SØA har utarbeidet et notat for Forskningsrådet. I notatet drøfter vi implikasjoner av ulike budsjettmodeller til bruk i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Budsjettmodellene som omtales er:
O: Langtidsplaner uten budsjettmessige angivelser
A: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner (uten konkretisering av ev. kutt)
B: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner med konkretisering av kutt
C: Langtidsplan med angivelse av et helhetlig investeringsbudsjett
Vi vurderer modell A som den mest fleksible modellen, men risikoen er at modellen kan virke lite retningsgivende. Det er en risiko for at den endelige virkemiddelbruken kan bli annerledes enn tiltenkt. Modell A og B ansees som best egnet for å balansere behovet for forutsigbarhet med behovet for fleksibilitet. Dersom langtidsplanen skal gi endringer og reelle prioriteringer, bør opptrappingsplanene ledsages av en påpekning hvordan satsingene skal finansieres. Slik kan langtidsplanen være et verktøy for forventningsavstemning og raskere tilpasning også på områder der bevilgningene skal trappes ned. Modell B framstår som den modellen som legger den beste rammen rundt dette. Modell C fremstår som en egnet modell for store og strategiske satsinger. Det å «kaste alle baller opp i luften» kan være en hensiktsmessig tilnærming som bakgrunn for et større reformarbeid (eksempelvis med 10-20 års intervaller), men vurderes som mindre hensiktsmessig å gjøre hvert 4. år. Modellen vil medføre betydelig usikkerhet for sektoren og være mer krevende å utarbeide.
Hele notatet kan lastes ned her: N13-2021 Budsjettmodeller langtidsplan for forskning og høyere utdanning