anslå hvilke effekter et kulturelt arrangement har for samfunnet. I denne analysen har vi utgått fra begrepet «legacy» som i akademisk forskning særlig har vært brukt i analyser av store arrangement som kun arrangeres en gang per sted, som for eksempel et OL. Begrepet omfatter alle de materielle og immaterielle effektene som finnes etter et arrangement, og inkluderer både positive og negative, langvarige og kortvarige effekter. Å bruke legacy som et verktøy både i forkant av, under og etter et arrangement, kan danne et bedre informasjonsgrunnlag når man skal avgjøre hvilke arrangement som bør støttes, kvantifisere forventede gevinster, og utforme løsninger tilpasset arrangementet. For den type arrangementer som inngår i vår analyse, dvs. avgrensede arrangementer som gjennomføres årlig (eller med faste mellomrom) er legacy-begrepet ikke nødvendigvis hensiktsmessig, samtidig som rammeverket som er knyttet til legacy-begrepet er nyttig, og kan bidra til å systematisere de effekter som et kulturelt arrangement kan ha for en by.
Rammeverket deler opp samfunnets ressurser i sju typer verdier (eller kapital): økonomiske, humane, sosiale, kulturelle, natur/miljø, fysiske og politiske. Et kulturelt arrangement vil påvirke én eller flere av de sju verdiene enten positivt eller negativt. Noen av kapitalene vil kanskje øke, mens andre svekkes. Den totale effekten på legacy består dermed av alle endringene i de sju verdiene etter arrangementet.
De økonomiske ringvirkningene varierer avhengig av organisering og antall tilreisende
De økonomiske ringvirkningene fra en virksomhet er knyttet til verdiskapingen hos de lokale underleverandørene som virksomheten benytter seg av, samt verdiskaping som stammer fra tilreisende publikums forbruk hos lokale leverandører av kost og losji mv. De arrangementene som vi har analysert er av svært forskjellig størrelse, og retter seg i varierende grad mot et tilreisende publikum. Disse variasjonene gir seg utslag i varierende ringvirkninger. Istedenfor å vurdere de absolutte tallene for ringvirkninger mellom de ulike arrangementene, er det mer interessant se på hvor store ringvirkningene er i forhold til arrangementets omsetning eller verdiskaping. For ringvirkningene som stammer fra virksomhetens kjøp av varer og tjenester hos lokale leverandører er det ikke så store variasjoner i hvor stor andel dette utgjør av omsetning og ligger i størrelsesorden 15–25 prosent. Som andel av verdiskapingen er variasjonene større (30 til 9000 prosent), hvilket skyldes at mange kulturelle arrangementer drives på ideell basis (for eksempel som en forening eller stiftelse) med svært lave overskudd og få eller ingen ansatte og dermed også en helt marginal verdiskaping.
De tilreisendes konsum kan gi store ringvirkninger i form av overrisling, dvs. konsum av «kost og losji» lokalt. Her spiller det roll hvor mange tilreisende som kommer for å delta på eller besøke arrangementet, hvor lenge de blir og hvordan de bor. Et arrangement som først og fremst retter seg mot lokalbefolkningen vil ha små overrislingseffekter, men kan til gjengjeld har store andre verdier, mens et arrangement hvor en stor andel av de besøkende kommer utenfra vil ha store overrislinger. Et eksempel på førstnevnte er Stavanger Kammermusikkfestival, mens Nor-Fishing er et eksempel på sistnevnte.
Når vi har beregnet ringvirkningene for et arrangement har vi kun tatt hensyn til de inntekter som kommer utenfra eget lokalområde, dvs. i hvor stor grad et arrangement klarer å tiltrekke seg «ny» finansiering. Finansiering som kommer utenfra er her definert å være offentlige tilskudd fra stat eller fylkeskommune (dvs. hvor man konkurrerer om midlene med andre kommuner), sponsorinntekter fra eksporterende selskaper eller nasjonale aktører og billettinntekter fra tilreisende besøkere.
Arrangement som bygger kompetanse, har høye humane verdier
Kulturarrangementer kan bidra til kompetanse, kunnskap, erfaring, arbeidsevne og entreprenørskap. Kompetansebyggingen kan for eksempel være i form av tilbud som retter seg til barn og unge, eller unge talenter, eller i form av at man deler arrangørkompetansen med andre tilsvarende arrangører lokalt eller nasjonalt. For oljemuseet er kompetanse en viktig del av formålet, bransjefestivalene Trondheim Calling og Vill Vill Vest bidrar til flere former for formidling av bransjekompetanse, mens Stavanger kammermusikkfestival har konserter med unge talenter. Det er også viktig å løfte frem den tverrfaglige og sektorovergripende tause kunnskapen som skapes i flere av disse arrangementene. Dette er for eksempel frivillige som lærer å rigge scener og bruke teknisk utstyr, saksbehandlere i kommunen som lærer seg hvilke behov og tillatelser arrangementene har behov for. Sist, men ikke minst: ildsjeler som går fra å være etablerere og gründere til å bli viktige næringsaktører.
Arrangementer kan være viktige for å bygge et sosialt fellesskap
De sosiale verdiene handler blant annet om tillit, sosiale normer og engasjement for fellesskapet. I de arrangementene vi har undersøkt, har tre elementer spesielt kommet frem som viktige for den sosiale verdien: frivillighet, nettverksbygging og fellesskapsfølelse, og veldedighet. Det er spesielt de mindre kommersielle arrangementene som ser ut til å skape de sosiale verdiene, og hvor vi finner konkrete eksempler som illustrerer forskjellige aspekter av verdien. Vi understreker samtidig at sosial kapital også kan utvikles i helkommersielle arrangementer, for eksempel gjennom å bygge nettverk mellom lokale næringsdrivende. Funnene som vi har gjort i datamaterialet viser hvordan sosial kapital blir et felles gode for byene der kulturarrangementene utvikles.
Arrangementene kan styrke og fornye kulturarven
Kulturelle verdier inkluderer kulturarv, nye kulturelle uttrykk og den opplevelse en kulturell opplevelse gir til den enkelte. Kulturarv er all kultur vi har arvet etter generasjonene før oss, både fysiske gjenstander og kulturuttrykk som sanger, eventyr, mat, kunst, dans og litteratur. Kulturarven er under kontinuerlig utvikling, og kulturarrangementer som gjennomføres blir dermed en del av en voksende kulturarv. På hver sine måter er de ti arrangementene bærere av lokal, regional, nasjonal og internasjonal kulturarv. Felles for alle informantene er at alle mener at kulturtilbudene de representerer er en arena for utvikling av kulturarv, og på den måten bidrar til at byers/steders kulturelle kapital endres og fornyes. Bidragsyterne til endringsprosessen er alle de som på ulike måter engasjerer seg i, deltar og/eller nyttiggjør seg av kulturtilbudet enten som publikum, frivillig, utøver, kritiker, eller andre eksterne støttespillere som bidrar til at tilbudet realiseres.
De negative miljøeffektene kan motvirkes gjennom bevisste valg
Alle kulturelle arrangementer har noen form for negative natur- og miljøeffekter. De kan for eksempel kreve mye transport for å frakte besøkere og utøvere inn til byen og i byen under selve arrangementet, mye engangsmateriale som generer mye avfall, støy og bruk av offentlige arealer. Samtidig kan arrangøren gjøre en god del for å minimere disse negative effektene. Eksempler på dette er sertifisering som Miljøfyrtårn eller Grønn festival, tilrettelegging av offentlig transport for å begrense bruken av bil og såkalt klimabonus hvor utøvere som velger tog, buss eller samkjøring til festivalen, i stedet for fly. Trondheim Calling og Vill Vill Vest bruker begge klimabonus for å fremme bruken av mer miljøvennlig transport.
De fleste arrangørene vi har snakket med, anerkjenner behovet for å ha en bærekraftsplan og en miljøpolicy i arbeidet. Flere av arrangørene er sertifisert miljøfyrtårn og jobber etter en handlingsplan.
Arrangementenes behov for fysisk infrastruktur varierer
Norsk Oljemuseum er den casen hvor selve bygget har mye å si for institusjonen og Stavangers bybilde. Oljemuseet beskrives som et symbolsk bygg, hvor arkitekturen er en viktig del av museets profil. Øvrige case er ikke like sterkt forknippet til et konkret bygg, men kan likevel bruke og eventuelt ha behov for tilpasning av fysisk infrastruktur. Palmesus og Tons of Rock bruker for eksempel begge store uteområder, og de vil i festivalperioden fortrenge andre brukere av samme område.
Trondheim Calling er en festival hvor konsertene foregår på helårsscener, altså scener som også brukes til andre konserter resten av året. Utover det praktiske elementet av at festivalen holdes om vinteren som umuliggjør en utefestival, er valget om å bruke helårsscenene også et aktivt, strategisk valg for å styrke musikkbransjen i Trondheim både økonomisk og omdømmemessig, og bidra til å gjøre helårsscenene kjent hos publikum, internasjonale delegater og artister. Dette bidrar også til å styrke arbeidsvilkår for lys- og lydteknikere og andre som jobber på festivalen, som blir lønnet ut fra Creo-satser.
Vellykkede arrangementer kan gi politisk verdi
Kulturarrangementene – og institusjonene som vår ringvirkningsundersøkelse har inkludert, er alle viktige for byene på hver sine måter, og de bidrar til kommunens økonomi, og til identitet, fellesskap og kulturelle ringvirkninger i lokalområdet. Kulturarrangementene blir på den måten et verktøy for politikere til å oppnå utvikling i byen og for å kunne påvirke lokalsamfunnet. Til dette trengs politisk velvilje og en åpen tilgang til hvordan arrangementene kan bidra til å løfte andre politiske områder. Noen peker også på at støtten i noen tilfeller kan ses i form av gratis lån av arealer og lokaler, som er av stor verdi for arrangementene. Flere av arrangementene rommer også politisk verdi gjennom innbyggernes muligheter for å involvere seg og påvirke byen, og mulighet for politikere til å bruke arrangementene som verktøy til andre mål.
I Bergen er Fjordsteam et eksempel på hvordan et arrangement kan være en måte å teste ut konseptet bilfri by. Under Fjordsteam stenges bryggen i Bergen ned for personbiltrafikk, og trafikken som ellers går gjennom denne bydelen, må gå en annen vei. Fjordsteam kan dermed vise innbyggerne hvordan bilfri by kan gjøres på mange måter, ikke kun som periodevis stenging av trafikken uten andre formål, hvilket kan ha en større effekt på befolkningens velvilje og åpenhet til konseptet om et bilfritt sentrum, og at folk på den måten blir mer positive til å utvikle byen i en grønn retning.
Både Vill Vill Vest og Trondheim Calling er musikkbransjefestivaler som er forankret hos kommunen og lokale politikere, og hvor denne støtten og samarbeidet har gjort at festivalene på få år har blomstret opp og videreutviklet de lokale musikkmiljøene.
Hvem arrangøren er kan ha betydning for ringvirkningene
Hvem som er arrangøren kan ha betydning for flere av verdiene, for eksempel kan det tenkes at et stort lokalt eierskap medfører en større lokal forankring og dermed større stolthet og identitetsbygging. Hvor «kommersiell» eieren er har også betydning. For eksempel kan det ikke forventes at en stiftelse eller ideell forening skal ha et stort overskudd og dermed en høy verdiskaping.
Ringvirkningene henger til dels sammen med arrangementets formål og hvor kommersiell virksomheten er. Helt kommersielle arrangementer, som for eksempel en messe, kan ha store økonomiske ringvirkninger, men liten betydning for de andre verdiene. På den andre siden kan ideelle arrangementer ha små økonomiske ringvirkninger, men bety mye for eksempel de sosiale og kulturelle verdiene. Det synes dermed å være en avveining mellom økonomiske ringvirkninger og øvrige verdier, men det trenger ikke nødvendigvis å være slik.
Verktøy for å vurdere ringvirkningene
For at kommunene selv skal kunne vurdere ringvirkningene fra et arrangement har vi foreslått et verktøy med en rekke spørsmål/indikatorer som sammen kan brukes for å anslå hvor store effektene er. Verktøyet er strukturert etter de syv verdiene som inngår i det rammeverk som vi har brukt. Verktøyet er utformet slik at de inneholder en rekke spørsmål/indikatorer som vi mener er viktigst, men som også kompletteres med utdypende spørsmål hvis man har tilgang til mer detaljert informasjon. Noe av informasjonen i verktøyet er av kvantitativ art, for eksempel tall for omsetning, antall publikummere og antall frivillige, men mye er også av kvalitativ art. Det må gjøres en form for kvantifisering av de kvalitative verdiene for å vurdere de ulike verdiene samlet for et enkelt arrangement, eller eventuelt for å sammenligne ulike arrangementer, hvor vi anbefaler en femdelt skala (negativ, ingen, liten, middels og stor effekt) og i form av en samlet vurdering av hver av de syv verdien.
Strategier for å øke ringvirkningene
Mange av de verdier som inngår i drøftingen kan enten arrangøren eller kommunen påvirke. Derfor bør en analyse gjøres i god tid før et arrangement, og aller helst i forbindelse med at man søker tillatelse til å arrangere dette eller søker om tilskudd. Da finnes det mulighet for å velge ut områder som det kan være behov for å arbeide med for å øke en eller flere av verdiene. Dette kan både gjelde de positive verdiene, dvs. hvordan gjøre de så høye som mulig, men også problemer som kan føre til negative effekter eller verdier.
Denne type av styring eller forvaltning av verdiene bør gjøres når et arrangement planlegges, gjennomføres og i etterkant for å høste erfaringer som kan brukes ved neste arrangement. For større arrangementer kan det være hensiktsmessig å utse en som er ansvarlig for å sikre at det tas hensyn til disse verdiene.
Arrangementer for innbyggerne, tilreisende eller både og
Flere av arrangementene har høye økonomiske ringvirkninger ettersom de tiltrekker seg et tilreisende publikum, som bidrar til den lokale økonomien gjennom kjøp av varer og tjenester, for eksempel overnatting, utenom konsumet på selve arrangementet. Disse kan ha en positiv effekt som et sosialt samlingspunkt og møterom også for de fastboende, og bidra til «fest og moro» for hele byen. Men for noen arrangementer så kan effekten være motsatt, dvs. at byens egen befolkning kan føle seg «presset» ut av de tilreisende. Dette kan reise spørsmål ved om arrangementet i første hand skal være et tilbud til egne innbyggere eller et arrangement for tilreisende. Hvis det først og fremst skal være et tilbud for byens befolkning er det mulig at andre verdier enn de økonomiske skal tillegges større vekt.
